Når barn utsettes for seksuelle overgrep, vold eller er vitne til vold i nære relasjoner, gir det ofte store negative konsekvenser for barnets liv, ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt. Ill.foto: Blue_Cutler, iStockphoto
Barn som er utsatt for overgrep blir oversett, til tross for at samfunnet har høy kunnskap om problematikken. Rutiner skal hjelpe oss å handle.
Det skriver kommunepsykolog i Tysvær, Marit Helene Selvig Johnsen, i denne artikkelen som er utviklet i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)
Tysvær kommune har laget rutiner som skal hjelpe oss å handle raskt hvis barn blir utsatt for overgrep. Disse blir distribuert i mai 2011 og presenteres fotløpende i skoler og i barnehager. Rutinene beskriver hva de ansatte skal gjøre når de mistenker eller er gjort kjent med at barn blir eller har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vitne til vold innenfor nære relasjoner.
Bruken av antipsykotika og antidepressiva er størst blant den eldre delen av befolkningen. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
Over halvparten behandlingene med antipsykotika og nesten tre fjerdedeler av antidepressivabehandlng startes opp på fastlegekontor i Norge.
Det er allmennlege og stipendiat Svein Reidar Kjosavik ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen som har gjort en undersøkelse på hvilken instans som hyppigst starter opp behandling med disse medikamentene.
– Hensikten med studien var å finne ut hvor mange nye pasienter som starter med antipsykotika og antidepressiva per år i Norge, og i hvilken grad slik behandling startes av fastleger, psykiatere eller andre leger, forklarer Kjosavik.
Bruken av antipsykotika og antidepressiva er størst blant den eldre delen av befolkningen.
– Vi fant at insidens raten per tusen innbyggere var 3,4 for antipsykotika og 8,6 for antidepressiva. For begge grupper øker antallet nye brukere med alderen, mens psykiaternes andel avtar raskt med alderen, sier Kjosavik.
Tardive dyskinesier opptrer oftest blant pasienter med schizofreni, manisk-depressive lidelser og andre psykiatriske tilstander som krever langvarig behandling med antipsykotika. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Glem GABA-agonister som en mulig behandling av antipsykotika-induserte, tardive dyskinesier. Forskere finner få holdepunkter for at preparatene har effekt, viser en ny studie.
GABA-agonister, eller non-benzodiapeziner, har en sterk sedativ effekt, men kan forsterke symptomer på psykose. Midlene har vært antatt å kunne ha en dempende effekt på nevroleptika-induserte, tardive dyskinesier. Nå setter forskere spørsmålstegn ved om preparatene i det hele tatt har effekt på tilstanden.
Tardive dykinesier (TD) forekommer hos så mange som 15 til 30 prosent av de pasientene som behandles med antipsykotiske medikamenter i tre måneder eller lengre. En lang rekke ulike medikamenter er blitt forsøkt brukt for å behandle tilstanden.
Metaanalysen er en ny-oppdatering av en tidligere studie fra Cochrane-biblioteket, og er en gjennomgang av nyere studier der non-benzodiapeziner er blitt sammenlignet med placebo eller ingen behandling.
Forfatterne konkluderer med at bevisene på effekten av GABA-agonister ved TD er ufullstendige og lite overbevisende, og legger til at eventuelle fordeler ved bruk av preparatene vil mest sannsynlig utlignes av de negative konsekvensene.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Selvskading er en form for utagering. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Noen vil mene at det som gjør oss til mennesker er vår evne til å hemme impulser. I prefrontal korteks finnes det mekanismer som forsinker impulsene. Istedenfor å handle direkte på en plutselig innskytelse, kan vi koble tanker og refleksjon inn mellom impuls og handling.
Vi har rett og slett en helt enestående evne til å overveie våre handlinger og gjøremål. For at vi skal klare å koble inn den reflekterende bevisstheten, krever det at vi tåler, forstår og kjenner igjen ulike følelser. Noen følelser er så kraftige at de setter alle refleksjonsevner ut av drift, og noen følelser er så ubehagelige eller uakseptable at de truer vår selvoppfattelse. I slike tilfeller har psyken sitt eget immunforsvar som beskytter oss mot angstprovoserende følelser og tanker.
I denne artikkelen skal vi ta for oss en forsvarsmekanisme som kalles ”acting out” eller utagering. Det betyr at personen håndterer emosjonelle konflikter, indre eller ytre stressfaktorer, ved å handle uten omtanke eller hensyn til negative konsekvenser.
Å bli psykolog er å be om bråk. Det er å be om å bli satt i vanskelige dilemma. Uansett hvor dyktig og belest du er, uansett hvor godt planlagt behandlingen er, uansett hvor gode arbeidsbetingelser du har, – å hjelpe andre er og blir en ulidelig utfordrende oppgave.
Koerner og Dimeff (2007) formulerer det presist på følgende måte: ”Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but no meaningful progress”. Setningen sier like mye om det å være psykolog som det sier om terapi.
Uansett om du jobber innenfor “de lukkede dører” eller på en poliklinikk. Det krever mye å gi ut på en slik biltur dag etter dag, med pasient etter pasient. Hva er det som får deg og meg til å gjøre det? Godhet? Tålmodighet? Uendelig og utømmelig empati?
Søvnløshet er en av de vanligste grunnene til at folk oppsøker legen. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto
There’s a nice review in this week’s BMJ for primary care professionals who haven’t had much time this week to think about the mental health awareness week topic – sleep.
The authors provide a short summary of the key points:
Insomnia affects a third of people and is a common cause of consultation in primary care
History is the main diagnostic tool
There are many causes of secondary insomnia, which should be ruled out and treated first
Excessive daytime sleepiness should raise questions about obstructive sleep apnoea
Primary insomnia is diagnosed after excluding other causes of insomnia. It can be treated effectively by sleep hygiene techniques, by restricting time in bed, or with behavioural interventions
Sedatives should be used as a last resort when other approaches have failed because of risks of tolerance and adverse effects
Nye diagnosekriterier for Alzheimers sykdom er blitt publisert. Ill.foto: dundanim, iStockphoto
New diagnostic criteria for Alzheimer’s disease (AD), including mild cognitive impairment (MCI) due to AD and a new «for research purposes only» category of preclinical AD, are now published.
Draft criteria were first presented last summer at the International Conference on Alzheimer’s Disease and were subject to feedback from the research and practice community. They are now published in 3 final documents, along with an introductory summary, online April 19 in Alzheimer’s & Dementia: The Journal of the Alzheimer’s Association.
The 3 working groups were convened by the National Institute on Aging (NIA) and the Alzheimer’s Association to update criteria established by the National Institute of Neurological Disorders and Stroke/Alzheimer’s Disease and Related Disorders Association — now the Alzheimer’s Association — in 1984.
The guidelines published today were «extensively revised» from those presented last summer, Creighton H. Phelps, director of the Alzheimer’s Disease Centers Program at NIA, told reporters during a press teleconference Monday.
«The revised guidelines that we’re presenting today address particularly the difference between information that can be used in clinical practice and that which is intended for use only in research settings,» Dr. Phelps said. «They also present a distinction between the underlying disease process and clinically observable disease states.»
«Special attention» is paid in the new document to how biomarkers may be used to add levels of confidence to clinical findings in MCI and AD, primarily in the research setting, he added.
En oppmerksomhet i postkassa kan forhindre gjentatte selvmordsforsøk. Ill.foto: afadesign2002, iStockphoto
Ni postkort som dumper ned i postkassa i løpet av et år kan forhindre nye selvmordsforsøk, rapporterer iranske forskere i en ny studie.
Hvordan kan helsepersonell redusere at pasienten idealiserer selvmord, og forhindre nye selvmordsforsøk hos pasienter som har forsøkt å forgifte seg selv?
Et enkelt og billig tiltak for å forhindre gjentatte forsøk på selvmord er blitt testet i Iran: et postkort sendt i ny og ne til personer som tidligere har vært innlagt på sykehus for selvmordsforsøk. Over to tusen personer deltok i studien.
Forskerne vurderte effekten av tiltaket ved å måle endringer i selvmordsidealisering, antall selvmordforsøk og antall episoder med selvskading. Resultatet viste en betydelig reduksjon i idealisering og i antall selvmordsforsøk. Omfanget av selvskading blant deltakerne forble uendret.
Studien sier ingenting om innholdet i postkortene.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
