Du finner disse tidsskriftene ved at du går inn på Helsebibliotekets psykisk helse-sider, og deretter velger Selvmord og selvskade, og til slutt Tidsskrifter. Du må logge inn på Helsebiblioteket først for å lese disse tidsskriftene (unntatt Suicidologi som er åpent for alle).
Det nye verktøyet ser lovende ut. lll.foto: diane39, iStockphoto
Det er utviklet et nytt elektronisk verktøy som skal gjøre det lettere for pasient og behandler å ta gode beslutninger sammen. Verktøyet er prøvd ut ved bipolar lidelse, men det kan også tilpasses andre tilstander.
Verktøyet er så langt testet på PC, internett og smarttelefoner. Det arbeides nå med å lage en fullversjon som er integrert i elektronisk pasientjournal, og det er også utviklet en app for smarttelefon. Den åpne versjonen av verktøyet krever ikke at pasienten legger inn sensitiv informasjon og vil bli tilgjengelig uten innlogging.
Både Legemiddelmeldingen og andre stortingsmeldinger har trukket fram behovet for elektroniske samvalgsverktøy som kan bidra til at pasienten kan medvirke mer til egen behandling, og få støtte til å følge opp. Ved samvalg tar pasient og helsepersonell beslutninger om utredning, behandling og oppfølging sammen (se faktaboks).
Sommeren 2015 fikk Kunnskapssenteret i oppdrag fra HOD å fullføre utviklingen av en enkel versjon av et samvalg- og beslutningsstøttesystem for bipolar lidelse. Det nye planlagte samvalgsverktøyet inngår som en integrert del av et avansert beslutnings‐ og oppfølgingssystem som støtter valg av behandling, som bistår pasient og behandler i å følge opp og gjøre behandlingen best mulig over tid.
– Testing gjennomført ved Kunnskapssenteret tyder på at verktøyet er brukervennlig og vil kunne være til hjelp for å følge opp behandling. Jeg håper derfor at det nye verktøyet vil bidra til at pasienter lettere deltar i beslutninger, at de får behandling som stemmer med egne prioriteringer og at helsepersonell får støtte til å bruke et solid kunnskapsgrunnlag direkte i pasientkonsultasjonen. Det sier Øystein Eiring, spesialist i psykiatri og seniorrådgiver i Kunnskapssenteret.
Aktuell for alle typer behandling
Metodene og teknologien kan brukes ved alle typer behandling, men som pilotprosjekt valgte man langtids legemiddelbehandling ved bipolar lidelse.
– Ved denne lidelsen må pasient og helsepersonell bestemme seg for en behandling, og legemidler har som regel en viktig plass. De må revurdere behandlingen underveis og for eksempel ta stilling til doseendringer, sier Eiring, som forteller at det kan være utfordrende for mange pasienter å følge behandlingen.
Han mener derfor at pilotområdet er representativt for de krevende behandlingsvalgene som også finnes ved andre tilstander:
– Metodene og teknologien som er pilotert innen bipolar lidelse benyttes nå innen Helse Sør-Øst for å lage tilsvarende samvalgs‐ og beslutningsstøttesystem ved behandling av blant annet hiv og lungekreft.
Kan forutsi behandingsrespons
Eiring sier at systemet blant annet kan forutsi behandlingsrespons som er basert på pasientens erfaring og prioriteringer, kunnskap fra forskning og fra pasientens lege – og informasjon om behandlingsrespons via pasientens smarttelefon.
Samvalgs‐ og beslutningsstøttesystemet finnes i tre ulike versjoner:
• En fritt tilgjengelig versjon som ikke krever informasjon fra pasienten.
• En webversjon som krever innlogging. Denne versjonen skreddersyr behandlingsalternativer, behandlingsmål og hva pasienten kan forvente av behandlingene ut ifra informasjon om pasienten.
• En fullt utbygd versjon med tidslinjer for å observere og gjøre behandlingen best mulig over tid.
Pasienter sentrale under arbeidet
Under arbeidet har en rekke grupper og enkeltpersoner vært sentrale i å definere, forbedre og teste systemet. Blant annet har Bipolarforeningen vært en formell samarbeidspartner.
–Vi har bidratt med vår kompetanse og erfaringer under arbeidet, blant annet med personer til referansegruppene. Dessuten skal personer med bipolar lidelse teste verktøyet sammen med sin behandler, sier Marthe Løkken, daglig leder i foreningen.
Løkken og Eiring håper at rapporten kan få flere til å se at pasienter og helsepersonell må bruke samme plattform for å kommunisere og for å ta beslutninger ut ifra det samme kunnskapsgrunnlaget.
Dette er samvalg
Ved samvalg tar pasient og helsepersonell i fellesskap beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter som pasienten ønsker.
Pasienten får støtte til å vurdere valgalternativene, ut ifra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper.
Pasienten får også hjelp til å utforske egne verdier og preferanser, som ved mange behandlingsvalg er avgjørende for hva som er det beste valget.
Målet er at pasient og helsepersonell blir enige om, og velger, det alternativet som er mest i tråd med pasientens personlige prioriteringer, og det beste kunnskapsgrunnlaget.
Det er ivrig diskusjon om pakkeforløp for tida. Ill.foto: Colourbox
Pakkeforløp kan gi ei betre teneste for personar med psykiske utfordringar. Vi kan ikkje gå mot eit slikt forslag om å betre helsetenesta.
Eva Biringer og Miriam Hartveit
I DAGENS MEDISIN (19/2015) ber Sigrid Ramdal i Norsk forening for psykisk helsearbeid om at helse- og omsorgsminister Bent Høie trekker forslaget om pakkeforløp. Poenget med å lage pakkeforløp, er i størst muleg grad å sikre at brukaren får tilbod om det han skal ha ifølge gjeldande forskingsbaserte retningsliner og beste praksis.
Helsetenesta er i dag svært kompleks med mange aktørar involverte. Dette betyr at den enkelte som jobbar i tenesta, har ei lang rekke ting ho må hugse på å tilby brukaren når det gjeld behandling, hjelp, tiltak som skal støtte den enkelte, inkludert å samhandle med andre aktørar som er inne i bildet, for eksempel ved utskriving fra distriktspsykiatrisk senter (DPS).
Flere psykiatere er skeptiske til pakkeforløp. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.
De danske psykiaterene Torben Heinskou og Francisco Alberdi mener pakkeforløp egner seg dårlig i psykiatrien. – De målbærer mye av vår skepsis, vi har aldri vært med i vurderingen av om pakkeforløp er en god idé, sier Anne Kristine Bergem, leder for Norsk psykiatrisk forening.
– Min oppfordring vil være at Norge venter med å innføre pakkeforløp innen psykiatrien til danskene har evaluert ferdig, slik at vi kan dra nytte av deres erfaringer, sier Anne Kristine Bergem. Heinskou og Alberdi, som er overleger og spesialister i psykiatri i Region Hovedstaden, skriver i en kronikk i Ugeskriftet at behandlingspakker i psykiatrien er problematiske. Danmark innførte pakkeforløp i psykiatrien i 2013. Det er vedtatt at dette skal innføres også i Norge.
Sier lite om behandlingsbehovet
Overlegene mener tankegangen bak pakkeforløpene er adoptert fra de somatikken.
– Problemet er at en psykiatrisk diagnose sier meget lite om det enkelte individs behandlingsbehov, skriver Heinskou og Alberdi.
Tar ikke hensyn til ulik respons
Mye mer enn diagnosen er av betydning for om en pasient vil ha utbytte av psykoterapi, skriver de, for eksempel tidligere terapeutiske erfaringer, motivasjon og sosialt nettverk. De sier også at de danske pakkene ikke tar hensyn til at behandlingen virker ulikt på de enkelte pasientene.
Fastlegen kan hjelpe mange med psykiske plager. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
En reform som gir kortere ventetid for psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten er isolert sett bra. Men den kan ha noen bivirkninger.
Av S Lundevall
«Jeg ser du er forsinket, så jeg skal være rask. Jeg kommer bare for å få en henvisning til psykolog. Jeg trenger noen å snakke med!» Fastleger i de større byene vil gjenkjenne denne bestillingen – som ikke er enkel. For det står ingen psykolog klar og venter. Kompetente fastleger kan selv avklare og hjelpe mange pasienter med psykiske plager. Men av og til trenger de å henvise videre. Mange distriktspsykiatriske sentre tilbyr bare en kort diagnostisk vurdering. Alternativet er at fastlegen må lete seg frem til en avtalespesialist som kanskje har tid og anledning.
Pakkeforløp for kreft er et eksempel på at politiske beslutninger kan forbedre arbeidsmåten i helsevesenet, til fordel for pasientene. For allmennleger gir retningslinjene faglig støtte til å identifisere pasienter med mistanke om kreft og helsepolitisk makt til å starte et forløp der pasienter unngår unødig ventetid.
Regjeringen foreslår nå pakkeforløp også ved psykiske sykdommer. Målene er omfattende: Aktuelle pasienter skal raskere til avklaring og undersøkelser, behandlingen skal komme raskere i gang, det skal bli mer likeartet behandling på tvers av geografi og behandlingsenheter, pårørende skal involveres sterkere og det skal bli standarder for helsesjekk av psykisk syke. Dette helsepolitiske utspillet har satt i gang diskusjoner. Hvordan skal behandlingsresultater måles og dokumenteres? Hvilke negative bivirkninger kan standardiserte behandlingsopplegg ha for det individuelle møtet mellom terapeut og pasient? Mange innlegg er samlet av lege Henrik Vogt, som selv er kritisk til pakkeforløp.
Vær oppmerksom på reglene hvis du bruker sterke smertestillende midler. Ill.foto: Runar Eggen
Narkotikaforskriften bestemmer at du kan ta med en begrenset mengde narkotiske legemidler når du reiser til eller fra Norge. Fra 1. januar 2016 er disse reglene endret.
Reglene gjelder legemidler med virkestoffer som står på narkotikalisten. Dette er sterke smertestillende legemidler, beroligende midler og sovemidler. De fleste reisende vil ikke merke noe til endringene. Du kan fortsatt ta med narkotiske legemidler når du reiser inn eller ut av Norge dersom: legemidlet er rekvirert av lege eller tannlege du kan dokumentere at legemidlet er rekvirert til personlig medisinsk bruk – for eksempel ved hjelp av etiketten på pakningen, resept, legeerklæring eller en Schengen-attest.
Regler som gjelder ved utreise fra Norge
Ved utreise fra Norge kan du ta med en mengde som tilsvarer én måneds forbruk etter dosering angitt fra legen. Dersom du reiser til et land utenfor Schengen-området, kan du ta med legemidler med narkotika for mer enn én måneds forbruk dersom du har en legeerklæring fra lege i Norge som viser at det er en medisinsk grunn til at du trenger legemidlene. Du trenger ikke lenger søke Legemiddelverket om tillatelse i slike tilfeller.
Regler som gjelder ved innreise/retur til Norge
Dersom du har folkeregister-adresse i Norge: Dersom legemidlet er anskaffet i utlandet, kan du ta med en mengde som tilsvarer én ukes forbruk. Dersom du har en erklæring fra en norsk lege som viser at du har medisinsk behov for legemiddelet, kan du likevel ta med en mengde som tilsvarer én måneds forbruk. Dersom du kan dokumentere at legemidlet er anskaffet i Norge, kan du ta med en mengde som tilsvarer én måneds forbruk når du returnerer til Norge.
Dersom du er utenlandsk borger: En utenlandsk borger kan ta med legemidler med narkotika for inntil én måneds forbruk ved innreise til Norge.
Barns behov som pårørende til foreldre med problemer blir ofte oversett. Ill.foto: ejwhite, iStockphoto.
En ny studie viser at barns behov som pårørende ofte blir oversett, og at helsetjenesten bare delvis følger opp lovbestemmelsene. Et rundskriv fra Helsedirektoratet gir råd og veiledning til helsepersonell som har ansvar for barn som pårørende.
I en studie gjennomført ved Akershus universitetssykehus og flere andre norske sykehus fant forskerne at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten bare delvis følger opp lovbestemmelsene om barn som pårørende. Undersøkelsen ble publisert i november 2015.
I spesialisthelsetjenesten er det mangelfull kartlegging og dokumentasjon og dermed udekkede behov når det gjelder henvisninger av barn og informasjon til barn.
I kommunehelsetjenesten ser det ut til å mangle systemer for identifisering og kartlegging tilpasset familier som lever med sykdom, og dermed mangler også hjelp til barn og familiene deres.
Helsedirektoratet har utgitt et eget rundskriv om barn som pårørende. Rundskrivet fungerer som en veileder for helsepersonell som har ansvar for barns interesser som pårørende.
Denne boken er en oppfølger av Peter Gøtzsches bok fra 2013, utgitt på dansk i Norge med tittelen Dødelig medisin og organisert kriminalitet: hvordan den farmasøytiske industri har korrumpert helsevesenet.
Anmeldt av R Johansen
I denne nye boken har Gøtzsche fokusert spesielt på psykiatrien. Boken er skrevet på dansk, men det byr ikke på noen særlige utfordringer for norske lesere.
Det er forfriskende å lese en bok hvor forfatteren kaller en spade for en spade. Både psykiatere, legemiddelprodusenter og de som kontrollerer medisinene får sine pass påskrevet. Samtidig er det en risikosport å bruke provokasjon og konfrontasjon som virkemiddel, særlig når det brukes så gjennomført som her. Boken inneholder en gjennomgang av den kliniske praksis og bruken av legemidler innenfor ulike psykiske sykdommer. Hovedbudskapet er at overdreven og ukritisk bruk av psykofarmaka er regelen snarere enn unntaket, og at det har alvorlige konsekvenser for pasienter og samfunn.
