Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

april 2015

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy (psykologiske tester) er oppdatert

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Skåringsverktøy kan være til hjelp både ved screening og diagnostikk. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Helsebiblioteket lar deg enkelt finne fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy. Nå er samlingen oppdatert – kanskje finner du akkurat det verktøyet du er ute etter?

Helt fra begynnelsen har Helsebiblioteket samlet og lenket til fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk. Noen få skåringsverktøy er også lagt ut på nett av Helsebiblioteket. Dette har resultert i en stor samling, og som med alle store samlinger, blir det over tid behov for luking og oppdatering. Vi har nettopp gått gjennom hele samlingen og oppdatert lenkene.

Gå rett til samlesiden for skåringsverktøy.

Her finner du testene

Du finner skåringsverktøyene ved å gå til det aktuelle fagområdet og så velge Skåringsverktøy i venstremargen. For depresjon og mani går du for eksempel til Helsebiblioteket>Psykisk helse>Depresjon og mani og velger der Skåringsverktøy. Du kan også gå direkte til samlesiden for skåringsverktøy og velge fagområde der. Vet du testens navn, er det raskest å bruke Helsebibliotekets søk.

I noen tilfeller har Helsebiblioteket lenket til andres store samlinger innenfor ett bestemt fagområde. Det gjelder for eksempel innen alderspsykiatri, der Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse har publisert de fleste av skåringsverktøyene. Innenfor spilleavhengighet har KORUS Øst en stor samling av kartleggingsverktøy. Helsebiblioteket har lenket til disse verktøyene, men av og til vil slike spesialsamlinger være mer oppdaterte enn Helsebibliotekets. Innenfor søvnforstyrrelser har sovno.no (hjemmehørende på Haukeland universitetssykehus) en oppdatert samling.

Måleegenskaper og retningslinjer

Det pågår for tiden to prosjekter for å vurdere skåringsverktøy i Norge. Prosjektet for vurdering av tester for voksne ligger hos Kunnskapssenteret (psyktest.no), mens tester for barn ligger hos RBUP (psyktestbarn.no). Det finnes en internasjonal retningslinje for bruk av tester som Norsk psykologforening har sluttet seg til.

Skåringsverktøy er blant det mest brukte innholdet på Helsebiblioteket. Spesielt mye brukt er testene for personlighetsforstyrrelser, depresjon og angstlidelser. Dersom du skulle oppdage lenker som ikke virker eller tester som vi ikke har lenket til, setter vi pris på om du sier fra til oss.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy (Helsebiblioteket)

 

0

Angst kan ha sammenheng med luftforurensning (Dagens Medisin)

Kunnskapen om virkningene av tobakksrøyk vokser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Forurenset luft ser ut til å henge sammen med angst. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Det kan finnes en sammenheng mellom høy eksponering for luftbårne partikler og angst, viser BMJ-studie.

Luftbårne partikler kommer ved ufullstendig forbrenning av kull, olje og annen brensel. Angstsykdommer er vanlige i befolkningen, og enkelte har ment at luftforurensning kan forverre angstsymptomer gjennom inflammasjon.

En ny studie i BMJ viser at kvinner som ble utsatt for høy eksponering av luftbårne partikler av en bestemt størrelse, hadde økt risiko for angst sammenlignet med de med lavere eksponering.

Amerikanske forskere gjennomførte en observasjonsstudie på 71.000 kvinner.

Les hele saken her:

Angst kan ha sammenheng med luftforurensning (Dagens Medisin).

0

Overdreven ros kan gi narsissistiske barn (Dagens Medisin)

Ill.foto: snapphoto, iStockphoto
Skryt får ikke alltid den tilsiktede virkningen. Ill.foto: snapphoto, iStockphoto

Å bli konstant overvurdert av sine foreldre kan være uheldig for barna, og gi dem narsissistiske trekk, ifølge ny studie.

Nivåene av narsissisme er økende blant barn i Vesten, slår en ny stor studie fast.

Den er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences. Forskerne har sett på 565 barn i alderen 7-12 år, og deres foreldre.

De vurderte hvorvidt narsissisme har rot i overvurderinger fra foreldrene, eller i mangel på omsorg og varme fra foreldrene.

Selvtillit er ikke narsissisme

Konklusjonen var at foreldre som overvurderte barna sine, hadde økt risiko for å få barn med narsissistiske trekk.

Brad Bushman, en av forskerne bak studien, sier til npr.org at selvtillit og narsissisme er to helt forskjellige ting.

– Selvtillit betyr at du er en person som er like mye verdt som andre. Narsissisme betyr at du tror du er bedre enn andre, sier han.

Les hele saken her: Overdreven ros kan gi narsissistiske barn (Dagens Medisin).

0

Trening forbedrer daglig fungering ved demens (Kunnskapssenteret)

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Eldre som trener, kan bli bedre i daglige aktiviteter. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Trening gir muligens moderat forbedring i evnen til å utføre daglige aktiviteter hos personer med demens. Det er usikkert om fysisk trening påvirker kognitiv funksjon og nevropsykiatriske symptomer.

av Therese Dalsbø

Fysisk trening har trolig ingen effekt på depresjon. Det viser en nylig oppdatert systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker. Personer med demens får kognitive problemer, og enkelte opplever dessuten personlighetsforandringer, symptomer på depresjon og redusert fysisk funksjon. Fysisk trening er ett av de vanligste tiltakene i helhetlig behandling av personer med demens. Bakgrunnen for troen på at fysisk aktivitet kan være bra for personer med demens er at trening gir kraftig stimulus som kan motvirke endringer som ligger til grunn for det økende tapet av hjernens funksjon ved aldring og demens.

Hva sier forskningen?

Den systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av trening for personer klassifisert til å ha mild, moderat eller alvorlig grad av demens. Trening ble sammenliknet med standard behandling eller behandling i form av sosiale aktiviteter. Trening er enten aerob, styrke- og balansetrening eller kombinasjoner av disse, og standard behandling var behandling som vanligvis ble gitt på behandlingsstedet. Studiene viste at:

  • Trening gir trolig liten eller ingen innvirkning på depresjon (moderat kvalitet på dokumentasjonen)
  • Trening gir muligens moderat forbedring i evnen til å utføre daglige aktiviteter (lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Det er usikker om trening bedre kognitiv funksjon (svært lav kvalitet på dokumentasjonen)
  • Det er usikker om trening færre nevropsykiatriske symptomer (svært lav kvalitet på dokumentasjonen)

Forskere i Cochrane-samarbeidet gjorde systematiske søk i oktober 2013 og inkluderte totalt 17 studier med 1067 personer med demens i oversikten. Personene bodde på institusjon og treningen ble gjennomført fra tre til fem ganger i uken i de ulike studiene. Treningsøktene varte fra 30 til 60 minutter og lengden av treningsperioden varierte fra seks uker til ett halvt år. Ni studier med 409 deltakere undersøkte effekten av trening på kognisjon. Studiene målte kognisjon på ulike skalaer, flere av studiene brukte MMSE (Mini-Mental State Examination) som er et 30 poeng spørreskjema. Seks studier med 289 deltakere undersøkte effekten av trening på evne til å utføre daglige aktiviteter. Studiene brukte ulike måleverktøy for å registrere ADL, blant annet Barthel ADL- Index. Denne skåren måler grad av uavhengighet fra en annen person, maksimal skår er 20 poeng. Fem studier med 341 deltakere undersøkte effekten på depresjon også her ble det brukt forskjellige måleverktøy. En studie med 110 deltakere rapporterte nevropsykiatriske symptomer på en skala fra null til 144, der høyere skåring indikerer verre symptomer. Ingen av studiene undersøkte effekten av trening på dødelighet. Studiene var gjennomført i USA, Sør-Korea, Australia, Frankrike, Nederland, Belgia, Italia, Spania og Sverige. Det var ingen studier som var utført i Norge.

Kilde

Forbes D, Forbes SC, Blake CM, Thiessen EJ, Forbes S. Exercise programs for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD006489. DOI: 10.1002/14651858.CD006489.pub4.

Les hele oversikten i Cochrane Library

 

0

Erfaringer med å vokse opp med skilte foreldre (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Hvert år opplever 10000 norske barn skilsmisse. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto
Hvert år opplever 10 000 norske barn skilsmisse. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Når voksne personer deler sine erfaringer med å ha vokst opp med å bo i «to hjem», er stikkordene oppfølging over tid, steforeldre som ressurspersoner, følelsen av å ha to foreldre, samt fleksibilitet og forutsigbarhet i samarbeidet mellom foreldrene.

Tekst: Geir Gulliksen

I den offentlige debatten og i forskning har det lenge vært fokus på hva skilsmisser og samlivsbrudd medfører for barn (Gran, 2013; Gulbrandsen, 2013; Kvaran, 2008; Haugen, 2007; Langbach og Lindboe, 2013; Moxnes, 2003; Ottosen og Schwartz, 2013; Skjørten, 2010). Konsekvensene kan være store for alle involverte, og undersøkelser viser at foreldrenes samlivsbrudd er belastende for stort sett alle barn (Gulbrandsen, 2013; Ottosen, Stage og Søndergaard Jensen, 2011; Rød, Ekeland og Thuen, 2008). Selv om de fleste barna klarer seg bra, tyder forskning også på at samlivsbrudd kan føre til negative følger for barn når det gjelder en rekke psykososiale forhold som for eksempel atferd, psykologisk tilpasning, skoleprestasjoner, sosial kompetanse, psykiske helseproblemer og selvfølelse (Amato, 2010; Emery, 1999; Gulbrandsen, 2013; Kelly, 2000; Rønbeck, Hagen og Haavind, 2010).

Forskning viser at den største risikofaktoren for en negativ utvikling hos barn er konflikter mellom foreldrene, særlig når de er vedvarende og involverer barna (Amato, 2000; Gulbrandsen, 2013). Konfliktene kan både være sakskonflikter (bosted, samværsavtaler, økonomi, barnebidrag) og kan handle om emosjonelle og relasjonelle temaer mellom foreldrene (Gulbrandsen, 2013). Det er store individuelle forskjeller i hvordan barn påvirkes av slike konflikter. Fortsatt kontakt med begge foreldrene utgjør et gode for barn flest; samtidig kan godet forringes, og til og med bli en belastning, når foreldrenes konflikter preger omsorgen for barna (Gulbrandsen, 2013). Skal en kunne bidra til at barn blir minst mulig belastet av foreldrenes brudd og mulige konflikter, er det derfor viktig å få kunnskap om hvilke forhold som har innvirkning på dette (Cheng, Dunn, O’Connor, Golding og The ALSPAC study team, 2006; Nilsen, Skipstein og Gustavson, 2012). Ifølge både Amato (2010) og Thuen (2004) avhenger dette av tre forhold: (1) barnets egne ressurser (f.eks. dets tilpasningsevne og temperamentsstil), (2) kvaliteten på foreldrenes samarbeid (det klimaet som foreldrene klarer å skape rundt barnet), og (3) endringer i hverdagen som bruddet fører med seg for barna. Barn som kommer godt igjennom foreldrenes brudd, opplever og erfarer at de har foreldre som er oppmerksomme overfor barnas situasjon, og som positivt støtter dem både før, under og etter bruddet (Ottosen og Schwartz, 2013).

Tove sa at hun som barn merket hvordan stemningen var i huset, selv om verken foreldrene eller noen andre ikke sa noe om det

Som familieterapeuter og meklere møter vi daglig barn som opplever at foreldre flytter fra hverandre. Som en del av jobben bistår vi foreldrene i å utarbeide avtaler om barna som omhandler foreldreansvar, bosted og samvær. I tillegg hjelper vi foreldre og barna til å håndtere selve bruddet, dersom de har behov for det. Samtidig prøver vi å hjelpe foreldrene til å få til et godt samarbeid om barna, uansett hvilke samværsavtaler de blir enige om.

I mange av disse møtene på Familievernkontoret fortalte en del personer at de selv har opplevd samlivsbrudd hos foreldrene sine. Dette gjorde at vi ble nysgjerrige på hva de som voksne var opptatte av når de reflekterte tilbake over egne opplevelser og erfaringer i sin oppvekst med å ha skilte foreldre. Hvilke refleksjoner de hadde om egne opplevelser av hvordan foreldrene deres samarbeidet om samvær og hvordan de skulle ha det som barn. Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvordan det kan være for barn å vokse opp med skilte foreldre. For å søke svar på disse spørsmålene innledet vi et samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Sammen har vi gjennomført et kvalitativt forskningsprosjekt basert på intervjuer med ti voksne personer, som selv hadde opplevd at foreldrene skilte lag. Funnene fra denne studien presenteres i denne artikkelen. Problemstillingen var: Hvordan beskriver personer som har vokst opp med skilte foreldre, sine erfaringer med samværsordninger og hvordan deres foreldre samarbeidet om disse?

Les hele artikkelen her: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Barns fornemmelse for brudd.

0

Hva skal vi med psykologien? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
Enkel psykologi gjør det lettere å selge oss selv til hverandre.  Ill.foto: Colourbox

Psykologien er blitt det individuelle sjelslivets fagforening.

Tekst: Geir Gulliksen

Hva skal vi med psykologien? Hva skal vi med det psykologiserende blikket på vårt eget og andres indre liv? Nesten alltid handler det om å kategorisere oss selv eller de andre på enklest mulig måte. Nesten alltid handler det om hvordan hver og en skal ta vare på seg selv og sine egne interesser, i en tenkt forhandling med kjærlighetspartner, venner og familie, kolleger og arbeidsgivere. Nesten alltid handler det om å gjøre seg selv til den viktigste personen i sitt eget liv. Det vi kaller psykologi, handler om hvordan hver og en best kan ta vare på seg selv: på godt og ondt er psykologien blitt det individuelle sjelslivets fagforening.

Men psykologi er også et livssyn som praktiseres av alle, overalt. De aller fleste fortellinger om individuell fremgang og nederlag, skandaler og forbrytelser, handler om den enkeltes psykologiske konstitusjon. Vi trenger ikke tenke mye på de materielle omstendighetene vi lever under, derfor har vi begynt å tro at de ikke betyr noe. Nesten alltid tror vi at det indre livet determinerer handlingene våre. Vi tenker psykologisk på oss selv og andre. Og hvordan skulle vi kunne la være? Bare å skrive den setningen, at vi «tenker psykologisk», fremstår som noe selvsagt, overflødig. Selvfølgelig tenker vi psykologisk, hvordan skulle vi ellers tenke? Vel, det er ikke lenge siden nesten alle mennesker forsto sin plass i det sosiale hierarkiet som uforanderlig og gitt, en gang for alle. Da var det kanskje hensiktsmessig å underordne seg en allvitende gud som hadde bestemt hvordan alt skulle være. Da var det kanskje en trøst å tro på en altomfattende orden og et liv etter dette. Da var det mindre selvsagt å tolke sine egne eller andres handlinger som utslag av den enkeltes særegne psykologiske konstitusjon.

Det er ikke mange hundre år siden det var umulig å tenke utenom et religiøst verdensbilde. Nå er det umulig for oss å tenke utenom psykologien. Nå må vi selv finne ut hvem vi skal være og hvordan vi skal leve. I hvert fall er det slik det moderne har blitt definert, om og om igjen: ingenting er gitt, vår plass i verden er labil og usikker, og det er dette som gir oss friheten til å skape vårt eget liv. En krevende oppgave som det kan være fristende å gi seg selv pause fra. Og kanskje er det derfor populærkulturens psykologi fremelsker kjente og konvensjonelle bilder av det menneskelige: kvinner er kvinner og menn er menn, og individene søker først og fremst sin egen lykke.

Les hele artikkelen her: Hva skal vi med psykologien? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

0

Usikkert om eldre stigmatiserer psykisk syke mer (Mental Elf)

Ill.foto: Alina555, iStockphoto
Holdninger endrer seg over tid. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Holdninger har alltid vært et hett tema for forskere på grunn av den direkte innflytelsen de har på våre handlinger. Stigmatiserende holdninger mot mennesker med psykiske lidelser har blitt mye undersøkt de siste årene.

Noen studier viser at disse holdningene endrer seg med alderen, men endringen er ikke den samme for forskjellige typer psykiske sykdommer. For eksempel viser ny forskning at holdninger til mennesker med schizofreni blir mer negative med alderen, mens holdninger til folk med depresjon er stabile (Angermeyer et al., 2013).

Når man tar i betraktning det globale fenomenet med aldrende befolkning i alle samfunn, må vi være oppmerksomme på at holdningene til eldre individer blir stadig mer dominerende. Stigmatiserende holdninger overfor mennesker med psykisk sykdom vil øke som en direkte følge av den økte andelen av gamle. Studier viser at høy grad av stigmatisering er assosiert med høye selvmordsrater og liten grad hjelpesøkende atferd (Reynders et al., 2014).

Les hele artikkelen hos Mental Elf

1

En annerledes lærebok for leger i spesialisering i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken diskuterer holdninger grundig.
Boken diskuterer holdninger grundig.

I forordet skriver forfatteren at boken særlig henvender seg til yngre kolleger i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, men at den også kan være av interesse for medisinske studenter og andre faggrupper i psykisk helsevern.

Anmeldt av T S Høifødt

Boken er innholdsrik, men ikke direkte lettlest. Den er delt inn i fire deler: Psykiaterens rolle og identitet, psykiateren som person, psykiateren som behandler og psykiateren som veileder, forsker og formidler.

Forfatteren har usedvanlig lang og bred erfaring som dobbeltspesialist i barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri, klinisk veileder, psykoterapiveileder, lærer, forsker, lærebokforfatter og forfatter, og boken vitner om en forfatter med stort engasjement for utdanning, utdanningskandidater og sitt fag. Forfatteren bruker seg selv og sin egen historie for å illustrere enkelte temaer, noe som passer godt i en slik bok.

Les hele anmeldelsen her:

En annerledes lærebok for leger i spesialisering i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening).

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑