PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Det er ikke de vanskelige oppgavene i pasientarbeidet som går galt, men de «enkle» tingene, som å snakke med pasientene og pårørende, og å få alle som virker rundt pasienten til å jobbe sammen, mener direktør i Helsetilsynet.

– Mer jobbing, mindre lobbing, sier Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen.

Han er spesialist i psykiatri og har blant annet jobbet 12 år i psykiatrien på Diakonhjemmet sykehus.

Milliarder ikke nok

– Vi svikter på utfordringer som er helt grunnleggende i pasientarbeidet. Opptrappingsplanens milliarder har ikke hjulpet mye på dette, sier Andersen.

En DPS-kartlegging for fire år siden viste svikt i vurdering, prioritering, utredning og behandling av pasienter. Søknader ble avslått på feil grunnlag. Utredningsarbeidet var ufullstendig og den faglige ledelsen utydelig. Konklusjonen var at DPS ikke var en lærende organisasjon og at sentrene i for liten grad tok til seg pasienterfaringer.

Lobber framfor jobber

Til tross for at driftsutgiftene i psykisk helsearbeid gjennom Opptrappingsplanen har økt med 20 prosent, opplever ansatte fortsatt ressursmangel og stor pågang av pasienter. Behandlingstiltak gir ikke resultat som forventet, og politikerne får ikke det de mener de har bedt om. Mange pasienter føler at de ikke får rett hjelp.

– Er arbeidsdagen preget av morderiske krav, mens det gis anorektisk støtte til de ansatte? spør Andersen.

Han svarer selv slik:

– Det er en ledelsesoppgave å bruke ressursene man har og ikke fokusere på det man ikke har. Ledere må spørre seg: Er det bedre å lobbe enn å jobbe? Bedre å beskrive elendighet for å få ressurser, framfor å bruke folkene man har på en bedre måte?

Les mer her

Av S Øverland

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) er en behandlingsform som i løpet av de siste fem årene har fått svært stor oppmerksomhet både internasjonalt og nasjonalt. Årsakene til dette er mange, men skyldes blant annet det tilgrunnliggende begrepet mentalisering.

Mentalisering er et multidimensjonelt begrep, men viser blant annet til hvordan vi fortolker egne og andres handlinger som ytringer for følelser, ønsker og behov. Mentalisering kan skje implisitt og eksplisitt, men mentaliseringsevnen vil vanligvis svekkes ved høy emosjonalitet. Mentaliseringteorien viser hvordan individet gjennom samhandling med en mentaliserende annen kan oppnå større grad av mentalisering, og i mentaliseringsbasert terapi er søkelyset rettet mot å tilrettelegge den terapeutiske relasjonen nettopp for det formålet. Mentaliseringsbasert terapi er en evidensbasert behandling som opprinnelig ble utviklet for behandling av pasienter med borderline-problematikk. Denne gruppen preges av hyppigere og mer intense tap av evnen til mentalisering. Siden er denne behandlingen videreutviklet til bruk også for andre populasjoner, og mentaliseringsbegrepet er dessuten blitt populært også innenfor andre områder.

Mentalisering er både et intuitivt enkelt, men samtidig komplisert begrep. Denne dobbeltheten gjør det til en krevende oppgave å beskrive og forklare. Karterud og Bateman klarer dette på en forbilledlig måte.

Bøkene har en stram struktur og et presist språk. Som titlene viser til, tar bøkene form av å være manualer for de ulike komponentene i mentaliseringsbasert terapi. I tillegg inneholder de beskrivelser og skalaer for vurdering av både pasienters mentaliseringsevne, terapeuters etterlevelse av terapiprinisippene og råd om hvorledes behandlingen kan tilpasses andre behandlingsomgivelser. Bøkene er oversiktlig oppbygd og dermed også lett å finne frem i. Dette er å forvente når man har som mål å skrive en manual, men bøkene fungerer på denne måten også som en fin måte å orientere seg i teori og metode for de som er ukjent med begrepene og behandlingen.

Les hele anmeldelsen her