Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

24. november 2014

Store kunnskapshull ved somatoforme lidelser

For noen er tiden rett før mensen helt uutholdelig. Foto: sframephoto, iStockphoto
Ingen effektiv behandling tilgjengelig for somatoforme lidelser. Foto: sframephoto, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert to systematiske oversikter om somatoforme lidelser. Den ene oversikten beskriver effekten av medikamentelle tiltak og den andre oversikten beskriver ikke-medikamentelle tiltak. Konklusjonene var at man ikke fant god dokumentasjon for effektive behandlinger.

Somatiseringslidelse er, ifølge ICD10, kjennetegnet av flere, tilbakevendende somatiske symptomer, som ofte forandrer seg, gjennom minst to år.

De fleste pasientene har en lang og komplisert sykehistorie som omfatter kontakt med både primærhelsetjeneste og spesialister, med mange resultatløse utredninger og/eller forgjeves undersøkende operasjoner. Symptomene kan komme fra alle deler av kroppen. Lidelsens forløp er kronisk og svingende, og er ofte forbundet med forstyrrelser i atferd og mellommenneskelige forhold. Kortvarige (mindre enn to år) og mindre iøynefallende symptommønstre skal klassifiseres under udifferensiert somatoform lidelse (F45.1).

Du finner Cochrane-rapportene her:

Den systematiske oversikten for ikke-medikamentelle tiltak fant at kognitiv atferdsterapi (CBT) hadde effekt, men den var liten. Forfatterne tar et forbehold, og det er at alle deltakerne i forsøkene hadde akseptert å motta (CBT), mens det i klinisk arbeid alltid vil være en betydelig andel pasienter som ikke ønsker å motta CBT.

Den systematiske oversikten for medikamentelle tiltak fant ingen tydelig effekt av trisykliske antidepressiver. Forskerne fant dokumentasjon av lav kvalitet på at naturprodukter kunne ha bedre effekt enn placebo. Dokumentasjonen for nyere antidepressiver sammenlignet med trisykliske antidepressiver viste ingen klar forskjell. En metaanalyse der SSRIer var kombinert med antipsykotika viste svak dokumentasjon på at denne kombinasjonen kunne ha effekt.  Kort sagt: Ingen av de undersøkte behandlingene hadde stor og veldokumentert effekt.

 

Retningslinjer og behandlingslinjer for ADHD samlet ett sted

Unge mennesker som står i kø.
Behandlingslinjer kan gi kortere behandlingstid for pasienter. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer og behandlingslinjer for folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice innebærer ADHD manglende oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand som debuterer i tidlig barndom, men som ofte fortsetter inn i voksen alder. For å tilfredsstille diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere arenaer, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Mens retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner, er behandlingslinjer opptatt av det totale pasientforløpet, eller behandlingsforløpet. En behandlingslinje er en oversikt over anbefalt håndtering av en sykdom gjennom et tidsforløp. Verktøyet kan også kalles et standardisert pasientforløp. Poenget er å skape forutsigbarhet og god samhandling.

Både retningslinjer og behandlingslinjer er verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. I tillegg til å beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre dem, viser behandlingslinjer når tiltakene skal gjennomføres, og med hvilket forventet resultat. Én behandlingslinje kan inkludere mange kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Den inneholder også standardisert informasjon til pasienter.

Behandlingslinjer beskriver liksom fagprosedyrer hva som skal gjøres i helsetjenesten, ved bestemte diagnoser eller andre helsefaglige problemstillinger. Men behandlingslinjer gjør mer: De beskriver hvem som skal gjøre hva, når, og med hvilket forventet resultat. Behandlingslinjer er som regel tverrfaglige.

Flere norske sykehus har utviklet behandlingslinjer. Helse Sør-Øst satser på behandlingslinjer, men også Helse Vest og Helse Midt utvikler lignende verktøy. Det er arbeidskrevende å utvikle behandlingslinjer, og derfor er arbeidet gjerne begrenset til store diagnosegrupper med et forutsigelig forløp.

Retningslinjer:

Behandlingslinjer:

Deler av denne artikkelen har vært publisert tidligere i PsykNytt.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring: bakgrunn, nosologi og kliniske betraktninger med relevans for psykologer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Somatiske symptomer uten en medisinsk forklaring kan være vanskelige å finne ut av. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto
Somatiske symptomer uten en medisinsk forklaring kan være vanskelige å finne ut av. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring er utfordrende for både pasienter, psykologer og andre helsearbeidere. Hvordan kan vi forstå disse lidelsene?

Symptomer og lidelser uten utfyllende medisinsk forklaring, men som likevel har en somatisk presentasjon, er vanlige, men vanskelige å forstå. Inntil nylig har de blitt kalt somatoforme lidelser i klassifikasjonssystemene «International Classification of Disorders» (ICD)-10 (World Health Organization, 1993) og «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders » (DSM)-IV-TR (American Psychiatric Association, 2000; Cooper, 1999). Fra mai 2013 kalles de «somatiske symptom- og relaterte lidelser» i DSM-5 (American Psychiatric Association, 2013; Regier, 2011), mens ICD varsler endringer med ICD- 11-revisjonen i 2017 (WHO, 2014) som går i retning av en stresskonseptualisering med begrepet «Bodily Distress Syndrome» (BDS) (Fink og Schroder, 2010; Maercker et al., 2013). Det totale antallet av somatiske symptomer synes å være en avgjørende prediktor for nåværende og framtidig helsestatus (Tomenson et al., 2013), mens symptomkvantifiseringen tones ned i DSM-5 i forhold til DSM-IV (American Psychiatric Association, 2013). Dette feltet er en kontinuerlig utfordring i både psykologi og medisin, og det diskuteres blant både psykologer, medisinere og andre helsearbeidere hvordan disse pasientene skal håndteres (de Waal, Arnold, Eekhof og van Hemert, 2004; Escobar, Burnam, Karno, Forsythe og Golding, 1987; Leiknes, Finset, Moum og Sandanger, 2007; Stone, 2013).

Selv om medisin og psykologi har visst om denne pasientgruppen mer eller mindre i 2000 år, har det ikke blitt skapt en felles forståelse av hvordan vi kan best forstå og hjelpe disse pasientene

Forutsetningen for at psykologer skal kunne behandle disse lidelsene på en god måte, er at de får mer opplæring og trening i kroppslige symptomer uten medisinsk forklaring enn det som har vært vanlig frem til i dag. Formålet med denne artikkelen er derfor å gi en innføring i de såkalte «somatoforme lidelsene» med historikk, nosologiske betraktninger og dagens status. Samtidig vil den si noe om relevansen for psykologer og vise hva som kan være virksom behandling. Dette gjøres gjennom å diskutere følgende problemstillinger: Hvordan kan vi forstå disse lidelsene? Hvordan kan kliniske psykologer og psykiatere bidra til å behandle dem?

Les hele artikkelen her: Somatiske symptomer uten vesentlig medisinsk forklaring: bakgrunn, nosologi og kliniske betraktninger med relevans for psykologer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Skiftarbeid påvirker kognitiv funksjon (Dagens Medisin)

Ill.foto: DZM, iStockphoto
Skiftarbeid kan være en belastning. Ill.foto: DZM, iStockphoto

Skiftarbeid påvirker kognitiv funksjon.

Skiftarbeid har sammenheng med redusert kognitiv funksjon, og sammenhengen er sterkest for dem som har jobbet skift i mer enn ti år. Dette konkluderer en prospektiv kanadisk kohortstudie, som har inkludert 3232 personer i alderen 32–62 år. 1484 jobbet skift eller hadde gjort det tidligere, og de resterende hadde aldri jobbet skift.

Les hele artikkelen her: Skiftarbeid påvirker kognitiv funksjon (Dagens Medisin).

Schizofrenidagene 25 år (NAPHA.no)

Vet vi, eller tror vi at behandlingen virker?Ill.foto: Runar Eggen
Vet vi, eller tror vi at behandlingen virker? Ill.foto: Runar Eggen

– Schizofrenidagene er mye mer enn psykoseforskning, sa Jon Fauskanger Bjåstad, faglig leder for Schizofrenidagene, da Schizofrenidagene åpnet i Stavanger sist uke.

Foruten fagkonferansen med 750 påmeldte deltakere, har Schizofrenidagene en folkeopplysningsprofil. I løpet av uken når konferansen og dens budskap ut til omkring 4000 personer gjennom ulike arrangementer i Stavanger.

Tro eller viten?

Tro eller viten var tema for årets konferanse. Betydningen av forskning, evidens, placebo og erfaringsdeling blir diskutert. Et mål er å rette søkelyset mot resultatene av psykiske helsetjenester.

Les mer: Schizofrenidagene – 25 år (NAPHA).

Om å overbevise underbevisstheten (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Helvetesuka overbeviste ikke anmelderen.
Selvhjelpsbøker, som Helvetesuka er et eksempel på, har solgt bra. Men virker de?

Av Kristian Bjørkdahl. Skal mennesker ha utbytte av selvhjelpslitteratur, er det først og fremst mengdelesing som gjelder, antyder forfatteren i dette essayet.

I skrivende stund er jeg snart kvartveis inn et prosjekt som har forpliktet meg til å lese én selvhjelpsbok i uken. «For en grunnleggende menneskefiendtlig idé!», hører jeg leseren si. «Og hvor i all verden kom den forpliktelsen fra?» Vel, det er sammensatt. Det hele begynte meg at jeg, i egenskap av å være frilans skribent og bokanmelder, ble bedt om å anmelde Erik Bertrand Larssens bok Helvetesuka i tidsskriftet Prosa. I utgangspunktet tok jeg oppdraget med glede, for jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan det er i Helvete. Stedet viste seg å leve opp til sitt begredelige rykte. Boken var en grufull leseropplevelse.

For de som ikke er kjent med Helvetesuka, er det et en-ukes opplegg, der forfatteren gir leseren omrisset av en «sivil variant av Forsvarets helvetesuke». Tanken er at man etter denne uken vil oppleve andre prøvelser og utfordringer i livet som plankekjøring. Etter helvetesuka skulle man etter sigende være bedre rustet i møte med motgang, og dermed ville man ikke ha noen unnskyldning for ikke å «gi alt». Hensikten med anstrengelsen er da også å bli bedre – prestere bedre – på alle livets områder.

Slik jeg opplevde det, var dette opplegget tvilsomt – både når det gjaldt mål og middel. Jeg var slett ikke sikker på at «prestere bedre på alle livets områder» var et råd jeg ville gitt, og jeg var tvilende til om en bok av denne typen virkelig kunne gi leseren det undertittelen lovet, nemlig «7 dager som forandrer livet ditt». Jeg ble rett og slett ikke overbevist – og det til tross for at jeg ikke bare leste boken, men også fulgte opplegget. Dermed gjorde jeg det en anmelder noen ganger må gjøre: Jeg slaktet boken.

Tanken var at jeg skulle destillere selvhjelpssjangerens essens. Hva antar forfatterne av disse bøkene om leseren? Hvilke påstander og råd kommer de med? Hvilke antagelser gjør de, hvilke virkemidler bruker de?

Men samtidig var det noen forhold i spill som gjorde denne anmeldelsen, som slakt betraktet, mer komplisert. Det første var at mange på forhånd nærmest tryglet meg om å slakte boken (redaktøren var et hederlig unntak). Slike bøker er en skamplett for sakprosaen, sa de; det er det laveste av det lave. Selvhjelpsbøkene tilfredsstiller ikke et behov; de skaper det. Og det eneste siktemålet forfatterne har med disse bøkene, er å tjene penger. Jeg syntes imidlertid dette var i overkant kynisk, og forberedte meg på å spille djevelens advokat. Det andre var at forfatteren, Erik Bertrand Larssen, på dette tidspunktet toppet én besteselgerliste (hardback) med Helvetesuka, og en annen (pocket) med sin forrige bok, Hvordan bli best med mental trening. Så uansett hvilket formål forfatteren hadde med disse bøkene, lyktes han åpenbart svært godt. Og når en bok selger så mye, er det ikke kun fordi leserne har latt seg lure.

Les hele artikkelen her: Om å overbevise underbevisstheten (Tidsskrift for Norsk Psykologforening).

Bokanmeldelse: Om å møte krenkede kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fagfolk på mange fagområder kan ha nytte av denne boka.
Fagfolk på mange fagområder kan ha nytte av denne boken.

Den foreliggende boken tar mål av seg å være en lærebok om det sosiokulturelle fenomenet vold mot kvinner slik det fremstår i dagens Norge.

Boken er ment for studenter i fag hvor spørsmål og oppgaver knyttet til dette emnet kan tenkes å ha relevans, slik som helse- og sosialfag, pedagogikk, barnevern, sosiologi, demografi, psykologi, jus, politivesen og sjelesorg – og eventuelt flere.

At kvinner i stort omfang utsettes for et helt spektrum av voldelige overgrep og krenkelser er nå godt dokumentert både internasjonalt og i Norge. Fra å være usynlig og sosialt fortiet, eller i en viss forstand akseptert, er krenkelser av kvinners integritet i sine ulike uttrykksformer blitt et anerkjent forskningsfelt, som ikke er ett enkelt fags klare domene. Det igjen skyldes fenomenets sammensatte natur og varierende kontekst, slik at det må belyses fra mange perspektiver for å bli forståelig og – forhåpentlig – håndterbart med tanke på samfunnets respons.

Les hele anmeldelsen: Om å møte krenkede kvinner (Tidsskrift for Den norske legeforening).

Regulerer følelser (Sykepleien.no)

Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
Psykoedukasjon kan hjelpe pasienter til å regulere følelser. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Toleransevindu kan benyttes som affektregulerende tiltak for pasienter med personlighetsforstyrrelse.

De siste årene har det vært økt oppmerksomhet og satsing på traumeforståelse i psykiatrien, og for å spre denne kunnskapen har man opprettet regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS.

Bakgrunn

Ved Alna DPS, Gruppeseksjonen, erfarte vi at tilbudet til pasienter med traumesymptomer ikke var godt nok. Flere pasienter opplevde behandlingen som belastende. Vi har derfor utviklet et stabiliseringskurs for pasienter med traumesymptomer. Samtidig har vi satset på mentaliseringsteori inspirert av Bateman og Fonagy. Ullevål universitetssykehus startet med mentaliseringskurs for pasienter i 2006. Institutt for gruppeanalyse IGA tilbyr to års modulbasert utdanning til helsepersonell. En viktig del av dette kurset er den mentaliserende holdningen til kommunikasjon. Det vil si å være spørrende, nysgjerrig, fantaserende og utforskende i relasjoner. Begge utdanningene vektlegger psykoedukative tiltak der målet er å bedre pasientens regulering av følelser. Jeg har valgt å bruke elementer fra begge teoriene i arbeidet med pasienter og mener det har styrket tilbudet.

Nytt redskap

I denne artikkelen vil jeg vise hvordan psykoedukative tiltak har gitt pasientene et nytt redskap, som gir økt evne til å regulere følelser. De temaene som har vært trukket inn i samtalegruppen er mentaliseringsperspektivet og toleransevindu. Jeg gjengir sitater fra pasienter som uttaler seg om hvordan de bruker redskapet toleransevindu i sin hverdag for å regulere egne følelser. Noen av disse pasientene har gått på mentaliseringskurs. Pasientene er anonymisert og har gitt tillatelse til at sitatene blir brukt i artikkelen.

Les hele artikkelen: Regulerer følelser (Sykepleien).

Forklaring av toleransevindu (Mogens Albæk på Youtube)

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑