Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

15. april 2013

Her finner du pasientinformasjon om ADHD

Hyperaktive barn kan lett havne trøbbel på skolen. Foto: JBryson,istockphoto
Hyperaktive barn kan lett havne i trøbbel på skolen. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

ADHD er en diagnose stadig flere mange barn får. Lidelsen kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder.

Det kan være vanskelig å være pårørende til folk som har ADHD. Samtidig kan pårørende være til stor hjelp for pasienten. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i mai 2010.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk. Amerikanske MedlinePlus har brosjyre om ADHD på spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.

Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi har utarbeidet en veileder for hvordan håndtere urolige småbarn.

Aktuelle lenker:

Helsenorge om ADHD

ADHD – hva er det?

Behandlinger for ADHD

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mindfulness lover godt mot helseangst (Journal of Consulting and Clinical Psychology)

Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon.Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Personer som plages av sterk angst for alvorlig sykdom kan få det bedre med meditasjon og mindfulness-teknikker, viser ny studie.

Helseangst, eller hypokondri, kjennetegnes ved «en vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende somatiske lidelser», beskriver Statens Helsetilsyn. Personer med helseangst opplever de samme symptomene som ved andre typer angst.

Kunnskapen om den positive effekten av mindfulness, oppmerksomt nærvær, ved tilstander som depresjon, angst og stress, øker stadig. Nå har forskere fra Oxford undersøkt om kognitiv atferdsterapi basert på mindfulness kan hjelpe også ved helseangst.

Forfatterne av studien sammenlignet effekten av et åtte ukers mindfulness-program i tillegg til standard behandling, med standard behandling alene. Mindfulness-programmet besto av opplæring i hvordan teknikken kan være til nytte ved helseangst, og av veiledede gruppemeditasjoner én gang i uken. I tillegg til de ukentlige samlingene fikk deltakerne hjemmelekser, som også inkluderte en times meditasjon seks dager i uken.

Studien hadde 68 deltakere som alle oppfylte DSM-IV-kriteriene for diagnosen helseangst. 78 prosent av deltakerne var kvinner, og bortimot alle var hvite. 35 prosent var henvist til undersøkelsen av lege.

Forskerne fulgte opp deltakerne rett etter tiltaket, og ett år etter at studien var avsluttet.

Undersøkelsen viste at:

  • Mindfulness-gruppen skårte betydelig lavere for helseangst, sammenlignet med gruppen som mottok standard behandling alene, både rett etter avsluttet tiltak, og ved ett års oppfølging
  • Langt færre deltakere i tiltaksgruppen oppfylte kriteriene for en diagnose på hypokondri ved oppfølging, sammenlignet med kontrollgruppen
  • Et skifte i mindfulness var årsaken til bedring hos deltakerne i tiltaksgruppen, ifølge en statistisk analyse av funnene
  • Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt depresjon- og angstnivåer, verken ved oppfølging umiddelbart, etter avsluttet tiltak eller ved ett-års-oppfølging

– Undersøkelsen vår viser at kognitiv atferdterapi basert på mindfulness kan være et nyttig tilbud til personer med alvorlig helseangst. Tatt i betraktning at studien er liten, og at deltakerne er en meget homogen gruppe, er resultatet begrenset, men svært lovende, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

1

Eget norsk nettsted vurderer skåringsverktøy for barn

Portrettbilde av Hege Kornør
Forsker Hege Kornør er prosjektleder for vurderingen av psykologiske tester for barn. Foto: Kunnskapssenteret

Forskningsprosjektet som vurderer skåringsverktøy som er i bruk i Norge, har blitt delt i ett prosjekt for voksne og ett for barn.

Skåringsverktøyene for voksne vil fortsette å ligge hos Kunnskapssenteret på nettstedet www.psyktest.no , mens skåringsverktøyene for barn har blitt overtatt av RBUP Øst og Sør (Regionsenter for barn og unges psykiske helse) og har fått nytt nettsted: www.psyktestbarn.no. Psyktestbarn er et nettsted, men også et elektronisk tidsskrift (ISSN 1893-9910), der hver utgave inneholder en artikkel om et konkret skåringsverktøy.

RBUP Øst og Sør samarbeider med de andre regionale kunnskapssenterne for barn og unge (RKBU Nord, RKBU Midt og RKBU Vest) om Psyktest Barn.

Per i dag er 21 tester for barn ferdig evaluert. Rundt 30 er under evaluering, og enda flere er ikke er påbegynt ennå.  Redaksjonen regner med at det vil komme flere tester, og at arbeidet vil pågå i mange år framover. Redaksjonen tar gjerne i mot tips om tester som måtte mangle.

Hensikten med PsykTestBARN er å:

– Opprette en oversikt over norske versjoner av tester og kartleggingsverktøy for barn og unge

– Vurdere måleegenskapene ved testene og kartleggingsverktøyene

– Bidra til informerte valg av tester og kartleggingsverktøy i praksisfeltet

Du kan abonnere på Psyktestbarn ved å fylle ut enkelt skjema. Abonnementet er gratis.

Aktuelle lenker:

Psyktestbarn.no

Psyktest.no

Skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

0

SSRIer kan øke risikoen for hjerneblødning – men risikoen er fortsatt svært lav (Neurology)

En hjerneblødning er en blodansamling i hjernevevet. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
En hjerneblødning er en blodansamling i hjernevevet. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

En ny metaanalyse viser at det kan være en sammenheng mellom bruk av SSRI’er og økt risiko for hjerneblødning. Leger bør vurdere alternative tiltak til antidepressiva dersom pasienten tilhører risikogruppen for hjerneblødning, formaner forskerne.

Selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI’er, brukes først og fremst i behandling av depresjoner, angstlidelser og tvangslidelser, og forbruket av legemidlene er høyt i alle vestlige land. Det er stilt spørsmålstegn ved effekten av, og bivirkinger ved, bruk av SSRI’er, og nyere forskning antyder at legemidlene også kan knyttes til økt risiko for blødninger i hjernen.

Forfatterne av den nye metaanalysen søkte i ulike medisinske databaser etter kontrollerte observasjonsstudier som sammenlignet grupper som hadde fått behandling med SSRIer med kontrollgrupper som ikke hadde mottatt slik behandling. Analysen omfattet 16 studier med 506 441 deltakere i alt.

Forfatterne fant at:

  • Intrakraniell blødning var knyttet til bruk av SSRIer
  • Det var en signifikant sammenheng mellom hjerneslag og SSRI-bruk
  • Det var en sterk sammenheng mellom intracerebral blødning og SSRIer
  • Subarachnoidale blødinger var ikke knyttet til bruk av legemidlene
  • Flere studier påviste høyere risiko ved korttidsbehandling, sammenlignet med behandling over lengre tid

– Bruk av SSRI’er kan knyttes til økt risiko for intracerebral og intrakraniell blødning. Den absolutte risikoen for hjerneblødning som følge av bruk av antidepressiva, er likevel svært lav.

I klartekst tyder studien på at dersom 100 000 mennesker tar et SSRI, vil 35 av dem få hjerneblødning. Dersom de ikke tar et SSRI, vil i gjennomsnitt 25 få hjerneblødning. 10 av de 100 000 får en hjerneblødning som de ikke hadde fått dersom de ikke hadde benyttet midlet.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– Lær ungdom å holde ut negative følelser (ROP.no)

Ill.foto: diane39, iStockphoto
Et motiv for selvskading er ofte ønsket om å kontrollere eller regulere vonde følelser som angst, tristhet og spenning. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Helsepersonell overser ofte selvskading og selvmordsforsøk hos ungdom. De vet ikke hva de skal se etter, eller glemmer å spørre. Professor Lars Mehlum gir råd for hvordan ungdom kan lære å holde ut de vonde følelsene.

Mehlum er leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Blod tok vekk vonde følelser

En undersøkelse fra 2012 blant 11 400 15- og 16-åringer i Norge, viste at

– 9,5 prosent hadde forsøkt å ta sitt eget liv.

– 9,3 prosent hadde selvskadet.

– 5,0 prosent hadde gjort begge deler.

Ei jente i tenårene forteller hvordan hennes selvskading begynte:

”Jeg satt i skolegården og gnidde et glasskår opp og ned på armen. Det gjorde vondt, men smerten virket beroligende og den fokuserte mine følelser til ett sted på huden min. Og da jeg begynte å blø, var det som om alle de vonde følelsene bare rant ut av meg. Fra da av hadde jeg funnet min fluktrute. Jeg trengte ikke lenger å forholde meg til panikk, frykt, raseri eller sårbarhet, og ingen kunne nå meg eller skade meg. Jeg levde i en underlig, trygg og isolert verden”.

Registreres ikke

– “Villet egenskade” omfatter både selvmordsforsøk og selvskading. Hos tenåringer er dette en av de viktigste psykisk helse-relaterte årsakene til kontakt med legevakt og til psykiatrisk innleggelse, ifølge Mehlum.

– Villet egenskade er også den sterkeste risikofaktoren for senere selvmordsforsøk og selvmord. Mange i denne gruppen ungdom er i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien, helsesenter, PP-tjeneste og barnevern. Paradokset er at disse faginstansene i meget liten grad registrerer selvskading og selvmordsforsøk hos ungdommer, sier Mehlum.

Les mer her: – Lær ungdom å holde ut negative følelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– Jobb, ikke lobb! (ROP.no)

jobb-ikke-lobb_xxx-large
Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen tror på økt tverrfaglighet innen psykisk helsearbeid i fremtiden. Foto: Bjørn Kvaal

Det er ikke de vanskelige oppgavene i pasientarbeidet som går galt, men de «enkle» tingene, som å snakke med pasientene og pårørende, og å få alle som virker rundt pasienten til å jobbe sammen, mener direktør i Helsetilsynet.

– Mer jobbing, mindre lobbing, sier Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen.

Han er spesialist i psykiatri og har blant annet jobbet 12 år i psykiatrien på Diakonhjemmet sykehus.

Milliarder ikke nok

– Vi svikter på utfordringer som er helt grunnleggende i pasientarbeidet. Opptrappingsplanens milliarder har ikke hjulpet mye på dette, sier Andersen.

En DPS-kartlegging for fire år siden viste svikt i vurdering, prioritering, utredning og behandling av pasienter. Søknader ble avslått på feil grunnlag. Utredningsarbeidet var ufullstendig og den faglige ledelsen utydelig. Konklusjonen var at DPS ikke var en lærende organisasjon og at sentrene i for liten grad tok til seg pasienterfaringer.

Lobber framfor jobber

Til tross for at driftsutgiftene i psykisk helsearbeid gjennom Opptrappingsplanen har økt med 20 prosent, opplever ansatte fortsatt ressursmangel og stor pågang av pasienter. Behandlingstiltak gir ikke resultat som forventet, og politikerne får ikke det de mener de har bedt om. Mange pasienter føler at de ikke får rett hjelp.

– Er arbeidsdagen preget av morderiske krav, mens det gis anorektisk støtte til de ansatte? spør Andersen.

Han svarer selv slik:

– Det er en ledelsesoppgave å bruke ressursene man har og ikke fokusere på det man ikke har. Ledere må spørre seg: Er det bedre å lobbe enn å jobbe? Bedre å beskrive elendighet for å få ressurser, framfor å bruke folkene man har på en bedre måte?

Les mer her

0

Slik står du lettere i krevende pasientrelasjoner (ROP.no)

Ill. foto: endopack, iStockphoto
Hjelperens evne til å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden, er viktig i relasjon med pasienten. Ill. foto: endopack, iStockphoto

Hvordan håndterer du den krevende relasjonen til pasienten? Her er fire områder du bør kjenne til for å forstå dine og pasientens reaksjoner.

– Det er demoraliserende for ansatte å oppleve at de ikke når fram til pasienten, og at behandlingsopplegget ikke er til nytte, sier Heidi Hetland, sjef for Cathinka Guldberg-senteret ved Lovisenberg sykehus.

Regulerer egne følelser

Hun er opptatt av hjelperens rolle og ståsted, og hva som skjer med pasienter som har avvikende og destruktiv adferd. Reaksjonene er sammensatte og består av psykologiske mekanismer som omfatter overføring og motoverføring av reaksjoner.

Hetland mener fire faktorer er avgjørende for å stå i en krevende relasjon til pasienten:

• Evne til å regulere egne følelser

• Evne til å redusere graden av uttrykte følelser i en relasjon, trekke seg tilbake og å gi snuplass til pasienten

• Alle trenger fleksibilitet og handlingsrom

• En god vurderingskompetanse

Snakker forbi hverandre

I relasjonell psykoanalytisk forståelse beskrives terapeutiske posisjoner som en måte å forstå og sortere det som skjer i relasjon til pasienten. Denne forståelsesmodellen kan være et nyttig redskap når hjelper og pasient snakker forbi hverandre, når hjelperen ikke kommer i posisjon til å hjelpe og pasienten føler seg avvist.

De tre terapeutiske posisjonene objektiv, empatisk og autentisk beskriver hvordan man kan se pasienten fra flere synsvinkler for å få et bedre og mer nyansert bilde av pasientens situasjon. Det handler om å utfordre hjelperrollen ved å bevege seg og være fleksibel.

Les mer her: Slik står du lettere i krevende pasientrelasjoner

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Nye syntetiske rusmidler: Utbredelse, bruk og marked (Folkehelseinstituttet)

Den vanligste inntaksmåten av syntetiske cannabinoider er røyking. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Den vanligste inntaksmåten av syntetiske cannabinoider er røyking. Ill.foto: theprint, iStockphoto

I EU er bruk av «designerdopet» syntetiske katinoner mer utbredt enn bruken av syntetiske cannabinoider. I Norge har vi liten dokumentasjon på utbredelse og bruk av disse stoffene. Dette kommer fram i en kunnskapsoppsummering som er gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Såkalte «designerdop» eller «legal highs» har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Men selv om stoffene kalles «legal highs» er de ikke lisensiert for lovlig bruk. Dette er syntetisk framstilte stoffer som ligner på kjent narkotika, hvor produsentene gjør små endringer i stoffenes kjemiske struktur for å omgå den eksisterende narkotikalovgivningen. Rusmidlene gir ofte kraftig ruseffekt og er svært avhengighetsskapende.

Kan gi alvorlige forgiftninger og død

Syntetiske cannabinoider og katinoner er to hovedgrupper av slike stoffer. De syntetiske cannabinoidene har effekter som ligner på effektene av cannabis (hasj), mens effektene av de syntetiske katinonene minner om virkningen av khat. Samlet står disse to gruppene for 2/3 av alle nye stoffer som de siste årene har blitt rapportert til EMCDDA (EUs overvåkningsorgan av narkotikasituasjonen i Europa).

Syntetiske cannabinoider og katinoner er svært potente rusmidler, og det foreligger flere publiserte studier på alvorlige forgiftninger og dødsfall knyttet til disse stoffene. Når det gjelder utbredelse og bruk, er dokumentasjonen imidlertid mer sparsom.  Den nye artikkelen fra FHI og SIRUS er basert på en systematisk gjennomgang av studier som har vurdert markedet for og utbredelsen av syntetiske cannabinoider og katinoner. Artikkelen tar også for seg farmakologiske, sosiologiske og epidemiologiske aspekter ved disse to gruppene av nye syntetiske stoffer.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑