Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

9. mai 2011

«Selvmord er ikke akseptabelt og kan forebygges» (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Selvmord - farlig å snakke om det? Ill.foto: mariusFM77, iStockphoto

Ansatte i psykisk helsevern, studenter og lekfolk, er i stor grad samstemte om at selvmord ikke er akseptabelt. Samtidig tror overraskende mange på myten om at man ved å snakke om selvmord risikerer å øke selvmordsfaren.

Holdninger til selvmord og selvmordsforebygging kan påvirke folks vilje til å intervenere i selvmordskriser. Bevisste og ubevisste holdninger kan også påvirke innholdet og virkningen av intervensjon og behandling (Anderson et al., 2000; Bagley & Ramsey, 1989; Neimeyer et al., 2001). Det er også kjent at negative holdninger som avvisning kan trigge suicidal atferd.

Derfor er det viktig at både helsepersonell og andre har kunnskap om betydningen av egne holdninger (Goldney & Bottrill, 1980; Lang et al., 1989). Det er ikke nødvendigvis galt å ha negative holdninger til selvmord som sådant, men det er behov for økt bevissthet om at de kan påvirke klinisk atferd og dermed også behandlingen av suicidale personer (Friedman et al., 2006; Herron et al., 2001; Wallin & Runeson, 2003).

Les videre: «Selvmord er ikke akseptabelt og kan forebygges»: Holdninger til selvmord og selvmordsforebygging i Norge

0

Subjektivitet viktig i psykoterapi (Dagens Medisin)

Terapeuten kan bruke sine egne reaksjoner aktivt i det terapeutiske samspillet. Ill.foto: track5, iStockphoto

Psykoanalyse og psykoterapi har størst effekt dersom terapeuten opptrer subjektivt i relasjonen med pasienten.

Gjennom mange år har psykologer basert sin egen opptreden i behandlingssituasjonen på Sigmund Freuds oppfatning om å opptre med mest mulig objektiv distanse til pasienten. Psykolog og psykoanalytiker Eystein Victor Våpenstad fra Trondheim har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at denne tilnærmingen fungerer mot sin hensikt.

Gjennom en periode har fagfeltet i psykoanalyse og psykoterapi forstått at den objektive tilnæringen er et uheldig utgangspunkt.

Våpenstad kan forklare at ikke det bare er umulig for psykoterapeuten å holde sin egen subjektivitet helt borte fra den terapeutiske relasjonen.

Det kan også være nødvendig å slippe terapeutens subjektivitet mer aktivt inn i behandlingsprosessen.

Les mer: Subjektivitet viktig i psykoterapi

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Emotion: Derfor stoler vi mer på de som rødmer

Emotion 2011 Volume 11, Issue 2 (April)

Dersom du rødmer etter å ha blitt observert i en pinlig situasjon, vil du få mer tillit fra omgivelsene dine. Og dersom du ser på et smilende ansikt mens du utfører et stykke tankearbeid, vil du være mer motivert for arbeidet enn dersom ansiktet er trist. Dette, og mye mer, i aprilutgaven av Emotion.

Her er er noen av høydepunktene fra siste nummer av det amerikanske tidsskriftet:

Forskere brukte et dataspill for å undersøke deltakernes reaksjon på tydelige eller manglende tegn på anger og skamfølelse: Saved by the blush: Being trusted despite defecting.

To eksperimenter testet hypotesen om at følelsemessige ansiktsuttrykk påvirker utføringen av kognitive oppgaver: Smiles make it easier and so do frowns: Masked affective stimuli influence mental effort.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen psykisk helse. I tillegg lenker biblioteket til mange gratis tidsskrifter. Emotion er ett av disse.

0

Positiv maskulinitet: Et ressursfokus i møte med menn (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Tydelig kommunikasjon er høyt verdsatt i mange mannskulturer. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto

Vi må tolerere og respektere et mer maskulint språk i møte med problemer og terapi. Mer feminine tilnærminger virker lett fremmede for mange menn.

Etter å ha arbeidet med mannlige rusavhengige pasienter i rundt 10 år ser jeg tydelig at den problemorienterte forståelsen av det maskuline som uttrykkes i media og i samfunnet generelt, også gjenspeiles i faglitteraturen og behandlingsmiljøene. Kjønnskonferanser med fokus på maskulinitet gir samme opplevelse: «Mannen» framstilles som en litt grov, klumsete og aggressiv skikkelse, hemmet i sin tilpasning til et moderne samfunn og sårbar for å utvikle skadelige og risikable atferdsmønstre.

Denne forståelsen er svært uheldig. Vi vet at et for ensidig problemfokus sjelden er terapeutisk, og hvorfor skulle det være annerledes på dette området? Skal vi støtte de mannlige pasientene våre og bidra til en sunnere utøvelse av mannsrollen – i stedet for å skape motstand, avmakt eller skam – må vi lede oppmerksomheten mer over mot et ressursfokus.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Naltrexone Effective for Opioid Addiction, but Concerns Linger (Medscape.com)

A safe and effective option for treating opioid dependence disorder? Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto

Extended-release naltrexone (Vivitrol), a receptor antagonist, is a safe and effective option for treating opioid dependence disorder, new research suggests.

In a phase 3 randomized controlled trial of 250 patients in Russia with ODD, investigators found that those who received once-monthly injections of ER naltrexone had significantly more opioid-free weeks during a 6-month period and fewer cravings than those who received placebo.

In addition, only 2 patients in each group dropped out of the study because of adverse events (AEs), and only 2% of those treated with naltrexone experienced one or more serious AEs (compared with 3% of the placebo-treated group).

«I was very pleased by the positive results. These findings demonstrate that Vivitrol is an important new treatment for this disease,» lead study author Evgeny Krupitsky, MD, professor and chief of the Laboratory of Clinical Psychopharmacology of Addictions at St. Petersburg State Pavolv Medical University and chief of the Department of Addictions at the Bekhterev Research Psychoneurological Institute in St. Petersburg, Russia, told Medscape Medical News.

Les mer: Naltrexone Effective for Opioid Addiction, but Concerns Linger  (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfotos, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Recognizing Suicide Risk Factors in Primary and Psychiatric Care (Medscape.com)

Recognizing the suicidal patient can be a challenge. Ill.foto: QShot, iStockphoto

In those with major depression, the risk for suicide is increased 20-fold compared with the general population.

A history of major depression is present in about 60% of those who complete suicides. An estimated 8% of those with major depression attempt suicide at some time during their lifetime. This rate is increased in those with comorbid anxiety disorders (eg, 25% with comorbid panic disorder and 38% in those with comorbid posttraumatic stress syndrome disorder).  About 31,000 people in the United States and 1 million worldwide die by suicide each year, and 650,000 people in the United States are treated emergently following a suicide attempt.

Physicians might be hesitant to inquire about suicidal thoughts, worried that inquiry might lead to suicide attempts. However, this has not been demonstrated. In contrast, patients with such thoughts often seek the opportunity to discuss them, but may not verbalize their concerns without being prompted. The initiation of an office visit might be the only clue of suicidality. Although patients may be reluctant to divulge their intent to commit suicide, if asked, patients with suicidal ideation usually will tell their physicians about such thoughts.

Les mer: Recognizing Suicide Risk Factors in Primary and Psychiatric Care (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfotos, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Kynismens psykologi (Webpsykologen)

Kynisme kan være en godt kamuflert frykt. Ill.foto: stacey_newman, iStockphoto

Frykt har mange ansikter, og hos mennesket kommer frykt til uttrykk på mange forskjellige måter. Frykt er i utgangspunktet en følelse som skal sørge for at vi unngår eller overlever farer, men frykt er også en følelse som lurer seg inn i menneskelivet på upassende måter.

I slike tilfeller viser frykt seg ofte på uartige måter. I artikkelen Misnøyens psykologi refererer Baker (2008, p. 183) til misnøye som ”a sense of vacancy in one’s life”, altså en følelse av tomhet. Ved en nærmere undersøkelse av fenomenet, ser vi også at en form for frykt kan ligge i bunn av den fellesmenneskelige følelsen av misnøye.

Misnøye ligger eksempelvis i kjernen av sjalusi og apati, noe som avstedkommer overflødig kritikk og negative holdninger. Men hva ligger egentlig i kjernen av misnøye? Dersom vi undersøker misnøyens vesen med psykologisk lupe, finner vi frykt for bevegelse og forandring, og frykt for å prøve nye ting.

I selve kjernen av misnøyens psykologi finner vi også frykt i forhold til forpliktelse og frykt for å mislykkes eller oppdage at vi ikke er ”flinke” og dermed mindre ”verdifulle”. Dette er en frykt som paralyserer mennesker og forhindre fremgang, det blender oss for muligheter og frarøver livet mening og retning fordi vi unngår å strekke oss mot de gode tingene som egentlig er innenfor rekkevidde.

I denne artikkelen skal vi se på kynisme. Vår hypotese er at vi i likhet med misnøye, finner en form for frykt i kjernen av kynismen.

Les hele artikkelen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑