Av S Haugsgjerd
Det er bemerkelsesverdig at det kommer to bokutgivelser med oversatte Freud-tekster i 2011. Den ene er Mellom psykoanalyse og litteratur, utgitt i Gyldendals klassikerserie. Den andre er det 80 sider lange essayet Hinsides lystprinsippet, bestående av sju kapitler, som regnes blant de mest filosofiske av Freuds verker.
Det ble publisert i 1920, men har ikke vært oversatt til norsk tidligere. Dette må bety at interessen for Freud strekker seg langt utenfor psykiaternes og psykologenes rekker. Riktignok er psykoanalysen høyst levende ved to av våre universiteter og tre av våre spesialiserte videreutdanningsinstitusjoner. Men også innen litteraturvitenskap, filosofi og kunstvitenskap er det stor interesse for psykoanalytisk teori, både internasjonalt og i Norge.
Hinsides lystprinsippet representerer Freuds revisjon av en del sentrale teoretiske oppfatninger. Bakgrunnen er bl.a. den første verdenskrigs grusomheter og erfaringen med de traumatiske krigsnevrosene, som det ble kalt. Et personlig motiv kan også være at datteren Sophie døde av spanskesyken, 26 år gammel, i januar 1920, og etterlot seg to små barn. I løpet av krigsårene skrev Freud også fem metapsykologiske (dvs. teoretiske) artikler, som til sammen bar bud om behovet for en teoretisk revisjon.
Frem til dette tidspunktet postulerte Freud at de to store driftstendensene, seksualdriften og selvoppholdelsesdriften, var underordnet det han kalte lystprinsippet og dets videreføring i realitetsprinsippet (en modifikasjon av lystprinsippet). Lystprinsippet i Freuds metapsykologi var ganske tvetydig, idet han knyttet det til forestillingen om reduksjon av spenning, en arv fra antikkens filosofi (Platon og Aristoteles), stikk i strid med vår intuitive oppfatning av lyst som spenning.
Nå erkjente Freud at det var noen viktige fenomener som ikke kunne forklares ut fra lystprinsippet. For det første var det de repeterende traumatiske drømmene som var så karakteristisk for krigsnevrosene. I Drømmetydningen hevdet han jo at alle drømmer springer ut fra et ubevisst ønske og dermed er ønskeoppfyllende. Den beste forklaringen han kunne gi når det gjaldt de traumatiske drømmene, var at de forberedte psyken på å mestre traumet post facto.
Legg inn en kommentar