Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

3. februar 2014

Her finner du retningslinjer for søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på norsk, skandinaviske språk og engelsk innen psykisk helse-feltet. Her er retningslinjene for søvnforstyrrelser.

Søvnvansker kan arte seg forskjellig. Noen har problemer med at de ikke klarer å sovne, noen våkner for tidlig og andre har en tendens til å falle i søvn når som helst. Ofte er søvnvanskene et symptom på underliggende problemer. Søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker, så det er viktig med en grundig utredning før man starter behandling.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det kalles for SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Spesialiserte råd

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter engelskspråklige retningslinjer om søvnproblemer hos amerikanske Guidelines Clearinghouse. Der vil du finne mer spesialiserte råd.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om psykoterapi

Psykologer som vil holde seg oppdatert, bør ta en titt på Helsebibliotekets psykologitidsskrifter. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykologitidsskrifter. Blant annet er alle tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen gratis tilgjengelige gjennom biblioteket.

Tidsskriftene handler om forskjellige temaer. Innenfor psykoterapi har Helsebiblioteket flere av de aller viktigste.

Her er noen eksempler:

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Aktuelle lenker:

Tidsskrifter innen psykoterapi hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– ADHD-medisin kan redusere antall trafikkulykker (JAMA)

Personer med ADHD har økt risiko for å bli alvorlig skadet eller drept i trafikken. Ill.foto: liopuga, iStockphoto

Personer med ADHD har høyere risiko for å bli involvert i alvorlige trafikkulykker enn andre i befolkningen. Medisiner kan redusere risikoen, konkluderer svenske forskere.

– Klinikere bør være oppmerksomme på at det fins en sammenheng mellom ADHD og trafikkulykker, og at ADHD-medisin kan være til hjelp, mener svenske forskere. Tidligere forskning har vist at ADHD kan knyttes til trafikkulykker, men omfanget har til nå ikke være kartlagt.

I en omfattende undersøkelse fra Sverige, nylig publisert i anerkjente JAMA, har over 17ooo personer med ADHD-diagnose blitt fulgt gjennom en treårs-periode. Forfatterne har hentet informasjon fra nasjonale registre og samlet informasjon om deltakernes innblanding i trafikkulykker med sykehusinnleggelse eller dødsfall som følge. Forskerne har også undersøkt om ADHD-medisiner reduserer risikoen for å bli involvert i ulykker i trafikken.

Studien har flere interessante funn:

  • Både menn og kvinner med ADHD-diagnose har nær 50 prosent økt risiko for å oppleve alvorlige trafikkulykker.
  • Å ta ADHD-medisiner er knyttet til redusert risiko for å bli involvert i trafikkulykker – 58 prosent hos menn. ADHD-medisiner har ikke samme statistiske signifikans på risikoen for trafikkulykker hos kvinner.
  • Beregninger anslår at bortimot 49 prosent av ulykkene der menn med ADHD var involvert, kunne ha vært unngått dersom mennene hadde mottatt behandling i hele oppfølgingstiden.

– Funnene våre antyder at en del alvorlige trafikkulykker blant personer med ADHD-diagnose kan unngås, i alle fall hos menn. Studien bør føre til økt oppmerksomhet blant klinikere og pasienter om sammenhengen mellom trafikkuhell og ADHD-medisiner, konkluderer de svenske forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

To behandlinger har best dokumentert effekt ved post-traumatisk stresslidelse (Cochrane)

PTSD er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter traumatiske opplevelser. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Kunnskapen om effektiv behandling ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er svært liten, viser en oppdatert Cochrane-oversikt. Oversikten bekrefter likevel at kognitiv terapi med særlig fokus på traumer, og en behandling kalt desensitivisering, er de nyttigste tilnærmingene for personer med PTSD.

Posttraumatisk stresslidelse kan redusere livskvaliteten betydelig hos den som er rammet. De vanligste tilnærmingene hos voksner med PTSD er ulike typer samtaleterapi, deriblant kognitiv terapi med fokus på traumebehandling og såkalt desensitivisering, på engelsk Eye Movement Desensitization and Reprocessing, EMDR.

I en ny-oppdatering av en Cochrane-oversikt fra 2005 har forfatterne oppsummert den nyeste kunnskapen om effekten av ulike tilnærminger ved PTSD.

Forfatterne søkte i en rekke databaser etter studier som sammenlignet ulike tilnærminger, blant annet traume-fokusert kognitiv atferdsterapi, desensitivisering (EMDR), kognitiv atferdsterapi uten særlig fokus på traumer, stresshåndtering, og gruppeterapi. Oversikten inkluderte 70 studier med totalt 4761 deltakere. Primært utfallsmål var alvorlighetsgraden i symptomene på PTSD.

Hovedfunnene i studien var:

  • Individuell kognitiv atferdsterapi med fokus på traumer og EMDR var mer effektive tilnærminger når det gjaldt å redusere PTSD-symptomer, sammenlignet med venteliste eller ordinær behandling
  • Det var ingen signifikant forskjell mellom individuell kognitiv atferdsterapi med fokus på traumer, EMDR og stresshåndtering rett etter avsluttet behandling, men forfatterne fant noe dokumentasjon på at terapier som fokuserte spesifikt på traumer var mer effektive ved oppfølging, sammenlignet med terapier som ikke fokuserte på traumer
  • Både individuell kognitiv atferdsterapi som ikke fokuserte spesifikt på traumer og traumefokusert gruppeterapi var mer effektive, sammenlignet med venteliste og/eller ordinær behandling
  • Forfatterne fant noe kunnskap om at flere deltakere droppet ut i aktive behandlingsgrupper, sammenlignet med de øvrige tilnærmingene
  • Kvaliteten på de inkluderte studiene var svært lav

– Traumefokusert kognitiv atferdsterapi og desensitivisering ser ut til å være de mest effektive tilnærmingene ved PTSD. Forskningen omkring effekten av ulike tilnærminger ved PTSD har imidlertid svært lav kvalitet, og funnene i oversikten bør tolkes med forsiktighet, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hvordan påvirkes barna når mor har angst og depresjon? (Folkehelseinstituttet)

Angst og depresjon hos de voksne påvirker barna. Ill.foto: Izmabel, iStockphoto

Angst og depresjonssymptomer hos mor ga økt risiko for utagerende og emosjonelle plager hos barna allerede fra de var 1,5 år, viser ny forskning fra TOPP-studien ved Folkehelseinstituttet. Risikoen vedvarte inn i ungdomsårene og ga også økt risiko for symptomer på depresjon.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics.

– Funnene understreker viktigheten av at helsepersonell fanger opp psykiske plager hos mor eller barn så tidlig som mulig, for eksempel når barna er på regelmessige helsekontroller ved lokale helsestasjoner i de første leveårene, sier Wendy Nilsen, leder for TOPP-studien ved Folkehelseinstituttet. Hun er førsteforfatter av studien, som er en del av hennes doktorgrad fra 2012.

Nilsen viser til at helsestasjonen er en møteplass for over 95 prosent av alle småbarnsfamilier.

– Det gir helsearbeidere en unik mulighet til å gå tidlig inn med forebyggende tiltak mot utvikling av psykiske plager, sier Nilsen.

Dette er resultater fra studien:

  • Når mor oppga å ha høye angst- og depresjonssymptomer tidlig i barnas liv, hadde barna større risiko for selv å få utagerende og emosjonelle plager i løpet av barndomstiden. I tillegg oppga barna å ha symptomer på depresjon i ungdomstiden.
  • Denne effekten mellom mors og barns psykiske helse startet allerede da barna var 1,5 år.
  • Barnas plager, både de emosjonelle og utagerende, påvirket derimot ikke mødrenes psykiske helse.
  • Forskerne fant en tendens til at utagerende plager kunne være risikofaktor for senere emosjonelle plager, men ikke omvendt.
  • Gutter og jenter var generelt like angående disse funnene. Forskerne så likevel en tendens til at problematferd i tidlig skolealder (8,5 år) var knyttet til senere problemer i ungdomstid for jentene, ikke guttene.

Fars psykiske helse i tilknytning til barnas helse er ikke undersøkt i denne studien, men TOPP-studien har tilgang til fedres psykisk helse ved senere tidspunkt.

Les mer her: Hvordan påvirkes barna når mor har angst og depresjon?

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ruspasienter etterlyser mer tid med behandlerne (Kunnskapssenteret.no)

Gode samtaler og relasjoner med ansatte oppleves som viktig av pasienter ved rusinstitusjoner. Ill. foto: endopack, iStockphoto

Nesten halvparten av pasientene ved rusinstitusjoner synes de får for lite tid med behandlerne. De får i liten grad hjelp med fysiske eller psykiske plager og har ikke tilfredsstillende tilgang til lege og psykolog – men de blir møtt med høflighet og respekt.

Det viser den første nasjonale undersøkelsen blant pasienter ved alle landets institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) utførte undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet, etter at Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene hadde fastslått at det i 2013 skulle gjennomføres en slik brukerundersøkelse.

– De fleste temaene som undersøkelsen tar for seg indikerer at det er stort rom for forbedringer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, sier prosjektleder Mona Haugum i Kunnskapssenteret.

Opplever for liten behandlerkontakt

Undersøkelsen ble gjennomført på én avtalt dag i september 2013 blant 1070 voksne pasienter, 16 år eller eldre, som den aktuelle dagen hadde et døgnopphold på en TSB-institusjon. Av dem besvarte 978 (91 prosent) spørreskjemaet.

45 prosent av pasientene har ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad fått nok tid til samtaler med behandlerne/personalet. Tilsvarende svarer mer enn 50 prosent, ifølge de tre samme svaralternativene, at de ikke har hatt tilfredsstillende tilgang til lege eller psykolog. Det samme gjelder på spørsmål om de har fått hjelp med fysiske plager og sykdom eller psykiske plager.

Videre svarer rundt 50 prosent at de ikke i det hele tatt, i liten grad eller i noen grad synes at informasjonen de har fått om behandlingen har vært tilfredsstillende, at de har hatt innflytelse på sin behandling og at behandlingen har vært tilpasset deres behov.

På spørsmålene som omhandler utbytte av forskjellige behandlingsmåter ved institusjonen svarte rundt 50 prosent at de ikke hadde noe utbytte, hadde lite utbytte eller en del utbytte av behandling i grupper, samtaler med én behandler og behandling med medisiner. På spørsmål om hvilket utbytte pasientene alt i alt hadde hatt av behandlingen ved institusjonen, svarte 36 prosent det samme.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mer alkoholbruk blant gravide med angst og depresjon (Folkehelseinstituttet)

En graviditet kan oppleves som stressende. Ill. foto: dcdr, iStockphoto

Kvinner med tendens til å oppleve hyppige og negative følelser som stress, angst og depresjon har økt risiko for å drikke alkohol under graviditeten. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet ved hjelp av 60 000 gravide kvinner i Mor- og barnundersøkelsen.

Studien er i dag publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. Dette er den største studien som er gjort innen denne problemstillingen.

Forskerne undersøkte i hvilken grad negativ affektivitet økte risikoen for alkoholbruk under graviditeten. Negativ affektivitet er et stabilt personlighetstrekk som henger sammen med en økt tendens til å oppleve hyppige og sterke negative følelser som angst og depresjon.

Studien viser at:

  • Negativ affektivitet økte risikoen både for et lavt og et høyt forbruk av alkohol under graviditeten.
  • Et lavt alkoholinntak ble definert som 0,5 til 2 alkoholenheter drukket 1-4 ganger per måned, mens et høyt forbruk (såkalt «binge drinking») ble definert som inntak av 5 eller fler alkoholenheter på en gang.
  • Negativ affektivitet mer enn doblet risikoen for at mor drakk mer enn 5 alkoholenheter på en gang i løpet av graviditeten.
  • Analysene viser også at svært få kvinner, bare 7 prosent, følger myndighetenes anbefalinger om å avstå totalt fra alkoholbruk fra de prøver å bli gravide.

Kan forebygges

Mennesker med høy negativ affektivitet har ofte lavere toleranse for stress og tyr ofte til uhensiktsmessige mestringsstrategier i møte med stressende hendelser.

– En graviditet er forbundet med hormonelle og kroppslige endringer og for mange kvinner også bekymringer for fremtiden som nybakt forelder. Dette kan oppleves som stressende og kanskje spesielt for kvinner med høy negativ affektivitet. Det gjør at de kan ty til alkohol, sier Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet, forsker og hovedansvarlig for studien.

– Resultatene fra vår studie kan bidra til at helsepersonell identifiserer kvinner som kan ha en økt risiko for å misbruke alkohol under graviditeten, sier Stene-Larsen.

Les mer her: Mer alkoholbruk blant gravide med angst og depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Makt og avmakt i psykisk helsearbeid og psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

T. Mesel & P. Leer-Salvesen (red.):
Makt og avmakt
Etiske perspektiver på feltet psykisk helse

Av H M Solli

Boken er en tverrfaglig samling av 18 artikler. Den springer ut av et samarbeid mellom miljøer ved Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder. Klinikere, brukere og forskere innen filosofi, teologi, samfunnsvitenskap og jus, foruten medisin og helsefag, møtes i boken.

Bidragsyterne hevder at feltet psykisk lidelse er komplekst og omfatter pasient, pårørende, klinikere, klinikkutforming og samfunn. Målgruppe er både fagpersoner og allmennhet som interesserer seg for hva slags psykisk helsearbeid og psykiatri vi bør ha.

Innledningsvis drøfter man begrepene psykiatri, psykisk helsevern, psykisk helsearbeid og feltet psykisk helse (som overordnet fellesbegrep), og man utdyper kunnskapsgrunnlaget.

I den andre delen fortsetter forfatterne med pårørendes og pasienters perspektiv. De spør videre om klinikkens kunnskapsregimer åpner for pasienters kreative medvirkning i behandlingen.

Tredje del omhandler «møtet og samtalen». Forfatterne argumenterer for at et spillerom for meninger bør ivaretas av en trygg og engasjert terapeut. De drøfter dialogfilosofi og åpne samtaler i nettverk, og de belyser samtalen som arena for brukers makt og innflytelse i kommunalt helsearbeid.

den fjerde delen tar de for seg samhandling, faglighet og institusjon. Belyst ved en pasienthistorie drøfter de diagnosens makt og avmakt. Både avmaktserfaringer for helsepersonell, pasienter og pårørende, men også løsningsstrategier for å mestre etisk vanskelige situasjoner uten uforsvarlig maktbruk, legges frem. Begrepet strukturell empati, dvs. om venteværelse, omgivelser for øvrig og relasjonsmønstre mellom behandlere og brukere er utformet slik at de uttrykker empati med brukerne, introduseres. Skyld, avmakt og sorg hos behandlere og organisasjon, som ettervirkninger av at deres pasient har begått selvmord, belyses.

Den siste delen dreier seg om skyld, utilregnelighet og rettsmedisin, og forfatterne beskriver også det å jobbe som fengselsbetjenter med mennesker med psykiske lidelser i fengsel. Etiske aspekter ved tvangsinnleggelse, bl.a. av rusmiddelavhengige, drøftes i tre artikler, hvorav en fra Danmark.

Dette er blitt en velskrevet, interessant og tankevekkende bok om mange sider ved psykisk helsearbeid.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑