Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

16. mars 2015

Lær psykologi og psykiatri av de beste med MOOCs

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Nå kan du ta universitetskurs i psykologi og psykiatri fra sofakroken. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

MOOCs, Massive Open Online Courses, er e-læring åpen for allmennheten. Flere store universiteter og klinikker arrangerer slike kurs, som har vært en stor suksess.

MOOCs gir deg verdensledende kunnskap fra sofakroken. Disse kursene er mer enn bare noen forelesninger som er lagt ut på nettet. Deltakerne kan levere inn oppgaver og få individuell oppfølging. Selve forelesningene er som regel gratis, men oppfølgingen koster gjerne litt. Noen av kursene gir formell kompetanse.

På grunn av oppfølgingen er noen av kursene bare tilgjengelige i en bestemt tidsperiode. Det kan innebære litt arbeid å finne kursene, så vi har besøkt nettsidene til noen av verdens fremste universiteter og klinikker og lett frem aktuelle kurs innen psykisk helse.

Nettsteder for MOOCs

Den beste måten å orientere seg i tilbudet er gjerne å gå inn på en liste over MOOCs, for eksempel Class Central. Der ligger flere kurs innenfor sykdommer, helsetjeneste og forskning som kan være nyttige for psykisk helsearbeidere.

Et annet godt utgangspunkt er EdX.org, som er basert i Cambridge, Massachusetts og drives av MIT og Harvard University. På Edx.org ser vi for eksempel et interessant kurs som starter i mars: Positive Behavior Support for Young Children. Kurset ledes av dr Gail Joseph ved University of Washington.

Sykehus og universiteter

Mange av de beste sykehusene og universitene har gode, nettbaserte kurs. Mayo Clinic for eksempel, har flere kurs innen psykologi og psykiatri. Blant disse kursene kan spesielt nevnes Psychiatry Clinical Reviews 2015 som går av stabelen til høsten. Til høsten har Mayo Clinic også et kurs i stemnings- og ruslidelser.

Yale har et introduksjonskurs i psykologi som er tilgjengelig i opptak. Introduksjonskurs i psykologi finnes også ved flere andre universiteter, blant annet Carnegie-Mellon University i Pittsburgh.  Carnegie-Mellon tilbyr dessuten kurs innen en rekke andre fagområder. Berkeley har to psykologikurs, nemlig et introduksjonskurs i psykologi fra 2007 tilgjengelig som video og et kurs fra 2015 tilgjengelig som webcast.

Avanserte australske kurs

Open University i Sydney har flere kurs, men disse koster noe penger. Universitetet tilbyr flere avanserte psykiatri-kurs på nettet. Kursavgiften for disse kursene er typisk på noen hundre dollar. Her er noen eksempler på kurs:

Universitetet har mange flere kurs innen psykiatri.

Også norske universiteter og høgskoler har begynt med MOOCs. Du finner en oversikt på www.mooc.no.

Aktuelle lenker:

Wikipediaartikkel om MOOCs

0

PTSD hos overlevende av kritisk sykdom – metaanalyse (McMasterPlus)

Ill.foto: Colourbox
Skremmende opplevelser fra intensivavdeling kan føre til symptomer på PTSD. Ill.foto: Colourbox

En metaanalyse publisert i Critical Care Medicine viser at symptomer på klinisk viktig posttraumatisk stresslidelse (PTSD) forekom hos en femtedel av dem som overlevde kritisk sykdom, ved ett års oppfølging.

Det var høyere prevalens (forekomst) hos dem som hadde andre psykiske lidelser, hadde tatt benzodiazepiner eller hadde skremmende minner fra intensivavdeling. I europeiske studier ble symptomene på PTSD redusert hos pasienter som førte dagbok på intensivavdelingen. Metaanalysen omfattet 40 artikler og 4260 pasienter.
Saken ble vurdert til å ha høy nyhetsverdi av McMaster PLUS-tjenesten. McMaster PLUS-tjenesten er et nettverk av rundt 2000 praktiserende klinikere innen medisin og helsefag som plukker ut innhold fra de 120 beste tidsskriftene og kildene i verden. McMaster-universitetet i Canada står også bak Pyramidesøket, en visuelt slående og effektivt søkeverktøy.
Aktuelle lenker:

Omtale hos McMasterPlus

Les hele artikkelen i Critical Care Medicine

Abonner på McMaster PLUS (gratis)

0

Forsvarlig psykisk helsevern for barn og unge? (Helsetilsynet)

Psykososiale faktorer: Å ha status som somatisk syk kan gi en pause fra prestasjonskrav. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto
Ny rapport fra Helsetilsynet er kritisk til psykisk helsevern for barn og unge. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Oppsummering av tilsynet med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) viser at ledelsen i flertallet av helseforetakene og poliklinikkene ikke hadde god nok kontroll med tjenestene som ble gitt.

Det var et klart behov for mer systematisk styring og tydeligere ledelse. I mange av poliklinikkene var det for mye opp til den enkelte behandler å vurdere hvordan arbeidet skulle gjennomføres og med hvilken fremdrift.

I dette landsomfattende tilsynet ble det avdekket lovbrudd i alle helseforetak. Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 20 av 23 poliklinikker. I egenvurderingene som også var en del av tilsynet, konkluderte tilnærmet alle landets BUP-er med at deler av deres praksis ikke var i tråd med regelverket.

Tilsynet ble gjennomført i 2013 og 2014. Alle faser av pasientforløpet inngikk i tilsynet, men med tyngdepunkt på utredning og diagnostisering.

Les rapporten  (Helsetilsynet)

0

Kan Mysterier rommes i et moderne diagnosesystem? DSM-5: Bakgrunn, karakteristika og kontroverser. (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: lisegagne, iStockphoto
Skjønnlitteratur kan vise dyp psykologisk innsikt. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Debatten rundt nye DSM-5 har vært voldsom. I kulissene står sterke personligheter.

Av Svenn Torgersen

Det der, sier han, det er jo bare nervøsitet det, sier han. Å gud, hvilken komedie av en mann en sådan lege er! Godt. Men dette er jo bare nervøsitet det, sier han. For legens hjerne er det en ting av de og de dimensjoner, så mange tommer i høyden og så mange tommer i bredden, noe man kan legge i neven, god, tykk nervøsitet!

Knut Hamsun, Mysterier (1892), s. 257 modernisert rettskrivning. København: Philipsen.

Hvorfor ble den femte utgaven av Diagnostical and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) slik den ble? For å si noe om dette er det nødvendig å se på den historiske og kulturelle bakgrunn for DSM, prosessen bak utviklingen av DSM-5, hvordan DSM-5 ble, kontroversene, menneskene som influerte prosessen, og kanskje prøve å nærme seg noe av det innebygde problemet i alle utgaver av DSM, så vel som i den mentale seksjonen av ICD (International Classification of Diseases), nemlig forskjellen på ren klassifikasjon og diagnoser.

De moderne klassifikasjonssystemene i medisinen startet i slutten av det nittende århundre med Bertillon Classification of Causes of Death. Som navnet tilsier, var det i realiteten et system for registrering av dødsårsaker. Dette var egentlig et fransk system, men ble etter hvert tatt i bruk internasjonalt. Først i utgave 5 ble mentale forstyrrelser inkludert i en mer rudimentær form. Et mer omfattende system som også inkluderte skader og sykdom, ikke bare død, kom i utgave 6 i 1948, og navnet ble endret til International Classification of Diseases (ICD). Deretter fortsatte det med utgivelser i regi av WHO i årene som fulgte. ICD-10 (The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders) ble publisert i 1993, og i 2015 forventes de første kapitlene av ICD-11, mentale forstyrrelser, å komme.

Les hele artikkelen her: Kan Mysterier rommes i et moderne diagnosesystem? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Les Mysterier her: Mysterier i Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)

0

Vurdering av årsakssammenheng mellom sykdom og kriminell handling hos utilregnelige (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: Colourbox.
Tiltaltes sinnslidelse har ikke alltid sammenheng med forbrytelsen. Ill.foto: Colourbox.

Artikkelen er basert på Christian Aarup Skeies avsluttende hovedoppgave i psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet høsten 2012.

C A Skeie　K Rasmussen　

BAKGRUNN Rettssaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 blåste liv i en gammel debatt om berettigelsen av en utilregnelighetsregel basert kun på en medisinskfaglig diagnostisering – det medisinske prinsipp. Alternativet er det psykologiske prinsipp, hvor det stilles krav om en årsakssammenheng mellom psykose og handling. I denne artikkelen undersøker vi lagmannsrettsavgjørelser hvor den tiltalte er kjent utilregnelig ved tidspunktet for handlingen, og belyser i hvilken grad det synes å foreligge årsakssammenheng mellom sykdom og handling.

MATERIALE OG METODE Data er hentet fra lagmannsrettsavgjørelser publisert på lovdata.no, en database som inneholder blant annet anonymiserte domsavsigelser. Her ble det søkt på saker etter straffeloven § 39 (dom til særreaksjon) og § 44 (frifunnet grunnet utilregnelighet). Rettsavgjørelser der en mulig årsakssammenheng kunne vurderes, ble inkludert. De inkluderte rettsavgjørelsene ble vurdert nøye med tanke på hvorvidt det forelå årsakssammenheng mellom tiltaltes psykiske lidelse på gjerningstidspunktet og den kriminelle handling. 373 domsavsigelser ble funnet i søket, og 75 av disse ble inkludert.

RESULTATER Langt de fleste tiltalene gjaldt alvorlige forhold. Diagnoser under kapittel F20 – 29 i ICD-10 (schizofreni, schizotyp lidelse og paranoide lidelser) var hyppigst forekommende. I 17 av de 75 rettsavgjørelsene (23 %) ble det vurdert at det ikke forelå noen årsakssammenheng mellom sykdom og handling. I 25 av 26 saker som omhandlet drap, ble det vurdert å være en årsakssammenheng mellom sykdom og handling.

FORTOLKNING Data kan tyde på at det medisinske prinsipp gir straffritak i et betydelig antall rettsavgjørelser hvor tiltaltes sykdom tilsynelatende ikke har påvirket handlingen.

Les hele artikkelen her: Vurdering av årsakssammenheng mellom sykdom og kriminell handling hos utilregnelige (Tidsskrift for Den norske legeforening).

0

Urealistisk kroppsbilde (Sykepleien)

Spiseforstyrrelser rammer som oftest unge kvinner. Ill.foto: mirabellart, iStockphoto
Både foreldre og unge kan ha problemer med å vurdere vekten til de unge . Ill.foto: mirabellart, iStockphoto

Overvektige gutter har en tendens til å se på seg selv som normalvektige, mens undervektige jenter ofte ser på seg selv som tykke.

Dette er et av hovedfunnene til psykolog Liv Sand som disputerer for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen onsdag 4. mars med en avhandling om kroppsbilde- og spiseforstyrrelser hos barn og ungdom.

Nytt funn

– Min interesse for temaet ble vekket allerede i studietiden, da jeg hadde pasienter i praksis som slet med kroppsbilde- og spiseforstyrrelser, forteller Sand.

– Det at ungdommer som sliter med spisevansker har en kritisk måte å vurdere sin egen kropp på, er et etablert funn. Men at unge som sliter med fedme har en tendens til å undervurdere egen kroppsvekt, er både overraskende og nytt.

Stor studie

Sand har også sett på uttalelser fra foreldrene til barna med vektproblemer og sett at disse har hatt problemer med å vurdere hva som er normalvekt hos egne barn.

Deltakerne i undersøkelsen er ungdommer med vektproblemer og psykiske vansker som ble hentet fra Barn i Bergen-studien ved RKBU Vest, en befolkningsbasert studie som har fulgt alle barn født i Bergen mellom 1993–95 fra tidlig skolealder til ungdomstiden.

– Det at vi har plukket deltakerne fra en så stor studie har gjort at vi hele tiden har kunne sammenlikne ungdommer i definerte risikogrupper med dem som ikke viste spise- og vektrelaterte vansker, sier hun.

Les hele artikkelen her: Urealistisk kroppsbilde (Sykepleien).

0

Arbeidsjern drikker mer (Dagens Medisin)

Dårleg søvn aukar risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Det tar på å jobbe mye. Ill.foto: nyul, iStockphoto

De som jobber mer enn 48 timer i uka, har rundt 12 prosent økt risiko for å drikke for mye alkohol, viser internasjonal studie.

En internasjonal studie publisert i BMJ viser at mennesker som jobber mye, også har større risiko for å drikke usunt mye alkohol.

– Mennesker som jobber mer enn 48 timer i uka, har 12 prosent økt risiko for å ha et risikabelt høyt alkoholforbruk, sier den danske professor Reiner Rugulies til Dagens Medisin.

Dette var sammenlignet med de som jobber 35-40 timer i uka.

Les hele artikkelen her: Arbeidsjern drikker mer (Dagens Medisin).

0

Bokanmeldelse: Viktig bok om seksuelle overgrep mot barn og unge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken er full av korte historier, sitater fra offer, tegninger og et brev.
Boken er full av korte historier, sitater fra offer, tegninger og et brev.

Dette er en kortfattet og engasjerende bok om seksuelle overgrep som jeg vil anbefale til alle som har barn selv, eller som innimellom møter barn i jobben.

Anmeldt av T Dahle　

For å si det som Gunnar Stålsett i forordet: «Dette er en bok til å gråte over. (…) Men dette er også en bok til å glede seg over. For med denne boken vil det ikke lenger være mulig å si: Jeg visste ikke, jeg forsto ikke, jeg trodde ikke.» Aasland er utdannet førskolelærer og har de siste tiårene jobbet som terapeut og foredragsholder innenfor området seksuelle overgrep mot barn og unge. Boken tar for seg definisjoner av begreper, lovverk, hvordan man kan snakke med barn om kropp og seksualitet, fysiske funn hos overgrepsutsatte barn, signaler barna kan gi, senskader og hva man kan gjøre når man er bekymret for et barn.

Les hele anmeldelsen her: Viktig bok om vanskelig tema (Tidsskrift for Den norske legeforening).

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑