Terapeuter får et unikt innblikk i andre menneskers liv.
Per Vaglum
I psykoterapirommet blir vi som terapeuter tatt med inn i andre menneskers liv på en helt enestående måte. Hver og en av pasientene lærer oss noe nytt om mennesket, om hvordan vi håndterer våre liv, hva den enkelte kan gjøre for å få til en god utvikling, og hva som stopper, starter eller forverrer en destruktiv prosess, og så videre. I terapirommet skifter fokus fra fortiden, gjennom pasientens livsløpshistorie, til nåtiden representert ved møtet med oss og videre til fremtiden.
Pakkeforløp skal sikre mer ensartet behandling. Ill.foto: gemenacom, iStockphoto.
Et pakkeforløp er en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Pakkeforløpene beskriver en «behandlingspakke», og har overordnede føringer for hvordan en pasientgruppe skal følges opp.
Pakkeforløp skal tilpasses hver enkelt sykdom. Verktøyet er beslektet med behandlingslinjer og pasientforløp, men er mindre detaljert og utvikles ikke lokalt i foretakene. Daværende helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen brukte ordet pasientforløp synonymt med pakkeforløp i brev til Stortinget i 2011.
I Danmark finnes det pakkeforløp for kreft, hjertelidelser, diabetes og en rekke andre vanlige sykdommer, og norske myndigheter ønsker å bruke erfaringene derfra.
Danmark
Hos vår nabo i sør har pakkeforløp blitt ganske utbredt, og er i bruk i alle landets regioner. Innføringen startet i 2007. Hensikten med forløpene har vært å forbedre pasientenes prognose og livskvalitet, og redusere utryggheten som følger unødvendig ventetid. Samtidig med å gi behandling av høy kvalitet kan helsevesenet sikre bedre utnyttelse av de ressursene som er til rådighetet, slik at flere pasienter kan få behandling av ensartet, høy kvalitet. Pakkeforløp har faste krav til tidsfrister og innhold. Innføringen av pakkeforløp/forløpsprogrammer i Danmark ble evaluert i 2012.
Psykiatri
Pakkeforløp er innført i psykiatrien også. Hva betyr det i praksis?
Det danske pakkeforløpet for bipolar lidelse som et eksempel stiller bestemte, sykdomsspesifikke krav til henvisningen, som:
relevante kliniske symptomer
vurdering av suicidalitet
somatiske lidelser
tidligere og aktuelle episoder
arbeid og sosial situasjon
stoffmisbruk
motivasjon
Hvis henvisningen aksepteres, og pasienten tilhører målgruppen for ambulant, sykehusbasert behandling, skal pasienten til psykiatrisk undersøkelse, og deretter til såkalt KRAM-undersøkelse (Kost, Rygning, Alkohol og Motion) og somatisk helseundersøkelse.
Pasienten skal også utredes for psykofarmakalogisk behandling. Han eller hun skal gjennom psykoedukasjon, enten individuelt eller i gruppe. Det skal gjennomføres samtaler med pårørende, og til sist skal sykehuset sikre kontinuitet og oppfølging ved å kontakte fastlege og kommune. Eventuelt videre tilbud om behandling, utdannelse og sysselsetting skal tas opp med kommunen. Pakkeforløpet inneholder veiledende anslag om hvor mange timer som bør brukes på hvert punkt.
I disse dager er pakkeforløp aktuelt hos norske helsemyndigheter. Helseminister Bent Høie la vekt på pakkeforløp i talen han holdt for sykehusene 07.01.2014, og henviste da spesielt til Danmark. Han anga tre hovedelementer for bedre behandling, da spesielt med hensyn til kreft: tverrfaglige diagnosesentre, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Høies mål var å innføre pakkeforløp i løpet av 2015. Foreløpig har Helsedirektoratet kun fått i oppdrag å lage pakkeforløp for kreft.
En av tolv er arbeidsnarkoman. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Drøyt 8 prosent av befolkningen, omtrent én av tolv, er arbeidsnarkoman, ifølge en ny norsk undersøkelse.
Klinisk psykologspesialist og postdoktor Cecilie Schou Andreassen ved Psykologisk faktultet ved Universitetet i Bergen har ledet den første studien som kartlegger arbeidsnarkomani i et landsrepresentativt utvalg, melder universitetets nyhetsavis På Høyden.
Syv kriterier Schou Andreassen og hennes kolleger brukt det egenutviklede verktøyet Bergen Work Addiction Scale, hvor syv kriterier kartlegger tegn på arbeidsnarkomani:
Du tenker på hvordan du kan frigjøre mer tid til å jobbe
Du jobber mye mer enn du egentlig har planlagt/tenkt
Du jobber for å redusere følelser av skyld, angst, hjelpeløshet og/eller depresjon
Du blir stresset dersom du blir forhindret fra å jobbe
Du har blitt oppfordret av andre til å redusere jobbingen, uten å høre på dem
Du nedprioriterer hobbyer, fritidsaktiviteter og/eller trening på grunn av jobben
Du jobber så mye at det har gått utover helsen din
Hvis svaret på minst fire av kriterier er «ofte» eller «alltid», kan det tyde på arbeidsnarkomani.
I had a black dog… (klikk på bildet, så får du se videoen)
God pasientinformasjon forklarer vanskelige ting på en lettfattelig måte. Samtidig bør den unngå å skremme folk.
Den engelskspråklige animasjonen om den store, sorte hunden forsøker å få til dette. Fortellerstemmen starter med «Jeg hadde en svart hund. Navnet hans var Depresjon…»Animasjonen tar fem minutter å se og illustrerer depresjon på en ny måte, både for behandlere og pasienter.
På Helsebibliotekets sider om depresjon har vi lenket til den beste pasientinformasjonen om depresjon hos voksne og barn, bipolar lidelse, samt fødselsdepresjon.
Der finner du blant annet pasientbrosjyrer fra BMJ Best Practice oversatt og tilpasset til norske forhold. Du finner også lenker til gjennomarbeidede Wikipedia-artikler og behandlingsprogrammet Moodgym. På siden ser du lenke til Folkehelseinstituttets faktaark om depresjon som inneholder interessant statistikk. Vi har også lagt ut en lenke til Helsefilms videoer om depresjon.
Vet du om nyttig pasientinformasjon som vi har utelatt, er vi takknemlige for tips.
Mobbing på nett kan ha alvorlige konsekvenser for de som blir mobbet. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto
Barn og unge som blir mobbet, har oftere tanker om å ta sitt eget liv enn andre på sin alder. Nett-mobbing er verst, viser en ny, omfattende studie.
En stor, ny metaanalyse bekrefter det mange kan ha ant: mobbing kan føre til at ofrene begynner å tenke på selvmord som eneste utvei.
Forfatterne bak metaanalysen, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA, stilte en rekke spørsmål:
Fins det sammenheng mellom mobbing utført av jevnaldrende og selvmordsidealisering blant barn og unge?
Er det forskjell på jenter og gutter når det gjelder sammenhengen mellom mobbing og selvmordstanker?
Fins det forskjeller mellom barn i ni- til trettenårsalderen og ungdom fra tretten år og oppover?
Er det ulikheter mellom funnene i studier som baserer seg på selvrapportering fra barn og unge, og studier som bruker informasjon som kommer fra andre, som foreldre og lærere?
Er det forskjell mellom nettmobbing og «tradisjonell» mobbing når det gjelder selvmordstanker hos ofrene for mobbingen?
Forskerne søkte i databaser etter relevant litteratur, og fant 491 titler på søkeord som bully, harassment og suicide. Forfatterne inkluderte 34 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsidealisering, med totalt 284 375 deltakere, og 9 studier som undersøkte sammenhengen mellom mobbing og selvmordsforsøk, med 70102 deltakere.
Metaanalysen viste at mobbing kunne knyttes til både selvmordsidealisering og selvmordsforsøk blant barn og unge. Det var ingen store forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper, men forfatterne fant at sammenhengen mellom selvmordsidealisering og mobbing på nett var større, sammenlignet med «tradisjonell» mobbing.
– Mobbing utført av jevnaldrende er en risikofaktor for selvmordstanker og suicidal atferd blant barn og unge. Skolen bør bruke kunnskapsbasert praksis for å redusere mobbing, konkluderer forfatterne.
Søvnløshet er vanlig hos folk med Alzheimer. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
En ny Cochrane-oversikt viser at forskningen om effekten av sovemedisiner hos personer med Alzheimer er svært mager, til tross for utstrakt bruk av medikamentene.
Mange med Alzheimer sliter med søvnproblemer. De samme sovemidlene som brukes ved søvnløshet hos befolkningen generelt, brukes også i behandlingen av søvnproblemer hos personer med demens, selv om årsakene til søvnproblemene ikke er de samme.
Forfatterne bak den systematiske oversikten fra Cochrane-biblioteket hadde til hensikt å finne ut hvilke av disse medikamentene som var trygge og effektive for Alzheimer-pasienter med søvnproblemer. Det viktigste funnet i oversikten var imidlertid at antall kvalitetsstudier om emnet var forbløffende lite:
Etter omfattende søk i ulike databaser, fant forskerne bare fem studier som var gode nok til å bli inkludert i oversikten. Tre studier, med totalt 209 deltakere, undersøkte melatonin, et naturlig forekommende hormon. Én studie, med 20 deltakere, undersøkte effekten av antidepressivet trazodon, og den femte studien var om remelteon, en melatoninagonist, med 74 deltakere.
Primære utfallsmål var totalt antall timer nattesøvn, søvnkvalitet og uønskede bivirkninger fra bruk av medikamentene.
Forfatterne fant blant annet at:
Melatonin-studiene viste at medikamentet ikke hadde noen effekt på de primære utfallsmålene hos Alzheimer-pasienter, verken på antall timer søvn eller bivirkninger
Trazodon ga signifikant lengre nattesøvn og bedre søvnkvalitet hos brukerne, men funnene var basert på en liten studie med bare 30 deltakere. Ingen uønskede bivirkninger ble rapportert.
Studien som undersøkte legemiddelet ramelteon var kommersielt sponset og bare et sammendrag av funnene var tilgjengelig. Sammendraget viste at medikamentet ikke hadde noen effekt på antall timer nattesøvn. Ingen uønskede bivirkninger ble rapportert.
– Det fins svært lite kunnskap som kan veilede leger i beslutningen om hva slags sovemedisin de skal forskrive for pasienter med Alzheimer. Mer forskning er høyst nødvendig, og især er det viktig at framtidige studier også vurderer eventuelle bivirkninger, konkluderer forfatterne.
Eldre tar medisiner som legen ikke vet om. Ill.foto: gizos, iStockphoto
Nær halvparten av eldre psykiatriske pasienter bruker medisiner som legen ikke kjenner til, viser ny studie.
I en studie ved Diakonhjemmet Sykehus har man sett nærmere på eldre psykiatriske pasienter og deres bruk av psykotrope medikamenter som brukes mot ulike psykiske lidelser. Forskerne tok blodprøver av pasienter som ble lagt inn ved sykehus og undersøkte disse for alle tilgjengelige psykotrope medisiner. Slik fikk man et objektivt bilde på bruken av medikamenter. Resultatene ble sammenlignet med informasjonen som legen som hadde lagt inn pasienten på sykehuset, hadde gitt.
Fant ukjente legemidler
– Resultatene viste at hos nær 50 prosent av pasientene fant man legemidler som det ikke var opplyst om ved innleggelse. Det er urovekkende at dette gjelder en så stor andel av pasientene, sier Marit Tveito som er forfatter av artikkelen. Hun er seksjonsoverlege ved Alderspsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus og phd-kandidat ved Universitetet i Oslo. Datagrunnlaget er hentet fra desember 2006 til oktober 2008, og omfatter 236 pasienter som ble innlagt til døgnbehandling ved Alderspsykiatrisk avdeling ved Diakonhjemmet sykehus. Studien ble publisert i Journal of Clinical Pharmacology i midten av juli. Tveito har ikke sett på årsaker til at så mange bruker medisiner som ikke oppgis ved innleggelse på sykehus, men peker på potensielle forklaringer.
– Årsaken til det store spriket kan være at medisinoversikten ikke er oppdatert hos fastlegen, at det eksisterer foreskrivninger fra andre leger som fastlege og innleggende lege ved sykehus ikke kjenner til, eller at pasienten har fått legemidler av familie, venner eller naboer. Det er noe vi ofte hører om at skjer.
Det blir flere bhandlingsplasser for rusavvenning i Helse Sør-Øst.. Ill.foto: melhi, iStockphoto
Sju private ideelle institusjoner i Helse Sør-Øst har fått avtale innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige.
– Dette er en betydelig utvidelse av døgnkapasiteten og større valgfrihet for pasientene, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard.
Får behandling fra høsten
Avtalene er løpende og de første pasientene kan få behandling fra høsten. Helse Sør-Øst RHF gjorde tidligere i år en utvidelse av eksisterende avtaler med private ideelle institusjoner. Dette resulterte blant annet i 33 nye plasser. Utvidelsen var et resultat av mer penger fra regjeringen. I tillegg ga helseministeren, gjennom statsbudsjettet for 2014, Helse Sør-Øst RHF i oppdrag å utvide med ytterligere 110 plasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige TSB i Helse Sør-Øst.
– Vi har derfor gjennomført en anskaffelsesprosess og tildeler nå avtale til sju private ideelle institusjoner i regionen, sier Andersgaard.
