Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. mars 2013

Hvordan organisere et akuttilbud for ungdom i selvmordsrisiko (Suicidologi)

Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Akutte selvmordstanker kan utløses av kjærlighetssorg, fall i skoleprestasjoner, konflikter med familie, venner eller annet. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

De fleste som mottar et akutt tilbud i psykisk helsevern for barn og unge henvises med bakgrunn i bekymring rundt selvmordsrisiko. Ved BUPA Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp i Drammen er behandlingstilbudet organisert slik at disse ungdommene kan følges opp ambulant eller poliklinisk. Artikkelen beskriver gjennom case og data innhentet i MAP-studien (Ruud et al., 2006) hvordan prinsipper som tilgjengelighet, fleksibilitet og kontinuitet utgjør grunnlaget for denne praksisen.

Ved Lise Baklund, Kjetil Nilssen, Liv Ristvedt og Pål Zeiner

Selvmordsrisiko er en av de vanligste grunnene til henvisning til psykiatriske akuttavdelinger for ungdom. Ved Ungdomsseksjonen for øyeblikkelig hjelp i Drammen har en gjennom flere år arbeidet med fleksible løsninger for ungdom med akutt selvmordsrisiko. Behandlingen kan skje gjennom innleggelse, polikliniske samtaler eller ambulante tiltak. I 2005 deltok seksjonen i Multisenterstudien for akuttpsykiatri (MAP-studien). Sentrale spørsmål i studien var: Hva kjennetegner pasientene? Hvilken sammenheng er det mellom vurdert selvmordsrisiko og valg av behandlingsnivå? Hvordan operasjonalisere prinsippene tilgjengelighet, fleksibilitet, kontinuitet, familie og nettverk i behandlingen av unge mennesker i selvmordsrisko? Her presenteres noen av dataene seksjonen samlet inn under MAPstudien, samt hovedprinsippene som er fulgt, illustrert med ulike case. Artikkelen beskriver hvordan man kan gi et poliklinisk/ambulant tilbud til ungdom med forhøyet selvmordsrisiko.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Kan posttraumatisk vekst være en beskyttelsesfaktor mot selvmord? (Suicidologi)

 Ill.foto: andreart, iStockphoto
Posttraumatisk vekst defineres som positive personlige endringer etter opplevelse av belastende hendelser som utfordrer personens tidligere antagelser om verden. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Katastrofale livshendelser kan gi psykiske plager og økt selvmordsrisko. I denne artikkelen diskuterer vi hvorvidt det etter slike sterke belastninger også kan skje positive forandringer i psykisk fungering som kan virke beskyttende mot selvmord.

Ved Johan Siqveland og Gertrud Sofie Hafstad

Posttraumatisk vekst er positive personlige endringer etter møte med alvorlige belastninger. Endringene kan ofte beskrives som å falle innenfor et eller flere av områdene: bedre relasjoner til andre, økt personlig styrke, økt åndelighet, nye muligheter i livet og økt tilfredshet med livet.

Suicidologien har vist at selvmordsatferd og selvmord er relatert til tidligere belastninger og posttraumatisk stress. Men ikke alle psykologiske endringer i møtet med belastninger trenger å være relatert til økt selvmordsfare.

Denne artikkelen drøfter muligheten for at posttraumatisk vekst kan tilføre suicidologien en økt  forståelse for posttraumatisk tilpasning og mer kunnskap om mulige beskyttelsesfaktorer for selvmord etter belastninger. Empirisk forskning og teoretiske sammenhenger diskuteres.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑