Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto
Helsebiblioteket har hittil manglet spesialtidsskrifter om spiseforstyrrelser, men nå kan du gjennom Biomed Central (BMC) lese det fritt tilgjengelige tidsskriftet Journal of Eating Disorders.
Journal of Eating Disorders er open access, og kommer ut månedlig. Første utgave kom i 2013. Tidsskriftet er fagfellevurdert og dekker grunnforskning såvel som klinisk forskning innen spiseforstyrrelser. Ifølge utgiveren skal det være det første open access-tidsskriftet om temaet.
Biomed Central er en anerkjent utgiver av open access-tidsskrifter, og har fra før åpent tilgjengelige tidsskrifter som:
Generelle psykiatriske og medisinske tidsskrifter har fra tid til annen artikler om spiseforstyrrelser, men spesialtidsskrifter er det ikke mange av. Vi lette etter tidsskrifter om spiseforstyrrelser hos Thompson-Reuter, som beregner impact factor for all verdens tidsskrifter, og fant bare fem titler som handlet om spiseforstyrrelser.
Menyen for fag er på toppen, i grått. Artikler nederst (Aktuelt).
5. januar fikk Helsebibliotekets psykisk helse-sider nytt design. De nye sidene er blant annet mer mobilvennlige.
Innholdet er stort sett det samme, men måten du finner det på er forskjellig. Endringen er gjennomført for å gjøre innholdet mer tilgjengelig for mobiltelefonbrukere, og for å modernisere utseende og navigasjon. Vi håper du fort vil venne deg til sidenes nye drakt og lære deg å finne fram på det nye nettstedet.
Istedenfor venstremenyen for faginndeling og toppmenyen for valg av dokumenttype (tidsskrift, retningslinje og andre), har vi nå fått en meny på toppen med faginndeling, og bokser lenger nede på siden for valg av dokumenttype. Artikler har vi lagt nederst på siden.
Helsebibliotekets søkemotor har fått en noe tydeligere plass øverst i skjermbildet.
Dersom du har spørsmål om det nye Helsebiblioteket, kan du sende en e-post til nettredaktøren.
Noen barn følger reglene i lek lettere enn andre. Ill.foto: asiseeit, iStockphoto
I en tid der mulighetene synes uendelige og valgene står i kø, er evnen til selvregulering viktigere enn noen gang.
Tekst: Agathe Backer-Grøndahl og Ane Nærde
Å regulere atferd, tanker og følelser kan være langt mer utfordrende i vår tid enn tidligere – kanskje spesielt for den oppvoksende generasjonen. I et avisoppslag om den økende andelen som dropper ut av videregående opplæring (Aftenposten, 2013), ble dagens praksis, der elever skal kunne planlegge, organisere og regulere sitt eget læringsarbeid gjennom såkalt «ansvar for egen læring», trukket frem som en forklaring på at stadig flere faller fra.
Det ble hevdet at de høye kravene til selvdisiplin øker sannsynligheten for at elever som ikke har lært å jobbe selvstendig på barne- og ungdomsskolen, og som sliter med selvkontroll, blir hengende etter. Norske elevers manglende selvregulering dukket også opp i diskusjonen om tilgangen til Internett i timene i videregående skoler (Klassekampen, 2014ab). Forskning viser at det for mange er regelen heller enn unntaket at skoletimene fylles med ting som ikke er skolerelaterte (Blikstad-Balas, 2013).
På lederplass i Klassekampen (2014c) ble det poengtert at skolens budskap må være at veien til kunnskap krever utholdenhet, innsats og konsentrasjon, og betydningen av at barn lærer seg konsentrasjon allerede fra barnehagealderen ble vektlagt. Endelig viser en OECD-rapport basert på tall fra PISA (OECD, 2013) at norske elever mangler utholdenhet til å jobbe med utfordrende matteoppgaver som krever ekstra innsats. Dette til tross for at de oppfatter matematikk som et fag med stor betydning for videre utdanning og jobbmuligheter.
I sum fordrer kombinasjonen av «ansvar for egen læring» og den enorme tilgangen på digitale fristelser at dagens barn og unge må kunne utvise en stor porsjon selvregulering. Jo dårligere selvkontroll, desto flere helseproblemer, svakere økonomi og større sjanse for å ha blitt dømt for lovovertredelse. Barn er utstyrt med et visst potensial til slik selvregulering, og disse ferdighetene modnes og utvikles over tid. Men hva er egentlig selvregulering? Hvorfor sliter noen, men ikke andre, med å vente på sin tur, konsentrere seg om det de driver med, eller huske og følge reglene i lek? Og kan man allerede i barndommen legge til rette for utvikling av bedre selvregulering?
Nettbasert terapiprogram MoodGYM er et nettbasert terapiprogram, med mange nyttige råd om håndtering av både depresjon og angstproblemer.
Solrun Elisabeth Steffensen
Programmet er basert på kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi. Programmet er spesielt utviklet for å forebygge depresjon hos unge mennesker, men kan også brukes av andre som ønsker å forebygge mentale helseproblemer, eller for å håndtere vanskelige problemer før de får «satt seg».
Kvinner som får barn, har større risiko for depresjon enn kvinner som ikke får det, selv om barnet er ønsket. Ill.foto: jfairone, iStockphoto
En ny studie viser at kvinner som fikk barn etter assistert befruktning, hadde høyere risiko for depresjon enn dem som mislyktes.
Av L M Helsingen
Mange infertile kvinner vil forsøke ulike former for assistert befruktning, men langt fra alle lykkes med å få barn. Har disse økt risiko for depresjon? En ny dansk studie viser at det er motsatt. Informasjon om over 40 000 kvinner som i perioden 1994 – 2009 hadde gjennomført minst ett forsøk med assistert befruktning, ble koblet med informasjon om fødsler og psykisk sykdom fra nasjonale registre. Rundt 500 av kvinnene hadde fått diagnosen unipolar depresjon.
De som ikke hadde fått barn, hadde lavere risiko for unipolar depresjon enn dem som hadde fått barn. Risikoen for depresjon var høyest 0 – 42 dager etter fødsel sammenliknet med kvinner uten barn (hasardratio 5,1; 95 % KI 3,1 – 8,3). Det var en noe lavere, men likevel økt risiko for depresjon blant kvinner med barn sammenliknet med kvinner uten barn 43 – 365 dager etter fødsel.
Ikke alle synes snus er lekkert. Ill.foto: Colourbox.
Tre av fire unge snusere har vurdert å slutte. Over halvparten av dem tror det blir lett å slutte dersom de bare bestemmer seg for det. Men snus kan være vanskelig å slutte med hvis man først har blitt avhengig.
Unge blir lettere avhengige av nikotin enn voksne, og mange unge undervurderer risikoen for å bli avhengig når de begynner med snus. Helsedirektoratets nye kommunikasjonssatsning på snus vektlegger derfor nikotinavhengighet og helserisiko knyttet til bruk av snus for å få færre unge til å snuse.
– Man kan bli avhengig selv om man bare snuser av og til, og nikotinavhengighet kan være vanskelig å bli kvitt. Vi ønsker ikke at barn og unge begynner å snuse, og at en ny generasjon blir avhengig av nikotin, sier divisjonsdirektør Linda Granlund.
Målgruppen for denne boken er først og fremst ansatte i kommunehelsetjenesten.
Denne tredje utgaven er totalt revidert og endret fra første utgave som kom i 1996. Målet er å gi en innføring i demens og demensbehandling og gi «inspirasjon til å utføre best mulig behandling, pleie og omsorg rettet mot hver enkelt person med demens og deres pårørende».
Anmeldt av S Sparr
Det er to hoveddeler. Den første delen er en generell innføring i demenssykdommene og normal aldring, og den andre delen inneholder anvisninger om praktisk tilnærming. Målgruppen er først og fremst ansatte i kommunehelsetjenesten, men boken vil også være aktuell for studenter på fagskole og høyskole og pårørende. Andre helsearbeidere kan sikkert også ha glede av den, særlig den andre delen, som gir et vell av praktiske råd og tilnærminger – nesten som en oppskriftsbok. Noen av kapitlene er skrevet av andre forfattere, og språk og innhold er derfor noe ujevnt. Flere fremtredende fagpersoner har bidratt med korrektur. Referanselisten er omfattende, og teksten inneholder anbefaling om tilleggslitteratur.
Kirsti V. Solheim. Demensguiden – Holdninger og handlinger i demensomsorgen. 3. utg. 354 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Pris NOK 499 ISBN 978-82-15-01983-3
Mye erfaring blant forfatterne av denne nyutgivelsen.
Første utgave av denne læreboken kom i 1989 med forfatterne Hilchen Sommerschild og Berit Grøholt. Fra tredje utgave kom Ida Garløv med, og nå i femte og foreløpig siste utgave er Bernhard Weidle kommet til.
Anmeldt av M Hafting
Forfatterne representerer derfor kontinuitet, mangeårig klinisk erfaring og solid akademisk bakgrunn innen barne- og ungdomspsykiatrien. Målgruppen er studenter i grunn- og videreutdanninger innenfor helsefag, pedagogikk, sosialfag, medisin og psykologi, i tillegg til ansatte i tjenester rettet mot barn og unges psykiske helse i første- og annenlinjetjenesten.
Ut fra min erfaring vil dette være en nyttig bok å tilby nyansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk som en første nødvendig oversikt over faget. Den gir en samlet fremstilling av fagfeltet som er viktig for oppbyggingen av en felles forståelse i det tverrfaglige teamet.
Berit Grøholt, Ida Garløv, Hilchen Sommerschild et al. Lærebok i barnepsykiatri 5. utg. 444 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Pris NOK 599. ISBN 978-82-15-02285-7
