Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

april 2013

Lavere risiko for autisme med folsyretilskudd i graviditeten (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: toos, iStockphoto
Helsedirektoratet anbefaler folsyretilskudd i forbindelse med svangerskap. Ill.foto: toos, iStockphoto

Kvinner som tok folsyretilskudd ved begynnelsen av svangerskapet hadde nesten halvert risiko for å få et barn med autisme. Å starte med folsyretilskudd senere i graviditeten reduserte ikke risikoen. Det viser resultater i en omfattende studie fra Folkehelseinstituttets Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og Autismestudien (ABC-studien). Studien er nylig publisert i The Journal of The American Medical Association (JAMA).

Kvinner som tok folsyretilskudd fra fire uker før til åtte uker etter starten av svangerskapet, hadde 40 prosent lavere risiko for å føde barn med barneautisme (klassisk autisme). Dette er den mest alvorlige formen for autisme. Bruk av folsyretilskudd midtveis i graviditeten (i uke 22) påvirket ikke denne, viser resultatene.

Funnene gjelder lavere risiko kun for barneautisme (klassisk autisme). Resultatene viser ingen redusert risiko for atypisk eller uspesifikk autisme. Studien undersøkte også forekomsten av Aspergers syndrom, som er en autismediagnose. Antall undersøkte barn var imidlertid for lavt til å gi et sikkert resultat.

Mat og andre kosttilskudd reduserte ikke risikoen

Forskerne fant ingen sammenheng mellom barneautisme og inntak av andre typer kosttilskudd hos mor i svangerskapet. De fant heller ingen sammenheng med mors inntak av folat gjennom maten.

– Det ser ut til at redusert risiko for barneautisme kun har sammenheng med folsyretilskudd, ikke mat eller andre kosttilskudd, og at det avgjørende tidsintervallet er fra fire uker før til åtte uker etter starten av svangerskapet, sier Pål Surén, lege og doktorgradsstipendiat på Folkehelseinstituttet.

Klare funn som viser vei for videre forskning

Resultatene viser en sammenheng mellom bruk av folsyretilskudd hos mor i svangerskapet og redusert risiko for barneautisme.

– Studien beviser imidlertid ikke at folsyretilskudd kan forebygge barneautisme. Funnene er likevel så klare at de utgjør et godt argument for å undersøke mulige årsaksmekanismer nærmere. Det bør også kartlegges om folsyre kan ha sammenheng med redusert risiko for andre hjernesykdommer hos barn, påpeker Surén.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ulike drikkemønstre hos partnere spår skilsmisse (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto.
Like barn leker best. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto.

Både nivå og ulikhet i alkoholbruk mellom partnere er viktige risikofaktorer for skilsmisse. Verst er det om kvinnen drikker mest, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

De fleste mennesker foretrekker partnere som ligner dem selv – og dette er særlig viktig når det gjelder drikking. Tidligere studier har vist at høyt alkoholbruk øker risikoen for skilsmisse og er den tredje viktigste årsaken til skilsmisse, etter utroskap og ulikhet. Det har imidlertid blitt gjort få studier med data om drikkemønstre fra begge ektefellene over tid. Det har derfor vært ukjent hvilken rolle ulikhet i alkoholbruk spiller for skilsmisse.

I denne studien har forskere ved Folkehelseinstituttet studert alkoholbruk og risikoen for skilsmisse hos over 19 977 gifte par i over 15 år.

Studien finner at:

  • Generelt er det slik at jo mer man drikker, desto høyere er risikoen for skilsmisse.
  • Det hadde mest å si om kona drakk: Ektepar der kona drakk mye og mannen lite hadde størst risiko for skilsmisse, om lag 3 ganger høyere enn ektepar hvor begge hadde lavt forbruk.
  • Likhet i alkoholbruk i tillegg henger sammen med lavere skilsmisserate: Både ektepar der begge var avholdsmennesker og ektepar der begge hadde høyt forbruk hadde lavere skilsmisserate i forhold til partnere med ulike drikkemønstre.
  • To ektefeller med høyt forbruk likevel hadde høyere risiko for skilsmisse enn to ektefeller med lavt forbruk.
  • Ekteskap med to avholdsmennesker hadde lavest risiko for skilsmisse.

Les mer her: Ulike drikkemønstre hos partnere spår skilsmisse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du fagprosedyrer for å avdekke omsorgssvikt og overgrep mot barn

Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto
Det er ikke alltid så lett å se hva et barn har blitt utsatt for. Ill.foto: CraigRJD, iStockphoto

Fagfolk ved Oslo universitetssykehus har utviklet kunnskapsbaserte prosedyrer for å kjenne igjen tegn på omsorgssvikt, mishandling og seksuelle overgrep mot barn. Prosedyrene er publisert på internett innen rammen av Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, og kan fritt brukes av andre. 

Nettverket for fagprosedyrer koordineres av Kunnskapssenteret. Prosjektleder for prosedyreprosjektet er Karin Borgen, og prosedyrene er publisert på Helsebiblioteket. Bakgrunnen for nettverket er at mange foretak har uttrykt et behov for lik og god praksis over hele landet. Fagprosedyrer som ligger på nettstedet er utviklet etter en anerkjent prosess og har blitt kvalitetsvurdert i forkant.

Ansatte ved Oslo universitetssykehus har utviklet fire prosedyrer som skal avdekke omsorgssvikt og overgrep mot barn. Du finner de enkelte prosedyrene på nettstedet fagprosedyrer.no, eller ved å følge lenkene under:

Fysisk mishandling av barn
Psykisk mishandling av barn
Omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn
Seksuelle overgrep mot barn

Foretak som deltar i nettverket, arbeider i tillegg med en prosedyre for hvordan og når helsepersonell tar kontakt med politi og barnevern og hvordan samarbeid med andre etater skal gjennomføres juridisk riktig.

Aktuelle lenker:

Omtale på Kunnskapssenteret.no

fagprosedyrer.no

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Fraråder bruk av antidepressiva mot depresjon ved demens (Health Technology Assessment)

Ill.foto: gizos, iStockphoto
Forskere stiller spørsmålstegn ved effekten av antidepressiva hos personer med demens. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Antidepressiva har ingen klinisk effekt mot symptomene på depresjon hos personer med Alzheimers sykdom som også lider av depresjon, viser en ny studie. Forskere fraråder bruk av medikamentene for pasientgruppen.

Depresjon forekommer ofte hos personer med demens. Førstelinjebehandling for lidelsen er ofte antidepressiva, til tross for manglende kunnskap om effekten av medisinene, og til tross for de uønskede bivirkningene som bruk av medisinene fører med seg. Behovet for mer kunnskap er stort.

Derfor bestilte det nasjonale instituttet for forskning innen helse i Storbritannia, UK National Institute for Health Research, en undersøkelse av effekten av to typer antidepressiva. Resultatene av undersøkelsen ble publisert i Health Technology Assessment i februar i år.

Forskerne gjennomførte en randomisert, kontrollert studie der de sammenlignet effekten av medikamentene mirtazapin og sertralin med placebo.

De 339 deltakerne i studien hadde Alzheimer’s sykdom eller antatt Alzheimer, og hadde hatt depresjon i minst fire uker. Pasientene fikk enten mirtazapin, sertralin, eller placebo.

Primært utfallsmål var reduksjon av symptomer på depresjon ved oppfølging ved 13 uker. Sekundære utfallsmål var blant annet klinisk effekt ved 30 uker, forskjeller i bivirkninger, og livskvalitet hos pasient og omsorgspersoner.

Forfatterne fant ingen forskjell mellom de tre gruppene når det gjaldt symptomer på depresjon ved oppfølging. Derimot viste studien at omsorgspersonene for mirtazapin-gruppen skåret høyere når det gjaldt livskvalitet ved 13 uker.

– Resultatene i studien er av klinisk viktig betydning: Dataene viser at medikamentene vi testet, ikke har klinisk effekt ved alvorlig depresjon hos Alzheimer-pasienter. Nåværende praksis med antidepressiva som førstelinjebehandling hos denne pasientgruppen bør revurderes, konkluderer forfatterne.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du god informasjon til pasienter med tvangslidelse

innsåpede hender
Overdreven reinslighet kan være et tegn på tvangslidelse. Ill.foto: snokid, iStockphoto

Tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse) kan gjøre livet svært vanskelig for den som rammes. Her er en oversikt over kunnskapskilder beregnet på pasienter, på norsk, engelsk og andre språk. 

Oppslagsverket BMJ Best Practice beskriver  symptomene ved tvangslidelser blant annet som forstyrrende tanker som man ikke greier å få ut av hodet. Den som rammes, kan også gjøre bestemte ting om og om igjen selv om vedkommende ikke vil. Forstyrrende tanker kalles tvangstanker, mens ting pasienten gjør gjentatte ganger kalles tvangshandlinger. Hos de fleste mennesker med tvangslidelse opptrer begge fenomenene. Tvangslidelse klassifiseres som en angstlidelse.

Ifølge BMJ Best Practice får 2-3 prosent av befolkningen tvangslidelse, og sykdommen er jevnt fordelt mellom kjønnene.

God pasientinformasjon om lidelsen kan være viktig, både for at pasienten selv skal forstå hva som skjer og kunne foreta seg det som trengs, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Pasientportalen Helsenorge har informasjon til pasienter og foresatte om tvangslidelse.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av brosjyrene handler om tvangslidelse.

Mighealthnet har brosjyrer om tvangslidelse på ulike språk. Amerikanske MedlinePlus har informasjon på engelsk og spansk.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon om tvangslidelse hos Helsenorge

Brosjyre om tvangslidelser på Helsebiblioteket (oppdatert i februar 2011)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Flere typer samtaleterapi kan hjelpe mot depresjon (BMC Psychiatry)

Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto
I interpersonlig terapi (IPT) velger teraputen og pasienten å arbeide spesifikt med en av pasientens problematiske mellommenneskelige relasjoner. Ill.foto: JoseGirarte, iStockphoto

Samtaleterapi kan lette på symptomer på depresjon, men hva slags type tilnærming som brukes, spiller liten rolle. Det er forsvinnende liten forskjell i effekt mellom de ulike formene for samtaleterapi, antyder en ny oversikt.

Statistikk viser at sju prosent av alle voksne europeere opplever en alvorlig depresjon i løpet av livet. Listen over ulike typer samtaleterapier pasienter og terapeuter kan benytte mot lidelsen blir stadig lengre, men kognitiv atferdsterapi og interpersonlig psykoterapi blir ofte anbefalt, i kombinasjon med medisiner.

Er det ene bedre enn det andre? I den nye, systematiske oversikten fra Nederland har forfatterne undersøkt om interpersonlig psykoterapi (IPT) er en mer effektiv tilnærming, sammenlignet med andre samtaleterapier, medikamentelle behandlinger, eller standard behandling.

Forfatterne søkte i relevante databaser etter randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet IPT med andre tiltak i tidsperioden 1970 til 2012. Av 2981 studier var det bare åtte som møtte kriteriene for å bli inkludert i oversikten. Deltakerne måtte ha en diagnose på alvorlig depresjon eller fødselsdepresjon, og være mellom 18 og 65 år. 1233 personer deltok i studien.

Oversikten viste at:

  • IPT i kombinasjon med nefazodon var mer effektivt når det gjaldt å redusere symptomer på depresjon, sammenlignet med nefazodon eller IPT alene
  • IPT reduserte symptomer på depresjon like effektivt som venlafaxin ved seks ukers oppfølging
  • Effekten av kognitiv atferdsterapi var den samme som ved IPT
  • Cognitive Behavioural Analysis System of Psychotherapy, CBASP, var noe mer effektivt, sammenlignet med IPT
  • Å motta IPT som tillegg til standard behandling, var mer effektivt mot symptomer på depresjon, sammenlignet med standard behandling alene

– Flere typer tiltak kan være effektive og nyttige for personer med alvorlig depresjon. Vi anbefaler samtaleterapier som IPT eller kognitiv atferdsterapi og/eller psykofarmaka som førstelinjebehandling ved depresjon, uten å trekke fram en tilnærming framfor en annen. Forskjellen mellom effekten av de ulike tilnærmingene er svært liten, og ikke alltid signifikant. Behandlere bør velge tiltak ut fra hva den enkelte pasient foretrekker, konkluderte forfatterne.

Oversikten sier ingenting om eventuelle bivirkninger og ulemper som kan følge med bruk av de ulike tilnærmingene, noe som begrenser resultatene i studien.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Én av syv møter ikke til rusbehandling (Dagens Medisin)

Ill.foto: Dutchy, iStockphoto
Private institusjoner står for 60 prosent av all døgnrelatert rusbehandling i Helse Sør-Øst. Ill.foto: Dutchy, iStockphoto

Ved private institusjoner for rusbehandling i Helse Sør-Øst, var det én av syv som ikke møtte til døgnbehandling. Det er færre enn året før.

Innen tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling ved private ideelle institusjoner i Helse Sør-Øst i fjor, var det 14 prosent som ikke møtte opp til behandling ved døgninstitusjon. Året før var andelen 18 prosent.

75 prosent av pasientene gjennomførte døgnbehandlingen sin i fjor, om lag 1350 pasienter. Det er 100 flere pasienter enn året før.

Færre møter til poliklinikk

Derimot var oppmøte til poliklinisk time ikke like godt. Cirka seks av ti møtte ikke til poliklinisk behandling i fjor.

– Dette er et for stort antall og utfordrende for institusjonene som ønsker og gi et godt behandlingstilbud til pasientene, sier Alice Beathe Andersgaard, direktør for medisin og helse i Helse Sør-Øst.

Helt nye data

Andersgaard opplyser at dette er første gang de har fått data på oppmøte.

– Dette er nye tall som blir et viktig grunnlag i det videre samarbeidet med de private ideelle institusjonene for å sikre at tilgjengelige plasser blir godt utnyttet, sier Andersgaard til Dagens Medisin.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Pasienter med demens vil vite om diagnosen (Dagens Medisin)

Ill.foto: creatista, iStockphoto
Pasienter med demens beskriver en utfordrende hverdag. Ill.foto: creatista, iStockphoto

Samtlige demente i en kvalitativ studie gir uttrykk for at de ønsker å være informert om sin diagnose. De prøver å mestre og tilpasse seg de nye utfordringene så godt de kan.

Dette kommer frem i doktoravhandlingen til Kjersti Wogn-Henriksen. Psykologen ved alderspsykiatrisk enhet i Helse Møre og Romsdal HF fulgte i fire år syv personer som fikk Alzheimers sykdom da de var yngre enn 65 år. Hun disputerte i fjor høst, men resultatene aktualiseres av lanseringen av årets demenskampanje i regi av Helsdirektoratet.

Psykologen mener at kampanjen er på sin plass, og at den har et fint fokus ved blant annet å vektlegge tidlig utredning og diagnostisering.

– Diagnosen er kjempeviktig, men det er også vesentlig å påpeke at et liv med demens skal leves og fylles med innhold, og ikke minst respekteres av andre. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette, slik at den enkelte har et godt liv med sin sykdom, sier Kjersti Wogn-Henriksen til Dagens Medisin.

De jobber med å tilpasse seg

Psykologen baserer sine uttalelser på det hun fant i sin studie, og hun benytter anledningen til å tilbakevise at demente er umælende ofre for sin skjebne.

– De jobber for å tilpasse seg gjennom ulike strategier, og de er opptatt av å bevare selvkontrollen så godt de kan. Jo åpnere de er om sin sykdom, desto bedre går det med dem. Fallhøyden er ellers ganske stor – for vi lever i et hyperkognitivt samfunn, der man risikerer å bli marginalisert dersom man kommer til kort intellektuelt, sier Wogn-Henriksen videre.

Les mer her: Demente vil vite om diagnosen

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑