Tilfriskningsprosessen ved spiseforstyrrelser tar ofte lang tid. Ill. foto: jeangill, iStockphoto
Trenger du oppdatert kunnskap om å diagnostisere og behandle anoreksi, bulimi og overspising? Nye tyske retningslinjer inneholder forsknings- og konsensusbaserte anbefalinger for diagnostisering og behandling av spiseforstyrrelser.
De nye retningslinjene finnes i engelskspråklig versjon og gir både generelle og mer spesifikke råd.
Ved anoreksia nervosa anbefaler tyskerne at:
Behandlingen bør tilpasses lidelsen og bør omfatte de fysiske aspektene ved sykdommen
Pasienter i poliklinikk, dagpasienter og pasienter som er innlagt på sykehus, bør få behandling ved sentre eller med terapeuter som har ekspertise i spiseforstyrrelser, og behandlingen bør inneholde elementer som er spesielt rettet mot denne typen lidelse
I behandlingen bør en ha i minne at tilfriskningsprosessen kan vare i mange måneder, om ikke år
Tvangsbehandling av anorexia nervosa bør bare finne sted dersom alle andre tiltak er prøvd og funnet ineffektive, inkludert å kontakte andre sentre eller terapeuter
Dersom pasientene er barn eller ungdom som fortsatt bor sammen med familien, bør foreldre, nære slektninger eller andre omsorgspersoner inkluderes i behandlingen
Anbefalinger for behandling av bulimia nervosa:
Psykoterapi er den foretrukne behandlingsformen ved bulimia nervosa
Behandlingen bør være symptomorientert og tilpasset lidelsen
Kognitiv atferdsterapi er ansett for å være den foretrukne behandlingsformen for barn, ungdom og voksne
Behandlingen bør omfatte minst 25 behandlingstimer med en hyppighet på minst 1 behandlingstime pr uke
Ved bulimi med komorbiditet, så som symptomer på personlighetsforstyrrelse, bør behandlingen utvides med terapeutiske elementer tilpasset lidelsen
Familiemedlemmer bør tas med i behandlingen dersom pasienten er barn eller ungdom
For enkelte bulimi-pasienter kan selvhjelps-programmer under veiledning (hjelp til selvhjelp), med elementer fra kognitiv atferdsterapi, være en passende behandlingsform
Retningslinjene gir også råd for behandling av overspising (binge eating disorder).
De fleste kvinner som opplever psykiske plager rett etter fødsel, får ikke senere diagnosen bipolar lidelse. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto
En av syv kvinner som får symptomer på psykisk lidelse i løpet av den første måneden etter fødsel, får senere diagnosen bipolar lidelse.
Forskere fra Danmark, USA og Wales har undersøkt i hvilken grad psykiske lidelser som debuterer rett etter fødselen kan være tidlige manifestasjoner av en underliggende bipolar lidelse.
Studien omfattet 120 378 kvinner med en psykisk lidelse – bipolar lidelse ikke inkludert – som var blitt innlagt som psykiatrisk pasient for første gang.
Deltakerne ble fulgt opp i 15 år etter utskriving fra sykehuset. Forskerne lette etter førstegangsdiagnoser av bipolar lidelse som ble gitt i løpet av oppfølgingsperioden.
Forfatterne fant blant annet at:
3062 av kvinnene opplevde re-innleggelse med en diagnose på bipolar lidelse.
14 prosent av kvinnene som opplevde symptomer på psykisk sykdom innen den første måneden etter å ha født, fikk diagnosen bipolar lidelse i løpet av oppfølgingsperioden på 15 år.
4 prosent av kvinnene med en førstegangskontakt med psykisk behandling som ikke var relatert til barnefødsel, fikk diagnosen bipolar lidelse i løpet av oppfølgingsperioden.
Resultatene fra studien antyder at psykisk sykdom i tidlig postpartum kan være en predikator for en mulig underliggende bipolaritet.
- Tidlig behandling skal søke å forhindre at rusmiddelmisbruk ikke utvikler seg til mer alvorlige problemer. Ill. foto: AngiePhotos, iStockphoto
En prosent av alle menn over 18 og en halv prosent av alle kvinner har vært behandlet i spesialisthelsetjenesten i 2010 på grunn av et rusmiddelproblem.
I en av fem tilfeller er behandlingen gitt av institusjoner for psykisk helsevern. Det viser en ny rapport om pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Rapporten er basert på innrapporterte tall fra Norsk pasientregister (NPR).
Rapporten viser også at:
Omlag 30 prosent av pasientene i TSB har mottatt døgnbehandling i 2010.
Døgnoppholdene har en gjennomsnittelig varighet på to uker; det vil si at halvparten av døgnoppholdene er avsluttet to uker etter innleggelse.
For omlag 10 prosent av utskrivningene overføres pasienten direkte til en ny institusjon for videre behandling.
1/3 av utskrivningene er etterfulgt av en ny innleggelse senere samme år.
– Forekomsten av gjeninnleggelser kan ha sammenheng med at oppholdene avsluttes for tidlig eller at oppfølgingen etter utskrivning ikke er tilstrekkelig, sier Arne Johannessen avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Premature barn har ofte høyere hyppighet av vedvarende kognitive vansker. Ill. foto: Nadeika, iStockphoto
Tidlige oppmerksomhetsvansker kan være en viktig markør for senere språkferdigheter hos for tidlig fødte (premature) barn. Denne sammenhengen ser ut til å bli sterkere jo tidligere barnet er født. For å bekrefte funnet trengs videre forskning, men en ny studie baner vei for økt kunnskap om hvordan sammenhengen mellom oppmerksomhetsvansker og språkferdigheter utvikles over tid.
Slik kunnskap vil i fremtiden kunne bidra til tidlig diagnostisering av språkvansker hos premature barn.
Målet med studien var å undersøke sammenhengen mellom oppmerksomhetsvansker og språkutvikling fra 18 til 36 måneder hos premature barn med lav fødselsvekt. Tidligere studier har vist at regulering av oppmerksomhet er et spesielt problematisk område for premature barn. Det var derfor forventet at oppmerksomhetsvansker ved 18 måneder ville være en viktig markør for språkutviklingen mellom 18 og 36 måneder.
Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa)
Studien er basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og inkluderer 1288 barn som ble født før svangerskapsuke 38 og veide mindre enn 2500g. Barnas oppmerksomhetsvansker og språkferdigheter ble rapportert av mor da barna var 18 og 36 måneder gamle. Mødrene svarte på totalt ni spørsmål om språkferdigheter (f.eks. Bruker barnet setninger som består av tre eller fire ord?) og totalt åtte spørsmål om oppmerksomhetsvansker (f.eks. Barnet kan ikke konsentrere seg, være oppmerksom lengre tid av gangen).
Viktig å kartlegge oppmerksomhetsfunksjon hos premature
I studien fant man en klar sammenheng mellom oppmerksomhetsvansker ved 18 måneder og språkutvikling fram til 36 måneder. Sammenhengen mellom språkferdigheter ved 18 måneder og oppmerksomhetsvansker fram til 36 måneder var derimot ikke like sterk. Disse resultatene tyder på at oppmerksomhetsvansker kan være en forløper til språkferdigheter hos premature barn. Det kan altså være spesielt viktig å kartlegge oppmerksomhetsfunksjonen for å kunne diagnostisere språkvansker tidlig.
Bevisstgjøring: DCM-verktøyets hensikt er å kvalitetsforbedre demensomsorgen gjennom å utvikle mer personsentrert omsorg. Ill. foto: AlexRaths, iStockphoto
Bakgrunn:
Litteratur om utvikling av personsentrert demensomsorg og miljøbehandling viser at pleiekultur gjør endringer i et fagmiljø mer krevende.
Hensikt:
Å utforske og beskrive personalerfaringer i sykehjemsavdelingen halvannet år etter at kartleggingsverktøyet Dementia Care Mapping (DCM) ble anvendt på én av to mulige personalgrupper i en sykehjemsavdeling i Norge. Studien søker å beskrive langtidserfaringer både for den personalgruppen som deltok i prosjektet, og for den gruppen som ikke deltok.
Metode:
Studien benytter fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode, to fokusgrupper med til sammen ni deltakere fra samme avdeling. I tillegg ble avdelingsleder intervjuet individuelt. Data ble analysert ved å benytte prinsipper fra Kvales og Thaagaards metodebeskrivelser.
Resultater:
Feedback fra DCM-kartleggingen ga prosjektgruppa et betydningsfullt læringsløft som utviklet praksiskunnskapen. Prosjektdeltakerne utviklet en sterk gruppekultur ved å oppfattes som endringsvillige og faglig dyktige. Fordi kun én av de to personalgruppene i avdelingen erfarte DCM-verktøyet, ser det ut til å ha utviklet seg en sprikende pleiekultur med et skjevt styrkeforhold mellom avdelingens to personalgrupper.
Konklusjon:
En sterk, balansert gruppekulturutvikling kan styrke pleiepersonalets fagutvikling, dersom DCM-feedback brukes som konkret og nyttig evaluering av miljøbehandlingen. En god fagutvikling bør imidlertid inkludere alle ansatte i en avdeling for å innføre og vedlikeholde en personsentrert omsorgskultur.
Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Vil du lære mer om mindfulness – oppmerksomt nærvær? Her er et knippe lenker som hjelper deg igang.
Oppmerksomt nærvær blir i økende grad tatt i bruk som behandling for flere psykiske lidelser, deriblant tvangslidelse og angst. Det blir også brukt i forebygging av tilbakefall ved depresjon og stoffavhengighet. Selve begrepet mindfulness kommer fra buddhistisk meditasjon og er oversatt fra sanskrit og pali.
Det er ikke så vanskelig å finne forskning om effekten av mindfulness, men å finne stoff om hvordan man faktisk skal bruke teknikken i terapi er litt verre. Vi har forsøkt å finne noen gode eksempler på beskrivelser av hvordan man kan bli bedre til å bruke mindfulness i terapi.
Oversikten vår er ikke komplett, men disse tre kan være en grei skriftlig innføring:
Mange liker gjerne å lære ved hjelp av video. Google TechTalks har hatt mindfulness som tema på flere forelesninger. Denne videoen tar for seg mindfulness og nevrologi: Cognitive neuroscience of mindful meditation. Foreleseren forklarer hvordan mindfulness meditasjon virker på hjernen. Han beskriver også hvordan mindfulness kan utøves og viser noen av resultatene av bruk.
At vedkommende er i stand til å være i arbeid, kan være en indikator på at en schizofreni-pasient opplever bedring. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
En fersk studie viser at bare en liten prosent av personer som lider av kronisk schizofreni kan håpe på en vedvarende tilfriskning fra sykdommen. Studien viser også hva som predikerer en slik bedring.
En stor observasjonsstudie fulgte 1635 kronisk syke pasienter med schizofreni over en tre-års periode. Målet var å identifisere de beste målemerkene for tilfriskning.
Forskerne vurderte 62 faktorer som mulige prognose-variabler og fant at sannsynligheten for vedvarende bedring over lengre tid kunne knyttes til:
Å være i arbeid
Evnen til å gjøre innkjøp uten hjelp
Evnen til å delta i fritidsaktiviteter uten hjelp
Å oppleve å ha klarere tankegang som følge av medisinering
Bedre livskvalitet
Bedre funksjonsevne generelt
Flere daglige aktiviteter
Sannsynligheten for vedvarende bedring over lengre tid var lavere når:
Pasienten hadde fått individuell terapi
Pasienten hadde vært offer for kriminalitet
Forfatterne konkluderte med at mindre enn ti prosent av deltakerne i studien opplevde vedvarende bedring fra kronisk schizofreni, noe som antyder at behovet er stort for å forbedre behandlingen av schizofreni.
