Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

april 2015

Mangel på Zoloft tabletter (Legemiddelverket)

Problemet med mangel på Zoloft (sertralin) tabletter «Pfizer» har vært løst i en kort periode, men Pfizer melder nå at behovet frem til sommeren 2015 ikke blir dekket. Det er også mangel på kopipreparater frem til juli 2015.

Første gang publisert 20.02.2015, sist oppdatert 14.04.2015.

På grunn av denne store usikkerheten anbefaler Legemiddelverket at ingen nye pasienter settes på Zoloft, og at legene vurderer om pasienter som står på Zoloft bør skifte til et annet SSRI-preparat.

Zoloft benyttes til behandling og forebygging av depresjon, panikklidelse, tvangslidelse hos voksne og barn over 6 år, sosial fobi og posttraumatisk stresslidelse. I 2013 var det om lag 29 700 pasienter som ble behandlet med sertralin, av dem var 2100 under 20 år. Bytte mellom ulike SSRI-preparater er vanligvis godt tolerert, siden disse har overlappende virkningsmekanisme. Pasientene bør få ekstra oppfølging etter et eventuelt bytte av SSRI. Barn kan være ekstra utsatt for bivirkninger.

Råd til leger:

  • Ingen nye pasienter må gis Zoloft inntil leveringssituasjonen er normal.
  • Vurder om pasienter som står på Zoloft bør skifte til et annet SSRI-preparat.
  • Det er viktig at pasienter med alvorlig depresjon ikke får avbrudd i behandlingen.

Vær oppmerksom på at ulike SSRI-preparater kan ha andre interaksjoner enn sertralin; gjør gjerne et interaksjonssøk når pasienten bruker mange legemidler.

Zoloft et det eneste preparatet i Norge med indikasjonen tvangslidelse (OCD) hos barn fra 6 år.

Råd til pasienter:

  • Dersom apoteket er utsolgt for Zoloft når du kommer for å hente ny forsyning, må du så snart som mulig ta kontakt med legen din for å få råd om hva du skal gjøre.
  • Du må ikke avslutte behandlingen på egenhånd.
  • Legen kan bestemme at du skal bytte til et annet legemiddel.

Råd til apotek:

Pasienten må henvises til legen sin for å få råd.

Det er viktig å informere pasienten om at de ikke må avslutte behandlingen uten å ha snakket med lege.​​​

Mangel på Zoloft tabletter – Legemiddelverket.

0

Her finner du retningslinjer for angstlidelser

Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Pediatriveilederen inneholder kapitler om flere angstlidelser. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. En god del gammelt har blitt luket bort, og vi har samtidig lagt til nye engelskspråklige retningslinjer.

Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.

Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er ganske gammel (2000). Til gjengjeld finner du her en ganske ny retningslinje fra britiske NICE (2011), og vi har også tatt med Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst (2014) i samlingen.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om angstlidelser

Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

0

Her finner du veileder og verktøy for førerkortsaker

Det er ikke lett for legen å nekte folk å få kjøre bil. Foto: ImageegamI, iStockphoto
Det kan være vanskelig å nekte folk å kjøre bil. Foto: ImageegamI, iStockphoto

Helsedirektoratet utga i 2013 en veileder for førerkortsaker. Sammen med denne er det også utgitt en publikumsveileder.

Helsepersonellovens paragraf 34 pålegger lege, psykolog og optiker å melde til fylkesmannen dersom en pasient med førerkort ikke oppfyller helsekravene.

Helsedirektoratets veileder forteller de ansatte hos fylkesmannen hvordan førerkortsaker skal behandles. Publikumsveilederen kan være til hjelp for pårørende og pasienten selv, mens det finnes et skåringsverktøy (komparentintervju) som kan hjelpe fastlegen i vurderingen av pasientens kjøreferdigheter. Komparentintervjuet gjøres med en eller flere personer som kjenner pasienten godt.

Her er de viktigste dokumentene:

Selv om funksjonssvikten ikke er klart uforenlig med helsekravene, kan opplysninger om aktuelle og endrede kjøreferdigheter fra personer som kjenner pasienten godt, være viktige i en vurdering av om en person skal få beholde førerkortet. Komparentintervjuet kan gi informasjon om somatiske, kognitive, psykiske og atferdsmessige tegn som bør undersøkes nærmere eller utprøves i en praktisk kjørevurdering. Komparent forklares i Store norske leksikon som: «egentlig en som gir alternativ (sammenlignende) informasjon».  Dette vil vanligvis være en nær pårørende.

Folk kan ha trafikkfarlige symptomer selv om kognitive tester og medisinske undersøkelser ikke påviser sikker funksjonssvikt. Svikt i eksekutive og regulerende kognitive funksjoner kan være vanskelig å påvise. Pasienter med frontotemporal demens og frontal affeksjon kan prestere godt nok i en strukturert testsituasjon, men mangle sykdomsinnsikt og opptre ukritisk i trafikken. I slike tilfeller vil komparentopplysninger kunne ha avgjørende betydning.

Skjemaet for komparentintervju har ingen definerte grenseverdier, og svarene må sammenholdes med annen utredning og vurderes samlet i forhold til trafikkrisiko.

Komparentbekymring skal alltid tas på alvor, men opplysningene har begrensninger. Det kan være vanskelig å vurdere nære slektninger eller venner nøytralt. Dessuten kan komparenten kan ha lite kjennskap til pasientens kjøreferdigheter. Opplysninger innhentet for en gitt pasient kan sprike for ulike komparenter.

Dersom legen konkluderer med at helsekravene er oppfylt, men komparentbekymringen likevel består, bør komparentene informeres om muligheten til å henvende seg direkte til politiet. Politiet har rett til (vegtrafikkloven § 34) å tilbakekalle retten til å føre motorkjøretøy når det er grunn til å tro at førerkortinnehaverens kunnskaper eller kjøreferdighet ikke er tilfredsstillende.

Det finnes mulighet for å søke om unntak for helsebestemmelsene for førerkort. Du finner lenker til søknadsskjema og et rundskriv om søknad om unntak på siden for Veileder for behandling av førerkortsaker.

Aktuell lenke:

Skåringsverktøy for ferdigheter (Helsebiblioteket)

0

Ingen snarlig løsning på antidepressiv-mangel (Legemiddelverket)

Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
Sertralin, som er virkestoffet i Zoloft, brukes til behandling av depresjon. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Problemet med mangel på Zoloft (sertralin) tabletter «Pfizer» har vært løst i en kort periode, men Pfizer melder nå at behovet frem til sommeren 2015 ikke blir dekket. Det er også mangel på kopipreparater frem til juli 2015. 

Les hele saken her

 

Dagens Medisin brakte tidligere i år nyheten om at problemet ville utbedres tidligere: Lover snarlig løsning på antidepressiv-mangel (Dagens Medisin).

0

Mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

Sterk sammenheng mellom personlighetstrekk og medisinbruk under svangerskap. Ill.foto: elemi, iStockphoto
Kvinner med epilepsi er mer utsatt for depresjon under svangerskap. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Kvinner med epilepsi kan være mer disponert for depresjon under svangerskapet, ifølge forskere ved Haukeland-forskere.

Kvinner med epilepsi har en forekomst av depresjon mellom andre trimester og seks måneder etter fødselen på 16–35 prosent.

Til sammenligning er forekomsten på ni–tolv prosent i kontrollgruppen med kvinner uten epilepsi. Dette fremgår av en kunnskapsoppsummering fra Haukeland-forskere.

Les hele saken her:

Mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin).

0

Psykiske lidingar og kulturell variasjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Tolking av symptomar har mye å si for diagnostikk. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?

av Steinar Bøyum

Ein kan nærme seg fundamentale spørsmål om psykiske lidingar ved å reflektere over historisk og kulturell variasjon. Me treng ikkje reise langt tilbake eller langt bort for å finne slik variasjon. Dei siste tiåra har me til dømes sett ein auke i behandling av psykiske lidingar (Brofoss, Larsen og Friis, 2009). I møte med slik endring kan ein reagere ulikt. Nokre vil hevde at meir behandling speglar ein reell auke i førekomst: Det er rett og slett fleire med psykiske lidingar enn før (Torrey og Miller, 2001). Andre vil hevde at det er tilgangen på og søkinga etter behandling som har auka (Kessler et al., 2005). Men ingen av desse forklaringane stiller grunnleggjande spørsmål ved diagnosar. Dei føreset begge at me kan ha objektiv kunnskap om førekomsten av psykiske lidingar på ulike tidspunkt.

Det finst ein tredje reaksjon på historisk og kulturell variasjon, som trekkjer meir radikale konklusjonar. I dette perspektivet blir variasjon brukt til å understøtte eit relativistisk syn på psykiske lidingar (Fabrega, 1989). Essensen i dette synet er at slike lidingar er sosialt eller kulturelt konstruerte (Mallon, 2007): «Changing definitions and explanations of mental illness provide evidence for a cultural and social constructionist perspective» (Agbayani-Siewert et al., 1999, s. 20). Medan det reknast som eit objektivt faktum om ein person i ein annan kultur har kreft eller ikkje, uavhengig av korleis han sjølv eller samfunnet rundt han ser på saka, så er det ikkje eit objektivt faktum om den same personen har ei viss psykisk liding. Det kjem an på korleis kulturen han høyrer til, fortolkar tilstanden. Implikasjonen verkar å vere at det er uråd med epidemiologiske undersøkingar av psykiske lidingar på tvers av kulturar.

Les heile artikkelen her: Psykiske lidingar og kulturell variasjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

0

– God helsehjelp til hester og løver relevant ved psykiske lidelser hos mennesker (TEDMED)

- Veterinærers behandling av psykiske problemer hos dyr kan være nyttig for leger å vite om, mener kardiolog. Foto: TEDMED.com
– Veterinærers behandling av psykiske problemer hos dyr kan være nyttig for leger å vite om, mener kardiolog. Foto: TEDMED.com

Kardiologen Barbara Natterson-Horowitz holdt på nettkonferansen TEDMED foredrag om hvordan veterinærer forebygger selvskading og somatiske sykdommer ved å ta hensyn til psykiske symptomer, hos dyr. Innsikt fra behandling av løver og hester har relevans for mennesker, mener hun.

Natterson-Horowitz’ arbeid tar henne noen ganger til Los Angeles Zoo, der hennes spesialkunnskap om hjertet har hjulpet sjimpanser, gorillaer, løver og andre dyr til å overleve alvorlige helseproblemer. Men hun har også fått med seg nyttig kunnskap tilbake til sykehuset.

Siden 1970-tallet har veterinærer på grunnlag av psykiske symptomer hos dyrepasienter forebygget mer alvorlige hendelser. For eksempel kan hester drive med selvskading, og det hender også at de får fødselsdepresjon. Hva gjorde veterinærene for å behandle hestene? Kan behandlingen brukes på mennesker?

Se videoen for mer informasjon (TEDMED)

 

0

Likestiller psykisk og fysisk helse (Dagens Medisin)

Ill.foto: monkeybusinessimages, istockphoto
– Det er like sunt å ha en jobb som å sykle til den, mener helseminister Bent Høie. Ill.foto: monkeybusinessimages, istockphoto

Psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i folkehelsearbeidet, og nå skal det etableres et eget folkehelseprogram i kommunene med hovedvekt på psykisk helse og rus.

I den nye Folkehelsemeldingen som ble lagt frem 27.03, heter det at psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i folkehelsearbeidet.

Blant annet vil regjeringen i samarbeid med KS etablere et program for folkehelse i kommunene. Programmet skal legge vekt på psykisk helse og rus.

– En viktig del av mennesket har ofte blitt glemt i folkehelsearbeidet. Nå likestiller vi fysisk og psykisk helse. Det er like sunt å være en del av et fellesskap som å slutte å røyke. Det er like sunt å ha en jobb å komme til som det er å sykle dit, uttaler helseminister Bent Høie i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Les hele saken her:

Likestiller psykisk og fysisk helse (Dagens Medisin).

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑