Demens er en tung skjebne som kan ramme både pasient og pårørende. Ill.foto: iStockphoto
Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.
Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket har samlet mange av hjelpemidlene, men langt fra alle, på sine sider for alderspsykiatri.
Mange soldater får psykiske seinskader etter oppdrag. Ill.foto: fotorobs, iStockphoto
JAMA (Journal of the American Medical Association) har nettopp publisert en systematisk oversikt om effekten av psykoterapi for posttraumatisk stresslidelse hos soldater og veteraner. Alle i Norge kan lese oversikten gratis.
Forskerne søkte etter randomiserte, kontrollerte forsøk (RCT) i databasene PubMed, PsycINFO og PILOTS. De fant 891 artikler, men bare 36 tilfredsstilte kriteriene og ble inkludert i oversikten.
To traumefokuserte terapier har fått mye oppmerksomhet i fagtidsskriftene: cognitive processing therapy (CPT) og prolonged exposure. Blant dem som mottok disse behandlingene, var det 49 til 70 prosent som hadde betydelig reduksjon av symptomer.
Men selv med disse spesialiserte terapiene var det rundt to tredeler av pasientene som beholdt PTSD-diagnosen etter behandling.
Forskerne konkluderte med at terapiene CPT og prolonged exposure har vist meningsfylt forbedring for mange pasienter, men forskjellene var små fra aktive kontrollgrupper. Det er et behov for forbedring av eksisterende PTSD-behandling.
JAMA-tidsskrifteneer tilgjengelige for alle med norsk IP-adresse. Det er ikke nødvendig å logge inn for å lese disse. Det samme gjelder de store tidsskriftene BMJ, New England Journal of Medicine, Lancet og Annals of Internal Medicine. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på rundt3000 tidsskriftersom du har tilgang til etter har logget inn på Helsebiblioteket heller har blitt gjenkjent på IP-adresse. Er du på jobben, vil Helsebiblioteket sannsynligvis kjenne igjen IP-adressen din. Emnebibliotek psykisk helse har lenket direkte til de tidsskriftene som er mest aktuelle innenfor hvert enkelt emne, for eksempel Traumer, stress og overgrep.
Det er lett å slutte, men vanskelig å la være å begynne igjen. Ill.foto: milosluz, iStockphoto
Psykososiale røykeslutt-tiltak, særlig atferdsterapi og telefonstøtte, kan være effektivt for å opprettholde røykeslutt hos personer med hjertesykdom. Intense tiltak har større effekt enn korte tiltak. Det ser ikke ut som denne positive effekten vedvarer over lengre tid i de få studiene som har oppfølgingstid utover ett år.
av Therese Kristine Dalsbø
Personer med hjertesykdom som får psykososiale røykeslutt-tiltak har økt sjanse for å være røykfri ett år etter tiltaket. Både atferdsterapi, selvhjelpsmaterial og telefonstøtte ser ut til å ha positiv effekt. Den positive effekten ser ikke ut til å vedvare ett år etter tiltaket annet enn hos de personene som faktisk fullfører behandlingen. Funn fra et fåtalls studier om korte røyskeslutt-tiltak viser ingen effekt. Ingen av studiene rapporterte om bivirkninger. Det er behov for mer robust forskning som måler effekten over lengre tid, det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i januar 2013, og fant 40 randomiserte kontrollerte studier. Det var til sammen 3852 personer som fikk psykososiale røykeslutt-tiltak sammenlignet med 3830 personer som fikk standard praksis. Det var en overvekt av mannlige personer som deltok i de inkluderte studiene i oversikten. Personene som deltok i studiene, hadde hjertesykdom og var gjennomsnittlig mellom 50 og 60 år. De aller fleste hadde opplevd et hjerteinfarkt. Enkelte hadde også gjennomgått omfattende kirurgiske intervensjoner som følge av sin hjertesykdom i spesialisthelsetjenesten. Studiene var utført i flere land, med blant annet 16 studier fra Europa, inklusiv en fra Sverige, to fra Danmark og fem fra Norge. Det var også to studier fra Australia, tre fra Canada, fire fra Kina og en fra Brasil. Oppfølgingstiden i studiene varierte. I 33 studier var det bare rapportert korttidseffekt (seks måneder). Fire studier rapporterte både korttidseffekt og langtidsoppfølging. Tre studier rapporterte bare resultater fra langtidsoppfølging (over ett år). Studiene som ble inkludert, var gjennomgående dårlig rapportert noe som vanskeliggjorde bedømmingen av kvalitet.
Barth J, Jacob T, Daha I, et al. Psychosocial interventions for smoking cessation in patients with coronary heart disease. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Jul 6;7:CD006886. (Systematic Review) PMID: 26148115
Unge utøvere gjør oftest som treneren sier. Ill.foto: Colourbox
– Det er mulig å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere, og trenerne må involveres, sier forsker Marianne Martinsen.
I en nylig publisert studie i Medicine and Science in Sports and Exercise har Marianne Martinsen og medforfattere sett på hvordan kunnskapen om spiseforstyrrelser kan økes blant trenerne ved landets toppidretts- og skigymnas.
Den er en del av Martinsens doktorgrad, som kartlegger forekomsten av spiseforstyrrelser i idretten og dernest ser på om nye tilfeller kan forebygges.
– Doktorgradsarbeidet viser at 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene i førsteklasse ved toppidretts- og skigymnas har spiseforstyrrelser, det er langt flere enn i normalbefolkningen, sier Martinsen, som tok doktorgraden ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøyskole.
Det er ikke bare barn som har ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto
Informasjon var den aller viktigste faktoren for tilfredshet med oppfølgingen fra poliklinikken hos voksne med ADHD – uavhengig av type behandling og varighet på behandlingen.
OPPLØFTENDE: – Det oppløftende med funnene våre er at det å informere pasientene bedre er noe som ganske lett kan gjøres noe med og som vil ha stor betydning for pasienten, sier sisteforfatter og overlege Anne Halmøy.
I en ny norsk studie svarte 35 prosent av voksne med ADHD at de var fornøyd eller veldig fornøyd med oppfølgingen de hadde fått ved poliklinikken, mens nær 20 prosent ikke var fornøyd.
Graden er tilfredshet hadde større sammenheng med hvor god informasjon de opplevde å ha fått enn selve behandlingen og effekten av behandlingen. Svarene er korrigert for varighet av behandling og medisinering.
– Det er interessant å se hvor stor betydning informasjon ser ut til å ha, ikke minst at god informasjon ser ut til å være viktigere enn selve behandlingen og effekten av behandling, sier forsker og psykiater Anne Halmøy til Dagens Medisin.
Halmøy, som er overlege ved Kronstad DPS i Bergen, er sisteforfatter av en studie med Berit Solberg Skretting som førsteforfatter. Resultatene er nylig publisert i Journal of Attention Disorders.
Mange unge røyker hasj ofte. Ill.foto: theprint, iStockphoto
En ny dansk rapport viser at unge som røyker hasj hyppig, kan risikere å få varige skader i hjernen.
Seks danske forskere og leger har gjort en grundig litteraturgjennomgang av konsekvensene av hasjrøyking.
Ifølge forskerne risikerer unge som røyker hasj hyppig å få varige skader i hjernen, og de har vanskelig for å holde fast på jobben og for å fullføre en utdannelse.
Rapporten er utført for Vidensråd for Forebyggelse og viser at det oftest er menn som røyker hasj. I 2014 hadde 10,3 prosent av danske unge mellom 15 og 25 røyket hasj den siste måneden.
Morten Grønbæk, formand for Vidensråd for Forebyggelse, sier til Videnskab.dk at det er mange unge som røyker hasj, og som røyker det altfor ofte.
Svenske Gösta Eman d.e. er en av de mange store skuespillerne som har spilt Peer gjennom tidene. Ill.foto: Wikipedia.
Peer Gynt er en svært sammensatt karakter. Hvordan kan man forstå ham psykologisk? Ellen Hartmann ser i dette essayet på hans relasjon til mor, far og hans vanskelige kjærlighet – Solveig.
Tekst: Ellen Hartmann. Professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Peer Gynt kom ut i 1867 som et lesedrama, uegnet for teateret. Men i 1874 kortet Ibsen stykket drastisk ned til en teaterversjon som har gjort Peer Gynt med Edvard Griegs musikk til et av Ibsens mest spilte stykker både nasjonalt og internasjonalt. Bare i 2014 fikk vi tre nye norske oppsettinger – en klassisk i den vakre naturen ved Gålåvatnet, en moderne og eksperimentell på Nationaltheatret og en operaversjon på den Norske Opera og Ballett.
Ibsen karakteriserer kompleksiteten i Peers personlighet gjennom hans forhold til kvinner og gløtt inn til hans barndom
Peer Gynt er et samtidsdrama på rim. Noen vil undres over at dette stykket som er så gjennomsyret av sagn og eventyr, kan være et samtidsdrama. Men Ibsen skrev til sin forlegger Frederik Hegel: Det bliver et stort dramatisk Digt, hvis Hovedfigur er en af den norske Almues halv mythiske og eventyrlige Personer fra den nyere Tid. Ibsen brukte ofte mytiske skikkelser for å kaste lys over eksistensielle og moralske problemer som moderne mennesker strever med. Miljøet i Peer Gynt er imidlertid ikke det borgerlige samfunn som i hans senere samtidsdramaer, men det norske bygdesamfunnet på 1800-tallet.
Da jeg som tenåring første gang så Peer Gynt på Nationalteateret med Toralv Maurstad som den unge og faren Alfred som den gamle Peer, ble jeg bergtatt. Jeg syntes Peer var en fascinerende blanding av løgner og dikter i et fantastisk morsomt og dypt alvorlig drama. Den gangen mer ante enn forsto jeg hvilken innsikt Ibsen hadde i menneskers liv og væren, en innsikt psykologien først langt senere har kommet frem til. Fortsatt blir jeg forundret over hvor troverdige Ibsens skikkelser er. Gjennom enkle, nesten dagligdagse replikker formidles glimt fra deres liv og væremåter som gjør at vi forstår det motsetningsfylte i deres personlighet og det de strever med, på stadig nye måter. I Peer Gynt karakteriserer Ibsen kompleksiteten i Peers personlighet først og fremst gjennom hans forhold til kvinner og gløtt inn til hans barndom.
Forfatterne har lykkes med dette ambisiøse bokprosjektet som viser bredden i det norske psykoterapeutiske landskapet.
Anmeldt av T Tvedten
Den strukturerte oppbygningen med teori, begreper og praktiske eksempler gir leseren en opplevelse av å se inn i selve terapirommet og forstå det som skjer på de ulike metodenes egne premisser. Alle som utdanner seg innen psykoterapi eller driver med terapeutiske samtaler i en eller annen form, vil berikes av å lese denne boken. Det samme gjelder de som studerer, underviser eller veileder i psykoterapi, i tillegg til faglige ledere innen psykisk helsevern.
Første del er en innføring i behandlingsforskning og vanskelighetene med å vite hva som måles, og hva som virker i psykoterapi. En del lesere vil nok finne det vanskelig å slutte seg til redaktørenes definisjon av psykoterapi som en form for psykoteknologi. For øvrig er innholdet nøytralt presentert uten spissformuleringer.
Leif Edward Ottesen Kennair, Roger Hagen, red. Psykoterapi. Tilnærminger og metoder. 379 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 469. ISBN 978-82-05-45853-6
