Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2014

Affektintegrasjon og nivåer av mental representasjon: Fokus for terapeutisk intervensjon i Affektbevissthetsmodellen (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mangel på kontakt med følelsene kan skape problemer med å nå frem til andre. Ill.foto: QShot, iStockphoto

Endring i terapi vokser frem på mikroplanet gjennom den terapeutiske dialogen. Ofte er det vanskelig for terapeuter å se nyanser i pasientens responser og vite hva en skal adressere for å fremme slik endring. Affektbevissthetsmodellen spesifiserer seks fokusnivåer som hjelper terapeuter til å se hva pasienter til enhver tid strever med og hvordan en kan intervenere for å fremme optimal utvikling.

Et gjennomgående trekk ved de fleste former for psykiske forstyrrelser er uklar, usammenhengende eller konfliktfylt selv-opplevelse, begrenset forståelse av andres opplevelser og intensjoner, og problemer med å uttrykke seg adekvat til andre (Sloan, 2006). Et vesentlig element i dette symptombildet synes å være manglende affektintegrasjon. Dette kan manifestere seg på mange måter, f.eks. i form av at den enkelte:

  • I liten grad kjenner egne følelser
  • Erfarer følelser som noe uklart, som ikke er gitt en adekvat språklig merkelapp
  • Kan ha lett for å bli overveldet av følelser og miste kontroll
  • Er lite motivert for å ta del i eller utfordre seg selv i hverdagslivet
  • Er lite klar over sin egen motivasjon for å handle slik en gjør (det bare blir slik)
  • Er lite åpen for å la følelser virke på seg, slik at følelser ikke integreres i de mentale bildene (representasjoner) en danner av seg selv og andre
  • Er uklar eller upersonlig i sin kommunikasjon med andre

Vi vil her presentere en utvidet og revidert versjon av affektbevissthetsmodellen (ABT), en psykoterapiterapimodell med spesielt fokus på integrasjon av følelser (Monsen, Melgård & Ødegård, 1989; Monsen & Monsen, 1999). Den utvidete modellen spesifiserer nå seks hierarkisk organiserte nivåer av fokus på affektintegrasjon i terapeutiske dialoger. Samme fokus-hierarki anvendes for å beskrive pasientens (P) fortløpende evne til å representere affektopplevelse i dialogen som terapeutens (T) intervensjoner. Systemet benyttes til kontinuerlig undersøkelse av hvordan P kan, eventuelt ikke klarer å, fornemme og/eller representere egne følelser i forhold til seg selv og andre.

Begrepet affektintegrasjon viser til den funksjonelle og fortløpende integrasjonen av affekt, kognisjon og atferd. Denne integrasjonen er blitt operasjonalisert gjennom affektbevissthetsbegrepet som grader av oppmerksomhet, toleranse, emosjonelt og begrepsmessig uttrykk for elleve spesifikke følelser: interesse, glede, frykt, sinne, forakt, avsky, skam, tristhet, sjalusi, skyld, ømhet (Monsen, Monsen, Solbakken & Hansen, 2008; Solbakken, Hansen & Monsen, 2011a). Affektbevissthetsbegrepet er basert på integrasjon av flere teoretiske perspektiver på affekt og emosjon, særlig Tomkins´ affekt- og scriptteori (Tomkins, 1978; 1995a, 1995b, 1995c.; 2008a, 2008b) og differensiell emosjonsteori (Izard, 1993; 1991; 2007; 2009). Selv-psykologiske tilnærminger slik de er fremmet av «intersubjektivistene » Stolorow, Brandschaft og Atwood (1995; Stolorow og Atwood, 1992), er også sentrale. Fra dette perspektivet utgjør affektsystemet det primære motivasjonssystem. Affektene antas å inneholde iboende, spesifikk og evolusjonsmessig basert motivasjons- og informasjonsverdi som underretter individet om relevansen av indre og ytre stimuli for ens ve og vel. Systemet organiserer slik individet for rask oppfattelse, bedømning og tilpasning til endringer i omgivelsene (Tomkins, 1995). Med utgangspunkt i dette teoretiske grunnlaget er affektbevissthetsmodellen (ABT) utviklet. Teoretisk er det postulert at hver spesifikke affektkategori har sin egen fenomenologi, det vil si at de gjerne knyttes til bestemte typer scener, at de har relativt avgrenset signalverdi (både intra- og interpersonlig), og at de virker motiverende for ulike typer atferd (Izard, 1991). Disse antakelsene har fått relativt god støtte gjennom empiriske undersøkelser (Izard, 2007).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Psykisk helse og arbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Torkil Berge & Erik Falkum:
Se mulighetene
Arbeidsliv og psykisk helse

Av B Aschim

Forfatterne er to erfarne klinkere og forskere som henvender seg til ansatte i helsevesenet, spesielt allmennleger, ansatte i NAV, ansatte som arbeider med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og ledere og tillitsvalgte/verneombud i arbeidslivet.

Boken kan leses uten helseprofesjonell bakgrunn da språket er enkelt og forståelig. Gjenkjennelige pasienthistorier gjør teksten lettlest. De 22 kapitlene har undertitler som gjør stoffet lett tilgjengelig. Boken kan derfor brukes som en oppslagsbok etter at leseren er kjent med stoffet.

I første del redegjør forfatterne for forståelsesmodeller for samspill mellom psykisk sykdom og arbeidsliv. Stress- sårbarhets-modellen er en modell for individuell sårbarhet og krav som møter den enkelte i arbeidslivet. Selvbestemmelsesteorien viser hvordan det etableres motivasjon i en endringsprosess. Arbeidets betydning for identitet og mental helse belyses gjennom anerkjennelsespsykologi. Dette er kapitler som kan brukes også for mennesker med andre diagnoser enn psykiske.

Del 2 – 5 omhandler spesifikke lidelser og behandlingen av disse med spesielt søkelys på jobbmestring. Diagnosene som oftest medfører sykmelding og uførhet, er depresjon, sosial angst og psykoselidelser. Behandlingen som omtales, er basert på kognitiv terapi, men modellene som presenteres for jobbmestring, kan kombineres med andre psykoterapeutiske tilnærminger. Dette er altså i utgangspunktet ikke en lærebok i kognitiv terapi. Psykoselidelser med individuell behandling og integrering i arbeidslivet vies også mye oppmerksomhet.

Hovedbudskapet er å integrere psykisk helsehjelp med tiltak på arbeidsplassen. Begge deler bør skje så tidlig som mulig i et sykmeldingsforløp. Forfatterne diskuterer sykmeldingsarbeid, jobbfokus i terapien, lavterskeltilbud og veiledet selvhjelp, etter modell fra storsatsing i England.

I den siste delen retter de søkelyset mot tiltak og holdninger i arbeidslivet, noe som vil være interessant for ansatte og ledere som arbeider med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Utfordringer på arbeidsplassen – som omgangstone, utstøting og trakassering – omtales. Samtidig viser forfatterne til arbeidsplassens mange viktige funksjoner: engasjement, arbeidsglød, meningsfull tid og sosialt liv.

Norge har i dag 700 000 personer i yrkesaktiv alder som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. I den offentlige debatten fokuserer man på den økonomiske utfordringen ved dette. I Se mulighetene konsentrerer man seg om situasjonen til enkeltpersonene som står utenfor arbeidslivet.

Les hele anmeldelsen her

0

Slik kan du forhindre vold

Partnervold er svært krenkende. Ill.foto: adl21, iStockphoto

Vold rammer enkelte befolkningsgrupper hardere enn andre. Helsebiblioteket har samlet anbefalinger og ressurser om voldsforebygging og -håndtering innen en rekke områder.

Det er ikke alltid at den som utsettes for vold, ber om hjelp. Kan helsepersonell gripe inn overfor personer som ikke selv ber om det? Straffelovens paragraf 387 gir et påbud om å hjelpe mennesker i nød, og i tillegg har enkelte grupper helsepersonell plikt til å avhjelpe en livstruende eller smertefull situasjon. Hva bør en gjøre ved mistanke om at en person er utsatt for vold? Helsebiblioteket har samlet anbefalinger for å belyse spørsmålet inkludert helsepersonells mulighet og plikt til å gripe inn.

Utsatte grupper

Personer med psykisk utviklingshemming er hyppigere utsatt for vold og overgrep enn andre. Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming blir noen ganger utført av andre psykisk utviklingshemmede.

Ofte vil ikke ofrene si fra om overgrepene fordi de utføres av personer de er avhengige av. Frykt for ikke å bli trodd, eller for å miste omsorgsretten til egne barn kan også være med på å hindre at utviklingshemmede sier fra. Når barn er utsatt for vold, vil barnevernet ha et klart ansvar for å gripe inn, men hva når folk med lettere psykisk utviklingshemming blir voksne? Yngvil Grøvdal ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) belyser dette i sin kunnskapsoppsummering Mellom frihet og beskyttelse. Der skriver hun blant annet at psykisk utviklingshemmede har et for dårlig vern mot overgrep. Grøvdal skriver også at det er grunn til å tro at intervensjoner som sikter mot å forebygge gjentatt vold gjennom bevisstgjøring, kunnskapstilførsel og terapi, kan være mer hensiktsmessig hjelp enn straffetiltak.

Nordlandsforskning gav i 2013 ut en kunnskapsoppsummering om rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Der beskrives de aktuelle rettsreglene for beskyttelse av mennesker med utviklingshemming. Blant annet Menneskerettighetsloven, Lov om psykisk helsevern, to FN-konvensjoner, Pasient- og brukerrettighetsloven, Forvaltningsloven samt Verge- og hjelpevegeordningens betydning blir beskrevet i denne kunnskapsoversikten.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gav i 2011 til et prosjekt som skulle utarbeide forslag til retningslinjer for forebygging av overgrep. Sluttrapporten til prosjektet fikk tittelen Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming (SUMO-prosjektet).

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem, også i Norge. Den forrige regjeringen fikk derfor utarbeidet en handlingsplan for årene 2014-2017. Barn og kvinner er spesielt utsatt for vold i nære relasjoner. NKVTS har laget en håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk mishandling, og på Helsebiblioteket finner du prosedyrer ved mishandling, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn.

Vold mot offentlig ansatte

Også enkelte yrkesgrupper er mer utsatt enn andre. I august i fjor ble en NAV-ansatt drept på jobben. Ingen er så utsatte som sosialarbeidere, ifølge Aftenposten. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner har derfor i fellesskap utarbeidet veilederen Trusler og vold på arbeidsplassen. Også på legekontoret kan man oppleve vold og trusler. Legeforeningen har laget et hefte om hvordan helsepersonell kan forebygge vold og forholde seg til trusler. I tidsskriftet Utposten stod det i nr 7, 2010 en artikkel om hvordan man kan ivareta sikkerheten på legekontoret.

Voldtekt

Helsepersonell som arbeider på legevakt eller tar i mot voldtektsofre, kan ha stor nytte av Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser som ble utarbeidet av Rettsmedisinsk kommisjon. På nettstedet kriser.no finner du forslag til hvordan voldtektsofre kan følges opp psykisk og sosialt.

Voldsrisikovurdering

I psykiatrien og kriminalomsorgen kan voldsrisikovurdering være et nyttig redskap for å minske faren for skader. Det finnes en rekke verktøy for voldsrisikovurdering, Helsedirektoratet har laget et rundskriv om bruken av dem. SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk for SIkkerhets-, Fengsels- REttspsykiatri) har lagt ut vurderinger av en rekke slike verktøy på Internett. Ett av de mest kjente er Brøset violence checklist (BVC), og for BVC er det laget et godt e-læringskurs med videoer der kursdeltakeren får anledning til å vurdere skuespillernes atferd. SIFER arrangerer også mange vanlige kurs. Helsedirektoratet har laget et rundskriv om bruken av verktøy for voldsrisiko. Voldsrisikovurdering er spesielt viktig i forbindelse med utskrivning og løslatelse. I en NOU fra 2010 er det en oversikt over drap begått av personer utskrevet fra psykisk helsevern.

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har sammen laget rundskrivet Helsetjenestens og Politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.

Kompetansesentre

Det finnes et Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som er organisert under Universitetet i Oslo. De driver selv forskning og undervisning, samt formidler andres forskning.

Pasientinformasjon

Den som har vært utsatt for vold, voldtekt eller andre overgrep, kan finne nyttig informasjon på Helsebibliotekets side for pasientinformasjon om traumer, stress og overgrep.

Aktuelle lenker:

Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming – en kunnskapsoversikt

Jonny-serie vant journalistpris

Helsebibliotekets sider om voldsrisiko og kriminalitet

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos Helsebiblioteket (kan lastes ned gratis)

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos SIFER

Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Selvtillitsseminar reduserte depresjon (BMJ)

Mange med depresjon oppsøker ikke hjelp for lidelsen. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Én seminardag med tema kognitiv atferdsterapi og selvtillit reduserte symptomene på depresjon hos deltakerne, ifølge en ny studie. – Et effektivt og billig tiltak, mener forfatterne.

Til tross for at depresjon forekommer hyppig, er det få som søker hjelp for tilstanden. Kan et kortvarig lavterskel-tilbud være en snarvei til hjelp?

Anerkjente British Journal of Psychiatry publiserte nylig en ny studie der forfatterne testet effekten av endags selvtillit-workshop, ved hjelp av kognitiv atferdsterapi, for personer med depresjon. I tillegg til å undersøke om tiltaket hadde effekt på symptomene på depresjon, målte forskerne også effekten på angst og selvfølelse hos deltakerne.

Studien var en åpen, randomisert, kontrollert studie med oppfølging ved 12 måneder. 459 personer deltok i undersøkelsen, og 83 prosent ble fulgt opp etter et år. Tiltaksgruppen ble sammenlignet med en venteliste-kontroll. Forfatterne målte depresjonssymptomer ved hjelp av Beck Depression Inventory.

Forfatterne fant at:

  • Forskjellen mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen var signifikant ved oppfølging – tiltaksgruppen hadde reduserte symptomer på depresjon, sammenlignet med kontrollgruppen
  • Tiltaket hadde også positiv effekt ved angst og på rapportert selvfølelse
  • Kvinner opplevde større bedring ved å delta på seminaret, sammenlignet med menn
  • Tiltaket hadde 90 prosents sjanse for å bli vurdert som kostnadseffektivt

– Selvtillits-seminarer er lovende, billige og lett tilgjengelige tiltak for personer med depresjon som ellers ikke finner veien til hjelp fra helsetjenestene, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Personlighetsforstyrrelser øker risiko for sykefravær (Dagens Medisin)

Personlighetsforstyrrelser kommer ofte til uttrykk allerede i ungdomsårene. Ill.foto: o_sa, iStockphoto

Personer med personlighetsforstyrrelser har ofte nedsatt funksjon, for eksempel i sosiale og yrkesmessige sammenhenger.

– Det moderne arbeidslivet stiller store krav til menneskelig samhandling, og vi forventet å finne en sammenheng mellom symptomer på personlighetsforstyrrelser og langtidssykefravær, sier Line Gjerde, førsteforfatter og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Emosjonelt ustabile trekk

2771 tvillinger deltok i studien. De hadde gjennomgått et strukturert, diagnostisk intervju for personlighetsforstyrrelser over telefon.

– Vi fant at de med symptomer på schizotypal, paranoid og ustabil personlighetsforstyrrelse hadde spesielt økt risiko for langtidssykefravær, forteller Gjerde.

Disse personlighetsforstyrrelsene er kjennetegnet av eksentriske og emosjonelt ustabile trekk.

En- og toeggede

Studien er publisert online i Twin Research and Human Genetics.

Tvillingene var født i perioden 1967-1979, og dataene ble koblet opp mot trygdesystemets oversikt over sykefravær. Langtidssykefravær ble definert som sammenhengende fravær over 16 dager.

– Utvalget vårt besto av både eneggede og toeggede tvillinger. De eneggede har 100 prosent likt arvemateriale, og dette gir oss grunnlag for å undersøke statistisk om sammenhengen mellom diagnose og sykefravær skyldtes genetiske forhold eller miljømessig påvirkning, sier hun.

Genetisk faktor

Tidligere forskning har vist at ca 50 prosent av variasjonen i langtidssykefravær kan forklares av genetiske faktorer.

– Noe av grunnen til at langtidssykefravær er påvirket av gener, skyldes nok at somatiske lidelser også er det. Men dette kan ikke forklare all genetisk variasjon i langtidssykefravær, sier Gjerde.

Les mer her: Personlighetsforstyrrelser øker risiko for sykefravær

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Helsearbeideres fordommer mot fedme setter pasientenes helse på spill (Medscape)

Overvekt kan være forbundet med skamfølelse, angst og depresjon. Ill.foto: travellinglight, iStockphoto

– Fete mennesker er late, har liten eller ingen kontroll over seg selv, følger ikke behandlingen de får, og er dessuten uærlige, mener amerikanske helsearbeidere. Nye studier viser at over 70 prosent av helsearbeidere og medisinstudenter har mange fordommer rundt fedme.

Er fedme vår tids tabu? Undersøkelser gjort blant amerikanske medisinstudenter og helsearbeidere fra mange ulike felt, kan tyde på det. I én studie oppga 74 prosent av medisinstudentene som deltok i studien at de hadde fordommer mot personer med sterk overvekt. Holdningene de hadde til fedme var mer negative enn holdningene til rase, homofili og fattigdom.

Deltakerne mente at pasienter med fedmeproblematikk var selv skyld i overvekten, og fortjente å være ufrivillige mål for nedsettende spøker. I tillegg opplyste studentene at de oppfattet overvektige pasienter som lite villige til å gjøre noe for å forbedre sin egen helse. Disse negative stereotypiene påvirket helsearbeidernes evne til å tilby gode behandlinger til denne pasientgruppen. Deltakerne fortalte at de ofte følte seg ukomfortable med å diskutere overvekt med pasienter.

Det anerkjente nettidsskriftet Medscape omtaler denne og flere studier i en fersk artikkel. Artikkelforfatteren, Rebecca M. Puhl, PhD, spør om helsearbeidere lærer nok om hvordan de skal forholde seg til pasienter med overvekt-problemer. Fordommene som hersker i helsetjenestene, er også å finne blant de som utdanner nye leger og annet helsepersonell:

40 prosent av medisinstudentene i en annen studie fortalte at de hadde hørt professorer og veiledere uttale seg negativt om overvektige pasienter eller slått vitser om fete mennesker i undervisningen. 65 prosent hadde hørt det samme fra leger og annet helsepersonell.

Pasientene det gjelder er ikke immune ovenfor holdningene blant helsearbeiderne: I studiene opplyste mange overvektige pasienter at de følte skam, og ble flaue og opprørte i møtet med helsearbeidere. Flere fortalte at de unngikk å gå til legen med fedmeproblemene sine, av frykt for å bli stemplet som «late og umulige pasienter». Jo større kroppsmasseindeks pasientene hadde, desto større var sjansen for at de unnlot å oppsøke legehjelp.

25 prosent av foreldre av overvektige barn sa at de ikke ville oppsøke legehjelp for barna sine i framtiden av frykt for at barna ville bli møtt med negative holdninger fra helsearbeidere.

«To av tre amerikanere er nå overvektige eller har problemer med fedme, og fordommer mot overvekt i kliniske settinger kan ikke lenger overses. Studiene viser at behovet for å ta tak i dette i medisinutdanningen, er stort», mener Puhl, og legger tre forslag til forbedring på bordet:

  1. Medisinstudenter og helsearbeidere under opplæring bør få innsikt i de biologiske og genetiske faktorene som ligger til grunn ved fedme og/eller overvekt. Forskning har vist at opplæring og informasjon reduserer studenters negative holdninger til fedmepasienter.
  2. Helsearbeidere og studenter bør få opplæring i hvordan de skal snakke med pasienter om overvekt og fedme, blant annet ved å lære å bruke motiverende intervju overfor denne pasientgruppen.
  3. Studenter bør få grundigere opplæring om hvilke kunnskapsbaserte tilnærminger ved fedme og overvekt som fins og som fungerer.

Les artikkelen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Flere lider av søvnløshet (Dagens Medisin)

Bruken av sovemedisin i Norge øker. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Søvnforsker Ståle Pallesen er bekymret over at forekomsten av insomni øker blant nordmenn.

Professor Ståle Pallesen har sammen med kolleger ved Universitetet i Bergen undersøkt forekomsten av insomni og bruk av sovemedisin i Norge. Den første undersøkelsen ble gjort i 1999/2000, og ti år senere ble en tilsvarende spørreundersøkelse utført. 2000 personer svarte på studien hver gang.

Sammenligningene av resultatene viser en økning i antall personer som rapporterer om symptomer på insomni. I løpet av tiårsperioden har antall personer over 18 år som oppfyller kriteriene for insomni økt fra 12 til 16 prosent, det vil si at 160 000 flere personer er rammet.

Søvnvansker defineres som insomni dersom man bruker mer enn 30 minutter på innsovning, er våken 30 minutter i løpet av natten minst tre ganger i uken, samt opplever svekket dagtidsfunksjonering.

Studien viser at:

* Personer med innsovningsvansker økte fra 13 til 15 prosent.

* Andelen som var misfornøyd med søvnen økte fra 8 til 14 prosent.

* 19 prosent oppga at de hadde svekket dagtidsfunksjonering på grunn av dårlig søvn, en økning på 4 prosent.

* Bruk av sovemedisin økte fra 7 til 11 prosent.

– Vi har målt ulike symptomer på insomni, og finner at de fleste symptomene ser ut til å øke i befolkningen, sier professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen, som også er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Med følelsene i sentrum – utviklingstrekk innenfor dynamiske og humanistiske terapiformer (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Terapi – følelser eller fornuft? Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

I arbeid med følelser har dynamiske og humanistiske terapier tradisjonelt blitt beskrevet som motsetninger. Er tiden inne for å la dem forenes?

The problem in therapy is always how to move from an ineffectual intellectual appreciation of a truth about oneself to some emotional experience of it. It is only when therapy enlist deep emotions that it becomes a powerful force for change.

– Irvin D. Yalom

Psykodynamiske og humanistiske terapier har felles interesse for, og noe ulike innfallsvinkler til, arbeid med følelser. I psykoanalytisk terapi har en tradisjonelt arbeidet med emosjoner gjennom fri assosiasjon i den analytiske situasjonen, og gjennom analytikerens frittflytende oppmerksomhet og innsiktsfasiliterende tolkninger. Humanistisk og korttids dynamisk terapi har vært opptatt av å hjelpe pasienter til å utvide sin kapasitet for følelsesmessig og kroppslig her og nå-erfaring. I dag nærmer sentrale eksponenter for humanistiske, dynamiske og kognitive terapeuter seg hverandre (Fosha, 2000; Gilbert, 2010; Greenberg, 2006). Dette skjer parallelt med en økt forskningsinteresse for emosjoner i akademisk psykologi (Davidson, Sherer, Goldsmith, 2009; Lewis, Haviland-Jones & Barett, 2008). Mens man gjennom flere tiår så en utpreget kognitiv dreining innenfor psykoterapiforskningsfeltet, ser vi i dag at det også finnes evidensbaserte psykoterapimodeller som orienterer seg sterkt inn mot følelsenes rolle i forståelse og behandling av psykisk lidelse (Greenberg, 2006; Abbas, 2006).

Den humanistiske terapeuten vil gjerne si at tradisjonell psykoanalyse legger stor vekt på å teoretisere om følelser, men ikke i særlig grad på å invitere til direkte erfaring av dem i selve terapirelasjonen (Yontef, 1993). Analytikeren ville på sin side kunne være med på at den humanistiske psykoterapien har gitt følelseserfaring en sentral plass, men på bekostning av regulering og refleksjon. Noe av dette handler nok egentlig om stereotype oppfatninger av «de i den andre gruppen». Et sentralt samlende spørsmål er i dag hvordan terapeuten kan forholde seg for å fasilitere pasientens evne til å oppleve og gi uttrykk for følelser. Knyttet til dette spørsmålet er også terapeuters villighet til å forholde seg på nye måter og anvende aktive teknikker for å fremme denne type helende emosjonelle prosesser. Det terapeutisk retningsgivende blir da hvilke prosesser terapeuten klarer å fremme i pasienten, snarere enn hvilke spesifikke teknikker som anvendes.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑