Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

8. september 2014

Holdninger til bruk av medisiner hos voksne med ADHD (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Selvmedisinering: Brukere rapporterer at kvetiapin blant annet brukes som søvn- og angstbehandling. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto
Ikke alle tar medisinen de har fått forskrevet. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Skjemaet Beliefs about Medicines Questionnaire BMQ kan brukes til å forutsi om pasienter med kroniske lidelser bruker medikamenter som forskrevet eller ikke.

At pasienter ikke følger foreskrevet medisinering, såkalt «lack of adherence to medication » (Osterberg og Blaschke, 2005), er en utfordring ved flere kroniske tilstander (Bengoa og Sabatè, WHO, 2003). Horne, Weinman og Hankins (1999) viste at holdninger til medikamentbruk målt med selvrapporteringsskjemaet Beliefs about Medicines Questionnaire BMQ kan predikere i hvilken grad pasienter med ulike kroniske lidelser bruker medikamenter som forskrevet eller ikke. Jónsdóttir et al. 2009 har kommet fram til at BMQ også fungerer for pasienter med alvorlige psykiatriske tilstander som bipolar lidelse og schizofreni.

Attention Deficit Hyperactivity Disorder, heretter kalt ADHD DSM-IV er en vanlig, kronisk og funksjonsforstyrrende nevropsykiatrisk tilstand med prevalens i den voksne befolkning fra 2,5– 4 % Kessler et al., 2006; Simon, Czobor, Bálint, Mészáros & Bitter, 2009. Medikamenter er vist å være effektive for å bedre symptomer ved ADHD hos både barn og voksne (Adler, Spencer, McGough, Jiang og Muniz, 2009); (Adler et al., 2011); (Faraone & Glatt, 2010), men det er likevel vist at medikamenter brukes over kort tid (Adler et al., 2011), (Olfson, Marcus, Zhang & Wan, 2007).

Hensikten med denne retrospektive studien er å undersøke holdninger til bruk av medisiner målt ved BMQ i en gruppe voksne pasienter diagnostisert med ADHD. Vi ønsker også å sammenligne med holdninger til bruk av medisiner i andre pasientgrupper.

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Holdninger til bruk av medisiner hos voksne med ADHD målt ved hjelp av Beliefs about Medicines Questionnaire BMQ.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Når troen blir en byrde

Ill.foto: killerb10, iStockphoto
Det kan være viktig med støtte når man har brutt ut av et usunt religiøst miljø. Ill.foto: killerb10, iStockphoto

Hvilken hjelp trenger mennesker som har vært i usunne religiøse miljøer? Spørsmålet belyses i en fersk masteroppgave ved Diakonhjemmet Høgskole.

I masteroppgaven sin intervjuet psykiatrisk sykepleier Brith Dybing ti mennesker som hadde en slik erfaring. De hadde klare meninger om hvordan hjelpetiltakene burde være.

Flertallet mente at det offentlige hadde et ansvar. De mente fastleger og helsesøstre kan gi hjelp til dem som trenger det etter å ha brutt ut av et religiøst miljø.

Mange mente at det burde etableres kompetansesentre for dem som har brutt med religiøse miljøer. Men de ville ikke at kirken skulle stå for et slikt hjelpetilbud.

Hjelpetilbudet bør  være lett tilgjengelig. De som arbeider med det, må ha god kunnskap om religiøse bruddprosesser, og de må møte klientene på en lyttende og tolerant måte.

Dybing henviser i masteroppgaven flere ganger til en NKVTS-rapport om religiøse grupper og bruddprosesser. Denne rapporten beskriver blant annet hvilke grupper som antas å ha størst behov for hjelp. Mennesker som har brutt med et religiøst miljø kan deles i dem som har et miljø utenfor sekten, dem som har beholdt gudstroen og dem som har mistet den. De som har beholdt troen og ikke har noe sosialt nettverk, verken i menigheten eller utenfor, antar forskerne har et stort behov for hjelp.

Aktuelle lenker:

Troen som ble en byrde (Brith Dybings masteroppgave)

Religiøse grupper og bruddprosesser – Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov (NKVTS-rapport)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑