Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2012

Sykehjemsleger forskriver antidepressiva uten diagnose (Dagens Medisin)

Sorg, apati og demens kan forveksles med depresjon. Ill. foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Leger på sykehjem forskriver antidepressiva uten utredning og diagnose, og de stoler på sykepleiernes observasjoner.

Antidepressiva er vanligvis den eneste behandlingen som tilbys beboere ved sykehjem, og legene utreder og diagnostiserer sjelden for depresjon.

Det er konklusjonen i en norsk kvalitativ studie som nylig er publisert.

De åtte sykepleierne og 16 legene som deltok, oppgir at de synes det er vanskelig å skille mellom depresjon og sorg. Sykehjemsleger i full stilling føler seg generelt ikke sikrere enn andre leger. Legene sier de stoler på sykepleiernes observasjoner, og at de sjelden utfører systematisk diagnosearbeid eller oppfølging av pasientene.

Sykepleierne rapporterte at hjelpepleiere og ufaglærte pleiere ba om medikamentell behandling til pasientene, og at legene følte et visst press til å skrive ut antidepressiva.

Førsteforfatter av studien er Kristina Riis Iden, forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Uni Helse i Bergen og fastlege i Stavanger. Hun sier til Dagens Medisin at behandling av depresjon blant sykehjemspasienter må bli bedre, og at legene må være mer tilgjengelige.

– Behandlingen er ofte initiert av ufaglærte og hjelpepleiere, som jo tilbringer mest tid med pasientene, og tas opp med legene – uten at legene utreder. Årsaken til at det ikke skjer noen systematisk diagnostisering, er ikke manglende engasjement, men manglende tid. De som er fagutdannet på sykehjem, har ikke tid til dette: Det er så mange andre oppgaver, sier Iden.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny rapport om barn og vold i Norge (Dobbeltdiagnose)

Ny rapport belyser ulike aspekter ved vold mot barn.

Ett av fem norske barn har opplevd å bli fysisk krenket av mor. En ny rapport gir innblikk i temaet barn og vold i Norge.

20 prosent av barn og unge i Norge oppgir at de har opplevd minst én fysisk krenkelse fra mor. 14 prosent oppgir at de har opplevd tilsvarende fra far. Men det er grunn til å tro at de aller fleste av disse er en- eller fågangshendelser, og at det først og fremst er snakk om mildere former for vold som dytting, risting og ørefik med flat hånd, skriver Nova-forskerne Svein Mossige og Kari Stefansen i en artikkel i rapporten Barn i Norge 2011 – vold og traumer.

I artikkelen refererer de til sin tidligere rapport Vold og overgrep mot barn og unge. Her kom det fram at andelen som oppga grov vold fra minst én forelder var åtte prosent, mens andelen som oppga grov vold fra begge foreldrene, var to prosent.

Nær sammenheng mellom vold og levekår

Mossig og Stefansen understreker i artikkelen sin den nære sammenhengen mellom vold og levekår. Både foreldrenes alkoholproblemer, arbeidsløshet, økonomisk fattigdom, boligfattigdom eller det å ha innvandrerbakgrunn har betydning for om barn og unge blir utsatt for vold. Se også Hilde Papes artikkel Alkohol og vold i nære relasjoner på rus.no.

Når det gjelder den «milde» volden var det flere som oppga at det var mor som hadde utsatt dem for dette – og her er jentene i flertall. Men for de grove voldsformene er det ikke en tilsvarende forskjell mellom mor og far som voldsutøver.

Levekårsproblemer ser ut til å øke risikoen mer for at mor bruker grov vold, sammenlignet med far. Forskerne antyder at forklaringa på dette kan være at barn som regel blir boende hos mor etter samlivsbrudd, og at fedre med store problemer oftere enn mødre med tilsvarende problemer vil ha en mer perifer rolle i barnas oppvekst.

Les mer: Ny rapport om barn og vold i Norge

Føler tilhørighet i Norge til tross for belastninger og ensomhet (Folkehelseinstituttet)

Må møtes på halvveien: Psykososial integrering av unge enslige flyktninger er avhengig av en inkluderende lokalbefolkning. Ill. foto: adl21, iStockphoto

Mange ungdommer som har kommet til Norge som mindreårige asylsøkere uten følge av foreldrene sine, har mye psykiske plager.  De opplever mye stress i hverdagen og er ofte ensomme. Likevel utvikler de etter hvert tilhørighet til landet og en følelse av å være norsk. Men norskheten kan ha ulike uttrykksformer for den enkelte. Dette går fram av en ny rapport fra Folkehelseinstituttets Divisjon for psykisk helse.

At mange unge flyktninger sliter med høy forekomst av psykiske helseplager er godt dokumentert. Det har vært mindre oppmerksomhet omkring deres sosiale og kulturelle integrasjon og tilpasning etter de har bosatt seg i mottakerlandet.

Målsettingen med rapporten ”Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon” har vært å få mer kunnskap om stabilitet og endring i psykiske plager, og om enslige flyktningers mestring og psykososiale integrasjon. Rapporten beskriver noen av de viktige utviklingsoppgavene enslige flyktninger står overfor når de skal innrette seg i sin nye tilværelse i Norge. Rapporten baserer seg på informasjon fra 660 ungdommer som har deltatt i prosjektet Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul) på minst ett tidspunkt. Informasjonen er samlet inn ved spørreskjemaer, og i rapporten inkluderes mål på depresjon, posttraumatiske stressplager, kulturkompetanse og kulturell identitet. Det er også gjort tilleggsintervjuer om spesifikke tema med mindre utvalg av deltakerne.

Nesten 80 % av deltakerne i undersøkelsen har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer på posttraumatisk stress. Det ser imidlertid ikke ut som om disse symptomene forsterker nivået av depressive plager blant disse ungdommene.

Rapporten fra Folkehelseinstituttet viser også at mestring av stress og psykiske plager ikke nødvendigvis går på bekostning av positiv tilpasning og integrering. Bortimot halvparten av de enslige flyktningene som deltar i Folkehelseinstituttets prosjekt Ungdom, Kultur og Mestring (UngKul), har en sterk norsk identitet . Mer enn to-tredeler av ungdommene oppgir at de er stolte over å være norske. Samtidig har de også en sterk tilhørighet til sin opprinnelseskultur. Men det å være norsk kan ha ulike uttrykksformer hos den enkelte. Noen av flyktningene knytter norskheten til at de nå lever som nordmenn gjør, eller at de har samme rettigheter og plikter som etnisk norske ungdommer, mens andre føler seg norske fordi de opplever at norsk kultur og væremåte er bedre enn slik det er i opprinnelseslandene deres.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Allianser og overføringer ved psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pasienter med gode relasjoner og god allianse med legen har best nytte av behandling uten overføringsarbeid. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Bruk av overføringstolkninger i psykoterapi må tilpasses kvaliteten på den terapeutiske alliansen.

I litteraturen om virksomme faktorer i psykoterapi har uspesifikke faktorer, blant annet den terapeutisk allianse, versus spesifikke teknikker, for eksempel overføringstolkninger, vært en kilde til uenighet siden 1930-årene. Disse faktorene er gjerne blitt satt opp mot hverandre og slik har man fostret ideen om at det enten er teknikk eller allianse som er årsaken til endringene som skjer i psykoterapeutisk behandling. I bare noen få naturalistiske studier har man sett på virkningen av allianse og teknikk sammen.

De fleste sentrale teoretikere i den psykoanalytiske tradisjon hevder at både gode objektrelasjoner, dvs. kvalitet i viktige mellommenneskelige relasjoner, og en god terapeutisk allianse er forutsetninger for at overføringstolkninger skal virke positivt. Nå er dette undersøkt av forskere i den norske FEST-studien.

Resultatene viste at objektrelasjoner, allianse og overføringstolkninger inngår i et systematisk samspill – en treveis interaksjon.

Les mer: Allianser og overføringer ved psykoterapi

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Hva gjør gode terapeuter så gode? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- En god terapeutisk relasjon forutsetter et indre arbeid fra terapeutens side, som gjør at en møter pasienten med empati og nysgjerrighet og er åpen for det som dukker opp. Ill. foto: endopack, iStockphoto

Christian Moltu ville finne ut hva gode behandlere gjør når både pasient og terapeut kjenner at håpet om bedring svinner og relasjonen dem i mellom står i fare for å brytes.

Det er ikke metoden det kommer an på. Flere tiår med forskning viser at det ikke er betydelige forskjeller mellom ulike psykoterapimetoder når det gjelder effekt. Folk blir bedre av psykoterapi, men det er ikke «merkevarenavnet» som forklarer utfallet. Relasjonen mellom terapeut og pasient kommer bedre ut i forskningen. Men hva er det i terapeuten og i pasienten og samspillet dem imellom som skaper endring? Dette spørsmålet var et utgangspunkt for doktorgradsarbeidet til Christian Moltu.

– Det er jo egentlig et under at det å snakke sammen virker, sier han.

I klinikken hadde han sett hvordan folk med alvorlige psykiske problemer gang på gang kom for på ny å starte behandling. Tidligere terapier hadde blitt avbrutt fordi noe hadde gått galt underveis. Men enkelte terapeuter lykkes bedre enn andre. Moltu ville studere hvordan gode terapeuter tenker og manøvrerer seg gjennom vanskelighetene i utfordrende terapier, og hva de gjør for å utvikle og holde på tryggheten, åpenheten og fleksibiliteten i møtet med pasientene.

Gjennom dybdeintervjuer med psykologer og psykiatere fra ulike psykoterapeutiske tradisjoner ville han finne ut hva terapeutene støtter seg på når de gjør nye valg i en spesielt vanskelig terapiprosess. Deltakerne var dedikerte terapeuter med en gjennomsnittserfaring på 30 år, flere av dem erfarne veiledere og lærere.

Det ble sterke intervjuer. Deltakerne opplevde kanskje også dette som en anledning til å bearbeide disse erfaringene, tror Moltu.

– De viste stort engasjement og våget å være åpne om det som ga motgang, og om sine egne følelser av frustrasjon og tilkortkommenhet.

Les mer: Hva gjør gode terapeuter så gode?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Tester for personlighetsforstyrrelser lett tilgjengelig

Bilde av ung mann i dress som speiler seg i glassvegg
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill. foto: Artsiom, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. De kan fritt skrives ut.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på egne utfordringer og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

To av de mest kjente verktøyene er SCID-II og SIPP. En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke personlighetsforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir. Når vurderingen er ferdig, vil vi vite mer om kvaliteten på de skåringsverktøy som er i bruk i Norge.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen ble også publisert 17. januar 2011

Dagbehandling like effektivt som sykehusinnleggelse i akuttpsykiatrien (Utvalgt forskning)

Dagbehandling av akutt psykisk lidelse kan være et effektivt alternativ til sykehusinnleggelse. Ill. foto: jsmith, iStockphoto

Pasienter som trenger akutt psykiatrisk behandling kan få like effektiv hjelp gjennom dagbehandling som ved full sykehusinnleggelse, ifølge en ny Cochrane-studie.

Er sykehusinnleggelse – et kostnadskrevende tiltak – alltid nødvendig og det mest hensiktsmessige ved akutt psykisk sykdom? Eller kan dagbehandling være vel så effektivt? Forskere stiller spørsmålet i en nylig publisert analyse, der ti relevante studier fra the Cochrane Schizophrenia Group Trials Register er valgt ut og gjennomgått.

Studien, som omfatter 2685 personer med akutte psykiske lidelser, viser blant annet at:

* Det er ingen forskjell mellom dagbehandling og innleggelse når en ser på antall re-innleggelser etter utskriving

*Det er ingen utslagsgivende forskjell mellom dagbehandling og innleggelse når det gjelder livskvalitet, om pasienten er i arbeid eller ikke, eller tilfredshet med behandlingen.

Forfatterne konkluderer med at dagbehandling er vel så effektivt som sykehusinnleggelse ved akutt psykisk lidelse. De tilføyer at videre forskning på kostnadene ved dagbehandling er nødvendig.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bruker spør bruker: fruktbart og uvant (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Bruker spør bruker: Hjelper å ha en å snakke litt «løst» med, uten at det blir «pasientaktig». Ill. foto: slobo, iStockphoto

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Gjennom brukeransatte og bruker spør bruker-metoden ønsker vi at pasienten sikres en aktiv medvirkning i utformingen av tilbudet vi gir.

Et prinsipp i behandling av psykiske lidelser er at pasienten sikres mulighet til aktiv medvirkning i utredning og behandling. Et virkemiddel her er å trekke inn brukere som ansatte i tjenesten – som medarbeider med erfaringskompetanse – og la brukere stå sentralt i evalueringen av tjenestetilbudet. Vi vil presentere en bruker spør bruker-studie som illustrerer en slik tilnærming.

Ved en brukeransettelse er erfaringskompetansen grunnen til ansettelsen. Personer som har gått igjennom behandling og opplevd opp- og nedturene, har viktig kunnskap om hvordan hjelpetilbudet kan forbedres. De kan lettere sette seg inn i brukernes sted og kan snakke med dem på en annen måte enn det øvrige personalet. En brukeransatt er dessuten et bevis på at det er mulig å bli bedre og komme videre i livet – en rollemodell for at bedring er mulig. Rapporten «Med livet som kompetanse» (Rådet for psykisk helse, 2008) beskriver flere gode erfaringer med brukeransatte i ulike tjenester i Norge.

Brukerperspektivet åpner for nye og fruktbare, men uvante opplevelsesmåter i dialogen mellom pasienter og behandlere.

Les mer: Bruker spør bruker: brukerperspektivet i psykisk helsevern

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑