De fleste som mottar et akutt tilbud i psykisk helsevern for barn og unge henvises med bakgrunn i bekymring rundt selvmordsrisiko. Ved BUPA Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp i Drammen er behandlingstilbudet organisert slik at disse ungdommene kan følges opp ambulant eller poliklinisk. Artikkelen beskriver gjennom case og data innhentet i MAP-studien (Ruud et al., 2006) hvordan prinsipper som tilgjengelighet, fleksibilitet og kontinuitet utgjør grunnlaget for denne praksisen.
Ved Lise Baklund, Kjetil Nilssen, Liv Ristvedt og Pål Zeiner
Selvmordsrisiko er en av de vanligste grunnene til henvisning til psykiatriske akuttavdelinger for ungdom. Ved Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp i Drammen har en gjennom flere år arbeidet med fleksible løsninger for ungdom med akutt selvmordsrisiko. Behandlingen kan skje gjennom innleggelse, polikliniske samtaler eller ambulante tiltak. I 2005 deltok seksjonen i Multisenterstudien for akuttpsykiatri (MAP-studien). Sentrale spørsmål i studien var: Hva kjennetegner pasientene? Hvilken sammenheng er det mellom vurdert selvmordsrisiko og valg av behandlingsnivå? Hvordan operasjonalisere prinsippene tilgjengelighet, fleksibilitet, kontinuitet, familie og nettverk i behandlingen av unge mennesker i selvmordsrisko? Her presenteres noen av dataene seksjonen samlet inn under MAPstudien, samt hovedprinsippene som er fulgt, illustrert med ulike case. Artikkelen beskriver hvordan man kan gi et poliklinisk/ambulant tilbud til ungdom med forhøyet selvmordsrisiko.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
