Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

4. mars 2013

Her finner du lover og regelverk for psykisk helsevern

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet lover og regler som gjelder psykisk helsevern på én nettside. Du finner lenke til siden nederst i artikkelen.

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for personalet, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å  imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets side er derfor oppdelt tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre samlet. Temaet velger du i rullnedmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. Hos Helsetilsynet finner du en oversikt over deres tolkningsuttalelser om helse- og omsorgstjenester.

Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer, kan du gå til Barn og ungdom og så klikke på Detaljer for Lov om familievernkontorer. Der vil du finne en lenke til rundskriv hos det ansvarlige departementet og en lenke til rundskriv hos alle departementene.

Lenkene på lovsiden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Det kan være vanskelig å avgrense en slik samling. Samtidig vil den aldri bli helt komplett. Skulle du savne noe, eller synes noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 7. mars 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe barn med traumer (Cochrane)

Ill.foto: diane39, iStockphoto
Posttraumatisk stresslidelse er klassifisert som en angstlidelse. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Ja, kognitiv atferdsterapi kan hjelpe barn som har hatt en traumatisk opplevelse. Det fastslår en ny, systematisk oversikt fra Cochrane.

Posttraumatisk stresslidelse forekommer ofte hos barn og ungdom som har gått gjennom et traume. Symptomer på PTSD er blant annet gjenopplevelse av traumet og tilbakevendende mareritt. Gjenopplevelsene fører med seg sterk angst, store problemer med å få sove, og kroppslige plager. Vedkommende unngår situasjoner som kan minne om hendelsen. Hos små barn kan man se at utviklingen stanser opp eller går tilbake ved PTSD.

En rekke typer terapi brukes i behandlingen av PTSD hos barn og unge, men fram til nå har det ikke blitt gjennomført en systematisk undersøkelse av effekten av tiltakene. Nå har Cochrane-gruppen fylt tomrommet og publisert en systematisk oversikt om temaet.

Fjorten studier er inkludert i oversikten, med 758 deltakere. Barna og ungdommene i undersøkelsene hadde vært utsatt for traumer som seksuelt misbruk, sivil voldsbruk, naturkatastrofer, vold i hjemmet og trafikkulykker. Studiene sammenlignet terapiformer som kognitiv atferdsterapi, eksponeringsterapi og psykodynamisk terapi med standard behandling. Ingen av studiene sammenlignet samtaleterapi med farmakologisk behandling.

Analysen viser at:

  • Alle former for samtaleterapi som ble undersøkt i studiene ga bedring hos tiltaksgruppen
  • Symptomer på PTSD, angst og depresjon var betydelig redusert ved oppfølging etter én måned hos deltakerne som fikk terapi, sammenlignet med kontrollgruppen
  • Kognitiv atferdsterapi var mest effektivt, også ved oppfølging ved ett år
  • Behandling med samtaleterapi ga ingen uønskede bivirkninger

– Samtaleterapi, særlig kognitiv atferdsterapi, er beviselig effektivt i behandlingen av PTSD hos barn og unge én måned etter endt behandling. Vi har ikke tilstrekkelig kunnskap til å slå fast om barn og unge med spesifikke traumer responderer mer eller mindre på én type samtaleterapi framfor en annen. Studiene som var inkludert i oversikten var få og små, noe som begrenser verdien av funnene våre, konkluderte forfatterne.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kombinasjonen depresjon og opiater kan gi tidlig død (Utvalgt forskning)

Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto
Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse har dramatisk kortere forventet levetid, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto

Er du mann, lider av depresjon eller angst, og misbruker opiater eller barbiturater, har du stor sjanse for å dø en for tidlig død, ifølge en prospektiv studie fra Sverige.

Risikoen for å få forkortet levetiden øker dramatisk dersom du har en psykisk lidelse og misbruker rusmidler i én eller annen form. Kombinasjonen depresjon eller angst og opiater gir størst risiko for en tidlig død. Dødsårsaken vil i de fleste tilfeller være overdose, selvmord eller voldsom død.

Funnene i den svenske studien fra 2011 bekrefter at rusavhengige personer med en psykisk lidelse løper en livslang økt risiko for en tidlig død. Omlag to tredjedeler av alle dødsfall blant deltakerne i studien kunne knyttes til bruk av narkotiske stoffer.

Depresjon og angstlidelser var assosiert med tidlig død som følge av stoffmisbruk, mens psykose og personlighetsforstyrrelser ikke var det. Alkoholavhengighet var forbundet med økt risiko for dødsfall som følge av somatiske sykdommer, selvmord, ulykker eller drap.

Forfatterne fulgte 561 pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse, i all hovedsak menn, fra januar 1970 til februar 2006. Deltakerne var alle henvist til en avrusningsklinikk i sør-Sverige i perioden 1970 til 1978, og ble fulgt opp i 2006.

Ved oppfølging etter 36 år var 204 av de 561 deltakerne i studien døde. Gjennomsnittsalder ved dødstidspunktet var 39,9 år for menn og 42,9 år for kvinner.

– Vi hadde ingen kjennskap til deltakernes livssituasjoner, noe som begrenser resultatene i studien. For tidlig død ved selvmord kan ha blitt forårsaket av livshendelser som traumer, separasjon eller tap av nære venner eller familiemedlemmer. Vi hadde sjelden tilgang til informasjon om eventuelle hendelser av det slaget, understreker forfatterne i konklusjonen.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du behandlingslinjer for rusproblemer som angår gravide og småbarn

Ill.foto: dcdr, iStockphoto
Det er laget behandlingslinje for graviditet og rus ved Sykehuset Innlandet. Ill.foto: dcdr, iStockphoto

Sykehuset Innlandet har utviklet en behandlingslinje for sped- og småbarn som har foresatte med rusproblemer, og en for gravide med rusproblemer. Linjene ligger fritt tilgjengelig på internett, og beskriver hvem i helsetjenesten som skal gjøre hva, når, og med hvilket resultat, for pasientene.

Du finner de to behandlingslinjene her. Send melding til nettredaktøren dersom du kjenner til flere norskspråklige behandlingslinjer som ligger fritt tilgjengelig på nett, og som  handler om rus- og avhengighetsproblemer.

Mens retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner, er behandlingslinjer opptatt av det totale pasientforløpet, eller behandlingsforløpet. En behandlingslinje er en oversikt over anbefalt håndtering av en sykdom gjennom et tidsforløp. Verktøyet kan også kalles et standardisert pasientforløp. Poenget er å skape forutsigbarhet og god samhandling.

Både retningslinjer og behandlingslinjer er verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. I tillegg til å beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre dem, viser behandlingslinjer når tiltakene skal gjennomføres, og med hvilket forventet resultat. Én behandlingslinje kan inkludere mange kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Den inneholder også standardisert informasjon til pasienter.

Behandlingslinjer beskriver liksom fagprosedyrer hva som skal gjøres i helsetjenesten, ved bestemte diagnoser eller andre helsefaglige problemstillinger. Men behandlingslinjer gjør mer: De beskriver hvem som skal gjøre hva, når, og med hvilket forventet resultat. Behandlingslinjer er i regelen tverrfaglige.

Flere norske sykehus har utviklet behandlingslinjer. Helse Sør-Øst satser stort på behandlingslinjer, men også Helse Vest og Helse Midt utvikler lignende verktøy. Det er arbeidskrevende å utvikle behandlingslinjer, og derfor er arbeidet gjerne begrenset til store diagnosegrupper med et forutsigbart forløp.

Helsebiblioteket har begynt å samle behandlingslinjer fra forskjellige fagområder på en felles samleside. Det er opprettet et nasjonalt nettverk for behandlingslinjer. Vi vil skrive mer om nettverket i kommende utgaver av PsykNytt.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Lær mer om Kontrollkommisjonen og tvang (Helsedirektoratet.no)

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Kontrollkommisjonenes hovedoppgave er å sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Helsedirektoratet har egne nettsider om Kontrollkommisjonen og tvang.

På sidene finner du informasjon om godkjenning av institusjoner, maler, nyheter og rapporter.

Les mer:

Kontrollkommisjonen

 

 

 

 

 

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du «alt» om legemidler

Ill.foto: art-4-art, iStockphoto
Få oppdatert og fyldig informasjon om legemidler på Helsebiblioteket.no. Ill.foto: art-4-art, iStockphoto

Databasen Martindale er frå desember 2012 tilgjengeleg både gjennom databasen Lexicomp og som sjølvstendig oppslagsverk frå Medicines Complete.

Martindale: The Complete Drug Reference har som mål å

– oppsummere klinisk nyttig informasjon om dei legemiddel som er i bruk internasjonalt

– gi nøyaktig, uavhengig, fyldig, oppdatert og evaluert informasjon i eit konsist format

– integrere referansar til den evidensen som informasjonen bygger på

Dei rundt 6 000 legemiddelomtalane er ordna i terapikapittel etter effekt. Dei gir informasjon om bruk og administrasjon, biverknader, interaksjonar, farmakokinetikk og fysikalsk-kjemiske eigenskapar, og omfattar også nomenklatur og klassifiseringskodar, inkludert ATC. Martindale har dessutan fyldige register over handelsnamn og produsentar.

Martindale inneheld også informasjon om vitamin, vaksinar, diagnostika, legemiddel til dyr, alternativ medisin, farmasøytiske hjelpestoff, desinfeksjonsmiddel, pesticid, medisinske gassar og misbrukslegemiddel.

Les mer her: Martindale – no også som eige oppslagsverk i Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ni råd for gode nettverksmøter (ROP.no)

Et nettverksmøte er brukerens møte. Ill.foto: track5, iStockphoto
Nettverksmøtet er brukerens møte. Ill.foto: track5, iStockphoto

Forsker og høgskolelektor Ånund Brottveit kjenner nettverksmøte-arbeid bedre enn de fleste. Han har ni råd til de som vil lykkes med møtene.

Ånund Brottveit, forsker og høgskolelektor ved Institutt for sykepleie og helse ved Diakonhjemmet Høgskole, har fulgt nettverksmøter i ti år. Han har evaluert samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i Valdres, og tatt doktorgrad på bruk av nettverk i psykisk helsevern.

Valdresmodellen

– Behandlingsallianser og motivasjon er viktig for ROP-pasienter. Det fins kvalitative studier viser hva dette betyr i praksis for pasientens liv, hvordan gode allianser skapes, og hvilke grep fagpersoner kan ta for å få til gode nettverksmøter. Men mye har vært overlatt til forhandlernes intuisjon, fordi det fins få retningslinjer. Dermed overlates mer til fagpersonene enn de kan finne ut av på egen hånd, sier Brottveit.

I undersøkelsen fra Valdres har han intervjuet sju ansatte. Han deltok også på erfaringssamlinger med ti fagpersoner. De ansatte hadde erfaring med nettverksmøter for i alt 13 pasienter.

I Valdresmodellen benyttes nettverksmøter med brukere, det sosiale nettverket og fagfolk. De ansatte kommer fra første- og andrelinjetjeneste, og har ROP-kompetanse.

Et mål for arbeidet i Valdres er bedre samhandling fagfolkene i mellom, og med brukeren og hans eller hennes nettverk, hovedpoenger. Brottveits forskning har tatt for seg hva som skaper en god behandlingsallianse, og hvordan Valdresmodellen fungerer i så måte.

Les mer her: Ni råd for gode nettverksmøter

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mer alkohol og medisiner blant eldre (Psykisk helse og rus)

Ill.foto: JPStrickler, iStockphoto
Alkohol påvirker over 60 ulike helsemessige tilstander. Ill.foto: JPStrickler, iStockphoto

Eldre drikker mer enn før og de bruker mer medisiner enn yngre mennesker, viser nordisk forskning. Det er grunn til å tro at antall risikokonsumenter av rusmidler vil øke i denne gruppen i framtiden, og det må helsevesenet ta på alvor.

Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene til Kompetansesenter rus – Oslos satsing på tidlig intervensjon. I forbindelse med dette så vi at det manglet kunnskap om eldre menneskers bruk av rusmidler og spesielt deres bruk av alkohol og legemidler. Denne kunnskapsoppsummeringen er skrevet på oppdrag av Helsedirektoratet og gir en oversikt over hva nordisk forskning i perioden 2000- 2011 har funnet av kompetanse på området.

Eldrebefolkningen øker og denne befolkningsgruppen rapporterer bedre helse og funksjon enn tidligere generasjoner. Lengre levealder og lavere fødselstall gjør at hver femte nordmann om et par tiår vil være over 65 år. Barna født rett etter 2. verdenskrig benevnes som født under en «babyboom», og er nå blitt pensjonister. Dagens eldre har et annerledes levesett og et mer alkoholpositivt syn enn deres foreldre.

Det er grunn til å tro at antall risikokonsumenter vil øke blant den eldre befolkningen i framtida. Deres økte alkoholforbruk gjør at finske forskere kaller denne generasjonen for «den våte generasjonen». Deres alkoholforbruk er et underrapportert og lite utforsket tema både innenfor EU og Norden. Vi ser at alkoholrelaterte dødsfall blant eldre stiger, og at aldersrelaterte fysiske, psykiske og sosiale endringer øker de eldres sårbarhet for de negative virkningene av alkohol.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑