Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

22. april 2013

Her finner du fagprosedyrer for å avdekke omsorgssvikt og overgrep mot barn

Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto
Det er ikke alltid så lett å se hva et barn har blitt utsatt for. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Fagfolk ved Oslo universitetssykehus har utviklet kunnskapsbaserte prosedyrer for å kjenne igjen tegn på omsorgssvikt, mishandling og seksuelle overgrep mot barn. Prosedyrene er publisert på internett innen rammen av Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, og kan fritt brukes av andre. 

Nettverket for fagprosedyrer koordineres av Kunnskapssenteret. Prosjektleder for prosedyreprosjektet er Karin Borgen, og prosedyrene er publisert på Helsebiblioteket. Bakgrunnen for nettverket er at mange foretak har uttrykt et behov for lik og god praksis over hele landet. Fagprosedyrer som ligger på nettstedet er utviklet etter en anerkjent prosess og har blitt kvalitetsvurdert i forkant.

Ansatte ved Oslo universitetssykehus har utviklet fire prosedyrer som skal avdekke omsorgssvikt og overgrep mot barn. Du finner de enkelte prosedyrene på nettstedet fagprosedyrer.no, eller ved å følge lenkene under:

Fysisk mishandling av barn
Psykisk mishandling av barn
Omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn
Seksuelle overgrep mot barn

Foretak som deltar i nettverket, arbeider i tillegg med en prosedyre for hvordan og når helsepersonell tar kontakt med politi og barnevern og hvordan samarbeid med andre etater skal gjennomføres juridisk riktig.

Aktuelle lenker:

Omtale på Kunnskapssenteret.no

fagprosedyrer.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Fraråder bruk av antidepressiva mot depresjon ved demens (Health Technology Assessment)

Ill.foto: gizos, iStockphoto
Forskere stiller spørsmålstegn ved effekten av antidepressiva hos personer med demens. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Antidepressiva har ingen klinisk effekt mot symptomene på depresjon hos personer med Alzheimers sykdom som også lider av depresjon, viser en ny studie. Forskere fraråder bruk av medikamentene for pasientgruppen.

Depresjon forekommer ofte hos personer med demens. Førstelinjebehandling for lidelsen er ofte antidepressiva, til tross for manglende kunnskap om effekten av medisinene, og til tross for de uønskede bivirkningene som bruk av medisinene fører med seg. Behovet for mer kunnskap er stort.

Derfor bestilte det nasjonale instituttet for forskning innen helse i Storbritannia, UK National Institute for Health Research, en undersøkelse av effekten av to typer antidepressiva. Resultatene av undersøkelsen ble publisert i Health Technology Assessment i februar i år.

Forskerne gjennomførte en randomisert, kontrollert studie der de sammenlignet effekten av medikamentene mirtazapin og sertralin med placebo.

De 339 deltakerne i studien hadde Alzheimer’s sykdom eller antatt Alzheimer, og hadde hatt depresjon i minst fire uker. Pasientene fikk enten mirtazapin, sertralin, eller placebo.

Primært utfallsmål var reduksjon av symptomer på depresjon ved oppfølging ved 13 uker. Sekundære utfallsmål var blant annet klinisk effekt ved 30 uker, forskjeller i bivirkninger, og livskvalitet hos pasient og omsorgspersoner.

Forfatterne fant ingen forskjell mellom de tre gruppene når det gjaldt symptomer på depresjon ved oppfølging. Derimot viste studien at omsorgspersonene for mirtazapin-gruppen skåret høyere når det gjaldt livskvalitet ved 13 uker.

– Resultatene i studien er av klinisk viktig betydning: Dataene viser at medikamentene vi testet, ikke har klinisk effekt ved alvorlig depresjon hos Alzheimer-pasienter. Nåværende praksis med antidepressiva som førstelinjebehandling hos denne pasientgruppen bør revurderes, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du god informasjon til pasienter med tvangslidelse

innsåpede hender
Overdreven reinslighet kan være et tegn på tvangslidelse. Ill.foto: snokid, iStockphoto

Tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse) kan gjøre livet svært vanskelig for den som rammes. Her er en oversikt over kunnskapskilder beregnet på pasienter, på norsk, engelsk og andre språk. 

Oppslagsverket BMJ Best Practice beskriver  symptomene ved tvangslidelser blant annet som forstyrrende tanker som man ikke greier å få ut av hodet. Den som rammes, kan også gjøre bestemte ting om og om igjen selv om vedkommende ikke vil. Forstyrrende tanker kalles tvangstanker, mens ting pasienten gjør gjentatte ganger kalles tvangshandlinger. Hos de fleste mennesker med tvangslidelse opptrer begge fenomenene. Tvangslidelse klassifiseres som en angstlidelse.

Ifølge BMJ Best Practice får 2-3 prosent av befolkningen tvangslidelse, og sykdommen er jevnt fordelt mellom kjønnene.

God pasientinformasjon om lidelsen kan være viktig, både for at pasienten selv skal forstå hva som skjer og kunne foreta seg det som trengs, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Pasientportalen Helsenorge har informasjon til pasienter og foresatte om tvangslidelse.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av brosjyrene handler om tvangslidelse.

Mighealthnet har brosjyrer om tvangslidelse på ulike språk. Amerikanske MedlinePlus har informasjon på engelsk og spansk.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon om tvangslidelse hos Helsenorge

Brosjyre om tvangslidelser på Helsebiblioteket (oppdatert i februar 2011)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Flere typer samtaleterapi kan hjelpe mot depresjon (BMC Psychiatry)

Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto
I interpersonlig terapi (IPT) velger teraputen og pasienten å arbeide spesifikt med en av pasientens problematiske mellommenneskelige relasjoner. Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Samtaleterapi kan lette på symptomer på depresjon, men hva slags type tilnærming som brukes, spiller liten rolle. Det er forsvinnende liten forskjell i effekt mellom de ulike formene for samtaleterapi, antyder en ny oversikt.

Statistikk viser at sju prosent av alle voksne europeere opplever en alvorlig depresjon i løpet av livet. Listen over ulike typer samtaleterapier pasienter og terapeuter kan benytte mot lidelsen blir stadig lengre, men kognitiv atferdsterapi og interpersonlig psykoterapi blir ofte anbefalt, i kombinasjon med medisiner.

Er det ene bedre enn det andre? I den nye, systematiske oversikten fra Nederland har forfatterne undersøkt om interpersonlig psykoterapi (IPT) er en mer effektiv tilnærming, sammenlignet med andre samtaleterapier, medikamentelle behandlinger, eller standard behandling.

Forfatterne søkte i relevante databaser etter randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet IPT med andre tiltak i tidsperioden 1970 til 2012. Av 2981 studier var det bare åtte som møtte kriteriene for å bli inkludert i oversikten. Deltakerne måtte ha en diagnose på alvorlig depresjon eller fødselsdepresjon, og være mellom 18 og 65 år. 1233 personer deltok i studien.

Oversikten viste at:

  • IPT i kombinasjon med nefazodon var mer effektivt når det gjaldt å redusere symptomer på depresjon, sammenlignet med nefazodon eller IPT alene
  • IPT reduserte symptomer på depresjon like effektivt som venlafaxin ved seks ukers oppfølging
  • Effekten av kognitiv atferdsterapi var den samme som ved IPT
  • Cognitive Behavioural Analysis System of Psychotherapy, CBASP, var noe mer effektivt, sammenlignet med IPT
  • Å motta IPT som tillegg til standard behandling, var mer effektivt mot symptomer på depresjon, sammenlignet med standard behandling alene

– Flere typer tiltak kan være effektive og nyttige for personer med alvorlig depresjon. Vi anbefaler samtaleterapier som IPT eller kognitiv atferdsterapi og/eller psykofarmaka som førstelinjebehandling ved depresjon, uten å trekke fram en tilnærming framfor en annen. Forskjellen mellom effekten av de ulike tilnærmingene er svært liten, og ikke alltid signifikant. Behandlere bør velge tiltak ut fra hva den enkelte pasient foretrekker, konkluderte forfatterne.

Oversikten sier ingenting om eventuelle bivirkninger og ulemper som kan følge med bruk av de ulike tilnærmingene, noe som begrenser resultatene i studien.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Én av syv møter ikke til rusbehandling (Dagens Medisin)

Ill.foto: Dutchy, iStockphoto
Private institusjoner står for 60 prosent av all døgnrelatert rusbehandling i Helse Sør-Øst. Ill.foto: Dutchy, iStockphoto

Ved private institusjoner for rusbehandling i Helse Sør-Øst, var det én av syv som ikke møtte til døgnbehandling. Det er færre enn året før.

Innen tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling ved private ideelle institusjoner i Helse Sør-Øst i fjor, var det 14 prosent som ikke møtte opp til behandling ved døgninstitusjon. Året før var andelen 18 prosent.

75 prosent av pasientene gjennomførte døgnbehandlingen sin i fjor, om lag 1350 pasienter. Det er 100 flere pasienter enn året før.

Færre møter til poliklinikk

Derimot var oppmøte til poliklinisk time ikke like godt. Cirka seks av ti møtte ikke til poliklinisk behandling i fjor.

– Dette er et for stort antall og utfordrende for institusjonene som ønsker og gi et godt behandlingstilbud til pasientene, sier Alice Beathe Andersgaard, direktør for medisin og helse i Helse Sør-Øst.

Helt nye data

Andersgaard opplyser at dette er første gang de har fått data på oppmøte.

– Dette er nye tall som blir et viktig grunnlag i det videre samarbeidet med de private ideelle institusjonene for å sikre at tilgjengelige plasser blir godt utnyttet, sier Andersgaard til Dagens Medisin.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Pasienter med demens vil vite om diagnosen (Dagens Medisin)

Ill.foto: creatista, iStockphoto
Pasienter med demens beskriver en utfordrende hverdag. Ill.foto: creatista, iStockphoto

Samtlige demente i en kvalitativ studie gir uttrykk for at de ønsker å være informert om sin diagnose. De prøver å mestre og tilpasse seg de nye utfordringene så godt de kan.

Dette kommer frem i doktoravhandlingen til Kjersti Wogn-Henriksen. Psykologen ved alderspsykiatrisk enhet i Helse Møre og Romsdal HF fulgte i fire år syv personer som fikk Alzheimers sykdom da de var yngre enn 65 år. Hun disputerte i fjor høst, men resultatene aktualiseres av lanseringen av årets demenskampanje i regi av Helsdirektoratet.

Psykologen mener at kampanjen er på sin plass, og at den har et fint fokus ved blant annet å vektlegge tidlig utredning og diagnostisering.

– Diagnosen er kjempeviktig, men det er også vesentlig å påpeke at et liv med demens skal leves og fylles med innhold, og ikke minst respekteres av andre. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette, slik at den enkelte har et godt liv med sin sykdom, sier Kjersti Wogn-Henriksen til Dagens Medisin.

De jobber med å tilpasse seg

Psykologen baserer sine uttalelser på det hun fant i sin studie, og hun benytter anledningen til å tilbakevise at demente er umælende ofre for sin skjebne.

– De jobber for å tilpasse seg gjennom ulike strategier, og de er opptatt av å bevare selvkontrollen så godt de kan. Jo åpnere de er om sin sykdom, desto bedre går det med dem. Fallhøyden er ellers ganske stor – for vi lever i et hyperkognitivt samfunn, der man risikerer å bli marginalisert dersom man kommer til kort intellektuelt, sier Wogn-Henriksen videre.

Les mer her: Demente vil vite om diagnosen

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kommunepsykologene i spennet mellom behandling og forebygging (Folkehelsinstituttet)

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Mange kommunepsykologer ønsker å jobbe mer forebyggende. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Kommunepsykologer bruker mesteparten av arbeidstiden til foreldreveiledning og samtaler med enkeltpersoner med psykiske lidelser eller plager, mens lite tid brukes på gruppe- og befolkningsrettede forebyggingstiltak. Det kommer fram i den nye rapporten Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv.

Hensikten med rapporten har vært å skaffe kunnskap om kommunepsykologenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Funnene baserer seg på data fra telefonintervjuer med 100 kommunepsykologer (psykologer som arbeider i PP-tjenesten eller barnevernet er ikke inkludert). Rapporten er finansiert av Helsedirektoratet.

Resultatene viser at:

  • De fleste kommunepsykologene var relativt nye i sine stillinger og arbeidet i kommunale helsetjenester.
  • De fleste arbeidet med kliniske oppgaver som samtaler med barn og unge samt foreldreveiledning, og dette opptok mesteparten av arbeidstiden deres.
  • Veiledning av andre ansatte i kommunen var en arbeidsoppgave som en stor del av kommunepsykologene brukte tid på og som de anså som viktig.
  • Lite tid ble brukt på forebyggende tiltak rettet mot grupper eller hele befolkningen.
  • Kommunepsykologene rapporterte at de ønsket å bruke mer tid på forebygging, veiledning av andre ansatte og undervisning, men at arbeidspress og etterspørsel etter samtalebehandling var hindringer for å få dette til.

Bør satse mer på forebygging

– Selv om de fleste kommunepsykologene ser på forebygging som en viktig arbeidsoppgave, sier flere av dem at et tilbud til enkeltindivider som allerede har plager eller lidelser oppleves som mer presserende, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major. Hun mener det er viktig at kommunepsykologene også kan utgjøre et lavterskeltilbud til personer som har psykiske plager.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Alder og kjønn kan forutsi ROP-prognoser (ROP.no)

Ill.foto: andreart, iStockphoto
Tidlige forsøk på alkokutt gir bedre prognose for alkoholavhengige pasienter med samtidig affektiv lidelse. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Kaster lys over utsiktene til bedring hos personer som både er avhengige av alkohol, og har bipolar lidelse eller depresjon, viser en fersk studie fra Irland.

Forskning om prognoser ved ROP-lidelser er sjelden vare. Nå foreligger en fersk studie der forfatterne har sett på hva som forutsier de langsiktige utfallene ved samtidig alkoholavhengighet, og bipolar eller depressiv lidelse.

– Studien vår viser at personer med alkoholavhengighet og depresjon eller bipolar lidelse med hell kan motta samme type behandling. Vi har identifisert en rekke faktorer som kan forutsi status quo hos disse pasientgruppene på lang sikt, oppgir forfatterne.

Kvinner og middelaldrende best ut

Studien omfattet 189 personer med alvorlig depresjon eller bipolar lidelse, og samtidig alkoholavhengighet. Deltakerne, hvorav halvparten var kvinner, var i alderen 17 til 76 år, med en gjennomsnittsalder på 43 år. Pasientene deltok i et fire ukers behandlingsprogram. Forskerne fulgte opp deltakerne tre måneder, seks måneder, og to år etter behandling.

Oppfølging ved to år viste at:

  • Tidlig alkoholavholdenhet predikerte større sannsynlighet for vedvarende avholdenhet.
  • Alkoholavhengige personer med depresjon hadde lavere alkoholforbruk, sammenlignet med alkoholavhengige personer med bipolar lidelse.
  • De yngste deltakerne hadde dårligere prognose for bedring, sammenlignet med deltakerne over 30 år.
  • Kvinner hadde lavere alkoholforbruk sammenlignet med menn.

Jo eldre, desto bedre

Deltakerne over 30 år hadde langt bedre utsikter, sammenlignet med yngre personer. De dårlige prognosene for unge hadde mer med alkoholmisbruket å gjøre enn med den affektive lidelsen, påpeker forfatterne.

– Én av årsakene til at yngre ROP-pasienter har dårligere utsikter for bedring, kan være at unge opplever større sosialt press enn eldre. De kan ha vansker med å gi slipp på alkoholen, mener forskerne.

Les mer her: Alder og kjønn kan forutsi ROP-prognoser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑