Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2014

Emosjon og kognisjon i kognitiv terapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Emosjoner har en grunnleggende rolle i all kognitiv terapi. ll.foto: Alina555, iStockphoto

I psykoterapifeltet blir begrepene kognisjon og emosjon ofte satt opp mot hverandre. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i dagligspråkets betydninger av ordene for å vise at kognitiv terapi ikke dreier seg om annet enn emosjoner, verken i beskrivelse, forklaring eller påvirkning av mentale problemer.

I behandlingsformen kognitiv terapi er kognisjon et sentralt begrep i problemforståelse og endringsforståelse av mentale problemer. Det finnes ulike oppfatninger om hva begrepet refererer til, hvilken rolle det har i kognitiv terapi, og hvordan det står i forhold til emosjon som teoretisk begrep. Én oppfatning er at kognisjon skiller seg fra emosjon, og at kognitiv terapi vektlegger kognisjoner, mens visse andre terapiformer jobber med emosjoner (Næss Olsen, 2012). En annen oppfatning er at kognitiv terapi har som mål å bekjempe emosjoners innflytelse ved å fremme rasjonell og instrumentell tenkning. Løkke (2011) hevder at kognitiv terapi lærer pasienten å tenke bort fra seg selv og å kople seg fra sine følelser.

Disse oppfatningene kan utfordres. I denne artikkelen vil vi vise hvordan emosjoner har en grunnleggende rolle i all kognitiv terapi. Vi begynner med å undersøke og definere begrepene kognisjon, emosjon og emosjonell endring. Med utgangspunkt i disse begrepene vil vi deretter redegjøre for emosjoners rolle i kognitiv terapi.

Hva er emosjoner?

Mye emosjonsteori og emosjonsforskning har fokusert på konkrete sider ved emosjonelle reaksjoner, slik som subjektive opplevelser (James, 1884), bevisst tenkning (Schachter & Singer, 1962), nevrofysiologiske prosesser (Panksepp, 2008), ansiktsuttrykk (Ekman, 1999) eller handlingstendenser (Frijda, 2007).

Eksempelvis kan en fryktreaksjon når man er alene hjemme og hører en ukjent lyd i naborommet, konkret komme til uttrykk som økt respirasjon (fysiologisk respons), sug i magen (subjektiv opplevelse av fysiologisk respons), spontane mentale bilder av en inntrenger (bevisst og ufrivillig tenkning), hevede og sammentrukne øyebryn (ansiktsuttrykk) og en sterk trang til å være stille og følge med på naborommet (handlingstendens).

Det er imidlertid problematisk å definere emosjoner ved slike konkrete trekk (Smedslund, 1993). Selv om bestemte ansiktsuttrykk, bevisste tanker, subjektive opplevelser og handlingstendenser ofte forekommer ved en bestemt emosjon, kan en person også reagere med samme type emosjon uten at de typiske trekkene forekommer. Og omvendt, personen kan vise et hvilket som helst av disse trekkene uten at det nødvendigvis er uttrykk for en bestemt emosjon. For å være gyldige indikatorer på en bestemt emosjon må disse trekkene settes i sammenheng med hvilken funksjon de har i den konkrete sammenhengen de oppstår i. Disse trekkenes funksjon er det som gjør dem til en emosjon (Power & Dalgleish, 2008).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Røykesluttehjelp på nett og mobil (Helsedirektoratet.no)

Få hjelp til å slutte å røyke med mobilen. Ill.foto: Geber86, iStockphoto

For dem som vil kutte røyken er slutta.no et gratis, nettbasert og interaktivt tilbud. Unge og andre som vil slutte med snus eller røyk kan også prøve den gratis appen Slutta.

Det finnes tilbud også til dem som vil bruke nett eller mobil for å slutte å røyke eller bruke snus.

Slutte på nett

Slutta.no er et nettbasert røykesluttprogram som gir skreddersydde råd på e-post. I tillegg finnes det informasjon om røykeslutt, samt ulike tester av avhengighet, motivasjon og hva slags røyker man er.

Programmet inneholder funksjoner som dagbok, gjestebok og diskusjonsforum der deltakerne kan dele erfaringer og få støtte hos hverandre.

Helsedirektoratet overtok driften av slutta.no i mai 2008. Programmet het tidligere Opptur, og har blitt utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin. Erfaringene med røykeslutt var så gode at programmet ble tilbudt gratis til alle nettbrukere. Programmet er basert på et prosjekt hos svenske Cancerfonden.

App for Iphone og Android

Appen «Slutta» er først og fremst laget for ungdom, men kan også fungere bra for dem som er litt eldre. Den skal være en personlig hjelper og motivator for dem som vil slutte, og den er gratis.

Les mer her: Sluttehjelp på nett og mobil

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse: Nyttig mestringsbok ved stemningslidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Geir Thingnæs:
Mestringsbok ved stemningslidelser

Av T Øiesvold

Ifølge forfatteren er dette en mestringsbok for mennesker med stemningslidelse, der pasient og behandler samarbeider om å gå gjennom teksten og arbeide med de tallrike oppgavene. Meningen er, formoder jeg, at pasient og behandler fritt kan velge hvilke temaer de vil gjennomgå.

Det er et imponerende stykke arbeid som er gjort. Den delikate formen med spiralrygg, pent omslag og papirkvalitet gjør den egnet som arbeidsbok. Boken er delt inn i fire deler hvor man tar for seg generelle aspekter, kartlegging, behandling og avslutning. Hvert kapittel avsluttes med arbeidsoppgaver. Det er knapt et relevant tema som ikke er omtalt. At det ikke er et eget kapittel hvor man tar for seg forebygging av nye episoder, må være en forglemmelse. Et forebyggende perspektiv bør gjennomsyre enhver terapeutisk tilnærming, noe som burde tydeliggjøres. Kanskje burde man også fokusert mer eksplisitt på livsstil, selv om flere av kapitlene er livsstilsrelaterte.

Et par generelle forhold begrenser nytten av denne boken: Det er relativt liten skrift, og på tross av de mange oppgavene får den et kompakt preg som nok kan vanskeliggjøre tilegnelsen for noen. I perioder får boken et fagbokpreg som gjør at man kan undres på hvem den er skrevet for.

Noen konkrete innvendinger: I kapitlet Hva er depresjon? angis mulige depresjonssymptomer noe usystematisk uten at man klargjør hvilke som er hovedsymptomer og nødvendige for diagnosen. Senket stemningsleie, interesse- og gledeløshet og energitap burde vært fremhevet. Videre burde det vært gjort tydeligere at visse symptomer kun kan sannsynliggjøre om en depresjon hører hjemme i et bipolart spekter og ikke at den er det, slik teksten gir inntrykk av. At maniske symptomer kan inngå i en depressiv episode og vice versa (blandet fase) er hoppet bukk over – selv om det er ganske vanlig forekommende og representerer spesielle behandlingsutfordringer.

Bipolart spektrum er ikke omtalt. I ordlisten bak er det plutselig angitt «Bipolar 3» uten at jeg kan finne noe om det i teksten. Det er foretatt en bevisst avgrensing i forhold til angst. Det er greit nok, men ikke helt tilfredsstillende da mange pasienter sliter med begge deler. Kapitlet om antipsykotika er lite oppdatert. Begrepene årsak/faktor/disposisjon/sårbarhet er brukt upresist og egnet til å forvirre.

Likevel, boken vil kunne ha nytteverdi i møte mellom pasient og behandler.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Mannlig depresjon som destruktiv atferd (Tidsskrift for Den norske legeforening)

John R. Lynch & Christopher Kilmartin:
Overcoming masculine depression
The pain behind the mask

Av K Hytten

Forfatterne presenterer denne utgivelsen både som en selvhjelpsbok og som en bok for profesjonelle. De er begge psykoterapeuter med erfaring fra arbeid med «maskulin depresjon».

I den første delen presenterer de en modell for å forstå menns destruktive atferd. Den går i korthet ut på menns tendens til å avspalte følelser («dissociation from feelings») og i stedet agere følelsene ut i destruktiv atferd. Konsekvensene er negative for mannen selv, for andre og for hans relasjoner. Maskulin depresjon-begrepet brukes både som et overordnet begrep for å beskrive mange menns atferd, og som beskrivelse av en klinisk tilstand. Evidens for forekomst av udiagnostisert maskulin depresjon (presentert som sinneproblemer, arbeidsnarkomani, rusmisbruk, relasjonsproblemer) mener forfatterne å finne bl.a. i kjønnsforskjellene i suicidforekomst og levetid. Maskulin depresjon er i deres forståelse forårsaket av destruktive livserfaringer, særlig fraværende eller destruktive fedre, og av kulturelle machoforventninger. Forfatterne har også tatt med betraktninger fra utviklingspsykologi der mange menn blir stående i en ambivalent, utrygg tilknytning til kvinner («not too close, not too far away») med angst for å bli oppslukt eller forlatt.

I andre del presenterer forfatterne en rekke ulike terapeutiske tilnærminger til maskulin depresjon. Helt sentralt er det å utvikle empati for seg selv og ta ansvar for endringsarbeid. Empati for seg selv ses som en forutsetning for å utvikle empati for andre og relasjonelle ferdigheter. Gjennom å komme i kontakt med egne følelser, snakke om dem, forstå andres opplevelser og motstå tendensen til å avspalte sterke følelser kan menn utvikle vitalitet og gode relasjoner. Metodene som presenteres, er varierte. De er hentet fra ulike psykoterapeutiske tradisjoner og anvendes i ulike kontekster (individuelt, par, gruppe). Det er egne kapitler om lært hjelpeløshet, kognitiv terapi, vold, menns helsetilstand og om betydningen av likestilling og fordeling av omsorgsoppgaver mel-lom kjønnene som helt sentralt for å utvikle menns emosjonelle kompetanse og dermed forebygge maskulin depresjon.

Kjønnsperspektivet er konsistent, og boken er lettlest. For meg har den for mye på hjertet, den blir for upresis og ensidig i forståelsen av menn og er for lite forankret i empiri.  den grad den vil si noe om klinisk depresjonsforståelse og behandling, er den utilstrekkelig og har ikke med vesentlige faktorer i en biopsykososial modell. Ikke desto mindre løfter den frem det sosiokulturelle kjønnsperspektivet som lett kan glemmes, og den minner oss om at depresjon – ikke bare hos menn – kan ha mange ytringsformer. Den kliniske delen inneholder videre en rekke gode råd og metoder for menn med dårlig kontakt med seg selv.

Les hele anmeldelsen her

0

Knytter søppelmat til psykiske lidelser (Medscape)

Spis et kakestykke med glede, men få i deg mat som er mer næringsrik også, sier kostholdseksperter. Ill.foto: heydenkaye, iStockphoto

Forskning fra hele verden viser stadig flere sammenhenger mellom et usunt kosthold og psykiske lidelser.

Har du som rutine å spørre pasienten med depresjon om inntaket av etterbehandlet mat? Har du ansvar for en eldre person som sliter med hukommelsen, uten å spørre om hvor mye transfett og sukker han spiser?

Det anerkjente tidsskriftet Medscape presenterer i en samleartikkel en rekke nyere forskningsfunn om sammenhenger mellom mat og utviklingen av psykisk sykdom.

Det meste av forskningen påviser en sammenheng og ikke nødvendigvis et årsak-virkning-forhold, mellom visse typer matvarer og psykiske lidelser. Samtidig melder mange klinikere om at den psykiske helsen til pasienter blir bedre når de fjerner «verstingene» fra kostholdet.

Her er noen av funnene som har blitt gjort innen forskningen i de siste årene:

  • En australsk studie fra 2011 viste at ungdommer som spiste søppelmat («junk food»), som potetgull, pizza og søtsaker, opplevde en forverring i den psykiske helsen over en to års-periode, sammenlignet med kontrollgruppen.
  • I den store, norske Mor og barn-undersøkelsen som ble publisert i fjor, var også søppelmat under lupen. I studen kom det fram at et høyt forbruk av slik mat under svangerskapet og de fem første leveårene til barna kunne knyttes til aggresjon og hyperaktivitet hos barna. I tillegg hadde barna med et usunt kosthold større vansker med engstelse, tristhet og angst.
  • I en tredje studie fant forskerne at deltakerne som hadde et kosthold av god kvalitet, hadde lavere risiko for å utvikle depresjon, mens deltakerne som spiste mer prossessert og usunn mat opplevde mer angst.
  • En omfattende undersøkelse fra Spania påviste sammenheng mellom økt risiko for depresjon og høyt forbruk av transfett. En annen studie har knyttet transfett til nedsatte kognitive evner og hukommelse både hos yngre og eldre kvinner.
  • En rekke studier har antydet at sukker og raske karbohydrater øker risikoen for å utvikle mild kognitiv svikt hos eldre.

Det hersker ikke enighet blant forskerne og ekspertene om hvilket kosthold som er det rette for en god, psykisk helse. De er likevel langt på vei enige i én sak: Det er kostholdet som en helhet som teller:

«Det fins ikke én type mat som bør spises eller som bør unngås for å redusere risikoen for psykisk sykdom», sier én av ekspertene. «Måten de ulike komponentene i maten vi spiser samhandler med kroppene våre på, er svært kompleks».

«Dette handler ikke om at du ikke kan spise et stykke kake, men at kakestykket ikke inneholder den næringen hjernen din behøver for å kunne håndtere alle kaloriene», sier Dr. Ramsey.

Spanske forskere trekker fram det tradisjonelle middelhavskostholdet som det beste og mest hensiktsmessige for hjernen vår fordi det inneholder mye sjømat og er rikt på omega-3 fettsyrer og plantebaserte matvarer.

– Når pasienten har en alvorlig psykisk lidelse, er det svært viktig å snakke med ham eller henne om maten hun spiser, hevder legen og forfatteren Drew Ramsey. Ramsey står bak boka The Happiness Diet: A Nutritional Prescription for a Sharp Brain, Balanced Mood, and Lean, Energized Body. – Hos pasienter som er feilernært så virker ikke medikamentene før manglene blir behandlet. Et tiltak som ofte mangler i psykisk helse-feltet, er å hjelpe pasientene med hva og hvordan de bør spise, sier Ramsey til det medisinske nettstedet Medscape.

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Veileder om hvordan forebygge angst og depresjon hos tenåringen (Journal of Affective Disorders)

Kontrollerende foreldre kan bidra til depresjon og angst hos tenåringer. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Manglende varme, overstyring, og konflikt mellom foreldrene øker risikoen for at tenåringer utvikler depresjon og angst, viser en ny studie. Forfatterne tilbyr veiledning for bekymrede foreldre i nye retningslinjer.

En gruppe forskere australske forskere har satt seg fore å undersøke hvilke trekk hos foreldre som øker risikoen for at barna utvikler depresjon og/eller angst i tenårene. Funnene fra den systematiske oversikten ble nylig publisert i Journal of Affective Disorders.

Her er de mest framtredende trekkene hos foreldre som kan knyttes til depresjon og/eller angst hos tenåringene i familien, ifølge oversikten:

  • Lite varme fra foreldrene (depresjon og angst)
  • Høyt konfliktnivå mellom foreldrene (depresjon og angst)
  • Overdreven innblanding (depresjon og angst)
  • Aversjon eller motvilje fra foreldrenes side (depresjon og angst)
  • Sterk kontroll (depresjon)
  • Lite rom for selvstendighet for tenåringen (depresjon)

Forfatterne undersøkte også hvilke strategier foreldre kan bruke for å unngå at barna deres utvikler depresjon og/eller angst senere i livet. På grunnlag av søk etter, og analyser av relevant litteratur, utviklet forfatterne et spørreskjema om 402 ulike foreldrestrategier. Spørreskjemaet ble sendt i tre omganger til et internasjonalt panel bestående av 27 eksperter, både klinikere og forskere. Ekspertene ble bedt om å vurdere hvor viktig hver strategi var i forebyggingen av angst og depresjon hos ungdommer.

Forfatterne identifiserte 90 ulike strategier, kategorisert i 11 undergrupper. Resultatene av denne studien ble formet til et sett retningslinjer som skal bistå foreldre i foreldrerollen.

– Vi har funnet et sett av foreldrestrategier som støttes av kunnskapsbasert forskning og eksperter. Veilederen kan hjelpe foreldre med å beskytte tenåringene sine fra depresjon og angstlidelser, og kan tas i bruk i vestlige, engelskspråklige land, konkluderer forfatterne.

Les sammendrag av studiene her og her

Last ned retningslinjene her

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Les Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om spilleavhengighet:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik blir du bedre til å snakke med barn og ungdom

Nettstedet Snakkomrus viser i praksis hvordan man kan gjennomføre vanskelige samtaler.

Det er vanskelig for barn å fortelle om vonde ting til fremmede. Men med enkle teknikker kan helsepersonell både komme igang med samtalen og gjennomføre den.

Videoene og e-læringskurset nedenfor kan hjelpe deg med å lære teknikkene. Ofte handler det om å bryte isen og vise at du lytter. Like viktig er det å opprette og beholde tillit.

Snakk med meg! er en veileder og film om det å snakke med barn. Veilederen er spesielt laget for ansatte i barnevernet, men både veilederen og filmen egner seg for alle som skal snakke med barn i jobben sin. Filmen lastes ned før den spilles av.

Barn som pårørende er et e-læringsprogram som handler om barn som pårørende. En vennlig fortellerstemme beretter om Line som har en mor med psykiske problemer.

Snakk om rus er et nettsted der helsepersonell kan lære hvordan de kan snakke med ungdom og voksne om rusproblemer. Filmene har ekspertkommentarer til viktige punkter i samtalene.

Aktuelle lenker:

Psykisk helse hos barn og unge på Helsebiblioteket

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑