Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

10. november 2014

Ny database for oppsummert forskning om barns psykiske helse

Portrettbilde av Hege Kornør
Hege Kornør er prosjektleder for arbeidet med In sum-databasen . Foto: Kunnskapssenteret

RBUP har satset offensivt på forskningsformidling og lanserte nylig nettstedet Insum.no som er en database med lenker til systematiske oversikter om barn og ungdoms psykiske helse.

Selve databasen finner du på http://insum.no/finnsok/

Der kan du velge rapporttype, tema, tiltak, aldersgruppe og kombinere disse. Per i dag fins ikke noe søkefelt til databasen, så fritekstsøk er foreløpig ikke mulig.

Valgene av temaer gjør det mulig raskt å gjenfinne dokumenter om et bestemt tema. RBUP har vært nøye med å bare velge ut systematiske oversikter, så det skulle være det beste av forskning på området du får presentert her.

RBUP har begynt å skrive norske sammendrag av de viktigste forskningsrapportene. Foreløpig er to norske sammendrag lagt ut.

Seksjonsleder Hege Kornør har vært en sentral person i arbeidet med databasen, og hun kan fortelle at redaksjonen i 2015 vil befolke databasen med systematiske oversikter om minst fem nye temaer. De vil også lage minst ti nye norske sammendrag av utvalgte systematiske oversikter.

Kornør forteller videre at funksjonaliteten og utformingen av selve nettstedet skal utvikles videre.

Aktuell lenke:

insum.no

 

 

0

Knytter ADHD til økt risiko for selvmord – men skylder ikke på medisinene (rop.no)

Ill.foto: mikdam, iStockphoto
Suicidal atferd og ADHD deler genetiske riskfaktorer. Ill.foto: mikdam, iStockphoto

Av Sissel Drag. En ny, svensk studie viser at personer med ADHD har økt risiko for selvmord, men «frikjenner» ADHD-medisiner som mulig årsak. Forskerne tror derimot at gener spiller en viktig rolle.

Tidligere forskning har antydet at ADHD-medisiner øker risikoen for suicidal atferd. En ny, omfattende studie fra Sverige viser at det kanskje ikke er tilfellet: «Vi fant en økt risiko for selvmord og selvmordsforsøk både hos personer med en ADHD-diagnose og hos slektningene deres, noe som antyder at det kan ligge genetiske faktorer til grunn for sammenhengen mellom ADHD og suicidal atferd», skriver forfatterne.

Felles genetiske risikofaktorer

Forskergruppen ved Karolinska Institutet sammenlignet data om 51 707 personer med ADHD fra ulike nasjonale registre. Studien ble nylig publisert i JAMA og er ifølge forfatterne den første i sitt slag til å vise at suicidal atferd og ADHD deler genetiske risikofaktorer.

Forskerne trekker fram at studiedesignet gjorde det mulig å utelukke ADHD-medisiner som årsaken til koblingen mellom ADHD og suicidal atferd: deltakerne ble sammenlignet med seg selv. På den måten kunne forfatterne skille mellom de som sto på ADHD-medisiner og de som ikke gjorde det.

Les hele saken her: Knytter ADHD til økt risiko for selvmord – men skylder ikke på medisinene  (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

Disclaimer: Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bruk av vanedannende legemidler i Norge 2005-2013 (Folkehelseinstituttet)

Mange av oss snakker, spiser, slår eller har sex i søvne. Foto: iStockphoto
Sovemidler er blant de vanligste vanedannende legemidlene. Ill.foto: iStockphoto

Mer enn 900 000 personer fikk i 2013 utlevert et legemiddel som kan være vanedannende, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Vel en halv million fikk et smertestillende legemiddel av typen opioider. I tillegg fikk 350 000 et sovemiddel og 300 000 et angstdempende legemiddel.

Vanedannende legemidler omfatter i hovedsak smertestillende opioider, angstdempende legemidler og sovemidler, se fakta nedenfor.

I tillegg til at det er et høyt antall som bruker vanedannende legemidler, viser rapporten også følgende:

  • Bruk av vanedannende legemidler er langt høyere hos kvinner enn hos menn.
  • Bruken av vanedannende legemidler har totalt sett vært relativt stabil i perioden fra 2005 til 2013.
  • Det er store fylkesvise forskjeller i bruk.Bruken av sterke opioider har økt. Dette kan ha sammenheng med et øket fokus på optimal smertelindring hos pasienter med kroniske smerter.
  • Bruken av benzodiazepiner som sovemidler er redusert, blant annet som følge av oppmerksomheten på negative effekter av disse legemidlene.
  • Bruken av sovemidler kalt «Z-hypnotika» har flatet ut.

Les hele saken her: Bruk av vanedannende legemidler i Norge 2005-2013 – Folkehelseinstituttet.

0

Abilify Maintena aripiprazol depotinjeksjon på blå resept (Legemiddelverket.no)

Regelmessige anfall av svimmelhet kan gjøre dagliglivet vanskelig. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Abilify Maintena kan være kostnadseffektiv vedlikeholdsbehandling for schizofreni-pasienter som ikke tar tabletter, ifølge Legemiddelverket. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Abilify Maintena fikk forhåndsgodkjent refusjon 15. juli 2014 til bruk som vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne som er stabilisert med aripiprazol tabletter.

Abilify Maintena er en langtidsvirkende depotinjeksjon av aripiprazol som injiseres intramuskulært en gang per måned. L​egemiddelverket har vurdert en kostnadsminimeringsanalyse som forutsetter at Abilify Maintena har like god effekt som andre sammenlignede langtidsvirkende injeksjoner mot schizofreni. Prisen på behandlingen med Abilify Maintena er tilnærmet lik prisen på alternativene. Men siden oppstartskostnadene er lavere og Abilify Maintena gis med lengre intervaller slik at administrasjonskostnadene også blir lavere, blir dette et rimeligere alternativ. Legemiddelverket har konkludert med at Abilify Maintena er kostnadseffektiv behandling for pasienter som har behov for langtidsvirkende injeksjon som vedlikeholdsbehandling. For pasienter som ikke har problemer med bruk av tabletter, vil ingen av de langtidsvirkende injeksjonene være kostnadseffektive.

Refusjonsberettiget bruk

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne pasienter stabilisert med oral aripiprazol. Se refusjonsrapporten for Abilify Maintena.

Les mer: Abilify Maintena aripiprazol depotinjeksjon på blå resept (Legemiddelverket).

0

Hjemmesykepleieren i møte med den nedstemte pasienten (Sykepleien)

Hjemmesykepleieren har mulighet til å fange opp depresjon. Ill.foto: kupicoo, iStockphoto
Endringer i pasientens vante mønster gir hjemmesykepleieren god mulighet til å fange opp depresjon. Ill.foto: kupicoo, iStockphoto

Bakgrunn: Hjemmesykepleier har en unik mulighet til å oppdage pasienter med depressive symptomer, ofte omtalt som nedstemte. Depressive symptomer kan forveksles med symptomer på andre lidelser eller aldring, og blir derfor ikke oppdaget.

Hensikt

Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan hjemmesykepleiere beskriver den nedstemte pasienten som har enkelte depressive symptomer, og hvilke tiltak de utfører innenfor hjemmesykepleiers handlingsrom.

Metode

Studien har et kvalitativt beskrivende design. Ti intervjuer ble gjennomført med hjemmesykepleiere i et byområde. Det ble gjort en beskrivende tematisk tekstanalyse av materialet.

Resultat

Hjemmesykepleieren identifiserer pasienter med depressive symptomer ved å se etter endring i pasientens vante mønster. Kjennskap til pasienten er vesentlig for å se endringen og skille den fra andre tilstander. Hjemmesykepleier iverksetter «det lille ekstra»-tiltak i forhold til den nedstemte pasienten. Det kan være samtaler om dagligdagse emner eller utforskning av  pasientens bekymringer. På grunn av mangel på kontinuitet i arbeidet, har hjemmesykepleier en begrenset mulighet til å følge opp tiltakene.

Konklusjon

Informantene beskriver endring i pasientens vante mønster som kjennetegn på den nedstemte pasienten. Informantene utfører tiltak i tillegg til vedtaket pasienten har ved å skyve på oppgavene på dagens arbeidsliste. Samtalen har en vesentlig rolle i tiltakene. Hjemmesykepleien kommer i et krysspress mellom pasienten på den ene siden og organisasjonens krav på den annen siden.

Les hele artikkelen her: Hjemmesykepleieren i møte med den nedstemte pasienten (Sykepleien).

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

0

Jobber for mindre tvang (Sykepleien.no)

Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Færre tvangsepisoder er det primære målet for prosjektet på Lovisenberg. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Et pilotprosjekt på Lovisenberg sykehus tar sikte på å redusere bruken av tvangsmidler. 

Psykiatrisk akuttavdeling ved Lovisenberg sykehus består av en inntakspost og to sub-akuttposter med til sammen 26 sengeplasser. Akuttavdelingen yter helsehjelp til pasienter fra bydel Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo, og har cirka 900 innleggelser i året. På inntaksposten har vi et prosjekt hvor hensikten er å redusere bruk av tvangsmidler i avdeling. Prosjektet gjennomføres som pilot over ti måneder, og målet er å redusere bruk av mekaniske tvangsmidler, også kalt belter eller remmer. Vi ønsker også å prøve ut nye verktøy som retter seg mot å forebygge generell bruk av tvangsmidler på pasienter som er innlagt i avdeling.

Lov om psykisk helsevern 1, paragraf 4.8, skiller mellom fire typer tvangsmidler:

  • mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer, samt skadeforebyggende spesialklær
  • kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede
  • enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt
  • kortvarig fastholding (definert som tvangsmiddel fra 2007)

En nylig publisert artikkel viser til tre hovedfaktorer som assosieres med redusert bruk av tvangsmidler på inneliggende pasienter: pasientmedvirkning, gjennomgang av tvangsepisoder og god fysisk plass på avdelingen. I tillegg til avdelingens kliniske og formelle kompetanse, ønsker vi å anvende disse studiene som utgangspunkt for å utvikle avdelingens rutiner.

Hensikt

Hensikten med dette prosjektet er både å få ned antall tvangsepisoder § 4.8 vedtak på inntaksposten; sekundært å redusere bruk av mekaniske tvangsmidler § 4.8 A, til sist å anvende mindre belastende tvangsmidler som for eksempel kortvarig fastholding, framfor mekaniske tvangsmidler. Vi har som mål å forebygge aggressiv atferd før den finner sted ved å tematisere konfliktsituasjoner og alternative løsningsforslag i samtale med pasi-enten på et tidlig stadium i innleggelsen. Klinisk erfaring viser en klar og tydelig forbindelse mellom tvang og aggresjon.

Les hele artikkelen her: Jobber for mindre tvang (Sykepleien).

0

Mangel på aksept øker tenåringers selvmordsrisiko betydelig (Medscape)

En norsk app mot selvskading er nå tilgjengelig. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Oppfatningen av at ikke å være akseptert av jevnaldrende har  spesielt alvorlige konsekvenser hos unge kvinner. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Manglende aksept fra familie og jevnaldrende øker risikoen for selvmord og selvskading i tenårene, viser ny forskning.

Unge menn innlagt på sykehus med høy selvmordsrisiko som føler at de ikke er akseptert av familien, har høy risiko for selvmordsforsøk i de første seks månedene etter sykehusinnleggelsen.

Tilsvarende har tenåringer innlagt på sykehus som tror de er ikke akseptert av sine jevnaldrende, tydelig økt risiko for selvskading, men denne effekten er mer robust hos kvinner.

– Jeg tror den manglende verdsettelsen gjelder aksept av deres identitet, en sentral del av dem selv og deres følelser, fortalte Shirley Yen, PhD, førsteamanuensis i psykiatri og menneskelig atferd, til Medscape Medical News.

– Så jeg tror vi trenger å vurdere ungdom rundt dette og stille spørsmål som: «Føler du virkelig at du kan snakke med familien eller vennene dine om hva du egentlig føler ?» og «Har du et trygt sted å snakke?»‘ Det er tilleggsspørsmål som disse som bør stilles til tenåringer, slik at de vet at de har et trygt sted der de føler at de virkelig kan åpne seg, mente Yen.

I en systematisk oversikt publisert i BMC Psychiatry oppgis det at WHO regner med at det er 16 fullførte selvmord årlig per 100 000 personer og at selvmordsforsøk forekommer 10-15 ganger oftere.

Les artikkelen Lack of Acceptance Significantly Ups Teen Suicide Risk hos Medscape (krever innlogging, gratis)

0

Bokanmeldelse: Mesterverk om ECT til ungdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Denne boka er skrevet av ledende fagfolk.
Denne boka er skrevet av ledende fagfolk.

av P Bergsholm. Dette er den første boken noensinne om elektrokonvulsiv terapi ECT hos barn og ungdom.

Den er et samarbeidsprodukt av 20 fagpersoner fra seks nasjoner – USA, Australia, Canada, Frankrike, Storbritannia og Israel. Forfatterne er ledende barnepsykiatere, ECT-spesialister, barne- og nevropsykologer, anestesilege, en professor i medisinsk etikk og lovgivning og en professor i psykiatriens historie. De fleste har årelang klinisk erfaring og står for en rekke publikasjoner på feltet.

Les anmeldelsen her: Mesterverk om ECT til ungdom – (Tidsskrift for Den norske legeforening).

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑