Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

7. september 2015

Helsebibliotekets oppslagsverk har mye om psykisk helse

Ill.foto: lisegagne, iStockphoto
I dag bruker helsepersonell mest oppslagsverk på nett, og Helsebiblioteket har noen av de beste. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på flere gode oppslagsverk. Du kan søke i dem direkte i Helsebibliotekets søkemotor. Her presenterer vi kort noen av oppslagsverkene.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, men er også populær blant andre grupper. Den er skrevet på norsk, og er tilgjengelig som mobil-app og på nett. Her finner du det viktigste for en akuttsituasjon presentert på en kortfattet og lettfattelig måte. I tillegg til beskrivelse av psykiske lidelser og behandlingen av dem, finner du tips for registrering av sykehistorie og vurdering av selvmordsrisiko. Legevakthåndboken har med regler for akutt innleggelse i psykiatrisk avdeling. Se Legevakthåndbokens sider om psykiske lidelser.

BMJ Best Practice er et omfattende engelsk oppslagsverk beregnet på allmennleger. Det er lett å finne fram i, og alle sykdommer er presentert med de samme kapitlene. Best Practice er god på differensialdiagnoser, trinnvis tilnærming til problemer, og beskriver tydelig hvilke tester som bør gjennomføres først. Best Practice har delt opp behandlingen i hva man bør prøve først, og hvilken tilleggsbehandling som kan være aktuell. Oppslagsverket har sortert komplikasjoner i vanlige og mindre vanlige, så det skal være lett å se hva man først bør tenke på. Se Best Practices sider om psykiske lidelser.

UpToDate er et omfattende engelsk oppslagsverk beregnet på sykehusleger. Det er omfattende, men har et enkelt grensesnitt. I hovedsak består det av et søkefelt, men det finnes også et menysystem som ikke er så veldig framtredende. Går du inn i menysystemet, finner du et menyvalg for psykiatri. Se UpToDates sider om psykiske lidelser.

Alle disse oppslagsverkene har gode innebygde søkeprogrammer. Derfor kan du søke på synonymer og få treff selv om søkeordet ikke finnes i teksten. I Legevakthåndboken og Best Practice kan du søke på norsk.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

Best Practice

UpToDate

0

Generalisert angst oppstår oftere hos eldre enn antatt

Ill.foto: tbradford, iStockphoto
Mange eldre får GAD for første gang. Ill.foto: tbradford, iStockphoto.

Generalisert angstlidelse (GAD) blir gjerne sett på som en lidelse som typisk starter tidlig i livet, og sjelden debuterer hos eldre, ifølge oppslagsverket UpToDate. I en ny fransk prospektiv studie med et stort, representativt utvalg av voksne over 65 år, fikk 8,4 prosent av deltakerne diagnosen generalisert angstlidelse i løpet av de påfølgende 12 årene.

For 80 prosent av pasientene var det første gang de fikk generalisert angstlidelse. Risikofaktorer var: å være kvinne, fattigdom, traumatiske livshendelser, fysisk eller psykisk sykdom og familiefaktorer.

Økt oppmerksomhet og oppdagelse av angstlidelse som oppstår sent vil kunne gi flere pasienter effektiv behandling for lidelsen, mener oppslagsverket.

Helsebiblioteket abonnerer på UpToDate og har gjort det gratis tilgjengelig uten innlogging for alle i Norge.

UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri. Oppslagsverket har også en nyhetstjeneste for forskning som bør endre praksis.

Les mer:

GAD – forløp i UpToDate

UpToDates nyhetstjeneste for psykiatri

Practice Changing Updates

 

0

Overgrep øker risikoen for psykisk sykdom hos barnevernsbarn (Dagens Medisin)

Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto
Overgrep er en viktig risikofaktor for sykdom. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Sju av ti ungdommer ved barnevernsinstitusjoner har vært utsatt for overgrep. – 80 prosent av dem har psykiske lidelser, sier forsker Hanne Klæboe Greger.

 

– Det er viktig med traumekartlegging av ungdommer i barnevernsinstitusjoner, sier forsker Hanne Klæboe Greger.

Det viser en ny norsk studie som er publisert i Child Abuse & Neglect. I studien har forskerne undersøkt ungdommer mellom 12 og 20 år bosatt i norske barnevernsinstitusjoner.

Førsteforfatter og PhD-stipendiat Hanne Klæboe Greger fant at 71 prosent av ungdommene hadde vært utsatt for overgrep som fysisk vold, seksuelle overgrep eller vært vitne til alvorlig vold.

Av disse fylte 80 prosent kriteriene for minst en psykisk lidelse.

– Dette er signifikant flere enn i referansegruppen som ikke har overgrepserfaringer, sier Greger, som er lege i spesialisering ved BUP i St. Olavs Hospital.

I referansegruppen fylte 64 prosent kriteriene for en diagnose.

– Dette er også veldig høyt, også i referansegruppen har en stor andel opplevd dårlige oppvekstforhold og relasjonsbrudd.

Les hele artikkelen her:

– Overgrep øker risikoen for psykisk sykdom hos barnevernsbarn (Dagens Medisin).

0

Kortere ventetider innen rusbehandling (Dagens Medisin)

Forslaget om å tilby heroinassistert behandling til heroinavhengige ble drøftet av fagfolk og brukere på konsensuskonferansen som Forskningsrådet arrangerte 21. juni. Ill.foto: melhi, iStockphoto
Ventetid for poliklinisk behandling er kortere enn til døgnbehandling. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at ventetiden har blitt redusert med 12 dager innenfor rusbehandling.

1. tertial 2015 var gjennomsnittlig ventetid 48 dager, mens den var 60 dager 1. tertial 2014.

Samtidig er også antallet som er henvist til Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) blitt redusert med 7,5 prosent.

Tallene viser at ventetid til poliklinisk behandling er ti dager kortere enn ventetid til døgnbehandling for denne gruppen.

Les hele artikkelen her:

Kortere ventetider innen rusbehandling (Dagens Medisin).

0

Ingen sammenheng mellom tristhet og tenåringsfyll (Dagens Medisin)

Ill.foto: Maica, iStockphoto
Voksne, men ikke tenåringer, drikker når de er triste. Ill.foto: Maica, iStockphoto

I perioder hvor norske tenåringer opplever tristhet, engstelse eller uro, drikker de seg ikke oftere fulle enn ellers.

Data fra undersøkelsen Ung i Norge viser at lettere psykiske plager hos tenåringer ikke fører til mer fyll.

Mens tidligere forskning har vist en sammenheng mellom tung depresjon og økt risiko for alvorlige alkoholproblemer, har det ifølge forsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) manglet studier på lettere psykiske plager hos unge og alkoholinntak.

Pape står sammen med forskerkollega Thor Norström ved Stockholms universitet bak studien som nylig er publisert i Drug & Alcohol Review.

– Vi fant ingen sammenheng i det hele tatt mellom lettere psykiske plager og det å drikke seg full i tenårene. I tidlig voksen alder, derimot, var depressivt stemningsleie forbundet med økt risiko for å drikke seg beruset, sier førsteforfatter Hilde Pape ved SIRUS til Dagens Medisin.

Les hele saken her:

Ingen sammenheng mellom tristhet og tenåringsfyll (Dagens Medisin).

0

Røyking er enda farligere enn hittil antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: winterling, iStockphoto
Kutter du røyken, får du blant annet lavere risiko for nyresvikt og tarmiskemi. Ill.foto: winterling, iStockphoto

Tobakksrøyking gir overdødelighet ved en rekke tilstander som tidligere ikke har vært forbundet med røyking. Dette viser en stor epidemiologisk studie fra USA.

Det er velkjent at røyking øker risikoen for kardiovaskulær sykdom, diabetes, kols og flere kreftformer. I en amerikansk prospektiv epidemiologisk multisenterstudie ble nær en million menn og kvinner over 55 år fulgt gjennom 11 år (1). Hele 17 % av overdødeligheten ved røyking var forårsaket av tilstander som tidligere ikke er vist å være forbundet med røyking. Dette gjaldt bl.a. nyresvikt (relativ risiko 2,0; 95 % KI 1,7 - 2,3), tarmiskemi (6,0; 95 % KI 4,5 - 8,1), hypertensiv hjertesykdom (2,4; 95 % KI 1,9 - 3,0) og en rekke ulike luftveissykdommer. I tillegg var det en antydning til sammenheng mellom røyking og prostatakreft og brystkreft. Blant tidligere røykere sank den relative risikoen for hver av disse sykdommene med antall år etter røykeslutt.

Les hele saken her:

Røyking er enda farligere enn hittil antatt (Tidsskrift for Den norske legeforening).

0

Cochrane-oversikt: Usikkert om legemidler hjelper mot selvskading

En norsk app mot selvskading er nå tilgjengelig. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Det er for lite forskningsgrunnlag til å konkludere med at legemidler er effektive tiltak mot selvskading. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

En oppdatert systematisk oversikt publisert av Cochrane Library i juli finner lite forskning som viser effekt av legemidler brukt mot selvskading.

Forskerne inkluderte 7 primærstudier med til sammen 546 pasienter. PsykNytts britiske søsterblogg Mental Elf skriver om denne systematiske oversikten at den var godt gjennomført, og at Cochrane Collaborations gruppe for depresjon, angst og nevrose vil gjennomføre en tilsvarende systematisk oversikt for psykososiale tiltak mot selvskading med det første.

Det er høy forekomst av andre psykiske problemer som depresjon, angst og borderline personlighetsforstyrrelse hos folk som skader seg selv. Det er derfor naturlig å undersøke om noen av de eksisterende behandlingene for disse lidelsene kan ha effekt på gjentakelse av selvskading.

Noen av de behandlingene som ble vurdert, var:

  • antidepressiver
  • lav-dose antipsykotika
  • stemningsstabilisatorer
  • naturprodukter

Les Mental Elf-artikkelen her:

Medication for self-harm: new Cochrane review finds very limited evidence to support its use

Les den systematiske oversikten fra Cochrane Library her:

Pharmacological interventions for self-harm in adults

Cochrane Library er en internasjonal database for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Siden enkeltstudier ofte kommer fram til forskjellige svar på de samme spørsmålene, er det et stort behov for å oppsummere medisinsk forskning. Den viktigste organisasjonen for slik oppsummering er The Cochrane Collaboration som utgir The Cochrane Library. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har kjøpt fri tilgang til Cochrane Library for alle med norsk IP-adresse.

0

Kognitiv atferdsterapi kan ha effekt mot brystsmerter (Cochrane)

Grimacing Senior Adult Woman At Kitchen Sink With Chest Pains.
Ikke alle smerter i brystet skyldes hjertesykdom. Ill.foto: Colourbox

Psykologisk behandling, særlig kognitiv atferdsterapi, kan være effektivt mot brystsmerter hos personer uten underliggende hjertesykdom. Det er usikkert om denne positive effekten vedvarer over lengre tid siden det er få studier som har oppfølgingstid utover ett år.

av Therese Kristine Dalsbø

Personer med brystsmerter uten underliggende hjertesykdom som får psykologisk behandling, får moderat redusert brystsmerter, bedre fysisk funksjon, redusert angst og økt antall smertefrie dager sammenlignet med personer som er på venteliste eller som får tilbud om vanlig behandling. Det er særlig kognitiv atferdsterapi som viser gode resultater. Det er ingen statistisk signifikant forskjell på frekvensen av brystsmerte, alvorlighetsgrad av brystsmerte, livskvalitet, depresjon og angst for hjertesykdom. Effekten ser ut til å avta etter tre måneder og det er behov for mer robust forskning som måler effekten over lengre tid, det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i april 2014, og fant 17 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 1006 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene som ble inkludert, var gjennomgående av god kvalitet. I fire av studiene var det kun kvinner som deltok. Personene som deltok i studiene, hadde brystsmerter uten underliggende hjertesykdom og var til behandling i primærhelsetjenesten. Enkelte studier ekskluderte personer som hadde andre lidelser som for eksempel diabetes eller depresjon. Oppfølgingstiden i studiene varierte fra tre måneder til tre år. Hovedmålet i analysene om effekten var brystsmerter. Oversikten inkluderte også andre effektmål som livskvalitet, psykologiske utfall og oppfattelse av helse eller sykdomsårsak. Forskerne fant at studieforfatterne hadde brukt ulike måleverktøyer for disse utfallene og funnene varierte fra statistisk signifikante positive resultater til ingen effekt. Det er derfor behov for mer standardisert måling av utfall slik at studiene lar seg sammenligne for fremtidige analyser.

Kilde:
Kisely SR, Campbell LA, Yelland MJ, et al. Psychological interventions for symptomatic management of non-specific chest pain in patients with normal coronary anatomy. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Jun 30;6:CD004101. doi: 10.1002/14651858.CD004101.pub5. (Systematic Review) PMID: 26123045

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑