2. februar 2015

Sju «regler» for å bekymre seg – og muligheter til å la være

Depressiv grubling er repetitiv og fokuser ofte på ens depressive symptomer, på årsaken og meningen med depresjonen, samt på de negative konsekvensene som følger av det å være deprimert. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto — Virkelig bekymrede mennesker ser det som sitt ansvar å bekymre seg. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto

Bekymringer er vanlig, og kan være del av en angstlidelse eller en depresjon. Her er noen innsikter og råd fra en av verdens fremste eksperter.

På Faglig Forums psykisk helse-konferanse i Trondheim nylig foreleste dr. Robert L. Leahy om bekymringer og hvordan de kan behandles. Leahy er postdoc ved Yale University og er anerkjent for sitt arbeid innen kognitiv terapi.

Leahy definerte bekymringer som gjentatte, negative tanker (repeated negative thoughts). Han fortalte at rundt fire av ti bekymrer seg hver dag. Engstelse kan over tid føre til depresjon. Bekymring forekommer ved alle angstlidelsene, men også i depresjon.

Leahy anslo at rundt 19 millioner amerikanere har en angstlidelse, og mente at det har vært en historisk endring siden 1950-årene. Sosiale relasjoner har forsvunnet, folk flytter mer og familier brytes opp. Angstlidelser har blitt mer utbredt i den samme perioden.

Leahy satte opp sju «regler» for svært bekymrede mennesker:

Hvis noe uheldig kan hende, er det ditt ansvar å bekymre deg om det
Ikke aksepter noen usikkerhet. Du må vite sikkert
Håndter alle dine negative tanker som om de virkelig er sanne
Alt uheldig som kan skje, er en refleksjon av hvem du er som person
Alle feil er uakseptable
Bli kvitt alle negative følelser umiddelbart
Håndter alt som om det skulle være en nødssituasjon

Regel nummer 8: Husk å bekymre deg om bekymringer.

Leahy forklarte at det er en del mønstre som kjennetegner folk som bekymrer seg mye:

De trekker forhastede slutninger
De er katastrofetenkere
De tenker svart/hvitt, alt-eller-ingenting
De gjør ting til et spørsmål om person
De reduserer det positive

Uproduktive og produktive bekymringer

Hvordan kan man endre bekymringer? Først og fremst må man identifisere produktive og uproduktive bekymringer, sa Leahy.

Tegn på produktive bekymringer:

Det fins et spørsmål som har et svar
Du tenker på en enkelt hendelse – ikke en kjede av hendelser
Du er villig til å akseptere løsninger som ikke er perfekte
Du bruker ikke engstelsen din som rådgiver
Du erkjenner hva du kan kontrollere og hva du ikke kan kontrollere

Tegn på uproduktive bekymringer:

Du bekymrer deg om spørsmål som ikke kan besvares
Du bekymrer deg om en kjede av hendelser
Du avviser løsninger som ikke er perfekte
Du synes at du bør være bekymret til du føler deg mindre engstelig
Du synes du bør være bekymret til du kontrollerer alt

Aksepter virkeligheten

Når man har identifisert produktive og uproduktive bekymringer, er neste trinn:

Aksepter virkeligheten og forplikt deg til endring
Utfordre din bekymringstenkning
Fokuser på den dypere trusselen
Vend feil til muligheter

Aksepter virkeligheten og forplikt deg til endring. Flere teknikker kan brukes: mindfulness, være observatør, skape avstand til bekymringen, beskrive hva du er konfrontert med.

En måte å redusere bekymringene på er å gjenta dem så mange ganger at man kjeder seg. For eksempel: «Jeg får ikke sove». Gjentar man det mange nok ganger, begynner man å kjede seg og sovner kanskje til slutt.

Om dr Leahy

Robert L. Leahy fullførte sin postdoktor i Department of Psychiatry, University of Pennsylvania Medical School under Dr. Aaron Beck, grunnleggeren av kognitiv terapi. Dr. Leahy har vært president i blant annet Association for Behavioral and Cognitive Therapies og the International Association of Cognitive Psychotherapy. Han har vært direktør ved the American Institute for Cognitive Therapy (NYC) og professor i psykologi ved Weill-Cornell University Medical School. Han har skrevet eller bidratt i over 20 bøker, og han har mottatt Aaron T. Beck-prisen for fremragende bidrag i kognitiv terapi. (Kilde: Psychology of Today)

Aktuelle lenker:

Omtale av Robert L. Leahys Cure for worrying (Huffington Post)

The Worry Cure (bok) hos Amazon

Faglig Forums Psykisk helse-konferanse

2. februar 2015 0

Stor risiko ved bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS) (Folkehelseinstituttet)

Legalisering av marihuana kan redusere overdosedødsfall. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto. — Mange av de nye stoffene tilhører gruppen syntetiske cannabinoider. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Nye rusmidler, såkalte NPS, har bredt stadig mer om seg de siste årene. En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at NPS også brukes her til lands og fører til dødsfall hos ungdom.

Markedet for rusmidler er i stadig endring, og det dukker opp nye psykoaktive stoffer (NPS) hvert år. En rekke land, inkludert Norge, har innført nye regler for å håndtere disse stoffene, men det er vanskelig å håndheve da disse stoffene stadig modifiseres for å omgå eksisterende lovverk. Ved å erstatte ett enkeltatom med et annet kan en skape et nytt og uregulert stoff, med potensielt nye og uventede egenskaper.

Ifølge European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) har nærmere 300 slike stoffer dukket opp siden 2005. De fleste av disse tilhører gruppene syntetiske cannabinoider eller kantinoner, og det er begrenset kunnskap om hvilke effekter de gir på kort og lang sikt.

Les hele artikkelen her: Stor risiko ved bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS) (Folkehelseinstituttet).

2. februar 2015 0

Lær å bruke Brøset Violence Checklist

Med BVC kan man stoppe voldsepisoder fra å utvikle seg. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Brøset Violence Checklist (BVC) er et godt validert skåringsverktøy for å vurdere risiko for nært forestående vold. Du finner lenker til læringsressurser for verktøyet nederst i saken.

BVC er utviklet ved Brøset, som er en avdeling under St Olavs hospital i Trondheim. Brøset leverer tjenester til blant annet psykisk helsevern, rettsvesen, fengsel og kriminalomsorg. Brøset har en sikkerhetsavdeling, og det regionale kompetansesenteret for fengels-, sikkerhets- og rettspsykiatri holder til der. Brøset har en egen avdeling for psykisk utviklingshemmede som er dømt til tvungen omsorg.

I tillegg til en vanlig brukerveiledning har folkene på Brøset laget et e-læringskurs for hvordan man skal bruke BVC. Kurset tar noen få minutter å gå gjennom. Kurset inneholder en video av en pasient som skal vurderes med BVC og viser skåringen i praksis. Atferden til pasienten vurderes punkt for punkt, med eksempler fra videoen.

BVC har blitt vurdert i to kontrollerte, randomiserte forsøk, publisert i British Journal of Psychiatry.

Aktuelle lenker:

E-læringskurs om Brøset violence checklist (BVC)

BVC skjema

BVC brukerveiledning

Avdeling Brøset ved St Olavs hospital

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11.02.2013.

2. februar 2015 0

Alzheimer og overdoser topper døds-statistikkene (Folkehelseinstituttet)

Hjerneslag rammer hvert år ca. 15 000 personer i Norge. Ill.foto: fstop123, iStockphoto — Alzheimer er nå den nest vanligste dødsårsaken i Norge, ifølge en undersøkelse som omfattet 188 land. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Alzheimers sykdom er en hyppigere dødsårsak enn tidligere erkjent. Tapte leveår på grunn av overdosedødsfall er betydelig høyere i Norge enn i andre land.

Dette er to funn fra forskergruppen bak et internasjonalt prosjekt om sykdomsbyrde – Global Burden of Disease. I dag publiseres tall for perioden 1990 – 2013.

Fagtidsskriftet The Lancet publiserer i dag de nye dataene om sykdomsbyrde globalt og for 188 land. Forskerne har tatt for seg 240 dødsårsaker hos kvinner og menn i ulike aldersgrupper. Til neste år kommer data om risikofaktorer og om helsetap ved ikke-dødelige sykdommer.

– For første gang får vi nå solide tall for dødsårsaker i Norge sett i et globalt perspektiv, sier forsker Stein Emil Vollset ved Folkehelseinstituttet. Sammen med en gruppe internasjonale forskere deltar han og fire andre forskere fra Folkehelseinstituttet i prosjektet Global Burden of Disease (GBD) som koordineres av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington i Seattle, USA.

Les hele artikkelen: Dette dør Norge og verden av (Folkehelseinstituttet).

2. februar 2015 0

Tvillingmødre mer utsatt for depresjon (Folkehelseinstituttet)

Mødre til tvillinger er mer utsatt for å få depresjon, men ikke for å få angst. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Tvillingmødre har større risiko for å bli deprimerte enn andre mødre. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har benyttet Den norske mor og barn-undersøkelsen til å studere den psykiske helsen til tvillingmødre under graviditeten og i de første årene etter fødselen.

Fem år etter fødsel

– Vi fant at tvillingmødre ikke hadde mer depresjon eller angst under svangerskapet, men at den psykiske helsen ble dårligere over tid. Tvillingmødre hadde 77 prosent større risiko for depresjon fem år etter fødsel enn andre mødre, forteller seniorforsker ved Folkehelseinstituttet Eivind Ystrøm.

Komplikasjoner kan oppstå for både mor og barn ved tvillingfødsler. Forskerne undersøkte derfor om den økte forekomsten av depresjon kunne forklares av komplikasjoner under svangerskapet. Komplikasjoner kan være for eksempel svangerskapsforgiftning, komplikasjoner ved fødselen som keisersnitt eller komplikasjoner hos barnet som for eksempel lav fødselsvekt.

– Ingen av disse formene for komplikasjoner kunne fullstendig forklare den økte forekomsten av depresjon hos tvillingmødre, men det så ut til at en mindre andel av sammenhengen kunne tilskrives komplikasjoner hos barnet, sier Ystrøm.

Angst og depresjon

Angst og depresjon gir ulike problemer og skal ofte behandles ulikt av helsepersonell. Forskerne undersøkte derfor om tvillingfødsel kun hang sammen med depresjon eller kun sammen med angst.

Resultatene viste at det å få tvillinger kun hang sammen med depresjon, og at tvillingmødre ikke i like stor grad hadde mer angst.

– Depresjon er en konsekvens av stress, og siden tvillingmødre ikke har dårligere psykisk helse i utgangspunktet kan vi anta at de blir mer slitne enn andre mødre, sier Ystrøm.

Tvillinger kan ha lavere fødselsvekt, være for tidlig født, og kan i tillegg ha komplikasjoner som hjerneblødning og vansker med å puste.

– Med slike tilleggsfaktorer får tvillingmødre derfor mer stress enn belastningen av å få to barn på samme tidspunkt. På bakgrunn av funnene kan lengre permisjon for tvillingforeldre være et hensiktsmessig tiltak, sier Ystrøm.

I Norge er det rundt 1000 tvillingfødsler i året.

Les hele artikkelen her: Tvillingmødre mer utsatt for depresjon (Folkehelseinstituttet).

2. februar 2015 0

Vanskelig barndom kan gi far depresjon i svangerskapet (Dagens Medisin)

Opprettholdende faktor: Studier indikerer at grubling kan forsterke depressive sinnsstemninger. Ill.foto: hidesy, iStockphoto — Når du spør om mors psykiske helse, bør du også spørre om fars. Ill.foto: hidesy, iStockphoto

Menn med negative barndomsopplevelser opplever i større grad angst og depresjon når de selv skal bli fedre. Forsker mener helsepersonell må være mer oppmerksomme på dette.

– Også fedre kan være deprimerte og engstelige i svangerskapet. Det er i dag retningslinjer for å fange opp mødrene, men fedrene blir ikke fanget opp på samme måte, påpeker psykologspesialist og stipendiat Thomas Skjøthaug ved BUP Vest og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst- og Sør.

Han har forsket på hvordan menns egne opplevelser i barndommen gir utslag på egen mental helse når de selv skal bli fedre. Resultatene er nylig publisert i Infant Mental Health Journal.

976 vordende fedre har svart på spørsmål om egen psykisk helse med utgangspunkt i Adverse Childhood Experience Scale (ACE)- skalaen. Her svarer mennene blant annet på om de har opplevd fysisk eller psykisk mishandling i barndommen, rusmisbruk eller andre alvorlige hendelser i hjemmet, eller at foreldrene skilte seg før de selv fylte 18 år.

Les hele saken: Vanskelig barndom kan gi far depresjon i svangerskapet (Dagens Medisin).

2. februar 2015 0

Kun fire av ti fornøyd med hjelpen fra helsevesenet – Dagens Medisin

Risikoen for selvmord hos unge mennesker øker betydelig dersom vedkommende har vært i kontakt med en psykiatrisk avdeling. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto — Bare en av tre føler at de har hatt innflytelse på behandlingen. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Psykiatripasienter mener de får lite informasjon og har liten innflytelse over behandlingen, viser undersøkelse.

På spørsmål om å gi en samlet vurdering av hjelpen de har fått av helsetjenesten, svarer bare 38 prosent av pasientene ved døgninstitusjoner for psykisk helse at denne er «ganske bra» eller «svært bra». Det er ett av funnene i en pasientundersøkelse som ble lagt fram av Kunnskapssenteret torsdag.

Forbedringspotensial

Undersøkelsen er gjennomført på et tilfeldig, landsdekkende utvalg av landets døgninstitusjoner for psykisk helsevern. 552 pasienter har besvart spørsmål om blant annet utbytte av behandling, trygghetsfølelse, innflytelse på behandlingsopplegg og medisinering, samt hvordan personalet samarbeider med pårørende og forbereder pasienten på tiden etter utskriving:

«Undersøkelsen viste at det ifølge pasientene er et forbedringspotensial på flere områder, blant annet samarbeid med pårørende, forberedelse på tiden etter utskrivning, medvirkning, informasjon, forståelse og mestring av psykiske plager, tro på et bedre liv etter utskrivning og hvilket utbytte pasienten har hatt av behandlingen», heter det i rapporten.

Tre av ti mener seg krenkende behandlet

Undersøkelsen viser blant annet at ikke mer enn henholdsvis 31 og 35 prosent opplever å ha hatt innflytelse på valg av behandlingsopplegg og medisinering. I tillegg viser den at kun tre av ti psykiatripasienter er fornøyd med informasjonen de har fått om behandlingsmulighetene som finnes for dem, mens ikke mer enn fire av ti mener de har fått tilstrekkelig informasjon sin egen diagnose.

På spørsmålet om hvorvidt de mener å ha blitt nedlatende eller krenkende behandlet av personalet, svarer 31 prosent at dette har skjedd én eller flere ganger. Videre oppgir 27 prosent at de i løpet av oppholdet mener seg feilbehandlet «i noen grad», «i stor grad» eller «i svært stor grad».

Samtidig svarer 75 prosent at de har følt seg trygge under oppholdet. Tilsvarende mener tre av fire at de ble tatt godt imot ved institusjonen, viser undersøkelsen.

Les hele saken: Kun fire av ti fornøyd med hjelpen fra helsevesenet – Dagens Medisin.

2. februar 2015 0

Rusmødre har dårligst samspill med barna (Dagens Medisin)

Rusproblemer er sammensatte og kan kreve hjelp over lang tid. Ill.foto: Colourbox

Over tid er det mødre med rusproblemer som sliter mest i samspill med egne barn. Disse mødrene trenger langvarig hjelp, sier forsker.

En ny, norsk studie har undersøkt samspill mellom mor og barn i tre ulike grupper; mødre med rusproblemer, mødre med psykiske helseproblemer og en kontrollgruppe med «vanlige» mødre.

80 kvinner ble rekruttert til studien mens de var gravide, og forskerne har innhentet data mens barna var tre og 12 måneder gamle. Studien er publisert i Infant Behavior and Development.

Gruppen av mødre med rusproblemer ble rekruttert fra ulike rusinstitusjoner i Norge, hvor de fikk hjelp til avrusing i løpet av svangerskapet. Mødrene med psykiske helseproblemer ble rekruttert fra en psykiatrisk poliklinikk, og hadde plager som depresjon og angst. Den tredje gruppen av mødre ble rekruttert fra helsestasjoner i Oslo og var uten kjente helseproblemer.

Les hele saken: Rusmødre har dårligst samspill med barna (Dagens Medisin).

2. februar 2015 0

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date