SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) arbeider med å oppsummere vitenskapelige kunnskapshull i helsevesenet for å markere behovet for mer klinisk forskning.
På enkelte områder, som for eksempel ADHD, er det mange kunnskapshull. Da kan det være viktig å prioritere hvilke av de spørsmålene som er viktigst å besvare. Hensikten med dette prosjektet er å synliggjøre brukeres, skolens og helsepersonells perspektiv på hva som er viktig å gjøre forskning på innen ADHD. En arbeidsgruppe med 13 deltakere ble satt sammen av SBU for å bli enige om de ti viktigste kunnskapshullene.
Kunnskapshullene som arbeidsgruppen prioriterte, gjelder behandlingsmetoder. Arbeidsmetoden for prioritering har blitt utviklet av den britiske organisasjonen James Lind Alliance.
Topp ti kunnskapshull:
- Er det en risiko for å utvikle avhengighet senere i livet hvis de behandles med metylfenidat som barn?
- Hva er de positive og negative effekter har lærerstøtte?
- Hva er de positive og negative effekter har multimodal behandling intervensjon?
- Hvilke legemidler som er mest effektive og minst bivirkninger, atomoksetin eller metylfenidat?
- Hva er de positive og negative effekter av metylfenidat samtidig stoffmisbruk?
- Hva er de positive og negative effekter har foreldre programmer?
- Hva er de positive og negative effekter har rådgivning?
- Hva er de positive og negative effektene ble datastøttet arbeidsminnetrening?
- Hva er de positive og negative effekter har psykoedukativ behandling?
- Hvilke positive og negative effekter av melatonin om søvnforstyrrelser?
Med positiv effekt av behandlingen menes her endring av kjernesymptomer (uoppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet).
Les mer: Behandlingsmetoder vid adhd – de tio viktigaste kunskapsluckorna (SBU.se)
Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Legg inn en kommentar