President i Den norske psykologforening, Tor Levin Hofgaard, oppfordret på Schizofrenidagene Helse-Norge til å bruke mye mer penger på barn og ungdom.
Hofgaard fortalte at flere har regnet på hva man kan tjene på investering i forebygging av psykiske lidelser for barn og unge. I Storbritannia har forskere kommet fram til at investeringer i psykisk helse for barn og unge gir betydelig høyere avkastning enn investeringer i aksjer og finanstjenester. Denne studien ble utført av London School of Economics og publisert av Department of Health, London.
Men mesteparten av pengene i psykisk helsefeltet brukes ikke på barn og unges psykiske helse. Derfor har mange begynt å snakke om behovet for å «reboote» psykiatrien, altså starte på nytt.
– Det er barn og unge vi skal bruke pengene på, mente Hofgaard, og fortsatte: I Norge er det 2300 skoleklasser med barn som venter på å få hjelp i spesialisthelsetjenestene. Når de først får hjelp, er ikke tjenestene tilpasset barn. Ingen ser helheten, selv ikke for barn.
– Slutt å sektorisere huene til ungene våre! krevde Hofgaard.
De hemmelige psykologene
Det finnes 8000 psykologer i Norge, og de er like hemmelige som de hemmelige tjenestene i USA, mente Hofgaard og utdypet: Det er flott at vi har psykologer i spesialisthelsetjenesten, men det er ikke bare der vi trenger dem.
– Vi kan gjøre noe ganske tidlig, som gjør at barna ikke ender opp med å måtte snakke med sånne som meg, sa han.
Viktige tiltak
Hofgaard pekte på tre viktige områder:
- Barnehagen er en fantastisk arena for å drive forebygging.
- Mobbing er noe av det farligste barn utsettes for. I dag kan skolene velge om de vil ha antimobbeprogrammer, men dette bør endres: Det skal være antimobbeprogrammer på alle skoler.
- Dropout fra skolen er en prediktor for psykiske problemer. De fleste oppgir faktisk at psykiske plager er årsaken til at de dropper ut av skolen.
Helsesøstre er ofte overarbeidet, og Hofgaard etterlyste en tverrfaglig helsetjeneste. Det blir fort dyrt når ungdom faller utenfor.
Dyrt å neglisjere
En ungdom som dropper ut av skolen, kan koste 1,6 millioner kroner i året, ifølge Hofgaard. Hvorfor er kostnadene så høye? De vanligste psykiske lidelsene er angst og depresjon. De oppdages ofte seint, og kan da føre til sykemelding og uføretrygding. Depresjon er faktisk like farlig som røyking. Lidelsen fører til livsstilssykdommer som fedme og røyking. Et av de beste tiltakene mot livsstilssykdommer er derfor depresjonstiltak.
– En av tre som uføretrygdes for psykiske lidelser, hevder at de ikke har fått noen god behandling. Hvis vi fortsetter å bruke pengene som vi gjør nå, kaster vi dem bort, mente Hofgaard. Han fortsatte: Det er vedtatt en lov som sier at vi skal ha psykologer i kommunen, men antallet mennesker som arbeider med psykisk helse i kommunene har gått ned siden Opptrappingsplanen.
Hofgaard foreslo flere konkrete tiltak:
- Gjør dem som jobber i barnehager og skoler bedre til å se barn
- Alle som arbeider i kommunen bør ha psykologkompetanse tilgjengelig én telefon unna
- Folk trenger én dør inn, de skal ikke bli henvist til et annet sted
Psykologene kan mest om det normale mennesket, men jobber med dem som er utenfor det normale. Psykologer skal arbeide med dem som trenger hjelp, men det de virkelig er gode på er vanlige folks liv. Psykologene bør få lov til å jobbe tverrfaglig med andre faggrupper. I dag arbeider de i PPT-tjenesten og andre «siloer». Men den psykologen som vi ønsker, er en psykolog som kan jobbe fleksibelt i kommunene, mente Hofgaard.
Aktuelle lenker:
Mental health promotion and mental illness prevention: the economic case (London School of Economics)
Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv (Folkehelseinstituttet)
Tor Levin Hofgaard (Wikipedia)
