Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

7. april 2015

Her finner du råd og retningslinjer for selvmordsforebygging og håndtering av selvskading

En norsk app mot selvskading er nå tilgjengelig. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
En norsk app mot selvskading er nå tilgjengelig. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en stor samling av retningslinjer for behandling av psykiske lidelser. I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å forebygge selvmord og selvskading.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen er å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Selvmord

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for selvmordsforebygging på skandinaviske språk og engelsk. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern ble utgitt av Helsedirektoratet i 2008. Hvis du vil gå litt i dybden om hva retningslinjene bygger på, bør du ta en titt på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebyggings sider. Der finner du også grunnlagsdokumentene for utarbeidelsen av de norske retningslinjene.

I 2012 ble et nummer av tidsskriftet Suicidologi viet til erfaringene med implementeringen av retningslinjene.

I Sverige ble Forslag til Nasjonalt program for forebygging av selvmord utgitt av Socialstyrelsen i 2006, og det finnes en kunnskapsoversikt for behandling av selvmordsnære pasienter fra 2003.

Selvskading

For behandling av selvskading har vi ikke i dag noen nasjonale retningslinjer i Norge, men det har vært tatt initiativ fra Helsedirektoratet for en handlingsplan. I Storbritannia finnes det en retningslinje for selvskading fra 2004, og selvskading er et prioritert område for kvalitetsforbedring. Selvskading forekommer ganske ofte, og Socialstyrelsen i Sverige skriver i 2012 at flere unge menn behandles for selvskading enn for vold.

Likevel har ikke så omfattende medisinske oppslagsverk som UpToDate og BestPractice en egen artikkel på selvskading. I Legevakthåndboken er det en kort artikkel.

Finnes det andre gode kilder om selvskading, og helst på norsk? Mehlum og Hoelseth gir i en oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening konkrete anbefalinger om hva helsepersonell bør gjøre i forhold til pasienter som skader seg selv. De går også gjennom forskning på området.

Psykolog Svein Øverland har skrevet en artikkel på Helsebiblioteket (2007). Finn Skårderuds refleksjoner om selvskade i Tidsskriftet kan være til hjelp for å forstå fenomenet bedre. I 2013 kom det en norsk mobil-app mot selvskading på markedet.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har blitt publisert i PsykNytt 24.02.2014.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Video og verktøy for demensutredning

Demensutredning starter hos fastlegen. Ill.foto: Railway/Aldringoghelse.
Demensutredning starter hos fastlegen med pasienten og pårørende til stede. Ill.foto: Railway/Aldringoghelse.

Det offentlige nettstedet Aldring og helse har lagt ut en nyttig video og skåringsverktøy til bruk i demensutredning.

Videoen er beregnet på befolkningen generelt, men den kan også gi en god oversikt for helsepersonell. Den forteller på en enkel måte hvilke undersøkelser som gjennomføres ved mistenkt demens og hvilke tiltak som kommunene tilbyr. Videoen viser også noen enkle grep som pasient og pårørende kan ta for å gjøre hverdagen lettere. Videoen er finansiert av Helsedirektoratet.

Skåringsverktøyene vil du også kunne finne lenker til på Helsebibliotekets sider for alderspsykiatri.

Aldring og helse er et nasjonalt kompetansesenter og skal sikre oppbygging og spredning av kunnskap om alderspsykiatri, demens, funksjonshemning og aldring, samt utviklingshemning og aldring. De arbeider både mot helsetjenesten, pasienter, pårørende og befolkningen forøvrig. Aldring og helse tilbyr kurs om demens og andre aldersrelaterte problemer over hele landet.

Aldring og helse driver forsknings- og utviklingsvirksomhet, og de utgir tidsskriftet Demens og Alderspsykiatri.

Aktuelle lenker:

Demensutredningsverktøy (med  video)

Alderspsykiatri på Helsebiblioteket

0

Bedre behandling når pasienten skriver selv (napha.no)

Ill.foto: dra_schwartz, iStockphoto
– La heller pasienten selv skrive i journalen. Ill.foto: dra_schwartz, iStockphoto

Når pasientene formulerer sine tanker i journalen, kan det gi bedre behandling. Det er erfaringen både behandlere og pasienter sitter igjen med etter et pionerprosjekt i Tromsø.

Utfylling av pasientjournal har tradisjonelt vært en oppgave for helsepersonell. Prosjektet i regi av Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). har undersøkt hva som skjer når pasientene selv dokumenterer.

– Vil bli innført på sikt

Til NRK radio Troms og Finnmark sier fagutviklingssykepleier Dora Schmidt Stendal at hun har tro på at brukerstyrte pasientjournaler på sikt vil bli innført ved flere avdelinger rundt omkring.

– Det gir meg mye bedre forståelse for hva det egentlig er som er vanskelig. Fordi det har noe å gjøre med hvem som forteller historien, hvilket språk som blir brukt når historien blir fortalt. Det er et annet perspektiv enn mitt faglige. Pasienten har det opplevde perspektiv. Jeg får jo en bedre beskrivelse av det da, sier Stendal til NRK P1s morgensending.

Les hele artikkelen her: -Bedre behandling når pasienten skriver selv (napha.no).

0

Diagnosekultur – et analytisk perspektiv på psykiatriske diagnoser i samtiden (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Medisinske metoder er ikke nødvendigvis de beste for å forstå menneskelig lidelse. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Hvad fortaller det os om den tid vi lever i, at vi i stigende grad anvender psykiatriske diagnoser til at forsta menneskelig lidelse, afvigelse og excentricitet?

Med denne artikel introducerer vi begrebet «diagnosekultur» som analytisk figur. Begrebet er i sin vorden og anvendes bevidst elastisk: Både som betegnelse for makrosociologiske tendenser (hvor det især henviser til det stigende antal borgere i de vestlige lande, der får psykiatriske diagnoser og tilbydes medicinsk eller terapeutisk behandling) og, på mikro- eller erfaringsniveau, som beskrivelse af ændringer i menneskers oplevelse af lidelse og ubehag, som i stadig større udstrækning filtreres gennem de kategorier, som tilbydes af biomedicinen generelt og de psykiatriske diagnoser mere specifikt. Begrebet skal ikke forstås som endeligt fasttømret og præcist afgrænset, men som en form for «sensitizing concept» i Blumers (1954) terminologi, der ideelt skal skærpe vores opmærksomhed på væsentlige kulturelle udviklingslinjer.

Artiklen præsenterer elementer af et større forskningsprojekt – Diagnostic Culture – som har et dobbeltsidet ærinde: Målet er både at tilvejebringe en diagnose af kulturen og en kulturel analyse af diagnoserne, altså foretage en kulturel analyse af forandringen i menneskers lidelseserfaring, når denne i stigende grad medieres psykiatrisk og diagnostisk. Med denne artikel ønsker vi imidlertid kun at forfølge det første spor ved at stille spørgsmålet: Hvilken kulturel udvikling kan spores ved at anvende udvalgte psykiatriske diagnoser som «seismograf», dvs. som kulturdiagnostisk registreringsværktøj?

Det eksisterende diagnosesprog er qua sin baggrund i kulturelt anerkendt (natur)videnskab sarligt magtfuldt med hensyn til at indkredse og definere menneskelige problemer

Les hele artikkelen her:  Diagnosekultur – et analytisk perspektiv pa psykiatriske diagnoser i samtiden (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

0

Kognitiv terapi på nett kan ha effekt mot angst (Kunnskapssenteret)

Helsebiblioteket har en del forskning om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto
CBT over internett kan være effektivt mot angstlidelser. Ill.foto: Don89, istockphoto

Personer som har angst og får kognitiv atferdsterapi levert via internett av en godkjent terapeut opplever å få redusert symptomer og alvorlighetsgraden av angst sammenlignet med å stå på venteliste eller få informasjon eller tilbud om deltakelse i diskusjonsgruppe på internett.

av Therese Kristine Dalsbø og Johan Siqueland

Personer med angstplager som deltar i internettbasert kognitiv atferdsterapi har etter endt behandling betydelig redusert nivå av angst og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er på venteliste eller som får tilbud om å delta i diskusjonsgruppe på internett. Uheldige hendelser rapporteres sjeldent og må forskes mer på. Effekten av internettbasert behandling kan være like god som effekten av kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt, det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2014, og fant 30 studier med til sammen 2181 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene som ble inkludert, var gjennomgående av god kvalitet. Studiene var utført i flere land, med blant annet 15 studier fra Sverige og 12 studier fra Australia. Alle typer studier om personer med ulike former for angstlidelser ble inkludert. Personene som deltok i studiene, hadde alt fra lette angstplager, til langvarige og omfattende angstlidelser. Analysene skiller ikke mellom effekten på behandling på personer med de ulike angstlidelsene. Oversikten inkluderte også seks studier om forskjellen i effekt på dem som fikk kognitiv atferdsterapi ansikt-til-ansikt sammenlignet med internettbasert kognitiv atferdsterapi. Forskerne fant ingen signifikante forskjeller mellom disse to formene for terapi, men dokumentasjonen var av lav kvalitet. Det var også fire studier om forskjellen i effekt mellom ikke-guidet (unguided) kognitiv atferdsterapi og terapeut-støttet internettbasert kognitiv atferdsterapi. Forskerne fant ingen signifikante forskjeller, men dokumentasjonen var av lav kvalitet. Det rapporteres om høy tilfredshet med internettbasert kognitiv terapi.

Kilde:
Olthuis JV, Watt MC, Bailey K, Hayden JA, Stewart SH. Therapist-supported Internet cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD011565. DOI: 10.1002/14651858.CD011565.

Les hele oversikten i Cochrane Library.


0

Medisinautomat ga mindre feilmedisinering for noen eldre (gemini.no)

Langvarig bruk av sterke smertestillende midler innebærer en stor fare for avhengighet. Ill.foto: apomares, iStockphoto
Det kan være krevende for mange gamle å huske å ta alle medisinene de står på. Ill.foto: apomares, iStockphoto

I Bærum kommune har 16 eldre prøvd ut automatisk utdeling av medisiner hjemme i stua. Blant resultatene var økt mestring, tidsbesparelse for hjemmetjenesten og færre feil ved medisineringen.

Av Åse Dragland

Brukerne som har testet ut de automatiske medisindispenserne har vært i alderen 68-96 år og har hatt ulike funksjonshemninger som lammelser, nedsatt motorikk, svekket syn eller kognitiv svikt.

– Det er brukere med stabil psyke og bare moderat kognitiv svikt som melder om frihetsfølelse når medisineringsbesøkene faller bort, forteller SINTEF-forsker Ingrid Svagård.  – For andre brukere kan derimot hjemmebesøkene oppleves som en trygghet. De kan bli utrygge når de kommunale besøkene faller bort.

Kan  styrke medisineringstjenesten

Elektroniske medisin-dispensere inngår i den store sekken som har merkelappen “velferdsteknologi”. Tanken bak disse løsningene er at de både skal forbedre livskvaliteten til de eldre – og effektivisere omsorgstjenesten.

Les mer: Medisinautomat ga eldre mestring (gemini.no)

0

– ACT er et godt tilbud for pasienter med alvorlige psykiske lidelser (Helsedirektoratet)

ACT (assertive community treatment) er et godt tilbud Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
ACT (assertive community treatment) er et godt, oppsøkende tilbud. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

ACT-team er et godt tilbud for personer med alvorlige psykiske lidelser. Det mener forskerne som har evaluert forsøk med slik oppsøkende behandling i Norge.​​​

​- Evalueringen av ACT-team i Norge viser at samarbeid på tvers av myndighetsområder og nye måter å organisere tjenestene på kan bidra til å løse utfordringene innen psykisk helse og rus, sier Anette Mjelde, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Forskerne bak evalueringen har sett på 12 norske ACT-team som startet opp i 2009 og 2010. I løpet av tre driftsår har teamene inkludert om lag 600 brukere i 30 kommuner. Alle brukerne som er fulgt i evalueringen har en alvorlig psykisk lidelse, og om lag 60 prosent hadde i tillegg et problemfylt bruk av rusmidler.

ACT-modellen er et tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser (psykoselidelser), samtidig rus​middelproblematikk og nedsatt funksjon på flere livsområder, som ikke har god nytte av de eksisterende tjenestene eller som tjenestene ikke klarer å fange opp.

Les hele artikkelen her: Godt tilbud for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

0

Forskjeller mellom yngre og eldre pasienter med ROP (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: yurok, iStockphoto
Rusproblemer hos unge og gamle påvirkes av forskjellige forhold. Ill.foto: yurok, iStockphoto

En ny studie peker på vesentlige forskjeller mellom yngre og eldre personer med ROP-lidelser. Forskjellene bør gjenspeiles i behandling, mener forskerne. Norske fagfolk advarer mot å stakkarsliggjøre de eldre.

av Sissel Drag

Eldre personer med samtidig rus og psykisk lidelse bruker andre rusmidler og har ofte kortere opphold ved behandlingsinstitusjoner sammenlignet med yngre ROP-pasienter.

Pasienter over femti er i større grad påvirket av indre faktorer som psykisk sykdom og fysisk og kognitiv svekkelse, mens den yngre garde oftere må hanskes med ytre forhold.

Dette er hovedfunnene i studien Differences between Older and Younger Adults in  Residential Treatment for Co-Occurring Disorders, som ble publisert i Journal of Dual Diagnosis i desember i fjor.

1400 personer med ROP-lidelser deltok i den amerikanske studien, som forfatterne mener bidrar med ny kunnskap om et emne det er forsket lite på.

Les også: Flere mellom 50 og 70 år drikker daglig

Les mer: Forskjell på gammel og ung? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑