Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

januar 2012

Leseverdig om stemmehøring (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Arne Repål & Helge Jordahl: En annen virkelighet. En bok om stemmehøring og annerledeshet.

Det er tre målgrupper: stemmehørere, helsepersonell og pårørende. Etter min oppfatning treffer denne utgivelsen målgruppene bra.

Begge forfatterne er psykologer, og psykologene har antagelig større kompetanse på normalvarianter enn psykiatere tradisjonelt har. Leseren introduseres for gradvise overganger fra uskyldige normalfenomener til alvorlige, plagsomme stemmer som påvirker atferden til stemmehøreren.

Boken har fire hoveddeler. Første del omhandler fornuft og følelser, andre del stemmehøring, og i tredje del tar forfatterne for seg hvem som kan hjelpe den som er plaget av stemmehøring. Den fjerde og siste delen inneholder omtaler av filmer og bøker, i tillegg til henvisninger om temaet.

Forfatterne ønsker å bryte ned skillet mellom «oss» og «dem». De hevder at 2 – 4 prosent av normalbefolkningen regelmessig hører stemmer. Hørselshallusinasjoner omtales konsekvent som stemmehøring, og inkluderer alle varianter fra hypnagoge fenomener til imperative stemmer.

Språket er godt. Kliniske vignetter er rammet inn i bokser og illustrerer godt innholdet for øvrig. I tillegg har boken mange morsomme småhistorier om blant annet hvordan feiloppfatninger oppstår, eller når sterk mistenksomhet kan være på sin plass.

Kognitiv tenkning preger tilnærmingen i boken. Dette blir særlig tydelig i avsnittet om behandling. Spørsmålene stemmehøreren kan stille seg selv, eller bli stilt av behandleren, er gode, respektfulle og utfordrende. Men avsnittet inneholder også gode anvisninger om når medikamenter kan være på sin plass, og om viktigheten av å samarbeide med legen om medisinsk behandling.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Veiledning i psykoterapeutisk arbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Michael Helge Rønnestad & Sissel Reichelt (red): Veiledning i psykoterapeutisk arbeid.

Av P Vaglum

Klinisk samtalemetodikk læres gjennom å snakke med pasienter og reflektere over prosessen i samspillet. Profesjonell utvikling forutsetter at kandidaten åpner seg for kompleksiteten og de ulike lagene i dette samspillet og i sin relasjon til pasienten, og reflekterer over sine erfaringer sammen med veileder.

Den kliniske veiledningen vil følgelig ha som mål å styrke kandidatens ferdigheter i å gjennomføre samtaler og undersøkelser, i å kunne analysere og forstå pasientens problem og sette det inn i en teoretisk ramme samt i å håndtere vanskelige følelser hos kandidaten selv og hos pasienten. Veiledningens teori og pedagogikk er temaet for denne boken.

Forfatterne er en rekke svært erfarne kliniske psykologer, og de gir her først og fremst et teoretisk fundament for veiledning av ulike psykoterapeutiske metoder. Boken omhandler først veiledningens rammebetingelser. Forfatterne legger stor vekt på betydningen av at kandidaten vet hva som ventes av henne, og hvordan arbeidet skal foregå. Deretter gjennomgås hvordan veiledningen bør være i ulike faser av den profesjonelle utviklingen. Etter dette drøftes veiledningen i forhold til ulike psykoterapeutiske tilnærminger, blant annet kognitiv, psykodynamisk, systemorientert, familie- og gruppeterapi. Både individuell veiledning og gruppeveiledning beskrives, før det gis en oversikt over veiledningsforskningen, etiske og juridiske rammer for veiledning og utdanning av veiledere.

Boken er skrevet av og for psykologer, og eksemplene er hentet fra psykologers og særlig psykologistudenters praksis. Det gjør at enkelte kapitler eller deler av disse blir noe mindre interessante for leger. Men i hovedsak tar forfatterne opp sider ved veiledning som er relevant ikke bare for psykoterapiveiledere, men for alle som gir klinisk veiledning i medisin. Den kan leses fra perm til perm, men kan også fungere som en bok man slår opp i for å minne seg selv om sentrale sider ved veiledningsprosessen.

Les hele anmeldelsen her

0

Ulike antidepressiver er klinisk like effektive (Annals of Internal Medicine)

Medisinering ved alvorlig depresjon: Forskere vil ikke anbefale én type antidepressiva framfor andre. Ill. foto: sjlocke, iStockphoto

– Vi finner ikke et kunnskapsbasert grunnlag for å fremheve ett antidepressiva framfor andre som mer effektivt i behandlingen av alvorlig depresjon. Slik oppsummerer forskere i en ny metaanalyse.

Et stort antall studier og retningslinjer er publisert i de senere årene i den hensikt å veilede klinikere i å forskrive de mest effektive legemidlene ved depressiv lidelse. I en fersk metaanalyse har en gruppe forskere fra Østerrike og USA sammenlignet fordeler og ulemper ved å bruke ulike typer annengenerasjons antidepressiva i behandlingen av klinisk depresjon.

Forskningsteamet gjorde et systematisk søk i databaser og flere kilder som inneholdt upublisert materiale. Analysen omfattet 234 studier, hvorav 118 var rene sammenligningsstudier. Størstedelen av studiene var støttet økonomisk av farmasøytisk industri.

Forskerne fant ikke holdepunkter for å fremheve bestemte preparater:

a) De fant ingen klinisk relevante forskjeller i effektivitet eller effekt i behandlingen av de ulike fasene i depressiv lidelse

b) Forskerne fant ingen forskjeller i effektivitet hos pasienter med tilleggs-symptomer eller hos undergrupper, basert på alder, kjønn, etnisitet eller komorbide tilstander

Forfatterne konkluderte med at:

Kunnskapen som er tilgjengelig per i dag gir ikke grunnlag for å anbefale et spesifikt annengenerasjons antidepressiva når det gjelder effekt og effektivitet. Valget av medikament bør istedet baseres på ulik responstid og bivirkningsprofil.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Vil ha sykmeldingsrett for psykologer (Dagens Medisin)

- Sykmeldingsrett for psykologer innebærer langt mindre byråkrati og administrasjon. Ill. foto: AlexRaths, iStockphoto

Norsk psykologforening mener at forsøket med sykmeldingsrett for psykologer bør bli en permanent ordning.

Ved årsskiftet ble et treårig prøveprosjekt avsluttet. I perioden 2009-2012 har 247 psykologer fra Akershus og Telemark deltatt i forsøksordningen som har gitt dem rett til å sykmelde pasienter, med en varighet på inntil 26 uker.

En delrapport pr. oktober 2010 viste at det var sykmeldt i 68 tilfeller. De fleste var sykmeldt én gang, og få fikk langvarige sykmeldinger.

Sluttevalueringen av prosjektet forventes å være ferdig i løpet av første kvartal i år. Sluttrapporten vil da bli oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. NAV ønsker ikke å gå ut med tall for omfanget av sykmeldinger eller kommentere overfor Dagens Medisin før evalueringen er ferdig.

Psykologspesialist og spesialrådgiver Andreas Høstmælingen i Norsk Psykologforening er ansvarlig for sykmeldingsprosjektet i foreningen.

– Vi ser det som en viktig pasientrettighet, spesielt for pasienter hvor psykologen er pasientens viktigste kontakt i helsevesenet. Ved å gi psykologene sykmeldingsrett vil psykologene får en større nærhet til både sykmeldings- og friskmeldingsprosessen, sier Høstmælingen til Dagens Medisin.

Les mer her: Vil ha sykmeldingsrett for psykologer

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

SSRI-antidepressiva til gravide øker risikoen for høyt blodtrykk i lungene hos barnet (Folkehelseinstituttet)

Gravide med moderat til alvorlig depresjon behandles ofte med SSRI. Ill. foto: dcdr, iStockphoto

Kvinner som behandles med antidepressive legemidler av typen SSRI under siste del av graviditeten, har økt risiko for å føde barn med vedvarende høyt blodtrykk i lungene.

Risikoen er likevel svært lav. Studien er utført av forskere fra de fem nordiske landene. Fra Norge har Folkehelseinstituttet deltatt.

Studien er en såkalt kohortstudie og har vært koordinert av Karolinska Institutet i Stockholm med aktivt bidrag fra forskere ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Artikkelen publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). Med kohortstudie menes at at man studerer en gruppe i befolkningen.

– Legene som behandler gravide for depresjon, bør vurdere ikke-medikamentell behandling i tilfeller der det er mulig, og gravide som tar SSRI bør informeres om risikoen. Man må imidlertid være klar over at vedvarende høyt blodtrykk i lungene, såkalt persisterende pulmonal hypertensjon, er en meget sjelden tilstand som rammer kun én til to av 1000 nyfødte. Det er også viktig å være oppmerksom på at å avslutte behandling av depresjon hos mor for tidlig kan føre til tilbakefall, påpeker Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet, professor ved Universitetet i Tromsø og en av medforfatterne på artikkelen.

Les mer: SSRI-antidepressiva til gravide øker risikoen for høyt blodtrykk i lungene hos barnet

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Slik hjelper du pasienter til røykeslutt

Det er sjelden enkelt å stumpe røyken. Ill. foto: winterling, iStockphoto

Hvilke nettsteder kan helsepersonell støtte seg på når pasienten ønsker å stumpe røyken? En rekke norsk- og engelskspråklige alternativer er tilgjengelige.

Bare to prosent slutter å røyke som følge av samtale med lege, ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening. Dette kan blant annet henge sammen med at mange leger finner det ubehagelig å ta opp røyking som tema.

En rekke nettressurser kan være til hjelp.

Helsedirektoratet står sammen med Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin bak et gratis røykesluttprogram på slutta.no

Hvordan snakke med folk om røyking?

Det er beskrevet gode strategier for å hjelpe folk med røykeslutt. Frode Gallefoss gir en bruksanvisning på Legeforeningens nettsted. Han beskriver røykeavvenning som det mest kostnadseffektive tiltak mot sykdom som fastleger kan benytte. Gallefoss legger stor vekt på at legen må være ordentlig tilstede i en røykeavvenningssamtale, og ikke ha fingrene på tastaturet.

Oppslagsverkene UpToDate og Best Practice har begge gode beskrivelser av tiltak for å hjelpe folk med å stumpe røyken for godt.

Motiverende intervju er kjent som en effektiv metode når samtalen varer minst et kvarter, ifølge en systematisk oversikt hos Cochrane Library.

Ungdom som røyker

Ifølge Helsedirektoratet vil ikke ungdom som røyker, identifisere seg som vanerøykere. Det er først når de ser på seg selv som røykere, at dette blir et problem de kan ta stilling til. Mange tiltak er satt i gang for å forebygge røyking blant ungdom. Ett av dem er Pustepilotene, en forening i regi av medisinstudenter i Trondheim. Formålet deres er å gi god informasjon omkring røyking. Ved St Olavs hospital i Trondheim underviser medisinstudentene skoleelever om røyking. Dette skjer som en kombinasjon av undervisning og omvisning på sykehuset.

Helsebiblioteket har flere sider som handler om røyking, både som samfunnsproblem og som avhengighetsproblem. En av artiklene handler om hvordan du kan organisere røykeslutt på en arbeidsplass.

Folk som vil slutte å røyke, eller som er redde for at de kommer til å begynne igjen, kan ringe Røyketelefonen 800 400 85 mellom kl 9 og 18 på hverdager.

Les mer:

Søk på røykeslutt på Helsebiblioteket

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Musikkterapi kan gi bedre livskvalitet ved schizofreni (Utvalgt forskning)

Personer med schizofreni kan oppleve bedre relasjoner til andre mennesker gjennom musikkterapi. Ill. foto: joebrandt, iStockphoto

Mennesker som lider av schizofreni kan få en bedre hverdag med musikkterapi, viser en ny Cochrane-studie.

Bedre psykisk helse og sosiale relasjoner – musikkterapi kan tilføre schizofreni-pasienter mye godt, særlig når tiltaket tilbys som et tillegg til standard behandling. Og jo flere timer med musikkterapi, desto bedre resultat, melder forfatterne bak oversikten.

Musikk er mediet for kommunikasjon og uttrykk i musikkterapi. Målet med metoden er å hjelpe personer med alvorlige psykiske lidelser til å utvikle relasjoner med andre og til å uttrykke seg der ord ikke strekker til. En gruppe forskere har gjennomført en analyse av tilgjengelig forskning på effekten av musikkterapi ved alvorlige psykiske lidelser, slik som schizofreni.

Forkerne har vurdert i alt åtte studier, med 483 deltakere totalt, der musikkterapi ble sammenlignet med standard behandling, placebo, eller ingen behandling.

Forfatterne konkluderer med at musikkterapi, i kombinasjon med standard behandling, kan forbedre global tilstand, psykisk helse og sosial fungering hos personer med schizofreni, gitt at antallet terapitimer er høyt nok, og at terapien tilbys av kvalifiserte musikkterapeuter.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Pasientbrosjyre om panikklidelse på Helsebiblioteket

Skremt mann
Panikkanfall mistolkes ofte som hjerteproblemer. Ill. foto: Cybernesco, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyre om panikklidelse (panikkangst, panikkanfall). Du finner lenke til brosjyren nederst i artikkelen.

Panikkangst er en ganske vanlig lidelse hos unge mennesker. Den oppstår ofte seint i tenårene eller i begynnelsen av tjueårene. Panikkangst defineres gjerne ved gjentatte panikkanfall over en måneds tid eller mer, og følges ofte av angst for konsekvensene av anfallene. Anfallene, som gjerne omfatter kraftige fysiske og psykiske symptomer, kan utløses av spesifikke årsaker, eller de kan komme helt overraskende. Pasienter rammet av panikklidelse med agorafobi vil gjerne prøve å unngå situasjoner som kan utløse panikkfølelsen. Panikkangst kan være vanskelig å skille fra spesifikke fobier, sosial angst, PTSD og separasjonsangst.

God pasientinformasjon kan være til hjelp, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og bidra til at pårørende kan være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om panikklidelse.

Du finner brosjyren her:
Panikkanfall (sist oppdatert i juni 2011)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 31. januar 2011.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑