Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

16. mai 2011

Utredning og behandling – en forvitrende affære (Dagens Medisin)

Helseforetakenes ledelse må ta inn over seg at god diagnostikk er basis for god behandling. Ill.foto: 18percentgrey, iStockphoto

Innholdet i psykiatrisk utredning og behandling er en forvitrende affære.

Det er press på helsevesenet i dag. Pasientene ønsker og forventer den beste behandling når behovet er der. Få kan si seg uenig i det.

Hvilke elementer må være med i diagnostikken, og på hvilken måte er de i dag under press?

INNLEGGELSE. Journalopptak ved mottak i institusjon av kompetent person: Ved innleggelse i psykiatrisk sykehusavdeling tas pasienten imot av en lege i utdanningsstilling (LIS). Innen 24 timer skal minst alle tvangsinnlagte være undersøkt av spesialist. Kontakt mellom tilstedeværende lege i spesialisering (LIS) og bakvakten, spesialisten, skjer per telefon. I de fleste spesialitetene i sykehus fungerer mottaket slik: LIS tar imot og konsulterer andre etter behov. Den innledende vurderingen av pasientene i akuttpsykiatrien er tilfredsstillende.

Ettermiddag og natt er ikke spesialisten der (1,2). Halvparten av pasientene kommer etter kontortid. Mer spesialisttid på sykehuset er et forhandlingsspørsmål med økte kostnader som de kanskje ikke vil ta.

PSYKOMETRISKE TESTER. Supplering av journalopptaket med psykometriske tester: Psykometriske tester er standardiserte spørreskjemaer som pasienten ofte kan fylle ut selv. De gir informasjon om mulig diagnose og lidelsestrykk som den personlige undersøkelse av LIS kan overse (3).

Slike tester brukes nesten ikke ved mottak i akuttavdeling, og det er ikke bra nok.

Les mer: Utredning og behandling – en forvitrende affære

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Ruslidelse øker sannsynligheten for reinnleggelse (Norsk Psykologforening)

Omlag 165 000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2009. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

Forekomst av ruslidelse kombinert med annen hovedtilstand øker sannsynligheten for reinnleggelse i psykisk helsevern. Behandling av rusproblemer blir dermed viktig dersom man ønsker å redusere antall reinnleggelser, heter det i Helsedirektoratets nye rapport Pasienter i det psykiske helsevernet 2009.

Helsedirektoratet har kartlagt alle pasienter som ble behandlet for psykiske lidelser i Norge i 2009. Kartleggingen er samlet i rapporten Pasienter i det psykiske helsevernet i 2009.

– Ved å kartlegge behandlingsforløpet for den enkelte pasient, kan vi se forbruksmønster for ulike pasientgrupper. Dette gir oss mulighet til å vurdere hvorvidt forløp og ressursinnsats er hensiktsmessig og tilpasset pasientgruppens behov, sier avdelingsdirektør Arne Johannesen i Helsedirektoratet.

Les hele artikkelen her

Hvordan påvirker Marte meo-veiledning personalets opplevelse av egen mestring i demensomsorgen? (Sykepleien.no)

I Norge finnes det cirka 66.000 personer med demens. Ill.foto: UgurDemir, iStockphoto

Studiens bakgrunn: Myndighetene oppfordrer til forskning, fagutvikling og veiledning vedrørende miljøbehandling i demensomsorgen. Det finnes cirka 66.000 personer med demens i Norge i dag og tallet er økende. Symtomer av atferdsmessige karakter er vanlig og kan ofte resultere i utfordrende atferd. Denne atferden kan føre til vanskelige situasjoner mellom pleier og pasient.

Hensikt: Studien undersøkte hvilken betydning Marte meo-veiledning (MM) har hatt for personalets opplevelse av mestring i vanskelige stellesituasjoner og hvordan personalet har vurdert verdien av metoden.

Metode: Det er benyttet et kvalitativ design med fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode.

Resultater: Resultatene av studien viser at MM kan ha positiv innvirkning på personalets mestringsfølelse. Alle informantene opplevde at metoden kunne redusere opplevelsen av stress i vanskelige stellesituasjoner. Å se seg selv på film, sammen med kolleger, og få positive tilbakemeldinger økte tryggheten og samarbeidet blant personalet. Filmveiledningen opplevdes som et tydelig og sterkt medium som førte til økt refleksjon og bevisstgjøring av personalet. Imidlertid ser vi at MM kan ha ulik betydning for ulike arbeidssteder.

Konklusjon: Hvert arbeidssted bør vurdere sitt eget behov for veiledning og kompetanseoppbygging for å kunne tilpasse metoder og tilnærminger. MM kan være en nyttig metode ved særskilte samspillsutfordringer.

Les mer: Hvordan påvirker Marte meo-veiledning personalets opplevelse av egen mestring i demensomsorgen?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


Major Restructuring Proposed for DSM-5 (Medscape.com)

En omorganisert utgave av DSM-5 er lagt ut til høring. Ill.foto: Warchi, iStockphoto

Clinicians will notice a significant new structuring of chapters and categories in the upcoming Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition (DSM-5), the American Psychiatric Association (APA) announced today.

The APA has released a newly proposed organizational framework for the DSM-5 on its Web site and is inviting comments through June 15 from anyone who plans to use the manual for diagnostic and research purposes.

«The revisions reflect the knowledge we have gained since the last DSM was published in 1994. They should facilitate more comprehensive diagnostic and treatment approaches for patients and encourage research across diagnostic criteria,» said David Kupfer, MD, chair of the DSM-5 Task Force, in a release.

«The sequence of chapters builds on what we have learned about the brain, behavior, and genetics over the past decades,» added Steven Hyman, MD, former director of the National Institute of Mental Health and member of the DSM-5 Task Force, in the same release.

Les mer: Major Restructuring Proposed for DSM-5 (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Hvorfor kalde hus ikke er bra for den psykiske helsen (British Medical Journal)

11 May 2011 Volume 342, Issue 7806

Kalde hus gir større psykisk sårbarhet og dårligere hukommelse. Les artikkelen i siste utgave av BMJ.

Å leve i trekkfulle og dårlig isolerte hus har mange helsemessige konsekvenser, både fysiske og psykiske. Det er velkjent at antall dødsfall, særlig blant eldre, øker under kalde vintre. Nå viser en ny rapport at konsekvensene av å leve i dårlig oppvarmede hus rammer den psykiske helsen hos mennesker i alle aldre. Ungdom som lever i kalde hus, har fem ganger større risiko for å utvikle psykiske problemer. Forskere rapporterer om blant annet svak emosjonell motstandskraft og en manglende evne til å tilegne seg kunnskaper. Les hele artikkelen i siste utgave av BMJ: The health impacts of cold homes and fuel poverty.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen fysisk og psykisk helse.  BMJ (British Medical Journal) er ett av disse.


Kompisen min og jeg, og en til (psykolog(i)virkeligheten)

Der Livet er, dit kommer Trøbbel. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Jeg har en kompis som jeg har kjent så lenge jeg kan huske. Vi har hatt det utrolig morsomt sammen, han har støttet meg når jeg har trengt det, og jeg er sikker på at vi kommer til å holde kontakten til jeg dør. Men det er vel bare å innrømme at han nok har gitt mer til forholdet vårt enn jeg.

For å være helt ærlig, så har jeg ikke alltid vært særlig god i å holde kontakten med ham. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det har liksom bare blitt slik. Da jeg var liten forsto jeg nok ikke helt hvor viktig han var for meg, og i løpet av de siste årene har liksom dagene og årene flydd av gårde. Jeg har nok dessverre ikke satt tilstrekkelig pris på hva han betyr for meg.

En annen sak som kanskje også har noe å gjøre med det, er at han er mye eldre enn meg. Han er svært mye klokere og mer tålmodig enn meg, og han er ikke fra Norge. Fordelen med det er selvsagt at han er en svært erfaren og klok mann, og jeg unnskylder meg med at han har mange andre som også er glad i ham. Men det er en dårlig unnskyldning, jeg vet det. Siden jeg skylder ham så mye, så burde jeg både satt mer pris på ham og tydeligere takket ham for alt han har gjort, gjør og kommer til å gjøre for meg. Jeg ser ham tydelig for meg mens jeg tenker dette. Snille øyne, et forsiktig smil og rolige, trygge bevegelser. ”Det er greit”, vil han sannsynligvis svare. ” Ikke tenk på det. Jeg vet at du er glad i meg uansett”.

Men likevel…

Det er bare en ting som ødelegger for forholdet vårt. Livet, det er navnet hans, har ei venninne som jeg ikke liker. Hun er på mange måter hans rake motsetning. Hun er ung, smilende sleip og virker hele tiden rastløst på utkikk etter bråk og action. For nok en gang å være helt ærlig, så må jeg innrømme at hun også er irriterende sexy. Trøbbel, heter hun, og det er mange som tiltrekkes både av hennes stil og av alt det spennende hun kan og gjør. Problemet er at når Livet og jeg har det hyggelig sammen, så kommer Trøbbel.

Les videre her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Lose Weight, Gain Memory Function? (Medscape.com)

Bedre hukommelse ved vekttap? Ill.foto: Mik122, iStockphoto

Obese individuals who undergo bariatric surgery show evidence of improved memory function, according to the results of a new study.

«There are 2 take-home messages from our research,» lead study author John Gunstad, PhD, from Kent State University in Ohio, told Medscape Medical News.

«The first is that this very clearly demonstrates that obesity causes adverse changes to the brain but that some of these changes might be reversible through significant weight loss. The second is if obese individuals are looking for yet another reason to motivate them to lose weight, this is it.»

Dr. Gunstad said he and his colleagues got the idea to study whether weight loss improved memory and concentration from previous clinical work.

«I was working at Brown University Medical School in Rhode Island with people who were looking to lose weight through behavioral means or weight loss surgery. I kept noticing that these patients would make the same mistakes on cognitive function tests,» he said.

Les mer: Lose Weight, Gain Memory Function? (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑