TIPS – Tidlig intervensjon kan være svært viktig ved psykose. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Et pasientforløp er en «helhetlig og sammenhengende beskrivelse av pasientens kontakt med ulike deler av helsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode». I Norge brukes uttrykkene «pasientforløp» og «behandlingslinje» som synonymer. Beskrivelsene er i dag elektroniske og noen ligger åpent på internett.
Helsedirektoratet skriver om pasientforløp og samhandlingsreformen at pasientene skal få helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal sette seg klare mål, de skal evalueres og forbedres med vekt på sammenhengende pasientforløp.
Flere helseforetak har laget mange pasientforløp, og har samlesider for disse, slik Stavanger og Helse Midt-Norge har.
Her er noen av de ferdige pasientforløpene som er laget for psykose og schizofreni:
Helsebiblioteket forsøker å samle alle pasientforløp i en oversikt for hele landet, men samlingen er ikke fullstendig. Seniorrådgiver og sykepleier Laila Hov, som er ansvarlig for samlingen hos Helsebiblioteket, oppfordrer alle som vet om pasientforløp som mangler på Helsebibliotekets pasientforløp-sider, om å ta kontakt.
Du behøver ikke lenger være til stede i klasserommet for å lære. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
Har du bruk for å forstå litt statistikk for å lese forskningsartikler, men har glemt mye av det du lærte om matte og statistikk på skolen?
Da kan sannsynligvis nettstedet Khan’s Academy hjelpe deg med å komme i gang. Khan’s Academy har kurs i matematiske emner fra grunnskolenivå til til universitetsnivå. De er delt opp i 15 minutters videoer som er svært populære blant videregående skoleelever og studenter.
Dersom du ønsker et kurs på høyere nivå, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige) universitet et online statistikkurs i høst.
NMBU-kurset kan følges helt uforpliktende eller som eksamensgivende kurs.
Skal du selv utføre et klinisk forsøk, eller er du bare interessert i å forstå medisinsk forskning bedre, kan du ta en titt på et kurs i forskningsdesign. På Johns Hopkins har de et kurs i design av kliniske forsøk som starter nå i mars. Kurset forklarer de grunnleggende prinsippene for design av randomiserte kontrollerte forsøk og hvordan de skal publiseres.
Disse kursene går under en fellesbetegnelse: MOOC – Massive Open Online Courses. De er åpne for enhver å ta del i. Noen av dem er bare forelesninger på video, men flere av kursene innebærer også oppfølging i form av oppgaveretting, eksamen og kursbevis.
De viktigste nettstedene for MOOC
Khan Academy er en samling av flere tusen videoer om en rekke emner.
edX er et samarbeid mellom Massachusetts Institute of Technology og Harvard University. Tilbyr kurs på en rekke fagfelt, også innen Health and Safety.
Coursera er grunnlagt av to professorer fra Stanford. På nettsiden presenteres kurs innen forskjellige emner, deriblant Health.
Udacity tilbyr kurs innen flere emner, mest innen informasjonsteknologi.
Diagnosar er kunnskap, men kva slags kunnskap? Er det samsvar mellom det psykiatridiagnosar gir seg ut for å vere, og den samfunnsfunksjonen dei har?
Tor-Johan Ekeland
Korleis eit samfunn skil mellom psykisk helse og uhelse/sjukdom, normalitet og avvik, har store konsekvensar; for enkeltmenneske og for samfunnet, med juridiske, økonomiske, sosiale og psykologiske implikasjonar. I praksis har vi latt den amerikanske psykiaterforeininga (APA) ta seg av dette vesentlege samfunnsmessige spørsmålet. Påstanden er sett fram vel vitande om at vi i Norge ikkje nyttar det APA-skapte DSM (Diagnostic and statistical manual of mental disorders), men ICD (International classification of diseases, injuries and cause of death) som er tilrådd av WHO. Det er likevel DSM som sidan åttitalet (DSM III) har vore ekspansivt og hegemonisk i vestverda, og som ICD nærmar seg.
Psykiatridiagnosar vekker tidvis debatt. Og debatt og strid var noko av grunnen til at den femte versjonen av DSM (DSM-5), som opphavleg skulle kome i 2010, først kom i 2013. Den viktigaste kritikken kom ikkje frå tradisjonelt psykiatrikritisk hald, men frå innsida, frå vanlegvis DSM-lojale aktørar. Mest oppsikt vekte truleg kritikken frå tidligare redaktør av DSM IV, Allan Frances. Hovudinnvendinga hans er at systemet har ført med seg ei ekspansiv medikalisering, og bidratt til det han omtalar som tre falske epidemiar: ADHD, autisme og bipolar liding hos barn (Frances, 2013). Liberaliseringa og medikaliseringa er delvis også innrømt av sjefen for DSM-III, Robert Spitzer (i Horwitz & Wakefield, 2012). Og kritikken kjem også frå eksplisitt biologisk orientert psykiatri. Til dømes har Nancy Andersen (2007) kritisert utviklinga av DSM for å ha ført til ei teknisk-instrumentell symptomteljing og underminering av brei klinisk kunnskap. Michael Alan Taylor (2013), som også er biologisk orientert, fell ein knusande dom over amerikansk psykiatri og DSM, først og fremst fordi ein ikkje har klart å leve opp til dei forventningane som vart skapte i 1980 (DSM III). Systemet er for lett å bruke, mens validiteten er forskrekkeleg låg. Psykiatrien bør bli meir nevrologi, er Taylors råd. Det er også mangel på validitet og lita evne i DSM-5 til å utvikle ein nosologi i samsvar med biologiske markørar, som har ført til at det amerikanske National Institute of Mental Health (NIMH) vender tommelen ned for DSM-5 (Insel, 2013). Dei har starta sitt eige forskingsprogram for å bøte på desse manglane.
En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Epistemologi og psykiatriske diagnoser: nødvendigheten av en fenomenologisk forståelse av psykotisk bevissthet.
av Erling Inge Kvig
Disiplinen psykopatologi har blitt skadelidende ved innføringen av operasjonelle diagnosesystemer. En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig for klinikere og rettsapparatet.
Året 2013 markerte 100 årsjubileumet for filosofen og psykiateren Karl Jaspers’ første utgave av «Allgemeine Psychopathologie, Ein Leitfaden für Studierende, Ärzte und Psychologen» (Jaspers, 1913; 1963; 1997). Avhandlingen var et forsøk på å gi et filosofisk fundament for vitenskapelig psykiatri/psykologi, og er siden blitt stående som grunnkilden for deskriptiv psykopatologi (Stanghellini & Fuchs, 2013). Verket har hatt stor betydning i europeisk sammenheng (Broome, Harland, Owen & Stringaris, 2013; Huber, 2002; Janzarik, 1998). Jaspers tar til orde for at psykopatologien primært handler om fenomener og forstyrrelser i bevissthet, og sekundært om ekspressive uttrykk og atferd. Han fremholder videre at klinisk psykiatri og psykologi krever en metodepluralisme med både en forstående og en forklarende tilgang for å kunne gi en fullstendig beskrivelse av mentale forstyrrelser. Temaet epistemologi og problematisering av hvordan kunnskap om det «mentale objektet» kan etableres, var et hovedtema i Jaspers’ avhandling. Han advarte spesielt mot en ensidig insistering på en biologisk forklaring av mentale fenomener.
I de siste 30 årene har fagområdet klinisk psykiatri og psykologi imidlertid vært preget av en «operasjonell psykopatologi», der grunntankene fra Jaspers er fraværende. Operasjonalisme, importert fra fysikk og logisk positivisme, fremholder at psykiske lidelser bør klassifiseres ut fra «publicly ascertainable characteristics» for å sikre pålitelighet i målinger (Hempel, 1959). Sykdomsenhetene skal være polytetiske, det vil si defineres av et visst antall symptomer og tegn, og symptomene «standardiseres» i form av entydig definerte kontekstuavhengige, a-teoretiske atferdsbeskrivelser, uttrykt i et dagligdags språk.
Man snakker ikke om psykose som tilstand, men om «psykotiske symptomer»
Til tross for omfattende og intensive forskningsprogrammer som har generert mengder av data, har resultatene om de etiologiske mekanismer bak pykiske lidelser uteblitt (Parnas & Bovet, in press). I en kommentar til denne situasjonen skriver den amerikanske nestoren i psykiatri, Nancy Andreasen, at «Validity has been sacrificed to achieve reliability. DSM has given researchers a common nomenclature, but probably a wrong one» (Andreasen, 2007, s. 111). Hun skriver videre at det i dagens utdanning fokuseres sterkt på standardiserte og eksplisitte diagnoserelevante fenomener, på bekostning av kritisk drøfting av de rikholdige og prototypiske sykdomsbildene man finner i den klassiske litteraturen fra Emil Kraepelin, Eugen Bleuler, Karl Jaspers, Kurt Schneider, Pierre Janet, Eugéne Minkowski med fler.
I denne artikkelen vil vi først ved hjelp av Breiviksaken vise ulike problemer med operasjonell psykopatologi. Deretter vil vi presentere tilnærmingen fenomenologisk psykopatologi med begreper fra Karl Jaspers. Til sist vil vi peke på hvordan en fenomenologisk tilnærming kan benyttes i det kliniske intervju.
Pasienter må ikke avslutte behandling på egen hånd. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
I hele 2015 er det meldt om mangel på Zoloft tabletter «Pfizer» i alle styrker og pakningsstørrelser. Det er også mangel på kopipreparater frem til juli 2015.
Nå er problemet i ferd med å løse seg, fordi Pfizer får prioritert levering til Norge. Pfizer melder at de første leveransene er ventet i uke 12 og 13, og jobber nå videre med å få bekreftet ytterligere leveranser.
Zoloft inneholder virkestoffet sertralin som tilhører klassen «selektive serotoninreopptakshemmere» (SSRI). Legemidlet benyttes til behandling og forebygging av depresjon, panikklidelse, tvangslidelse hos voksne og barn over 6 år, sosial fobi og posttraumatisk stresslidelse. I 2013 var det om lag 29 700 pasienter som ble behandlet med sertralin, av dem var 2100 under 20 år. Mangelen på Zoloft betyr at en del pasienter kan bli nødt til å bytte behandling.
Bytte mellom ulike SSRI-preparater er vanligvis godt tolerert, siden disse har overlappende virkningsmekanisme. Pasientene bør få ekstra oppfølging etter et eventuelt bytte. Barn kan være ekstra utsatt for bivirkninger.
Legemiddelverket håper imidlertid på en snarlig løsning, slik at ikke mange pasienter må bytte behandling.
Råd til leger:
Det kan bli nødvendig å vurdere å bytte pasientene fra Zoloft til andre SSRI-preparater.
Vær oppmerksom på at ulike SSRI-preparater kan ha andre interaksjoner enn sertralin. Gjør gjerne et interaksjonssøk når pasienten bruker mange legemidler.
Zoloft et det eneste preparatet i Norge med indikasjonen tvangslidelse (OCD) hos barn fra 6 år.
Det er viktig at pasienter med alvorlig depresjon ikke får avbrudd i behandlingen.
Ingen nye pasienter må forskrives Zoloft inntil leveringssituasjonen er avklart.
Råd til pasienter:
Er apoteket utsolgt for Zoloft når du kommer for å hente ny forsyning? Da må du så snart som mulig kontakt med legen din for å få råd om hva du skal gjøre.
Du må ikke avslutte behandlingen på egen hånd.
Legen kan bestemme at du skal bytte til et annet legemiddel.
Råd til apotek:
Pasienten bør henvises til legen sin for å få råd.
Det er viktig å informere pasienten om at de ikke må avslutte behandlingen uten å ha snakket med lege.
Legemiddelverket vil oppdatere informasjonen når leverandøren har avklart leveringssituasjonen.
SEID blir foreslått som ny betegnelse for ME. Foto: nyul, iStockphoto
Amerikanske ekspertgruppe lanserer nye diagnosekriterier og et nytt navn på ME. Målet er en mer presis forståelse av sykdommen.
I en rapport fra Institute of Medicine (IOM) lanseres et nytt navn på ME. Ekspertgruppen består av 15 forskere, som i løpet av det siste året har gått gjennom over 60 år med ME-forskning.
Ekspertgruppen mener betegnelsene kronisk utmattelsessyndrom eller myalgisk encefalopat, som brukes i dag, er for upresise. De mener navnet «Systemic exertion intolerance disease» (SEID) i større grad får frem alvoret og kompleksiteten i sykdommen.
Til norsk kan dette oversettes som «systemisk påkjenningsintoleranse-sykdom», som understreker at dette rammer hele kroppen og mange organer.
Psykoterapeuten – en antologi om terapeutens rolle i psykoterapi.
Anmeldt av P Vaglum
To viktige funn i psykoterapiforskningen: 1) Det er minimale forskjeller på effekten av ulike veletablerte psykoterapimetoder (psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi osv.), 2) men det er stor forskjell på hva ulike terapeuter oppnår med bruk av én og samme metode (som med antidepressiver!). Terapeutens væremåte og bruk av kunnskap synes altså å være viktigere enn hvilken spesifikke metode som brukes. Kvaliteten på terapeutens intervensjon kan være avgjørende. Hva som kjennetegner den virksomme terapeut og dennes atferd, er dermed (igjen) blitt et viktig forskningsfelt. Denne boken tar mål av seg til å oppsummere kunnskapsstatus på dette feltet, og lykkes godt med det.
Seksuelle overgrep mot barn har i perioder fått helsevesenets oppmerksomhet, og senest fra midten av 1970-årene.
Anmeldt av A K Myhre
Siden den tid har fenomenet blitt gjenstand for mye forskning, bl.a. med tanke på forekomst, symptomer og funn, rettsmedisinske forhold, potensielle senskader, behandling og seksuelle overgrep som en del av polyviktimisering. Seksuelle overgrep har både helsemessige, barnevernsfaglige og strafferettslige konsekvenser og krever en utpreget tverrfaglig tilnærming. Temaet vekker naturlig nok sterke følelser hos alle involverte, i mediene og hos «folk flest».
