Hvordan kan en runde med Nintendo gi diabetikere bedre livskvalitet? Kan pasienter med kognitiv svikt få hjelp til håndtere finansene? Les siste utgave av JAMA og få svar.
Forskere har fryktet at interaktive spill kan ha en negativ effekt på spillerne, på grunn av mye vold og aggresjon i spillene. I artikkelen Interactive Games to Promote Behavior Change in Prevention and Treatment hevder imidlertid forskere at slike spill har stort potensiale for å være helsefremmende og forebyggende.
Når en person begynner å vise tegn på kognitiv svikt, kan dagligdagse oppgaver som håndtering av økonomien gradvis bli vanskeligere. Ofte kan det ta tid før omsorgspersoner oppdager problemene med pengemestring. I artikkelen Cognitive Impairment and Money Management finner du råd og tips til helsepersonell, omsorgspersoner og pasienter.
Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter innen psykisk helse. I tillegg lenker biblioteket til mange gratis tidsskrifter. JAMA (the Journal of the American Medical Association) er ett av disse.
- Det er verken legers eller psykologers oppgave å sykeliggjøre høyst normale reaksjoner på livets tildragelser. Ill.foto: mrPliskin, iStockphoto
Er fastlegene i ferd med å abdisere fra ansvaret for å behandle milde og moderate psykiske lidelser?
Spørsmålet reises av Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard i innlegget Depresjon er underbehandlet i Dagbladet 15. april.
Innlegget er det foreløpig siste i en debatt i kjølvannet av kommunelege Elisabeth Swensens kronikk 6. april, Psykisk helse en hellig ku der hun hevder at ”psykoprofesjonene” har fått for stor innflytelse. Swensen spør blant annet om lettere psykiske lidelser får for mye oppmerksomhet i helsevesenet og foreslår en nedtrappingsplan for psykisk helse.
Depresjon er underbehandlet
Kommunelege Elisabeth Swensen vil gjøre porten inn i til helsevesenet trangere for personer med lettere psykiske lidelser og velger dermed å snu ryggen til det som av Verdens helseorganisasjon og Nasjonalt folkehelseinstitutt, er utpekt til en av vår tids største helseutfordringer.
La oss være enige om én ting: Det er verken legers eller psykologers oppgave å sykeliggjøre høyst normale reaksjoner på livets tildragelser. Risikoen er stor for at vi oppnår lite annet enn at diagnosemanualene blir tykkere, legemiddelindustrien øker sin fortjeneste og at vår evne til å takle livets oppturer og nedturer, svekkes.
Men Swensen tegner et kart som ikke stemmer overens med virkeligheten. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke grunnlag for å si at forekomst av psykiske lidelser øker. Instituttet slår samtidig fast at depresjon er Norges vanligste og dyreste lidelse. Intet helseproblem innebærer større tap av arbeidsfortjeneste og trekker mer ut av velferdsbudsjettene i form av blant annet sykepenger og uføretrygd (70 milliarder årlig for psykiske lidelser totalt, ifølge Folkehelseinstituttet), og vi vet at depresjon i stor grad er underbehandlet.
Biomarkører har fått økt betydning i diagnostiseringen av Alzheimers sykdom. Ill.foto: diephosi, iStockphoto
Alzheimers sykdom, frontotemporal demens eller semantisk demens? Biomarkører fra cerebrospinalvæsken kan fortelle hvilken type demens pasienten lider av, fastslår en ny studie.
Alzheimers sykdom har et annerledes patofysiologisk forløp enn frontotemporal demens eller semantisk demens. I tillegg kan Alzheimer forekomme i atypiske former. Behandlingen av pasienten avhenger av diagnosen.
I en ny studie undersøkte forskere ulike cerebrospinale biomarkører, og fant at markørene P-Tau og Aβ(42) var særlig egnet til å skille Alzheimers sykdom fra andre typer demens.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
- Kast papirartiklene som støver ned på kontoret - iPad-en erstatter alt. Ill.photo: studiocasper, iStockphoto
“Jeg føler meg fortapt hvis jeg ikke har denne med meg på vakt”, sier en lege i et intervju med CNBC om hans bruk av iPad som lege. Det virker kanskje som om CNBC har funnet en av nerdene blant våre kolleger, men uttalelsen er kanskje ikke så fjern fra å beskrive en nær fremtid for mange av oss.
Apple har igjen klart å skape suksess med et produkt ingen hadde noen tro på for få år siden. Nettbrett, leseplater, lesebrett, padder eller hva man nå kaller det, er det nye store i teknologiens verden. 2011 er utropt til nettbrettets år av ekspertene. Fra å bli hetset som en forvokst iPhone uten telefon, har iPad satt standarden for et produktsegment ingen andre tør la være å kopiere.
Leger har allerede omfavnet den, og Apple markedsfører iPad bevisst mot helsevesenet, noe den siste reklamevideoen for iPad tydelig viser. “iPad vil forandre måten vi praktiserer medisin på”, sier dr. Halamaka, kjent blogger og teknologiinteressert lege fra Boston, USA.
iPad er virkelig et spennende produkt for helsearbeidere. Hvem har ikke drømt om å ha pasientsystemer, oppslagsverk og referanseverk lett tilgjengelig hvor som helst? Hva med et verktøy man kan bruke for å lette pasient-lege-kommunikasjon? Det finnes, og det heter iPad.
Alle fantaserer og dagdrømmer, men få innrømmer det. Ill.foto: caracterdesign, iStockphoto
Det er lenge siden jeg var enig med dr. Sigmund Freud.
Men det er ingen tvil om at han var et enormt innsiktsfull og intelligent menneske, og fremdeles er både psykologi, psykiatri og samfunnet for øvrig sterkt påvirket av hans ideer. Og han skaper fremdeles debatt og engasjement. Noen reagerer på hans tanker med forelskelse, andre med hat, men ingen klarer å forholde seg nøytralt til hans tekster selv etter over 100 år.
Mitt forhold til Freud har gått gjennom flere faser, – lik et aldri helt avsluttet kjærlighetsforhold til en lidenskapelig kvinne. Jeg har aldri blitt helt ferdig med ham, jeg har aldri helt klart å miste troen på kraften i tekstene hans. Jeg er fremdeles fascinert av hans formidlingsevne, visdom og innsikt i mørkets hjerte. En av grunnene er at jeg på tross av uenighet rundt hans grunntanker, og på tvers av hundre års utsyn og innsyn i den menneskelige sjel, finner jeg noe kjent og sant i hans kasusbeskrivelser. Noe jeg kjenner igjen i mine egne pasientmøter. Noe som jeg gjenkjenner i meg selv. Menneskenes natur har sannelig ikke endret seg de siste hundre årene.
Yoga kan være et nyttig supplement til samtaleterapien. Ill.foto: CostinT, iStockphoto
Grovt sett handler psykoterapi om å få mer kontroll på ubevisste impulser, men bør innsiktsorientert terapi suppleres av meditasjonsteknikker med fokus på kropp?
Mye psykologisk teori handler om barnets tidligste utvikling. Tanken er at barnets erfaringer i de tidligste leveår blir lagt som en slags grunnmur i den voksne personligheten.
Opplever man mye svikt og utrygghet i tidlig alder, vil dette stimulere de områdene i barnets ”psykologisk hjerne” som reagerer med panikk i frykt for å bli forlatt. Når denne delen av hjernen blir stimulert mye hos barnet, gjerne fordi det opplever omsorgssvikt, vil denne panikkresponsen utvikle seg og oppta stor plass i den mentale økonomien.
Dette betyr ofte at barnet også i voksen alder raskt vil reagere med panikk. Kanskje blir man redd for ensomhet og klamrer seg til venner og kjærester på en slik måte at det oppleves belastende for andre. Disse menneskene er sjelden oppmerksom på at deres frykt for ensomhet skriver seg fra tidlig alder hvor omsorgssvikt sørget for at deres biologiske panikksystem ble ”oversensitivt”.
Tvangsoverspising - substansmisbruk med fast føde. Ill.foto: heydenkaye, iStockphoto
Addictive-like eating behavior and substance dependence share similar patterns of neural activation, according to a new functional magnetic resonance imaging (fMRI) study, raising the possibility that the current emphasis on personal responsibility as the potential antidote to the obesity epidemic may be misguided.
After evaluating 48 healthy women, investigators found that food cues for a desirable product led to increased activity in the brain’s reward regions, including the dorsolateral prefrontal cortex and the caudate, whereas the response to food intake resulted in reduced activation of inhibitory regions.
«Our findings showed high reward-related activation in brain regions that are implicated in craving and enhanced motivation in a very similar manner to what you would typically expect to see with alcoholism or nicotine dependence,» lead author Ashley Gearhardt, MS, clinical psychology doctoral student involved with the Rudd Center for Food Policy and Obesity at Yale University in New Haven, Connecticut, told Medscape Medical News.
The investigators note that although previous studies have shown associations between obesity and substance dependence, this is the first to assess the neural correlates of food addiction behaviors.
Pasienters valg av behandling kan være basert på feilaktig informasjon. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
Hvordan helsepersonell informerer en pasient om sannsynligheten for at en behandling kommer til å virke, kan være avgjørende for hvilken behandling han eller hun velger. Det viser en ny oversikt fra Cochrane-samarbeidet. Andrew D. Oxman og Gunn E. Vist fra Kunnskapssenteret er medforfattere av oversikten.
Forskerne gikk gjennom 35 studier med 83 sammenligninger av måten statistisk risiko blir presentert på. De så på tre måter å presentere effekten av en behandling på: som relativ risikoreduksjon; som absolutt risikoreduksjon; og som antall mennesker det er nødvendig å behandle for å oppnå resultat.
Oversikten viser at de fleste mennesker oppfatter effekten av en behandling som større når den er presentert som en relativ størrelse enn når den er presentert som et absolutt tall. De fleste godtar også lettere en behandling når effekten er presentert ved relative tall.
