Clinical handbook of adolescent addiction
Av J G Bramness
Hvorfor en egen bok om rusproblemer hos ungdom?
Jo, fordi en del problemer rundt rus er spesielle for ungdom: Deres hjerner er ikke fullt utviklet. De er impulsive og prøver seg på mange ting. Videre er de ikke juridisk ansvarlige, og man kan komme i etiske dilemmaer med hensyn til taushetsplikt o.l.
Dette og mer gjør at en bok om behandling av rusmiddelproblemer hos unge kan forsvares. Denne boken dekker imidlertid ikke bare det som er spesielt for ungdom, men ønsker å være en utfyllende bok for dem som arbeider med ungdom og rus. Dette er et fortjenstfullt mål, og det har redaktøren langt på vei lyktes med.
Boken er skrevet med utgangspunkt i den psykiatriske spesialiteten. Det betyr ikke at man trenger å jobbe innenfor psykiatrien eller ha stor psykiatrisk kunnskap for å ha glede av den, men vinklingen er mye rettet mot dobbeltdiagnoser og psykisk sykdom.
Først vil jeg nevne noen av svakhetene. Noe av det som er spesielt for ungdom, er forskjellig fra land til land, blant annet ting som ligger opp mot lovgivning. Når alle forfatterne unntatt seks er fra USA, blir noe av innholdet uaktuelt for norske klinikere. Jeg savner også en mer omfattende redigering. Boken fremstår ikke som en antologi, men noe blir litt tilfeldig. For eksempel er det meste av kunnskapen hentet fra amerikansk virkelighet, mens epidemiologien er hentet fra Storbritannia.
Boken er delt i sju seksjoner med egne seksjonsredaktører og har 47 kapitler. Det er i alt 76 bidragsytere, noe som gir stor variasjon i form og innhold. Noe er direkte nyttig i klinisk arbeid, mens annet er av mer akademisk interesse. Slik må det bli (til redaktørens fortvilelse?) i en bok med så mange bidragsytere.
