Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2011

Her finner du manualer og hjelpemidler for kognitiv terapi

Kognitiv terapi er anbefalt behandling for en rekke psykiske problemer. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Mye av forskningslitteraturen handler om hva slags behandling som har størst effekt. Men hvordan man skal gjøre de rette tingene er litt vanskeligere å få tak i.

Vi har derfor søkt opp en del manualer i hvordan man skal utføre enkelte av de psykoterapiene som anbefales i forskningslitteraturen. Først ute er kognitiv terapi.

Norske ressurser

Norsk forening for kognitiv terapi har nyttige nettsider på www.kognitiv.no. Der finner du for eksempel Arbejdsskemaer for kognitiv terapi. Hos foreningen kan du også finne flere terapeutiske hjelpemidler på norsk, som for eksempel evalueringsskjema og kommunikasjonsstrategier.

Norsk forening for kognitiv terapi har for tiden 1300 medlemmer.  Krav for å bli medlem er å gjennomgå utdanningsprogram i regi av NFKT/NIKT, eller utdanning godkjent av NFKT/NIKT.

Psykologspesialist Kjetil Mellingen har lagt informasjon om sine kurs ut på Youtube.

Hjelpemidler på engelsk:

Nettstedet cognitivetherapyguide.org gir en enkel innføring.

Duke University har en omfattende manual for kognitiv terapi.

Hjelp oss å gjøre denne samlingen bedre! Send tips til nettredaktøren.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Trond Aarre og Jan Magne Sørensen fikk pris for ytringsfrihet (Sykepleien.no)

Ytringsfrihetspris til brukerorganisasjonen Hvite Ørn og psykiater Trond Aarre. Ill.foto: PoisonedHeart, iStockphoto

Psykiater Trond Aarre og Jan-Magne Sørensen i brukerorganisasjonen Hvite Ørn har fått pris for sin innsats for å fremme ytringsfrihet i psykisk helsevern.

Fagmannen og brukeren delte i år Prisen til fremme av ytringsfrihet i psykisk helsevern. Prisen som første gang ble delt ut i 2001 går til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt arbeid med å aktualisere retten til den frie ytring.

Det handler om å endre de psykiske helsetjenestene, bringe inn nye tanker og å gjøre det medisinske perspektivet mindre dominerende.

– De to prisvinnerne nærmer seg samme konklusjon, men fra ulik kant, sa juryrepresentant Inger Beate Larsen under utdelingen.

Og prisvinnerne var glade for kunne dele ytringsfrihetsprisen.

– Trond Aarre er en av få som har åpen dør for dialog, mente Jan-Magne Sørensen.

– Flott å dele prisen med en frittalende og talefør person som står for noe som er såpass fjernt fra mainstream psykiatri, sa Trond Aarre, som er leder ved Nordfjord DPS.

 

Les mer her: Døråpnere i psykiatrien

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Temanummer om rettspsykiatri og schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rettsspsykiatri og schizofreni har vært omdiskuterte temaer i media den siste uken.

Tidsskriftet publiserte en rekke artikler om disse emnene i to temaserier fra 2000 og 2002.

Artiklene kan du lese i lenkene under.

Temaartikler om schizofreni fra nr. 20-23/2002

Temaartikler om rettspsykiatri fra nr. 18/2000

Les saken her: Temanummer om rettspsykiatri og schizofreni

0

Retningslinjer for psykose på høring – si din mening! (Norsk Psykologforening)

Helsedirektoratet vil ha tilbakemelding på forslag til nye retningslinjer. Ill.foto: zwolafasola, iStockphoto

Helsedirektoratet har sendt ut på høring et forslag til nye retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser. I forslaget understrekes betydningen av å komme tidlig inn med behandling, og det oppfordres til mer brukermedvirkning og familiesamarbeid.

Med forslaget til nye retningslinjer signaliserer helsemyndighetene behov for å komme tidlig inn med behandlingstilbud. Bakgrunnen er blant annet at personer med langvarige psykoselidelser har langt lavere levealder en gjennomsnittsbefolkningen.

Helsedirektoratet understreker at psykososiale forhold som utdanning, arbeid og sosiale netteverk etc er en viktig del av behandlingen.

I forslaget tas det til orde for aktiv brukermedvirkning: Brukermedvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, heter det.

De nye retningslinjene, som ikke gjelder organiske og affektive psykoser, skal erstatte Statens Helsetilsyns retningslinjer for behandling av schizofreni fra 2000.

Les mer her: Vil ha nye retningslinjer for psykosebehandling

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

– Langtidsbehandling en politisk død sak (Dobbeltdiagnose)

Lanserte boka ”Mennesket bak rusen»  i begynnelsen av november: Forfatterne Inger Granby og Gro Lie. Foto: Sidsel Skotland

Langtidsbehandling av unge rusmiddelavhengige med relasjonsskader og sammensatte problemer er en politisk død sak, mener Inger Granby.

– Ingen kommuner hadde tiltak for rusmiddelavhengige på dagsorden i valgkampen. Ingen partier, og svært få politikere, kjemper for gode rammebetingelser for behandling av relasjonsskadde, unge rusavhengige, sier en opprørt Inger Granby til Dobbeltdiagnose.no.

Ingen debatt

– Det er ingen politisk interesse for de med store og sammensatte problemer. Ingen interesse for helheten. Ingen debatt. Bare fragmenterte tiltak som heroinassistert behandling og legalisering vekker politisk engasjement og debatt i Norge i dag, fortsetter hun.

– Lang tid i behandling, solid oppfølging og kontinuitet i trygge relasjoner med kompetente voksne over mange år blir ikke tatt på alvor i Helse- og omsorgsdepartementet og i de regionale helseforetakene. Målet som gjelder er flest mulig gjennom systemet, på kortest mulig tid. Men det er ikke det som skaper rusfrie ungdommer, fastslår hun.

Les hele artikkelen her

0

Skåringsverktøy for angst lett tilgjengelige

Fobier er overdreven eller irrasjonell angst for ting eller situasjoner. Ill.foto: Don89, iStockphoto

Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene, og det er utviklet en rekke skåringsverktøy for å avdekke eller vurdere angstproblemer. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelig på norsk.

De er plassert i Emnebibliotek for psykisk helse.

Angstlidelser omfatter så forskjellige lidelser som generalisert angstlidelse, fobier, obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse) og panikklidelse. Flere av testene brukes også for å avdekke eller vurdere andre lidelser, som for eksempel depresjon. Både HADS, GAF og M.I.N.I. er slike verktøy. M.I.N.I. finnes dessuten i to versjoner: M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus. M.I.N.I. Plus omfatter noen lidelser som ikke er tatt med i “den vanlige” M.I.N.I, som for eksempel alkoholmisbruk.

På Helsebiblioteket finner du blant annet lenker til disse testene:

BSPS – Brief Social Phobias Scale

KAS – Klinisk Angstskala (lenke fjernet 27.08.2020)

GAF – Global Assessment of Functioning (lenke fjernet 27.08.2020)

HAD – Hospital Anxiety and Depression Scale (lenke fjernet 27.08.2020)

M.I.N.I.- Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju

M.I.N.I. Plus – Mini Plus

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er det 14 av over 100 tester som er ferdig vurdert.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Måleegenskaper ved psykologiske tester

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 29. november 2010.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Mulig sammenheng mellom uforklarte symptomer og utrygg tilknytning (Psychological Medicine)

Mange oppsøker lege med symptomer som ikke lar seg forklare medisinsk. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Pasienter med symptomer som ikke kan forklares medisinsk og som besøker legen ofte, kan ha et handlingsmønster preget av utrygg tilknytning, viser en ny studie fra Storbritannia.

Symptomer som ikke kan forklares medisinsk er somatiske symptomer som ikke har en kjent fysisk, patologisk årsak. Slike symtomer forekommer ofte (i inntil én av fem nye konsultasjoner i primærhelsetjenesten), og kan føre til betydelig stress og nedsatt funksjonsevne hos pasientene.

Forskere fra London ønsket å forstå mer om disse sykdomsytringene sett i lys av lege-pasient forholdet, og ville teste hypotesen om at disse pasientene lider av utrygg emosjonell tilknytning. 410 pasienter deltok i studien.

Forfatterne konkluderte med at:

«Pasienter som lider av uforklarte symptomer og som oppsøker lege ofte, er preget av utrygg emosjonell tilknytning. Den høye konsultasjonsraten som denne pasientgruppen har kan derfor vurderes som en patologisk omsorgssøking, nært sammenhengende med utrygg tilknytning.»

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik kan førstegangspsykose mest effektivt forebygges (Schizophrenia Bulletin)

Pasienter som opplever en episode med psykose for første gang, slutter ofte med antipsykotika. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Pasienter med førstegangspsykose får ofte tilbakefall. Det er derfor overraskende at tilgjengelige retningslinjer for behandling av denne pasientgruppen ofte er basert på svak forskning.

Pasientene slutter ofte med antipsykotika, og helsepersonell har gjerne ikke tilgang på god informasjon når de trenger hjelp til å avgjøre hvilke pasienter som kan vennes av medikamenter uten risiko for tilbakefall.

Spanske og australske forskere har nå publisert den første metaanalysen i sitt slag der de har evaluert farmasøytiske og ikke-farmasøytiske tiltak for å forebygge tilbakefall ved førstegangspsykose. 18 studier inngikk i analysen.

Forskerne fant blant annet at:

  • Spesialiserte programmer ved førsteepisode-psykose reduserte tilbakefall, sammenlignet med vanlig behandling
  • Familieterapi reduserte ikke tilbakefall, sammenlignet med vanlig behandling
  • Kognitiv atferdsterapi reduserte ikke tilbakefall, sammenlignet med rådgivende støttesamtaler
  • Førstegenerasjons antipsykotika reduserte ikke tilbakefall, sammenlignet med placebo
  • Annengenerasjons antipsykotika reduserte tilbakefall, sammenlignet med førstegenerasjons antipsykotika

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑