Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

9. januar 2012

Hvordan bli bedre i mindfulness – oppmerksomt nærvær

Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Vil du lære mer om mindfulness – oppmerksomt nærvær? Her er et knippe lenker som hjelper deg igang. 

Oppmerksomt nærvær blir i økende grad tatt i bruk som behandling for flere psykiske lidelser, deriblant tvangslidelse og angst. Det blir også brukt i forebygging av tilbakefall ved depresjon og stoffavhengighet. Selve begrepet mindfulness kommer fra buddhistisk meditasjon og er oversatt fra sanskrit og pali.

Det er ikke så vanskelig å finne forskning om effekten av mindfulness, men å finne stoff om hvordan man faktisk skal bruke teknikken i terapi er litt verre. Vi har forsøkt å finne noen gode eksempler på beskrivelser av hvordan man kan bli bedre til å bruke mindfulness i terapi.

Oversikten vår er ikke komplett, men disse tre kan være en grei skriftlig innføring:

Mindfulness in psychotherapy: an introduction (artikkel i Advances in psychatric treatment)

Å være tilstede sammen: oppmerksomt nærvær i psykoterapi (artikkel i Psykologtidsskriftet)

Oppmerksomhetstrening og stressmestring (Micael de Vibe og Torild Bakke ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten)

Mange liker gjerne å lære ved hjelp av video. Google TechTalks har hatt mindfulness som tema på flere forelesninger. Denne videoen tar for seg mindfulness og nevrologi: Cognitive neuroscience of mindful meditation. Foreleseren forklarer hvordan mindfulness meditasjon virker på hjernen. Han beskriver også hvordan mindfulness kan utøves og viser noen av resultatene av bruk.

Det finnes en egen norsk forening for oppmerksomt nærvær: Norsk forening for oppmerksomt nærvær i helse, undervisning og forskning. De har lenker til både videoer og litteratur.

Det finnes flere tilbydere av kurs. Vi oppgir her et par av dem som tilbyr kurs for terapeuter:

Dersom du vet om andre kilder som du synes vi burde ha med, kan du sende en e-post til forfatteren av denne artikkelen.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ni av ti med kronisk schizofreni blir ikke stabilt bedre (BMC Psychiatry)

At vedkommende er i stand til å være i arbeid, kan være en indikator på at en schizofreni-pasient opplever bedring. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

En fersk studie viser at bare en liten prosent av personer som lider av kronisk schizofreni kan håpe på en vedvarende tilfriskning fra sykdommen. Studien viser også hva som predikerer en slik bedring. 

En stor observasjonsstudie fulgte 1635 kronisk syke pasienter med schizofreni over en tre-års periode. Målet var å identifisere de beste målemerkene for tilfriskning.

Forskerne vurderte 62 faktorer som mulige prognose-variabler og fant at sannsynligheten for vedvarende bedring over lengre tid kunne knyttes til:

Å være i arbeid
Evnen til å gjøre innkjøp uten hjelp
Evnen til å delta i fritidsaktiviteter uten hjelp
Å oppleve å ha klarere tankegang som følge av medisinering
Bedre livskvalitet
Bedre funksjonsevne generelt
Flere daglige aktiviteter

Sannsynligheten for vedvarende bedring over lengre tid var lavere når:

  • Pasienten hadde fått individuell terapi
  • Pasienten hadde vært offer for kriminalitet

Forfatterne konkluderte med at mindre enn ti prosent av deltakerne i studien opplevde vedvarende bedring fra kronisk schizofreni, noe som antyder at behovet er stort for å forbedre behandlingen av schizofreni.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser lett tilgjengelig

Kvinne som prøver å sove
Sovetabletter er en vanlig årsak til søvnløshet. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser. Skriv gjerne ut!

Utredning og behandling av søvnforstyrrelser byr på egne utfordringer og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 31. januar 2011

Om demens på tre språk (Dagens Medisin)

Fakta om demens er tilgjengelig på arabisk, urdu og engelsk. Ill.foto: tunart, iStockphoto

Nasjonalforeningen for folkehelsen har nå laget en faktabrosjyre om demens på tre språk; urdu, arabisk og engelsk.

For å dekke behovet for informasjon om demens til minoritetsspråklige og deres pårørende, er Nasjonalforeningens brosjyre «Fakta om demens» utgitt på tre språk; urdu, arabisk og engelsk.

Hver brosjyre har også norsk tekst, for at både pårørende og helsepersonell kan bruke brosjyren som et utgangspunkt for en samtale.

– Vi vet at antall eldre med minoritetsspråklig bakgrunn er økende, noe som igjen vil føre til en økning i antall personer med demens i denne gruppen, uttaler Liv Anita Brekke, demensveileder i Nasjonalforeningen.

Brosjyren kan bestilles gratis fra Nasjonalforeningens nettbutikk, melder foreningen.

Les mer: Om demens på tre språk

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


Abort øker ikke risikoen for psykiske plager (Academy of Medical Royal Colleges)

Sammenhengen mellom abort og psykisk helse har vært og er et omdiskutert og kontroversielt tema. Ill.foto: Elenathewise, iStockphoto

Å ta abort fører ikke til økt risiko for psykiske plager hos mor, fastslår verdens største studie om effekten av abort på psykisk helse.

Metaanalysen fra the Academy of Medical Royal Colleges konkluderer med at det ikke spiller noen rolle for en kvinnes psykiske helse om hun velger å ta abort eller å bære fram barnet.

Anlysen omfatter 44 studier publisert mellom 1990 og 2011. Alle var nøye kvalitetsvurdert, og ble valgt ut blant 180 potensielt relevante studier.

Med den beste forskningsbaserte kunnskapen som er tilgjengelig som grunnlag, konkluderer forskerne med at:

1. Uønsket svangerskap er assosiert med økt risiko for psykiske plager. Forekomsten av psykiske problemer hos kvinner som opplever en uønsket graviditet er imidlertid den samme, uavhengig av om kvinnene velger abort eller føder.

2. Kvinner som har hatt psykiske problemer før aborten, har økt risiko for psykisk sykdom etter aborten.

3. Enkelte andre faktorer kan knyttes til økt risiko for psykisk sykdom etter abort, som når kvinnen har en negativ holdning til abort generelt; når kvinnen er under press fra partner om å ta abort; eller når hun opplever andre stressende livsomstendigheter i tillegg.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Rus og psykisk helse: Tett oppfølging virker (Helsedirektoratet.no)

Tillitspersonforsøket: Tid og tilgjengelighet har vært nøkkelen til suksess. Ill.foto: track5, iStockphoto

Å tildele rusmiddelavhengige med sammensatte tjenestebehov en egen tillitsperson gir både mer tilgjengelige tjenester, økt mestring, aktiv brukermedvirkning og bedre samhandling.

Dette er blant funnene i en ny rapport Rambøll har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

I flere kommuner er det etablert gode tilbud til personer med rusmiddelproblemer. Samtidig viser erfaringer fra blant annet tilsyn at mange opplever at tjenestene er lite tilgjengelige, at de er fragmenterte og at hjelpen ikke er tilpasset hva den enkelte opplever som sine behov.

Helse- og omsorgsdepartementet bevilget som en del av opptrappingsplanen for rusfeltet om lag 90 millioner kroner over fire år (2008 – 2011) til Tillitspersonforsøket, forteller avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anette Mjelde.

I 26 kommuner har om lag 700 brukere fått oppfølging av en tillitsperson som – sammen med brukeren – skulle være en døråpner inn mot og brobygger mellom ulike tjenester.

– Med vekt på kontinuitet, stabilitet og systematisk oppfølging var tillitspersonenes hovedoppgave å gi brukerne støtte til å fremme egne behov i møte med tjenestene, og til å være en aktiv aktør i egne endringsprosesser. De skulle også være en pådriver for å mobilisere tjenestene rundt den enkelte bruker, fortsetter Mjelde.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Ny nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (Dagens Medisin)

En personlighetsforstyrrelse kan anses som en forstyrrelse i utviklingen av personligheten. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Første januar startet en nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

Etter flere års arbeid er det klart at Avdeling for personlighetspsykiatri er godkjent som Nasjonal kompetansetjeneste, melder Oslo universitetssykehus.

– Avdelingen har lenge vært ledende innenfor feltet både når det gjelder forskning og behandling, og det er hyggelig at denne innsatsen blir anerkjent, sier avdelingsleder Torill Irion til sykehusets nettsted.

Sykehuset opplyser at det første året vil arbeidet i all hovedsak bli å få en oversikt over hvor skoen trykker mest når det gjelder behandlingsutfordringer og undervisnings- og veiledningsbehov innenfor feltet personlighetspsykiatri.

Dette gjelder for eksempel:
•    alvorlig selvskading,
•    vanskelige utredninger,
•    prosjekter for utvikling av systematiske behandlings-opplegg for spesielt utfordrende pasientgrupper,
•   å få på plass en funksjonell og informativ internettside for både helseinstitusjoner og pasienter/pårørende.

Les saken her: Ny nasjonal kompetansetjeneste i Oslo

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bedrer ubevisst tenkning kvaliteten på komplekse beslutninger? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

- Ubevisste tankeprosesser hjelper og støtter kontinuerlig vår begrensede bevissthet. Ill.foto: Fitzer, iStockphoto

Dijksterhuis og Nordgrens teori om ubevisst tenkning er et kontroversielt bidrag til feltet sosial kognisjon. Teorien kan ha relevans for psykologer innenfor anvendte områder.

Drar komplekse beslutninger (slik som valg av bolig, bil eller utdanning) nytte av bevisst vurdering av de ulike alternativenes fordeler og ulemper? De fleste vil svare ja, men ifølge teorien om ubevisst tenkning (Unconscious-Thought Theory, UTT; Dijksterhuis & Nordgren, 2006) kan det å ikke tenke bevisst på informasjonen føre til bedre beslutninger ved komplekse valg.

Teorien har vært gjenstand for stor forskningsaktivitet og har skapt mye debatt internasjonalt. UTT er et viktig bidrag til grunnforskning på kognitive mekanismer innenfor informasjonsprosessering. Forskning på UTT har i tillegg demonstrert fordelen av ubevisst tenkning for beslutningstaking på en rekke anvendte områder, deriblant forbrukervalg, moralsk beslutningstaking og klinisk diagnostisering.

Teorien har dermed relevans for psykologer innenfor anvendte områder. I denne artikkelen presenterer vi teoretiske mekanismer og empiriske funn.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑