På Helsebiblioteket finner du behandlingsanbefalinger ved legemiddelforgiftninger. ill.foto: istockphoto.
Giftinformasjonen er ansvarlige for forgiftningssidene på Helsebiblioteket. Tjenesten har nå publisert oppdaterte behandlingsanbefalinger for overdoser med psykofarmaka.
Den generelle behandlingsanbefalingen for forgiftninger med antipsykotika er oppdatert, mens behandlingsanbefalingene for kvetiapinforgiftning og forgiftninger med dissosiative stoffer er nye (skrevet i 2015).
Du finner disse oppdaterte og nye behandlingsanbefalingene her:
Giftinformasjonen har også utarbeidet behandlingsanbefalinger for forgiftning/overdose med en rekke narkotiske stoffer. Du finner disse ved å gå inn på siden Alle anbefalinger.
Retningslinjer kan være til stor hjelp i utredningsarbeidet. Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for både somatiske og psykiske lidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.
I samlingen for psykisk helse finner du retningslinjer for psykiatrisk og psykologisk utredning.
Generelle retningslinjer for psykologisk og psykiatrisk diagnostikk og utredning finner du under menypunktet Diagnostikk og utredning. Der vil du blant annet også finne tidsskrifter om psykologisk utredning. Klikker du her på Retningslinjer, vil du se at mange av disse retningslinjene er på engelsk.
Bruk av skåringsverktøy er utbredt blant psykiatere og psykologer. Det finnes en internasjonal retningslinje for bruk av skåringsverktøy, som også har norsk tekst: Internasjonale retningslinjer for bruk av tester.
Hvis du leter etter retningslinjer for diagnostikk av en bestemt lidelse eller for hvordan du skal utrede barn, bør du se på menypunktet under den spesifikke lidelsen eller under Barn og ungdom.
Tidsskrifter om diagnostikk og utredning
Tidsskrifter om psykiatrisk utredning og diagnostikk finner du ved å gå inn på Diagnostikk og utredning og deretter på Tidsskrifter. Helsebiblioteket abonnerer på blant annet:
Endringer er krevende å få til. Ill.foto: RonfromYork, iStockphoto
Ændringshjulet fremstår æstetisk forførende, logisk og enkelt, men har et stort problem: Det er fri fantasi
Tekst: Psykolog Liese Recke
Det motiverende interview har de seneste ti år gået sin sejrsgang i professionelle behandlingsmiljøer, hvor det er blevet et mål i sig selv, at social- og helsearbejdere tilegner sig kompetencer til at fremkalde selvmotiverende udsagn hos deres klienter med henblik på at motivere til adfærdsændringer. Det motiverende interview, eller motivationssamtalen, som den også kaldes, fremstilles som en evidensbaseret metode, som virker på klientens egne præmisser, og den udgør et kærkomment alternativ til de traditionelle konfronterende eller belærende metoder, som det motiverende interview antages at erstatte. Ifølge officielle norske medier og nyere lærebøger er særligt ændringshjulet, et element i teorien bag motivationssamtalen, et nyttigt redskab til at kortlægge hvor klienten befinder sig, så de motiverende behandlingsinterventioner kan rettes præcist mod klientens aktuelle motivationsniveau (Barth, Børtveit & Prescott, 2013; Helsedirektoratet, 2014). Ændringshjulet fremstår æstetisk forførende, logisk og enkelt, men har et stort problem: Det er fri fantasi.
Hvordan forstås adfærdsændringer?
«Man har et standpunkt, til man tager et nyt» er et kendt citat fra en tidligere dansk statsminister, Jens Otto Krag. Med ordene påpegede han at han ikke ønskede at stå til regnskab for holdninger han tidligere havde givet udtryk for, eller forklare hvorfor han havde skiftet standpunkt. Også psykologen og faderen til det motiverende interview – William Miller – har skiftet ståsteder flere gange i sin lange karriere i relation til det motiverende interview. I 2001 var Miller medforfatter til en bog med titlen «Quantum Change» (Miller & Baca, 2001) om menneskers pludselige og radikale forandringer gennem religiøse omvendelser, som illustrerede hvordan åbenbaringer og pludselige indsigter radikalt kan forandre et menneske på kort tid. Bogen indeholder også en åben hyldest til de trosbekendelser og dogmer som praktiseres i AA (Alcoholics Anonymous), hvilke Miller og Rollnick rettede en voldsom kritik af i sin første bog om det motiverende interview (Miller & Rollnick, 1991), men det er en anden sag. Men trods Millers tilsyneladende forkærlighed for pludselige adfærdsændringer var en lang række af de tidligere tekster om de motiverende samtaler mere eller mindre eksplicit baseret på en radikalt anderledes fremstilling af motivation og adfærdsændring, nemlig «Den transteoretiske model».
Psykologen og faderen til det motiverende interview – William Miller – har skiftet ståsteder flere gange i sin lange karriere i relation til det motiverende interview
Den transteoretiske model og «stages of change»
Denne måde at forstå adfærdsændringer på var tidligere udviklet af James Prochaska og Carlo DiClemente med udgangspunkt i virksomme ingredienser i forskellige former for psykoterapi (Prochaska & DiClemente, 2005). Prochaska og DiClemente mente at adfærdsforandringer kan forklares og forudsiges ud fra en rationel forståelse af motivation, og at det er muligt at integrere og koordinere forskellige interventionsniveauer, motivationsstadier og forandringsprocesser i en behandling rettet mod en ønsket adfærdsændring. Den transteoretiske model blev særligt berømmet for sin stadiemodel – populært benævnt som ændringshjulet, hvori det antages at der eksisterer forskellige målbare og afgrænsede stadier for motivation til adfærdsændring hos det enkelte individ. Det enkelte stadium repræsenterer både en individuel variabel tidsperiode og en række invariante opgaver, som må klares inden man kan gå videre til det næste stadium i cirklen, og ifølge Prochaska & DiClemente må behandleren adressere bestemte opgaver, der knytter sig til de enkelte motivationsstadier med henblik på at motivere klienten til konkrete adfærdsændringer. Ændringshjulet blev profileret gennem formidlingen af det motiverende interview op igennem 1990erne og fik enorm opmærksomhed både fra forskere og praktikere. Modellen var velegnet til anvendelse i forskningsprotokoller, hvor den kunne danne grundlag for en logisk sammenhængende forståelse af motivationsbegrebet, og for praktikere udgjorde ændringshjulet en overskuelig og enkel illustration af motivation hos den enkelte klient. Stadierne i hjulet transformerede den behandlingsresistente klient til en potentielt motiveret klient, som derefter kunne bearbejdes med adækvate interventioner.
Hasj gav problemer for flest av ungdommene. Ill.foto: theprint, iStockphoto
SFI, det danske nasjonale forskningssenteret for velferd, har evaluert tre typer behandling for ungdom som har rusproblemer.
De tre behandlingsmodellene heter U-turn, U18 og Multi Systemic Therapy – Substance Abuse. U-turn og U18 er utviklet i Danmark. Alle disse behandlingsmodellene arbeider med andre forhold enn bare rusmiddelbruken. Det kan være forholdet til skole, sosiale relasjoner, psykisk helse og kriminalitet.
Evalueringen har hatt som formål å undersøke modellenes virkning på rusmiddelbruk, samt delvis på skolegang, relasjoner, psykisk helse og kriminalitet.
Rundt to tredeler av deltakerne i prosjektet var gutter. Deltakerne oppgav hasj som det viktigste problemskapende rusmiddelet.
– Pasienten bør få være hovedpersonen i sin egen sykehistorie, mener forskere. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Pasienters egne tekster gir viktig innsikt i livet med psykiske helseutfordringer og kan brukes til å bedre behandlingen, mener forskere.
Tekst Nina Strand
«Lytt mer til pasienter og brukeres egne oppfatninger om hva som fremmer og hva som hemmer tilfriskning.» «Ta mer hensyn til hverdagens utfordringer og gleder!» Slike oppfordringer hører vi fra brukerhold, men også fra fagfolk som ønsker endringer i helsetjenesten. De har helsemyndighetene med på laget – i alle fall hvis vi skal ta offentlige dokumenter på ordet. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg (2013, side 51) vektlegger «en bevegelse bort fra et mottaker- og konsumentperspektiv til et medborgerperspektiv, der folks dagligliv og egne ønsker, behov og mål blir tatt på alvor og lagt til grunn for tjenesteutformingen».
Men skal en lykkes med et slikt perspektivskifte, er det nødvendig å se pasienten i en videre kontekst. Den tradisjonelle journalen trenger et supplement, mener forskerne Linda Nesby og Anita Salamonsen.
– Vi tenker oss at pasienters egne fortellinger kan komplettere den medisinske fortellingen, sier Nesby.
Fra pasienten som tekst til pasienten som skriver
I pionerprosjektet Pasienten som tekst fra 1997 analyserte litteraturviteren Petter Aaslestad psykiatriske journaler skrevet fra 1890 til 1990. Hvordan har pasienten kommet til orde og til syne? Hvilke mekanismer virker styrende på den som skriver sykejournaler? var noen av spørsmålene Aaslestad stilte. Nå er det på tide å interessere seg for pasienten som skriver – sykdomsopplevelser slik de kommer til uttrykk gjennom pasientenes egne ord og med pasienten selv som førstepersonsforteller, mener Salamonsen og Nesby. Fra hvert sitt fagfelt har de lenge interessert seg for selvbiografiske fortellinger om sykdom.
– Det vi ønsker, er å innsette pasienten som førsteforfatter og hovedperson i sin egen historie og sitt eget sykdomsforløp
Hittil er det somatikken som har vært utgangspunkt for de to forskerne. Nå har de fattet interesse for de over 100 tekstene i basen til erfaringskompetanse.no, skrevet av mennesker med psykiske helseutfordringer. Som henholdsvis litteraturviter og sosiolog mener de å besitte nyttige metoder og redskaper som kan gripe kompleksiteten i denne typen tekster. Men for å utvikle disse metodene trengs forskning. Sammen med kolleger fra helsefag, samfunnsvitenskap og humanistiske fag søker de nå midler for å undersøke hvordan pasienttekster kan bidra til et mer pasientsentrert helsetilbud.
Kvinner i alle sosiale lag drikker under svangerskapet, ifølge studie. Ill.foto: Colourbox.
Å drikke alkohol under graviditet er relativt vanlig i Storbritannia, Irland og Australia, ifølge ny studie. Studien er publisert i BMJ Open, og består av en analyse av data fra tre andre studier. Til sammen er over 17.000 kvinner inkludert.
Funnene viser at kvinner fra alle sosiale lag drakk alkohol i løpet av graviditeten. Men det var signifikant mer sannsynlig at kvinnene drakk dersom de også var røykere.
Høy forekomst
Forskerne baserer funnene sine på studiene The Growing up in Ireland (GUI) study, the Screening for Pregnancy Endpoints (SCOPE) study, og the Pregnancy Risk Assessment Monitoring System (PRAMS).
Analysene indikerer høy forekomst av drikking under graviditet, og også forekomst av «binge drinking»– altså inntak av store mengder alkohol på en gang, ifølge en pressemelding fra BMJ Open.
Varierte mellom studiene
I dataene fra de tre studiene varierte forekomsten mellom 20 % og 80 % i Irland, og mellom 40 % og 80 % i Storbritannia, Australia og New Zealand.
Ifølge SCOPE-studien var det 82 % av de irske kvinnene som drakk mens de var gravide, men forskerne påpeker at de andre to studiene viser lavere forekomst.
Det er vanskelig å endre livsstil. Ill.foto: Fotosmurf03, iStockphoto
Studie viser at pasienter som ble behandlet ved to frisklivsentraler hadde sosiale og psykiske problemer som gjorde det vanskelig å endre livsstil.
Den kvalitative studien er publisert i BMC Family Practice.
– Kommunene oppfordres til å ha frisklivssentraler for å hjelpe pasienter med type 2-diabetes og overvekt. Vi så nærmere på hva slags pasienter som kommer hit, sier førsteforfatter Ingrid Følling, stipendiat innen Folkehelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Studien er en del av hennes doktorgrad om hvordan livsstilssykdommer kan forebygges.
Overvekt og psykiske problemer
Forskerne hadde dybdeintervjuer med 23 deltakere ved to frisklivssentraler.
– Jeg ble overrasket over hvor store problemer pasientene hadde. Mange hadde hatt en vanskelig barndom og levd et vanskelig liv, sier hun.
Over 80 prosent av pasientene i studien slet med overvekt, og de hadde behov for å fortelle årsaken til dette. I tillegg hadde de aller fleste av dem flere tilleggssykdommer, og psykiske problemer var svært vanlig.
Sosialpolitiske perspektiv er den mest interessante delen av denne boken, ifølge anmelderen.
Interessant, liten bok om stort tema.
Anmeldt av H L Leira
Ideen til boken kom under et seminar for å markere den ene redaktøren, Bjørgulf Claussens 70-årsdag, og hans avgang som professor ved Institutt for samfunnsmedisin i Oslo. De fleste bidragsyterne til boken var forelesere ved seminaret.
Temaet er trygdelovgivningens utvikling i fortid og dens mulige utvikling fremover. Det er spesielt den såkalte arbeidslinjen, det vil si hovedprinsippet bak dagens trygdepolitikk, som blir drøftet. Som Ebba Wergeland skriver i sitt kapittel, innebar dette en helomvending når det gjaldt hvordan arbeidsledighet og utstøting ble forklart og forstått. Politisk enighet om arbeidsledighet som systemproblem ble avløst av en like bred politisk enighet om individuelle forklaringer om de arbeidslediges manglende vilje og motivasjon.
Gunnar Tellnes, Bjørgulf Claussen, red. Folketrygdens framtid. Hvor går NAV? 140 s, tab, ill, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2014. Pris NOK 249. ISBN 978-82-02-47619-9
