Pediatriveilederen inneholder kapitler om flere angstlidelser. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.
I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i samlingen er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. En god del gammelt har blitt luket bort, og vi har samtidig lagt til nye engelskspråklige retningslinjer.
Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.
Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:
Det kan være vanskelig å nekte folk å kjøre bil. Foto: ImageegamI, iStockphoto
Helsedirektoratet utga i 2013 en veileder for førerkortsaker. Sammen med denne er det også utgitt en publikumsveileder.
Helsepersonellovens paragraf 34 pålegger lege, psykolog og optiker å melde til fylkesmannen dersom en pasient med førerkort ikke oppfyller helsekravene.
Helsedirektoratets veileder forteller de ansatte hos fylkesmannen hvordan førerkortsaker skal behandles. Publikumsveilederen kan være til hjelp for pårørende og pasienten selv, mens det finnes et skåringsverktøy (komparentintervju) som kan hjelpe fastlegen i vurderingen av pasientens kjøreferdigheter. Komparentintervjuet gjøres med en eller flere personer som kjenner pasienten godt.
Selv om funksjonssvikten ikke er klart uforenlig med helsekravene, kan opplysninger om aktuelle og endrede kjøreferdigheter fra personer som kjenner pasienten godt, være viktige i en vurdering av om en person skal få beholde førerkortet. Komparentintervjuet kan gi informasjon om somatiske, kognitive, psykiske og atferdsmessige tegn som bør undersøkes nærmere eller utprøves i en praktisk kjørevurdering. Komparent forklares i Store norske leksikon som: «egentlig en som gir alternativ (sammenlignende) informasjon». Dette vil vanligvis være en nær pårørende.
Folk kan ha trafikkfarlige symptomer selv om kognitive tester og medisinske undersøkelser ikke påviser sikker funksjonssvikt. Svikt i eksekutive og regulerende kognitive funksjoner kan være vanskelig å påvise. Pasienter med frontotemporal demens og frontal affeksjon kan prestere godt nok i en strukturert testsituasjon, men mangle sykdomsinnsikt og opptre ukritisk i trafikken. I slike tilfeller vil komparentopplysninger kunne ha avgjørende betydning.
Skjemaet for komparentintervju har ingen definerte grenseverdier, og svarene må sammenholdes med annen utredning og vurderes samlet i forhold til trafikkrisiko.
Komparentbekymring skal alltid tas på alvor, men opplysningene har begrensninger. Det kan være vanskelig å vurdere nære slektninger eller venner nøytralt. Dessuten kan komparenten kan ha lite kjennskap til pasientens kjøreferdigheter. Opplysninger innhentet for en gitt pasient kan sprike for ulike komparenter.
Dersom legen konkluderer med at helsekravene er oppfylt, men komparentbekymringen likevel består, bør komparentene informeres om muligheten til å henvende seg direkte til politiet. Politiet har rett til (vegtrafikkloven § 34) å tilbakekalle retten til å føre motorkjøretøy når det er grunn til å tro at førerkortinnehaverens kunnskaper eller kjøreferdighet ikke er tilfredsstillende.
Det finnes mulighet for å søke om unntak for helsebestemmelsene for førerkort. Du finner lenker til søknadsskjema og et rundskriv om søknad om unntak på siden for Veileder for behandling av førerkortsaker.
Sertralin, som er virkestoffet i Zoloft, brukes til behandling av depresjon. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
Problemet med mangel på Zoloft (sertralin) tabletter «Pfizer» har vært løst i en kort periode, men Pfizer melder nå at behovet frem til sommeren 2015 ikke blir dekket. Det er også mangel på kopipreparater frem til juli 2015.
Kvinner med epilepsi er mer utsatt for depresjon under svangerskap. Ill.foto: elemi, iStockphoto
Kvinner med epilepsi kan være mer disponert for depresjon under svangerskapet, ifølge forskere ved Haukeland-forskere.
Kvinner med epilepsi har en forekomst av depresjon mellom andre trimester og seks måneder etter fødselen på 16–35 prosent.
Til sammenligning er forekomsten på ni–tolv prosent i kontrollgruppen med kvinner uten epilepsi. Dette fremgår av en kunnskapsoppsummering fra Haukeland-forskere.
Tolking av symptomar har mye å si for diagnostikk. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
av Steinar Bøyum
Ein kan nærme seg fundamentale spørsmål om psykiske lidingar ved å reflektere over historisk og kulturell variasjon. Me treng ikkje reise langt tilbake eller langt bort for å finne slik variasjon. Dei siste tiåra har me til dømes sett ein auke i behandling av psykiske lidingar (Brofoss, Larsen og Friis, 2009). I møte med slik endring kan ein reagere ulikt. Nokre vil hevde at meir behandling speglar ein reell auke i førekomst: Det er rett og slett fleire med psykiske lidingar enn før (Torrey og Miller, 2001). Andre vil hevde at det er tilgangen på og søkinga etter behandling som har auka (Kessler et al., 2005). Men ingen av desse forklaringane stiller grunnleggjande spørsmål ved diagnosar. Dei føreset begge at me kan ha objektiv kunnskap om førekomsten av psykiske lidingar på ulike tidspunkt.
Det finst ein tredje reaksjon på historisk og kulturell variasjon, som trekkjer meir radikale konklusjonar. I dette perspektivet blir variasjon brukt til å understøtte eit relativistisk syn på psykiske lidingar (Fabrega, 1989). Essensen i dette synet er at slike lidingar er sosialt eller kulturelt konstruerte (Mallon, 2007): «Changing definitions and explanations of mental illness provide evidence for a cultural and social constructionist perspective» (Agbayani-Siewert et al., 1999, s. 20). Medan det reknast som eit objektivt faktum om ein person i ein annan kultur har kreft eller ikkje, uavhengig av korleis han sjølv eller samfunnet rundt han ser på saka, så er det ikkje eit objektivt faktum om den same personen har ei viss psykisk liding. Det kjem an på korleis kulturen han høyrer til, fortolkar tilstanden. Implikasjonen verkar å vere at det er uråd med epidemiologiske undersøkingar av psykiske lidingar på tvers av kulturar.
– Veterinærers behandling av psykiske problemer hos dyr kan være nyttig for leger å vite om, mener kardiolog. Foto: TEDMED.com
Kardiologen Barbara Natterson-Horowitz holdt på nettkonferansen TEDMED foredrag om hvordan veterinærer forebygger selvskading og somatiske sykdommer ved å ta hensyn til psykiske symptomer, hos dyr. Innsikt fra behandling av løver og hester har relevans for mennesker, mener hun.
Natterson-Horowitz’ arbeid tar henne noen ganger til Los Angeles Zoo, der hennes spesialkunnskap om hjertet har hjulpet sjimpanser, gorillaer, løver og andre dyr til å overleve alvorlige helseproblemer. Men hun har også fått med seg nyttig kunnskap tilbake til sykehuset.
Siden 1970-tallet har veterinærer på grunnlag av psykiske symptomer hos dyrepasienter forebygget mer alvorlige hendelser. For eksempel kan hester drive med selvskading, og det hender også at de får fødselsdepresjon. Hva gjorde veterinærene for å behandle hestene? Kan behandlingen brukes på mennesker?
– Det er like sunt å ha en jobb som å sykle til den, mener helseminister Bent Høie. Ill.foto: monkeybusinessimages, istockphoto
Psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i folkehelsearbeidet, og nå skal det etableres et eget folkehelseprogram i kommunene med hovedvekt på psykisk helse og rus.
I den nye Folkehelsemeldingen som ble lagt frem 27.03, heter det at psykisk helse skal likestilles med fysisk helse i folkehelsearbeidet.
Blant annet vil regjeringen i samarbeid med KS etablere et program for folkehelse i kommunene. Programmet skal legge vekt på psykisk helse og rus.
– En viktig del av mennesket har ofte blitt glemt i folkehelsearbeidet. Nå likestiller vi fysisk og psykisk helse. Det er like sunt å være en del av et fellesskap som å slutte å røyke. Det er like sunt å ha en jobb å komme til som det er å sykle dit, uttaler helseminister Bent Høie i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Denne boken får fram sammenhenger mellom fenomener som må belyses med andre tilnærminger enn systematiske oversikter.
Jeg spurte en gang den renommerte rusforskeren Wayne Hall fra Australia hva man burde satse på hvis man skulle forske innen rus og avhengighet. Hans umiddelbare replikk var at man i hvert fall ikke burde satse på cannabisforskning.
Anmeldt av J G Bramness
Det var det altfor mange som drev med allerede. Han har jo rett. Hver dag publiseres det i snitt 3-4 artikler om cannabis og cannabisrelaterte emner i den vitenskapelige litteraturen. Søkeordet cannabis gir deg raskt over 14 000 treff (vitenskapelige artikler) på PubMed og mer enn 3 000 treff (bøker) på Amazon. Med et så rikt tilfang av litteratur er det godt og nødvendig at noen tar jobben med å samle og systematisere kunnskapen på ett sted. Og det har professor Roger Pertwee fra Aberdeen gjort. Slike oversikter og sammenstillinger er viktige i en tid da systematiske tilnærminger dominerer. Systematiske oversikter har sine fordeler, men om vi bare hadde dem, ville vi tapt noe vesentlig. Vi ville oversett sammenhenger mellom fenomener som må belyses med andre tilnærminger. Denne boken representerer slike tilnærminger.
