Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

februar 2015

Her finner du behandlingslinjer (pasientforløp) og retningslinjer for affektive lidelser

Behandlingslinjer kan gi kortere behandlingstid. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto
Behandlingslinjer kan gi kortere behandlingstid. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

Her er tre norske pasientforløp for affektive lidelser. Helse Stavanger, St. Olavs hospital, og Nordlandssykehuset står bak.

Et pasientforløp er en «helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode». I Norge brukes uttrykkene «pasientforløp» og «behandlingslinje» som synonymer. Beskrivelsene er i dag elektroniske og noen ligger åpent på internett.

Helsedirektoratet skriver om pasientforløp og samhandlingsreformen at pasientene skal få helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal sette seg klare mål, de skal evalueres og forbedres med vekt på sammenhengende pasientforløp.

Flere helseforetak har laget mange pasientforløp, og har samlesider for disse, slik Stavanger og Helse Midt-Norge har.

Her er noen av de ferdige pasientforløpene som er laget for affektive lidelser:

Behandlingslinjer henger sammen med retningslinjer. Helsebiblioteket har egne sider for retningslinjer for affektive lidelser (depresjon og mani).

Helsebiblioteket forsøker å samle alle pasientforløp i en oversikt for hele landet, men samlingen er ikke fullstendig. Seniorrådgiver og sykepleier Laila Hov, som er ansvarlig for samlingen hos Helsebiblioteket, oppfordrer alle som vet om pasientforløp som mangler på Helsebibliotekets pasientforløp-sider, om å ta kontakt.

Aktuelle lenker:

 

Helsebibliotekets sider for ferdige pasientforløp

Helsedirektoratet om pasientforløp og samhandlingsreformen

Veileder, retningslinje, behandlingslinje, pasientforløp – hva er forskjellen? (PsykNytt)

 

Ressurser til bruk i tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Med Rusreformen skulle rusmisbrukere med sammensatte problemer få bedre hjelp. Ill.foto: iStockphoto.
Med Rusreformen skulle rusmisbrukere med sammensatte problemer få bedre hjelp. Ill.foto: iStockphoto.

Det er en stund siden tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble en del av spesialisthelsetjenesten. Hvilke hjelpemidler har fagfolk til rådighet for å finne kunnskapen?

Da den tverrfaglige, spesialiserte rusbehandlingen ble lagt til spesialisthelsetjenesten, var det begrunnet med at rusmisbrukere med sammensatte problemer skulle få bedre og mer sammenhengende hjelp. Omorganiseringen var en del av Rusreformen (Ot.prp. nr. 3, 2002–03).

Et godt utgangspunkt for å finne kunnskapsgrunnlag er Helsebibliotekets søkemotor. Den omfatter oppslagsverk, retningslinjer, behandlingslinjer/pasientforløp, prosedyrer og alle innmeldte RELIS-spørsmål, nå over 20 000. RELIS gir helsepersonell svar på spørsmål de måtte ha om legemidler. Du kan også søke etter pasientinformasjon og oppsummert forskning i Helsebibliotekets søkemotor. Søkemotoren oversetter mellom norsk og engelsk og mellom synonymer.

For deg som heller vil gå direkte til dokumentene, har  vi laget en lenke til noen aktuelle kilder:

Praktisk – hvordan utfører jeg?

Retningsgivende – hva må jeg gjøre:

Hva sier faglitteraturen?

Dersom du vet om behandlingslinjer (pasientforløp) eller andre ressurser som vi har uteglemt fra denne listen, er vi takknemlige om du kontakter Laila Hov eller Runar Eggen på Helsebiblioteket.

Spør om doping! (rus.no)

Christine Wisløff samler kunnskap om behandling av dopingskader. Foto: Runar Eggen
Christine Wisløff samler kunnskap om behandling av dopingskader. Foto: Runar Eggen

– I tillegg til å spørre pasienten om røyking, alkoholvaner og bruk av narkotiske stoffer, bør helsepersonell også spørre om dopingbruk, sier Christine Wisløff. Hun leder et nasjonalt prosjekt som skal samle kunnskap om behandling etter dopingskader og spre den til helsepersonell.

Av: Tone Øiern, Nasjonal kompetansetjeneste TSB og Bjørnar Bergengen, Kompetansesenter Rus Oslo

I 2012 ble doping og dopingskader inkludert i regjeringens rusmiddelpolitikk. Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) ble gitt ansvaret for å sørge for behandling av avhengighet og andre skader etter bruk av dopingmidler.

Omtrent samtidig tok Helse- og omsorgsdepartementet initiativ til å sette i gang et prosjekt innenfor TSB, for å samle kunnskap om behandling etter skadelig bruk av anabole androgene steroider og spre kunnskapen til helsetjenestene. Christine Wisløff og hennes medarbeidere i det nasjonale prosjektet er nå i gang, med base i Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Økende bevissthet

To til tre prosent av de som møter til sesjon opplyser at de bruker eller har brukt anabole androgene steroider. Personer som ønsker å bedre utseende, prestasjoner eller velbefinnende gjennom bruk av dopingmidler, ender ofte med helseskader.

– Trenden i brukerundersøkelser som prosjektet har gjort på forhånd, viser at helsetjenester har liten troverdighet blant personer som bruker dopingmidler. Dette, pluss usikkerhet om hvor man skal henvende seg for å få hjelp, medfører nok at en del av disse pasientene går under radaren, sier Wisløff, som likevel synes å spore økt fokus i helsevesenet på behov for helsehjelp i denne gruppen.

– Det er nemlig ikke uvanlig at brukere oppsøker helsetjenestene for bivirkninger etter bruk prestasjonsfremmende midler. Da bør ansatte følge opp med spørsmål om eventuell dopingbruk. I tillegg til å spørre om røyking og andre rusvaner, burde dette være del av en vanlig pasient-helsearbeider-dialog!

Les mer: – Spør om doping! (rus.no).

Psykisk syke lever kortere (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Røyking tar mange liv. Ill.foto: milosluz, iStockphoto
Røyking tar mange liv. Ill.foto: milosluz, iStockphoto

Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig. Nesten 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging.

Av L Lien S G Huus G Morken

Mye tyder på at det svikter når det gjelder forebygging og behandling av vanlige somatiske sykdommer hos denne gruppen pasienter.

Studier fra våre nordiske naboland Sverige, Finland og Danmark viser at menn og kvinner som har vært sykehusinnlagt med en psykiatrisk diagnose har henholdsvis 20 og 15 års kortere levealder enn resten av befolkningen (1). Til tross for store endringer i tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er dette gapet ikke blitt vesentlig mindre de siste 20 årene (1).

Overdødeligheten er til stede i alle psykiatriske diagnosegrupper. Den er høy innenfor alle somatiske sykdomsgrupper, som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og infeksjoner, og er høyest hos dem med rusmiddelavhengighet og lavest hos dem med affektive lidelser (2). Omtrent 40 % av totaloverdødeligheten hos pasienter med schizofreni skyldes unaturlig død, mens ca. 60 % kan tilskrives somatisk sykdom. For mennesker med bipolar lidelse eller schizofreni er dødeligheten av hjerte- og karsykdom 2 – 3 ganger høyere enn for resten av befolkningen (3).

Tall fra Australia for perioden 1985 – 2005 viser at gapet i forventet levealder mellom dem som har kontakt med psykisk helsevern og resten av befolkningen økte med 2,4 år for menn og 1,6 år for kvinner (4). Studien viste videre at 77 % av overdødeligheten var knyttet til medisinske tilstander, hvorav hjerte- og karsykdommer sto for 30 % og kreft for 14 %, mens selvmord bare var knyttet til 14 % av overdødeligheten (4).

En dansk studie viste at over tre firedeler av psykisk syke mennesker har en eller flere somatiske sykdommer og at en seksdel har fire eller flere fysiske plager som trenger behandling (5). Den samme studien viste at mange av sykdommene var livsstilsrelaterte og at det var betydelig flere dagligrøykere og mennesker med et høyt alkoholkonsum enn i den generelle befolkningen (5). Mennesker med psykiske lidelser har større risiko for røykerelatert sykdom (6).

Les hele kronikken her: Psykisk syke lever kortere – Tidsskrift for Den norske legeforening.

Valproat gir stor risiko for fosterskader (Legemiddelverket)

Det finnes hjelp å få for fødselsdepresjon. Foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto
Valproat bør vanligvis ikke brukes av kvinner i fertil alder. Ill.foto: monkeybusinessphoto, iStockphoto

Valproat er fosterskadelig og gir stor risiko for medfødte misdannelser og utviklingsforstyrrelser.

Valproat (Orfiril og Orfiril long) brukes ved bipolar lidelse og epilepsi. Det har lenge vært kjent at legemidlet ikke skal gis til gravide, men det europeiske legemiddelkontoret forsterker nå advarslene mot bruk av valproat hos jenter og kvinner i fertil alder.

Barn av mødre som har brukt valproat i svangerskapet har høy risiko for alvorlige utviklingsforstyrrelser og medfødte misdannelser:

  • Risikoen for medfødte misdannelser er 10 %
  • Inntil 40 % opplever forsinket psykomotorisk utvikling
  • Gjennomsnittlig intelligenskvotient (IQ) reduseres med 7-10 poeng
  • Økt forekomst av autismelignende tilstander og ADHD

Råd til leger

  • Valproat skal ikke brukes i behandling av jenter eller kvinner i fertil alder unntatt der det er strengt nødvendig (bare i situasjoner hvor annen behandling ikke har effekt eller ikke tolereres).
  • Fordeler må veies nøye mot risiko ved første gangs forskrivning, når en jente kommer i pubertet og når en kvinne planlegger graviditet eller blir gravid.
  • Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandling med valproat.
  • Mistenkte bivirkninger kan meldes til RELIS i din helseregion.

Råd til pasienter

  • Det er viktig at du bruker sikker prevensjon under behandling med valproat.
  • Ta raskt kontakt med legen din dersom du planlegger graviditet eller blir gravid under behandlingen.
  • Du kan selv melde mistenkte bivirkninger via den nettbaserte meldeordningen for pasienter.

Les hele artikkelen her: Valproat gir stor risiko for fosterskader – Legemiddelverket.

Leger blir deprimerte av klager (Dagens Medisin)

Psykologiske funksjoner og mentale lidelser er et resultat av et komplekst samspill mellom mange gener og miljøfaktorer. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto
Leger forandrer ofte atferd etter klager. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Leger som får klager på faglig praksis eller slurv, har høyere risiko for å bli alvorlig deprimert og få selvmordstanker.

Det viser en spørreundersøkelse blant nær 8.000 britiske leger, publisert i BMJ Open.

Undersøkelsen er basert på et anonymt spørreskjema om informasjon om livskvalitet og helse, og ble sendt til 95.000 britiske leger i 2012, hvorav 8,3 prosent fullførte svarene.

Selvmordstanker

De som svarte ble inndelt i tre grupper:

  • De som personlig ikke hadde opplevd å få en klage (22 prosent).
  • De som hadde fått en klage for mer enn seks måneder siden (49 prosent).
  • De som hadde opplevd å få en klage i løpet av de siste seks månedene. (29 prosent).

Over hver sjette av legene som nylig hadde fått en klage, var moderat til svært deprimert. Og de var mer enn dobbelt så tilbøyelige til å få tanker om selvmord, så vel som angst, som de legene som ikke hadde personlige opplevelser med å motta klager.

Les hele saken her: Leger blir deprimerte av klager – Dagens Medisin.

En god og nøktern beskrivelse av mindfulness i psykologisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boka anbefales for alle som ønsker en nøktern og balansert beskrivelse av oppmerksomt nærvær.
Boka anbefales for alle som ønsker en nøktern og balansert beskrivelse av oppmerksomt nærvær.

Denne utgivelsen retter seg mot helsepersonell med interesse for bruk av oppmerksomt nærvær (mindfulness) i behandling av psykologiske problemer og sykdommer.

Anmeldt av M d Vibe

Forfatterne er alle psykologer som selv har praktisert «mindfulness» i flere år, og som har erfaring med bruk av mindfulness-baserte tilnærminger både i individualbehandling og i grupper. De er i tillegg sertifiserte instruktører innenfor de mest brukte mindfulness-programmer i helsetjenesten i dag, nemlig mindfulness-based stress reduction (MBSR) og mindfulness-based cognitive therapy (MBCT).

Les hele anmeldelsen her: En god og nøktern beskrivelse av mindfulness i psykologisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Bokanmeldelse: God norsk innføringsbok til forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boka har mange gode praktiske eksempler på intervensjoner og administrative tiltak.
Boka har mange gode praktiske eksempler på intervensjoner og administrative tiltak.

Psykolog og tidligere fagdirektør ved Rusbehandling Midt-Norge har skrevet en bok om rus og avhengighetsbehandling.

Anmeldt av J G Bramness

Som leder av Kompetansesenter Rus (KoRus) i Midt-Norge utviklet Reidar Hole senteret til et veldrevet senter med godt omdømme. Han var sentral i Helsedirektoratets arbeid med å lage ny nasjonal retningslinje for behandling av rusmiddelproblemer. Her kom hans store og solide fagkunnskap til god nytte. Hans triste, tidlige dødsfall etterlater seg et tomrom. Holes nyttige lærebok kom ut kun noen få uker før han døde.

Denne boken formidler noe om rus- og avhengighetsproblematikk på en forståelig måte, med passe ydmykhet ovenfor at problemene og kunnskapene er mangslungne, og med god innsikt i hva evidensen sier. Mer kan man ikke forlange av en bok.

Les mer: God norsk innføringsbok til forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑