Psykisk helsehjelp må gis med hjemmel i Psykisk helsevernloven. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Tvungen helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse har hjemmel i ulike lover. Vi har samlet noen av de mest sentrale kunnskapsressursene.
Tvang ved demens er et av mange eksempler på krevende avgjørelser helsepersonell møter når pasienter mangler samtykkekompetanse. Da Fylkesmannen i Møre og Romsdal opphevet et vedtak om tvungen psykisk helsehjelp til en person med demens, var begrunnelsen at helsehjelpen lå utenfor virkeområdet til Pasient- og brukerrettighetsloven. Bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 4A gjelder somatisk helsehjelp til personer med demens, utviklingshemning og fysiske og psykiske lidelser.
Tvungen helsehjelp kan gis til personer uten samtykkekompetanse, med hjemmel i Pasient- og brukerrettighetsloven, men tvangsbehandling for psykiske lidelser må gis med hjemmel i Psykisk helsevernloven. I forarbeidene til Pasient- og brukerrettighetsloven går det tydelig fram at lovgiver ønsket å unngå et dobbelt sett med tvangsregler for undersøkelse og behandling av psykiske lidelser.
Hvis du ønsker å sette deg grundigere inn i pasientrettigheter og samtykkekompetanse, har Helsedirektoratet fyldige sider om temaet. Helsebiblioteket har også omfattende dekning av pasient- og brukerrettigheter.
Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Telemark, Oppland og Østfold har størst andel brukere av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler.
Det viser nye tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning Sirus.
Av den nye rapporten «Rusmidler i Norge 2013» framgår det at det er stor variasjon fra ett fylke til et annet når det kommer til bruk av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler. Telemark, Østfold, Oppland og Agder-fylkene har størst andel brukere. Sogn og Fjordane har den laveste andelen, fordelt på fylke i 2012, ifølge rapporten.
Antall brukere tilsvarer antall personer som har fått minst én utlevering etter resept fra apotek.
Demente ble mer aktive med smertestillende. Ill.foto: dundanim, iStockphoto
Bruk av Paracet gjorde at demente ble mer aktive i hverdagen, viste studie ved Universitetet i Bergen.
Demens rammer rundt 10 millioner europeere, og dette er forventet å doble seg hvert 20. år fremover som følge av at befolkningen blir eldre (Kalaria, 2008). Opptil 60 prosent av alle demenspasienter ved sykehjem opplever smerte, viser estimater (Husebø, 2008). Få studier har undersøkt den direkte effekten av smertebehandling hos pasienter med demens.
Dette har forskere i Bergen nå sett nærmere på. 327 demenspasienter fordelt på 18 sykehjem på Vestlandet, deltok i den randomiserte kontrollerte gruppestudien. Pasientene hadde alle moderat eller alvorlig grad av demens. Pasienter som tidligere ikke fikk smertemedisiner eller kun lave doser, gikk opp til Paracet tre gram. Grupper med mer smerter fikk morfinpreparater og pasienter med nevropatiske smerter fikk Pregabalin.
– Vi ser at graden av smerte reduseres betraktelig for alle gruppene, sier Reidun Sandvik, førsteforfatter av studien. Hun er doktorgradsstipendiat ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin og Institutt for global helse og samfunnsutvikling ved Universitetet i Bergen.
– I gruppen som fikk Paracet så vi også en økning i deltakelse i aktiviteter i hverdagen. Det kan for eksempel være at man klarer å gå på do selv. Det er veldig positivt for denne gruppen pasienter å klare å gjøre daglige aktiviteter, sier Sandvik
Eldre som har vært utsatt for overgrep, vil ofte ikke rapportere det. Ill.foto: ImageegamI, istockphoto
Eldre som blir utsatt for overgrep fra egne voksne barn, er mer opptatt av å søke hjelp til barna enn til seg selv, viser ny studie.
Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress NKVTS intervjuet i 2011 eldre som hadde vært utsatt for overgrep. Totalt 30 eldre ble intervjuet.
Som en del av denne studien har nå førsteamanuensis Astrid Sandmoe ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Telemark sett nærmere på de personene blant de tretti som ble utsatt for overgrep av sine egne voksne barn. Delstudien er nylig publisert.
– Vi så at de som hadde blitt utsatt for overgrep fra sine egne voksne barn, skilte seg noe ut fra de andre som ble utsatt for overgrep. Ofte ser ikke de eldre på seg selv som ofre, selv om de er i kontakt med hjelpeapparat for å få hjelp på grunn av overgrepene, sier Sandmoe. Mange av de eldre tenker det heller er barna som skulle hatt hjelp, enn dem selv.
Flere eldre burde ha fått tilbud om psykoterapi. Ill.foto: dundanim, iStockphoto
Eldre med psykiske lidelser kan ha god effekt av terapi, men som gruppe er de storforbrukere av psykofarmaka og underrepresentert innenfor psykologiske helsetjenester. Undersøkelsen tyder på at få eldre med en behandlingstrengende psykisk lidelse henvises til psykoterapi.
Forskning viser at eldre har god effekt av psykologisk behandling for ulike tilstandsbilder (Nordhus og Pallesen, 2003; Cuijpers, van Straten og Smit, 2006; Lunde, Pallesen og Nordhus, 2009). Som gruppe er de storforbrukere av psykofarmaka. Samtidig er de underrepresentert innenfor psykologiske helsetjenester (Forskningsrådet, 2009. Hvilken hjelp får egentlig eldre med psykiske plager og lidelser?
Ifølge Statistisk sentralbyrå ventes det en fordobling av personer over 65 år frem mot 2060. Hver fjerde person vil høre til gruppen (eldre Andreassen, 2010). Eldre er en sammensatt gruppe med et stort aldersspenn og betydelig variasjon både mellom individer og mellom funksjoner hos det enkelte individ. Forekomsten av psykiske lidelser hos eldre har frem til nå vært dårlig dokumentert i Norge. Ifølge en rapport gjennomført av Folkehelseinstituttet er forekomsten av psykiske lidelser noe lavere hos hjemmeboende eldre enn hos befolkningen ellers, hvis man ser bort fra demenstilstandene (Langballe og Evensen, 2011). Dette samsvarer med tall fra internasjonale studier (Fiske, Wetherell og Gatz, 2009; Wolitzky-Taylor, Castriotta, Lenze, Stanley og Craske, 2010). Aldring innebærer likevel at man blir mer sårbar for og utsatt for tap. Slike tap kan innebære det å miste nærstående personer, tap av helse og/eller funksjoner og tap av posisjoner og anseelse (Engedal, 2003; Fiske et al., 2009; Wolitzky-Taylor et al., 2010). Å bli rammet av sammenfallende tap øker sårbarheten for å utvikle psykisk sykdom (Ingebretsen & Solem, 1998). Psykiske lidelser kan oppstå for første gang i høy alder. Mer vanlig er det derimot at den eldre drar med seg sine psykiske vansker inn i alderdommen (Fiske et al., 2009; Wolitzky- Taylor et al., 2010). Komorbide somatiske lidelser er vanligere blant eldre enn blant yngre, og symptomer på angst og depresjon kan ofte komme som følgetilstander til somatisk sykdom (Langballe & Evensen, 2011).
Gitt et ideelt helsetilbud ville fastlegene ha henvist tre ganger så mange eldre.
«Opptrappingsplan for psykisk helse» 1999–2008 var en storsatsning for å bedre kvalitet og kvantitet på behandlingstilbudet for voksne, barn og unge med psykiske lidelser. Eldres psykiske helse ble nedprioritert, og nevntes ikke i planen (St.prp. nr. 63 1997–1998). Da pengene var øremerket, ble ikke tilbudene til eldre med psykiske lidelser forbedret. Blant pasienter tilknyttet åtte veletablerte DPSer var bare syv prosent over 60 år og to prosent over 70 år (Forskningsrådet, 2009).
En ny studie knytter økt risiko for schizofreni til bestemte deler av arvestoffet.
En fersk studie publisert i Nature i juli kan på sikt bidra til tidlig varsling om utvikling av schizofreni. Forskerne fant at 108 steder på det menneskelige arvestoffet var knyttet til forhøyet risiko for schizofreni.
Den nye studien er omtalt i en nyhetsartikkel på nettsidene til Tidsskrift for den norske legeforening.
Thomas Insel, direktør ved the National Institute of Mental Health, mener vi må se på psykiske lidelser som hjernelidelser mer enn som atferdslidelser. Han mener i en nyhetsartikkel at studien er spennende av tre grunner:
Mange av de vanlige variantene overlapper med sjeldne mutasjoner som tidligere rapporter har assosiert med schizofreni.
Noen av de tidligere «mistenkte» stedene på genomene, som dopamin D2-reseptoren, er blant de 108 lokasjonene.
Dataene gir grunnlag for kalkulering av risiko.
En slik risikoberegning kan være nyttig for å oppdage schizofreniutvikling på et tidlig tidspunkt, mener Insel.
– Denne studien er et stort steg framover for feltet, men kun et steg på en lang reise. Vi har ikke noen rask måte å bevege oss fra genetiske assosiasjoner til et mål for utvikling av behandling.
I en video publisert på TED.com i fjor beskrev Insel hvordan endringer i atferd først kommer på et seint stadium i utviklingen av schizofreni.
– Psykose opptrer først når sykdommen har kommet langt. Når atferden endrer seg, har allerede hjernen blitt skadet, forteller Insel.
– Det er derfor viktig at sykdomsprosessen oppdages på et tidlig stadium, så utviklingen kan stanses.
Av T Tangen. Programmet «Mestrende barn» er et lavterskeltilbud rettet mot barn i alderen 8-13 år med symptomer på angst og depresjon.
Det er basert på kognitiv atferdsterapi og er utviklet med utgangspunkt i Philip Kendalls Coping Cat-program for angst og Kevin Starks ACTION-program for depresjon. Målsettingen med programmet er å redusere risikoen for at barna utvikler en angstlidelse eller en depressiv lidelse. Programmet omfatter et gruppetilbud for barn og foreldre, der barna møter til gruppesamtaler over ti uker, mens foreldrene møtes til samlinger parallelt.
Programmet «Mestrende barn» består i tillegg til denne boken av tre andre bøker: Arbeidsbok barn, Gruppeledermanual foreldre og Arbeidsbok foreldre.
Av E. Kjelby. Forfatteren er spesialist i psykiatri og nevrologi, har bred klinisk erfaring og er en nestor i norsk psykoseforskning.
Depotbehandling med antipsykotika gir en oppdatert oversikt fortrinnsvis over medikamentell behandling ved psykoselidelser, men også med et blikk på integrert og ikke-medikamentell behandling. Ettersom boken kan referere til den nye nasjonale faglige retningslinjen for behandling av personer med psykoselidelser, kan forfatteren begrense seg til å gi en kortfattet, oppdatert introduksjon til psykosesykdommene, utredning, klassifikasjon og ikke-medikamentell behandling av disse.
