Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

8. april 2013

Her finner du retningslinjer og behandlingslinjer for alderspsykiatri og demens

Ill.foto: annedehaas, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer og behandlingslinjer for alderspsykiatri. Ill.foto: annedehaas, iStockphoto

Helsebiblioteket samler retningslinjer og behandlingslinjer, og har blant annet bygget opp en slik samling for alderspsykiatri.

På psykisk helse-området har Helsebiblioteket både norske og utenlandske retningslinjer. For tiden utvikler Helsedirektoratet flere retningslinjer innen psykisk helse-feltet, og alle sammen vil du finne lenker til på Helsebibliotekets nettsider.

Nylig har Helsebiblioteket også begynt å samle behandlingslinjer, også kalt pasientforløp. I samlingen inngår behandlingslinjer for delir (akutt forvirring) og demens.

På Helsebibliotekets retningslinjesider for alderspsykiatri finner du blant annet:

Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011). Dette er selve veilederen.

Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2011). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens. Kortfattet informasjon om behandling av demens.

Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du tester for angst

Bilde av engstelig kvinne
Det finnes flere tester som kan avdekke angstlidelser. Ill.foto: Don89, iStockphoto

Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene, og det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke eller vurdere angstproblemer. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

De er plassert i Emnebibliotek for psykisk helse.

Angstlidelser omfatter så forskjellige lidelser som generalisert angstlidelse, fobier, obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse) og panikklidelse. Flere av testene brukes også for å avdekke eller vurdere andre lidelser, som for eksempel depresjon. Både HADS, GAF og M.I.N.I. er slike verktøy. M.I.N.I. finnes dessuten i to versjoner: M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus. M.I.N.I. Plus omfatter noen lidelser som ikke er tatt med i “den vanlige” M.I.N.I, som for eksempel alkoholmisbruk.

På Helsebiblioteket finner du blant annet lenker til disse testene:

BSPS – Brief Social Phobias Scale

KAS – Klinisk Angstskala

GAF – Global Assessment of Functioning

HAD – Hospital Anxiety and Depression Scale

M.I.N.I.- Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju

M.I.N.I. Plus – Mini Plus

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er det 14 av over 100 tester som er ferdig vurdert.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Måleegenskaper ved psykologiske tester

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 19. desember 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Positiv effekt av fysisk aktivitet ved angstlidelser (British Journal of Sports Medicine)

Fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse. Ill.foto: blyjak, iStockphoto
Fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Fysisk aktivitet kan redusere symptomer på angst, men er ikke like effektivt som antidepressiva, viser en ny, systematisk oversikt.

Fordelene med fysisk aktivitet ved depresjon har blitt utforsket og diskutert mye. Ikke så med angstlidelser: Effekten av fysisk aktivitet ved lidelser som generalisert angstlidelse, panikkangst, PTSD, eller sosial angst, har ikke blitt undersøkt i like stor grad. Vanlige tiltak ved angstlidelser er medisinering og samtaleterapi.

I den nye oversikten fra Storbritannia har forfatterne samlet all tilgjengelig kunnskap om effekten av fysisk aktivitet ved angstlidelser.

Oversikten omfatter åtte randomiserte, kontrollerte studier. Kunnskapen om effekten av fysisk aktivitet ved angstlidelser i de ulike studiene kunne ikke sammenfattes i en metaanalyse av datamaterialet.

De har likevel kunnet oppsummere hovedfunnene i oversikten:

  • Fysisk aktivitet kan redusere symptomer på panikkangst, men er mindre effektivt sammenlignet med antidepressiva
  • Fysisk aktivitet i kombinasjon med antidepressiva, ergoterapi, livsstilsendringer, eller gruppeterapi med kognitiv atferdsterapi, kan redusere symptomer ved panikkangst og sosial angst
  • Det er ingen forskjell mellom aerobisk og anaerobisk aktivitet når det gjelder å redusere symptomer på angst
  • Det er fortsatt uklart om lett mosjon, eller moderat til intensiv trening, er mest effektivt ved angstlidelser

– Mye tyder på at fysisk aktivitet har positiv effekt ved angstlidelser, ut over en eventuell placebo-effekt. Selv om effekten er mindre sammenlignet med antidepressiva, kan fysisk aktivitet være et nyttig tilleggstiltak ved kliniske angstlidelser, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: shaunl, iStockphoto
Det er godt dokumentert at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep har en økt risiko for et bredt spekter av psykiske og somatiske problemer. Ill.foto: shaunl, iStockphoto

Seksuelle overgrep rapportertes av en betydelig andel i et representativt befolkningsutvalg. Det er behov for forebyggende tiltak rettet mot barn og unge.

Epidemiologisk forskning viser at en betydelig andel av barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep. En gjennomgang av studier fra 20 land viser at forekomsten av seksuelle overgrep i den generelle befolkningen varierer mellom 7 % og 36 % for kvinner, og mellom 3 % og 29 % for menn (Finkelhor, 1994). Den store spredningen i forekomst skyldes blant annet ulike definisjoner av seksuelle overgrep på tvers av studier, varierende utvalg, målemetoder og svarprosenter. Det har vært få forekomststudier av seksuelle overgrep i den generelle befolkningen i Norge, men det har vært antatt at mellom 10 % og 20 % av den kvinnelige befolkningen, og mellom 5 % og 10 % av den mannlige, har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre, Holter, & Jebsen, 1986).

Seksuelle overgrep kan defineres som enhver seksuell handling som offeret ikke har samtykket i, eller har blitt presset eller manipulert til å ta del i. Seksuelle overgrep kan innbefatte alt fra seksualisert språk/atferd, intime berøringer til seksuell omgang som tukling med kjønnsorganer til gjennomført samleie og voldtekt. Straffeloven skiller mellom tre kategorier av seksuelle overgrep. Disse er seksuelt krenkende atferd (for eksempel blotting og kikking), handlinger (for eksempel beføling av bryster eller kjønnsorganer) og omgang (for eksempel samleie eller samleielignende handlinger som slikking og suging av kjønnsorgan) (Norges Lover, straffeloven, 2005, kapittel 26). Overgrep begått mot personer under 16 år, som er den seksuelle lavalderen i Norge, regnes som seksuelle overgrep mot barn.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Gutter med lav fødselsvekt risikerer depresjon senere i livet (Canadian Journal of Psychiatry)

Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto
Stress hos mor under graviditeten stresser barnet. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Personer som er født med lav eller høy fødselsvekt, har økt risiko for å utvikle depresjon under stress senere i livet, viser en ny kanadisk studie. Gutter med lav fødselsvekt er særlig utsatt.

Depresjon og angst som oppstår i ungdomstiden blir for noen mennesker lidelser som følger dem resten av livet. Forskere har flere teorier om hvorfor noen er mer utsatt for psykiske plager. Èn av toeriene er at stress hos mor under graviditeten kan bidra til depresjon hos barnet når det vokser opp, og at fødselsvekten kan henge sammen med dette.

Kunnskapen om sammenhengen mellom fødselsvekt og depresjon er sprikende. En ny studie fra Canada viser imidlertid at personer som har lav vekt ved fødselen kan ha økt risiko for å utvikle depresjon når de blir utsatt for stress senere i livet.

Studien startet i 1994, og forfatterne fulgte 3732 ungdommer som alle ble vurdert for depresjon og angst i 12 til 15-årsalderen. Informasjon om fødselsvekten til deltakerne var tilgjengelig.
Viktige hendelser og vedvarende stressfaktorer i barndommen og ungdomstiden til deltakerne ble identifisert:

  • Dødsfall i familien; forelder eller annet familiemedlem
  • Konflikt mellom foreldrene, skilsmisse eller separasjon
  • Sykdom eller fysisk skade hos barnet eller et familiemedlem
  • Misbruk eller trussel om misbruk
  • Endringer i familiesammensetningen
  • Rusmisbruk eller psykisk sykdom i familien
  • Andre traumatiske hendelser som et kjæledyrs bortgang eller problemer på skolen
  • Lav sosio-økonomisk status
  • Lite sosial støtte fra venner og omgangskrets

– Barn med henholdsvis lav eller høy fødselsvekt har økt risiko for å utvikle depresjon og angst i ungdomstiden, sammenlignet med barn med normal fødselsvekt. Sammenhengen mellom lav fødselsvekt, vedvarende stress og depresjon er tydeligst hos gutter. Økt risiko for depresjon og angst i ungdomstiden er også knyttet til manglende sosial støtte, konkluderte forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Oppvekstforhold, levekår og risikofaktorer for tilbakefall hos seksualforbrytere i fengsel: Skiller de seg fra øvrige innsatte? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto
Sammenliknet med øvrige innsatte har sedelighetsdømte sjeldnere vært straffedømt før, de har flere barn, lavere bruk av rusmidler som alkohol og narkotika og færre problemer i arbeidslivet. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

Seksualforbrytere som soner straff i norske fengsel, har bedre oppvekstforhold enn øvrige fanger. De har også færre rusproblemer og arbeidsmessige vansker. Dette kan føre til en undervurdering av risikoen for tilbakefall når man bruker internasjonale risikovurderingsinstrumenter.

Vi har i dag relativt godt kjennskap til oppvekstmiljø og levekårene for innsatte i norske fengsler (Friestad & Skog Hansen, 2004; Skardhammar, 2002). Et vesentlig spørsmål for oss er om de som er dømt for seksualforbrytelser, har et annet oppvekstmiljø og andre levekår enn de øvrige innsatte. I så fall: burde det ha betydning for vår vurdering av risiko for tilbakefall?

Studier fra andre land viser at oppvekstforholdene for de som gjennomfører seksuelle lovbrudd, stort sett er de samme for de som gjennomfører ikke-seksuelle lovbrudd. De har ofte opplevd omsorgssvikt, tidlig kontakt med barnevernet, har foreldre som er rusmisbrukere, familiemedlemmer som er/har vært i fengsel, vokser ikke opp sammen med begge foreldrene, og har relasjonelle problemer i familien (Borum, Bartel & Forth, 2002; Gendreau, Little & Goggin, 1996; Henry, Avshalom, Moffit & Silva, 1996).

Internasjonal forskning har vist at mange seksualforbrytere også gjennomfører andre, ikke seksuelt relaterte, lovbrudd. Som en følge av dette antar man at mange av de forhold som utgjør risikofaktorer hos seksualforbrytere, er de samme som hos andre lovbrytere (Andrews & Bonta, 1998; Seto & Eke, 2005). Tilbakefallsraten til generell kriminalitet hos seksualforbrytere varierer over studier. Maletzky (1991) fant i en retrospektiv studie at av 5000 seksualforbrytere hadde 24 % tilbakefall til andre former for lovbrudd. Longitudinelle studier viser det samme.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Foreldres innvirkning på tenåringers alkoholbruk (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Aksept av alkoholbruk fra foreldres side fører til høyere forbruk blant ungdom. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Internasjonal forskning viser at foreldrenes holdninger og regler i stor grad påvirker tenåringsbarnas drikkevaner.

Den unge hjernen er spesielt sårbar for skadevirkninger ved bruk av rusmidler. Alkoholbruk i tenårene har vist seg å skade sentrale hjernestrukturer og -funksjoner, noe som igjen forårsaker cognitive og adferdsmessige endringer (Alfonso- Loeches & Guerri, 2011). Tidlig debut og høyt forbruk i tenårene øker i tillegg risikoen for høyt alkoholforbruk og utvikling av alkoholproblematikk senere i livet (Chen, Storr & Anthony, 2009; Dawson, Goldstein, Chou, Ruan & Grant, 2008; Pedersen & Skrondal, 1998).

I den siste landsdekkende undersøkelsen fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Vedøy & Skretting, 2009) for perioden 2006?08 oppga gjennomsnittlig 40 % av ungdom i alderen 15?16 år at de hadde vært tydelig beruset én eller flere ganger det siste halvåret. I en omfattende skolesurvey blant 8.- og 10.-klassinger i Bergen hadde rundt 40 % av ungdommene i alderen 15?16 år vært tydelig beruset en eller flere ganger det siste halvåret (Iversen, Skutle, Knoff & Bolstad, 2010).

Venners meninger er viktige for tenåringer, men ikke nødvendigvis viktigere enn foreldrenes. I norske skoleundersøkelser svarte jevnt over to tredeler av elever i 8. og 10. klasse at de lytter mer til sine foreldre enn til sine jevnaldrende om bruk av rusmidler (Iversen et al, 2010; Iversen & Knoff, 2009a, 2009b). I en amerikansk spørreundersøkelse anerkjente flertallet av ungdom foreldrenes autoritet når det gjaldt bruk av alkohol og sigaretter (Jackson, 2002). Forskeren bak studien konkluderte med at forebyggende helsearbeid bør diskreditere myten om at ungdom ikke lytter til sine foreldre. En slik oppfatning vil ellers kunne fungere som en selvoppfyllende profeti som får foreldre til å avstå fra sine roller som autoriteter.

Les mer her: Foreldres innvirkning på tenåringers alkoholbruk

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mestring av høydeskrekk i fjellet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: oonal, iStockphoto
Mindre høydeskrekk med gruppebasert eksponeringstrening. Ill.foto: oonal, iStockphoto

Norge er fjellrikt og en prøvelse for friluftsinteresserte personer med høydeskrekk. Kan et kurs- og gruppebasert behandlingsopplegg i fjellet gi dempet angst og økt mestringstro?

Høydeskrekk er en sterk og vedvarende irrasjonell frykt for høyder hvor faktisk eller forventet eksponering alltid vil forårsake en umiddelbar angstreaksjon (American Psychiatric Association, 1994). Reaksjonen er subjektiv og uavhengig av antall høydemeter, og om en står på fjell eller eksempelvis veranda, stige og tårn. Den objektive risikoen for fallulykke må anses som svært liten for å møte de diagnostiske kriteriene for fobi. I likhet med andre fobier prøver personen å unngå høydesituasjoner. I høyder har personer med høydeskrekk en tendens til å overvurdere risikoen og underslå egen sikkerhet (Marshall, Bristol & Barbaree, 1992; Menzies & Clarke, 1995), og feiltolke kroppslige reaksjoner som truende (Davey, Menzies & Gallardo, 1997). Epidemiologiske studier av fobier internasjonalt og i Norge (Gøtestam, 1999) indikerer at høydeskrekk er blant de mest vanlige fobiene, med en livstidsprevalens på ca. 20 % (Curtis, Magee, Eaton, Wittchen & Kessler, 1998).

Flere behandlingsstudier av høydeskrekk viser at eksponeringsterapi i naturlige situasjoner («in vivo») gir best effekt (Baker, Cohen & Saunders, 1973; Bourque & Ladouceur, 1980; Emmelkamp & Felten, 1985; Williams, Turner & Peer, 1985). En sesjon over tre timer («rapid treatment») synes like effektivt ved spesifikke fobier som lengre behandlingsperioder med kortere tidsseksvenser (Hellstrøm, Fellenius & Øst, 1996; Øst, 1989, 1997), men faren for tilbakefall er større ved intense og korte behandlingsperioder (Rowe & Craske, 1998).

Les mer her: Mestring av høydeskrekk i fjellet

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑