Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

2. januar 2012

Her finner du skåringsverktøy for rus og avhengighet

Tester for rusmisbruk finner du på Helsebiblioteket. Ill.foto: sxc.hu

Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.

Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. Testene dekker i skrivende stund temaene:

Alkohol

Narkotika

Sovemidler

Spilleavhengighet

Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy om rus på Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet

Måleegenskaper til skåringsverktøy

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert på PsykNytt (oktober 2010).

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ny samleforskrift for psykisk helsevern (regjeringen.no)

Ny samleforskrift for psykisk helsevern trådte i kraft 1. januar 2012. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Kongen i statsråd vedtok 16.12.2011 ny samleforskrift for psykisk helsevern. Forskriften samler elleve tidligere forskrifter for å gjøre regelverket lettere tilgjengelig.

– Mange av bestemmelsene regulerer bruk av tvang. Tvangsbruk er et svært alvorlig inngrep i enkeltmenneskers liv og selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at regler som skal sikre pasientenes rettssikkerhet, er lett å finne frem til og forstå, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Innholdet i de tidligere forskriftene er i stor grad videreført i den nye samleforskriften.

Det er likevel gjort noen viktige endringer:

1. For det første presiseres det hvilket hensyn som skal begrunne midlertidig godkjenning av institusjoner med ansvar for tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Presiseringen gjelder i tilfeller der institusjonen ikke oppfyller de nærmere angitte vilkårene i forskriften. Etter tidligere bestemmelse kunne Helsedirektoratet gi midlertidig godkjenning når ”særlige hensyn” tilsier det. Etter ny bestemmelse kan midlertidig godkjenning bare gis ”dersom det er nødvendig for å ivareta et forsvarlig tilbud til pasientene”. Se § 2 tredje ledd.

2. Den andre presiseringen gjelder fristen for når institusjonen må sende begjæring til kontrollkommisjonen om samtykke til forlengelse av tvungent psykisk helsevern utover ett år. Fristen er endret fra tre til fire uker før det tvungne vernet opphører. Se § 14. Endringen er begrunnet i behovet for økt saksbehandlingstid for kontrollkommisjonene, og innebærer at institusjonene må være tidligere ute med å sende slik begjæring. Tvungent psykisk helsevern opphører automatisk etter ett år hvis ikke samtykke til forlengelse blir gitt.

3. For det tredje skal den faglig ansvarlige på eget initiativ gi en skriftlig redegjørelse til kontrollkommisjonen i alle klagesaker, etter psykisk helsevernloven kapittel 3, og ved klage på overføringsvedtak. Se § 52.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

– Tidlig død blant psykisk syke er brudd på menneskerettighetene (British Journal of Psychiatry )

Stort gap: Menn med psykiske lidelser lever fortsatt 20 år, og kvinner 15 år, kortere enn den øvrige befolkningen. Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto

Mennesker med psykisk lidelser dør fortsatt 15 til 20 år før resten av befolkningen, slår en ny, svensk studie fast. – En skandale og et brudd på menneskerettightene, mener britisk professor.

Svenske forskere har undersøkt forventet levealder hos personer som har vært sykehusinnlagt på grunn av psykiske lidelser i Danmark, Finland og Sverige i årene 1987 til 2006. Studien viser at psykisk syke som tidligere har to til tre ganger høyere dødelighet sammenlignet med den øvrige befolkningen, i alle de tre landene.

Studien viser at gapet  i forventet levealder mellom psykisk syke og befolkningen forøvrig er stort sett uendret de siste 20 årene, på tross av bedre tjenester på psykisk helse-feltet og forbedringer i den offentlige helsetjenesten.

Professor Graham Thornicroft kommenterer funnene i lederen i samme utgave av the British Journal of Psychiatry:

«Dersom en slik vesensforskjell i forventet levealder hadde rammet en mindre stigmatisert gruppe av befolkningen, hadde det blitt ramaskrik. Studien viser, i grelle tall, hvor mye mindre verdi psykisk syke blir gitt i samfunnet vårt. Dette kan anses som et brudd på artikkel 12 i Menneskerettighetene.»

Resultatene fra studien ble publisert i desember-utgaven av British Journal of Psychiatry.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Hver femte innlagt med tvang (Sykepleien.no)

Tvang i psykisk helsevern: Et alvorlig inngrep i enkeltmenneskers liv. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

I fjor ble rundt 5 700 personer tvangsinnlagt til sammen 8 300 ganger. Det utgjør 22 prosent av døgnpasientene i det psykiske helsevernet for voksne og 18 prosent av alle innleggelser.

Det har vært en målsetting å redusere omfanget av tvangsbruk innenfor det psykiske helse­vernet. Rapporten «Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010» er et ledd i dette arbeidet.

Nivået på tvangsinnleggelser i 2010 er tilnærmet uendret fra året før, og det ser ikke ut til at omfanget av tvangsinnleggelser er på vei ned.

Halvparten av tvangsinnleggelsene var en innleggelse til tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold ble vurdert å være nødvendig for en av fire observasjonsopphold. Analysene viser betydelige forskjeller i omfanget av tvangsbruk både mellom og innad i helseregionene, og det er de samme forskjeller som fremkommer for både 2009 og 2010.

For 39 prosent av de tvangsinnlagte pasientene var schizofreni angitt som hovedtilstand og tvangsbehandling ser i stor grad ut til å kunne knyttes til denne pasientgruppa. For nærmere hver tredje tvangsinnlagte ble det i 2010 rapportert om rusrelatert lidelse, og observasjonsopp­hold ser i noen grad ut til å kunne knyttes til forekomst av rus.

Les mer her: Hver femte innlagt med tvang

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

ADHD-midlene metylfenidat og atomoksetin øker ikke hjerterisikoen (Dagens Medisin)

Ingen risiko for hjertet med ADHD-medisiner. Ill.foto: kroach, iStockphoto

Forskerne fant ingen økt risiko for alvorlig hjertesykdom hos voksne som behandles med medikamenter for ADHD.

Fordi legemidler som brukes for ADHD kan øke hjerterytmen og blodtrykket så har det ifølge de amerikanske forskerne bak studien vært bekymringer om økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag.

Men i studien publisert i tidsskriftet JAMA, ser de ingen slik sammenheng hos unge og middelaldrende voksne.

Dette er i tråd med resultatene av en studie med barn og unge, utført av de samme forskerne og nylig publisert i New England Journal of Medicine.

Der fant man  ingen økt risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser hos barn og ungdom i alderen 2-24 år som brukte ADHD-middel.

Den foreliggende studien omfattet rundt 150.000 mennesker i alderen 25 til 64 år behandlet med ADHD-middel, for eksempel metylfenidat eller atomoksetin. De ble sammenlignet med nesten 300.000 mennesker i samme aldersgruppe som ikke bruker slike legemidler.

Les mer her: ADHD-middel medførte ikke hjerteinfarkt

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Fødselsmetode uten betydning for mental helse (Dagens Medisin)

Det er først og fremst mors mentale helse i svangerskapet som har betydning for risikoen for angst og depresjon etter fødselen. Ill.foto: matt_scherf, iStockphoto

Mors mentale helse etter å ha født påvirkes ikke av fødselsmetode.

En studie nylig publisert i British Journal of Obstetrics and Gynaecology, tyder på at bekymring for mors psykiske helse etter fødsel ikke i seg selv er en grunn til å velge fødsel med planlagt keisersnitt.

Den viser også at akutte inngrep med vakuum/tang eller keisersnitt ikke fører til angst- og depresjonssymptomer etter fødselen.

I en studie med 55 814 gravide kvinner fra den norske mor og barn-undersøkelsen, ble symptomer på angst og depresjon etter fødselen undersøkt.

Den fant at fødselsmetode hadde ingen betydning for mental helse etter fødselen.

Kvinnene ble rekruttert i perioden 1999 til 2008, og besvarte spørreskjema i svangerskapsuke 30 og seks måneder etter fødselen.

Ytterligere opplysninger om graviditet og fødsel ble hentet fra Medisinsk fødselsregister, ifølge Helsedirektoratet.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik jobber hukommelsesklinikken ved OUS med demenssyke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Av dem som fyller diagnosekriteriene for mild kognitiv svikt vil 10 - 15 % årlig utvikle en demenssykdom, i første rekke demens av Alzheimers type. Ill.foto: tap10, iStockphoto

Pasientene som utredes ved Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus er unge, halvparten er under 65 år. De fleste har mild kognitiv svikt eller demenssykdom i svært tidlig fase, andre kommer for en annenhåndsvurdering. Utredningen tar 2 – 3 timer og utføres av lege og sykepleier. Den omfatter klinisk undersøkelse, kognitiv testing, MR-undersøkelse med måling av mediale temporallapp, spinalpunksjon og enfotonstomografi (SPECT av hjernen).

Ifølge epidemiologiske studier har ca. 70 000 nordmenn en demenssykdom. I 2040 kan antallet bli det dobbelte fordi demens i hovedsak forårsakes av aldersrelaterte hjernesykdommer. Mange personer med demens er ikke utredet og har ikke fått noen diagnose. Mer enn 95 % av de rammede er over 65 år, og den største andelen har demens av Alzheimers type, vaskulær demens eller en kombinasjon av disse.

Personer som er rammet av andre, primært nevrologiske, sykdommer vil ofte utvikle kognitiv reduksjon/demens som en del av sykdomsbildet. Det gjelder for eksempel ved Parkinsons sykdom, Parkinson pluss-sykdommer, lewylegemesykdom, amyotrofisk lateral sklerose (ALS) eller multippel sklerose.

Demens utvikles vanligvis langsomt. I et tidlig stadium kan det være vanskelig å skille personer som opplever redusert hukommelse eller mild kognitiv svikt som ikke utvikler seg til demens fra personer med en begynnende demenssykdom.

Les mer: Hukommelsesklinikk – poliklinisk utredning ved mistanke om demenssykdom

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Dagaktivitetstilbud for personer med demens kan være bra (Kunnskapssenteret)

Tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til lavere forekomst av atferdsproblemer blant personer med demens. Slikt tilbud kan også gi mindre belastning for pårørende. Dette viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret. (13.12.2011)

Rullestol_hand_lite
Ill.foto: Stock.xchng

 

Kunnskapssenteret oppsummerte tilgjengelig forskning om hvilken effekt tilbud om tilrettelagt dagaktivitet har på å forebygge eller utsette innleggelse i institusjon, og om det har effekt på funksjonsnivå og livskvalitet.

– Vi fant at tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til noe lavere forekomst av atferdsproblemer, noe mindre belastning for pårørende og kanskje mindre bruk av psykofarmaka blant personer med demens, sier seksjonsleder Liv Merete Reinar ved Kunnskapssenteret.

– Det er usikkert om bruk av tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til å utsette innleggelse i sykehjem eller sykehus for personer med demens som ønsker å bo hjemme, fortsetter hun.

Det ser ikke ut til at tilrettelagt dagaktivitetstilbud påvirker funksjonsnivået til personer med demens.

– Vi fant åtte studier som ble inkludert i denne systematiske oversikten. De viste motstridende resultater, studiene hadde lav eller svært lav kvalitet. Resultatene må derfor tolkes med stor forsiktighet, avslutter Liv Merete Reinar

Rapporten er den fjerde i rekken av rapporter fra Kunnskapssenteret som handler om tiltak for eldre eller personer med demens. De andre rapportene finner du i margen til høyre.

Les hele publikasjonen: Effekten av tilrettelagt dagsentertilbud til personer med demens

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑