Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene nederst i denne artikkelen.
Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området, være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.
Ifølge Legemiddelhåndboka finnes det ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD. Diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne.
Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:
For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire)
For voksne: ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne), DIVA (intervjuskjema for voksne), WURS (et selvrapporteringsskjema), M.I.N.I plus (et generelt skåringsverktøy som også omfatter ADHD).
Tiden er begrenset, så man bør velge lesestoff med omhu. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Oppslagsverket UpToDate har egne nyhetstjenester for en rekke spesialiteter. En av disse er psykiatri. Du finner tjenesten her: What’s New in Psychiatry.
Hvert år skrives det mer innenfor hver spesialitet enn noen fagperson makter å lese. Utfordringen er å begrense lesingen slik at man får med seg de viktigste artiklene. Kunnskapspyramiden (6S-pyramiden) kan være et godt redskap for å finne den viktigste informasjonen.
Oppslagsverket UpToDate har en enda mer konsentrert nyhetstjeneste. Hvis du ønsker å holde deg oppdatert bare om de nyhetene som UpToDate mener vil endre praksis, kan du velge Practice Changing Updates. Den gjelder medisin generelt, og for deg som arbeider med psykisk helse kan det være litt lite. Det kan da være greit å vite at UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri: What’s New in Psychiatry.
Du finner denne nyhetstjenesten ved å gå til www.uptodate.com og klikke på What’s New i toppmenyen.
Trening og et SSRI kan hjelpe for depresjon hos eldre. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
British Journal of Psychiatry har publisert en liten studie som tyder på at progressiv aerob trening i kombinasjon med sertralin er mer effekt mot depresjon hos eldre enn sertralin alene eller sertralin i kombinasjon med lavintensiv trening.
Det er lite forskning tilgjengelig på trening som behandling for depresjon hos eldre. Denne studien undersøkte om en forsterkning av sertralinbehandling med trening gir bedre utfall for pasienter med alvorlig depresjon seint i livet.
Metode
Pasienter fra allmennpraksis over 65 år med alvorlig depresjon ble randomisert til 24 uker med intensiv progressiv aerob trening pluss sertralin (S+PAE), lav-intensitiv, non-progressiv trening e pluss sertralin (S+NPE) og sertralin alene. Det primære utfallet var remisjon (skåre </=10 på Hamilton Rating Scale for Depression).
Resultater
Totalt 121 pasienter ble inkludert. Ved studiens slutt oppnådde 45 % av deltakerne i sertralin- gruppen, 73 % av dem i S+NPE gruppen, og 81% av dem i S+PAE gruppen remissjon (P = 0.001). Det ble observert kortere tid til remisjon i S+PAE gruppen enn i gruppen som bare fikk sertralin.
Konklusjon
Fysisk trening kan være en trygg og effektiv forsterkning av antidepressiv-behandling ved alvorlig depresjon seint i livet.
Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske MacMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.
Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto.
Skam er en barriere når fastlegen vurderer å ta opp temaet alkohol med pasientene sine, sier forsker Torgeir Gilje Lid.
Forsker Torgeir Gilje Lid har undersøkt hva som er barrierer for at fastlegen skal snakke om alkohol med sine pasienter. Den kvalitative studien er publisert i Scandinavian Journal of Public Health.
Det at alkoholbruk både er normalt og skambelagt, viste seg å være en hovedutfordring for fastlegene som deltok.
– Alkohol er så normalt at det kan være lett å glemme å ta det opp. Samtidig er det mye skam forbundet med å ha et alkoholmisbruk, sier Gilje Lid, ansatt ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved UiB.
Bør være på forskudd
Det er en risiko for at legen utsetter å ta opp alkoholbruk så lenge det ikke virker som om pasienten har utviklet et alkoholproblem.
– Men legen bør være på forskudd. Dersom pasienten er i en vanskelig jobbsituasjon eller har problemer på hjemmebane kan alkoholinntaket utvikle seg til et problem. Alkohol er også relevant for medisinbruk og ved mange helseproblemer. Det er i slike tilfeller legen bør snakke om alkohol, sier han.
Sårbar situasjon
Det kan være vanskelig å spørre en pasient som er i en sårbar situasjon.
– Men det er viktig. Samtidig bør legen kunne legge det vekk hvis pasienten avviser at det er et problem. Det kan likevel hende at legen har sådd et frø, og kanskje tenker pasienten annerledes om hvilke strategier han skal bruke for å løse problemene sine, sier Lid.
Forebygging av mobbing kan forhindre depresjon seinere. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
Mobbing i tenårene kan være årsak til én av tre depresjoner hos unge voksne, viser ny studie.
Nesten en tredjedel av depresjoner blant unge voksne kan være knyttet til mobbing i tenårene, viser en studie som nylig er publisert i The BMJ. Studien er utført ved University of Oxford og ledet av Lucy Bowes.
Folkehelseproblem
Studien viser at tiltak som forebygger mobbing i barne – og tenårene derfor kan være viktig for å forebygge depresjon senere i livet.
Depresjon er et stort folkehelseproblem med høye økonomiske og samfunnsmessige kostnader. Forfatterne peker på at det er en rask økning i depresjon fra barneår til voksen alder og at en medvirkende faktor kan være at man blir mobbet av medelever.
Bowes og kollegene har gjort en longitudinell studie der de så på sammenhengen mellom mobbing da personene var 13 år gamle og forekomst av depresjon da personene var 18 år gamle.
SBU mener enkelte tiltak på skolen kan ha en god effekt mot selvskading og selvmord. Ill.foto: istockphoto.
De to universelle skolebaserte programmene Youth Aware of Mental Health (YAM) og Good Behavior Game (GBG) kan være effektive for å redusere selvmordsforsøk og selvskading hos skolebarn. Det er ikke nok forskning tilgjengelig for å konkludere om andre skolebaserte program kan ha negative effekter. Slik konkluderer Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) i en ny systematisk litteraturoversikt.
av Therese Kristine Dalsbø
Skolebarn som får Youth Aware of Mental Health (YAM) og Good Behavior Game (GBG), får halvert selvmordsrisikoen i ett år etter tiltaket. GBG er utviklet for de minste skolebarna og utføres av barnas vanlige lærere. YAM retter seg mot skoleungdom med egne instruktører. Disse to programmene var ikke evaluert i Sverige og har muligens noe begrenset overføringsverdi. De svenske ekspertene har derfor gradert dokumentasjonen til å være moderat og lav.
Medarbeidere på SBU gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2014. Dokumentasjonen ble gjennomgått av både medarbeidere på SBU og flere eksperter på dette fagfeltet. Det var fire studier om andre skolebaserte programmer. De graderte dokumentasjonen for disse andre skolebaserte programmene til å være svært lav og derfor kunne de ikke trekke konklusjoner om effekten av følgende programmer:
Det var sparsomt med forskning om eventuelle skadelige effekter av de ulike skolebaserte programmene. I noen studier ble det rapportert at enkelte skolebarn med økt risiko for psykiske problemer i mindre grad oppsøkte hjelp etter å ha fått tiltaket, mens andre studier viste det motsatte.
Kilde:
SBU. Skolbaserade program för att förebygga självskadebeteende inklusive suicidförsök. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU); 2015. SBU-rapport nr 241. ISBN 978-91-85413-85-0.
Deprimerte menn er spesielt utsatt. Ill.foto: QShot, iStockphoto
Risikoen for uførepensjon er høyere for personer med depresjon, og spesielt høy for deprimerte menn.
Studien er publisert i International Journal of Methods in Psychiatric Research. Forskerne har undersøkt risikoen for å bli uføretrygdet etter depresjon.
– Vi ser at spesielt menn som har eller har hatt en depresjon, har forhøyet risiko for å få innvilget uførepensjon, sier Eva Lassemo, førsteforfatter og forsker ved Sintef Helse.
1.230 personer ble intervjuet med diagnostisk intervju etter ICD-kriteriene.
– Vi vurderte hvem av personene som tilfredsstilte de diagnostiske kravene til en depresjonsdiagnose, enten på måletidspunktet eller tidligere, sier Lassemo.
I løpet av den ti år lange oppfølgingstiden hadde menn med pågående eller tidligere depresjon nesten tre ganger større risiko for å bli uføretrygdet enn menn som aldri har hatt depresjon.
Det kan ta lang tid før pårørende og helsepersonell forstår de tidlige symptomene på demens. Ill.foto: lisafx, istockphoto
Mini Mental Status Evaluaring er blant de mest brukte screeningstester i demensutredning i Norge. Testen har imidlertid flere svakheter, noe som kan føre til at man ikke oppdager kognitiv svikt på et tidlig stadium. I artikkelen presenteres Test Your Memory som et mulig alternativ til etablerte screeningtester.
Av Monica H. Breitve, Luiza Chwiszczuk og Minna Hynninen
Hvor mange som har, eller vil få, demens i Norge, finnes det ikke noen god oversikt over. Men den eldre delen av befolkningen forventes å tredobles i løpet av de neste 50 årene, og med det vil også andelen av degenerative lidelser øke proporsjonalt (Strand et al., 2014; United Nations, 2002). Dette vil føre til økt press på primærhelsetjenesten, der utredning av demens, igangsetting av behandling og ivaretagelse av personer med ukompliserte demenstilstander i all hovedsak skal foregå (Helsedirektoratet, 2013). Demensutredning foregår også i spesialisthelsetjenesten, i hukommelsesklinikker, alderspsykiatriske og geriatriske poliklinikker, samt på distriktpsykiatriske sentre. Det er viktig å ha gode, men lite tidkrevende screeninginstrumenter, som er enkle å bruke, for å oppdage demens tidlig. MMSE-NR (Norsk revidert Mini Mental Status Evaluering; Strobel & Engedal, 2008) og klokketesten (Shulman, 2000) er blant de mest brukte screeningstestene i demensutredning i Norge. For en mer utfyllende beskrivelse av testene og en oversikt over vanlige verktøy i demensutredning, se artikkelen til Bystad, Skjerve og Strobel (2013).
TYM måler flere kognitive domener, og kan dermed gi et bredere bilde av pasientens kognitive funksjon enn MMSE-NR.
MMSE-NR er en enkel test som mange kjenner til, og som følge av dette er det lett å videreformidle resultatene til andre samarbeidspartnere (Bystad, Skjerve og Strobel, 2013). Testen har likevel blitt kritisert for noen svakheter, blant annet lite vektlegging av visuospatiale oppgaver, for enkel hukommelsesoppgave og for smal spennvidde i totalskåren. Slike svakheter kan føre til at man ikke oppdager kognitiv svikt på et tidlig stadium, og vansker med å monitorere sykdomsprogresjon. Selv om MMSE-NR er en etablert test i norske sammenhenger, finnes det internasjonalt mange andre screeningstester for kognitiv svikt, og det arbeides stadig med å utvikle nye tester med bedre psykometriske egenskaper og lettere gjennomførbarhet.
Vi presenterer her Test Your Memory (TYM; Brown et al., 2009), som er en kort screeningtest for demens ved Alzheimers sykdom (AD). Vi har oversatt testen til norsk og testet vår oversettelse og gjennomførbarheten av TYM i en pilotstudie med norske pasienter som ble henvist til utredning av kognitiv svikt i spesialisthelsetjenesten. Målsettingen med pilotstudien var å undersøke testens sensitivitet og spesifisitet i et lite norsk utvalg, samt testens egnethet for kognitiv screening. I denne artikkelen vil vi også redegjøre for våre erfaringer med å bruke testen, og sammenligne TYM med MMSE-NR.
