Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. mars 2011

Wikipedia: -Tourettes-artikkelen er utmerket

Syndromet ble først beskrevet av de la Tourette. Ill.: Wikipedia

Artikkelen om Tourettes syndrom, som Helsebiblioteket har oversatt fra engelsk, har fått hedersbetegnelsen «Utmerket artikkel». Dette vises som en liten stjerne øverst til høyre i artikkelen.

Utmerkelsen  kom etter flere runder med kommentarer og forbedringer. Blant annet måtte artikkelen tilpasses norske forhold, og lenker til norske nettsteder måtte legges til. Anbefalingen er gjort på Wikipedias kriterier, og det ligger ingen medisinsk vurdering bak.

«Utmerket artikkel» er den høyeste hedersbetegnelsen som en wikipediaartikkel kan få. Den nest høyeste er «Anbefalt artikkel». Kun et fåtall av artiklene i nettleksikonet får disse utmerkelsene.  Antall utmerkede artikler per 1. mars 2011 er 197 av totalt 292 962, eller rundt én av 1500 artikler.

Artikkelen om Tourettes syndrom er en av rundt 50 artikler som Helsebiblioteket har arbeidet med det siste året. Foreløpig har to av artiklene fått utmerkelsen Utmerket artikkel (Alzheimers sykdom og Tourettes), mens to har fått merkelappen Anbefalt artikkel (Aspergers syndrom og Schizofreni).  En av grunnene til at Helsebiblioteket har engasjert seg i oversettelse og redigering av wikipediaartikler, er at de nesten alltid kommer høyt opp ved søk. Artikkelen om Tourettes syndrom kommer for eksempel aller først ved Google-søk. Den har dermed blitt lest av svært mange (vist over 3200 ganger bare i februar 2011). Noen må engasjere seg i at helseinformasjonen pasientene leser, holder mål!

Flere av de oversatte artiklene har potensiale til å bli gode, og vi vil den nærmeste tiden prøve å få flere opp på samme nivå som artikkelen om Tourettes syndrom. Vil du bidra, kan du for eksempel se på en av disse:

 

Hvordan har vi det i dag? SINTEF med statusrapport om ME (Blogg: Marias Metode)

- Situasjonen for de ME-syke barna er under pari. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Det står dårlig til med situasjonen for de ME-syke i Norge, avdekker en ny rapport fra det uavhengige forskningsorganet SINTEF.

Konklusjon er klar: Det har ikke skjedd vesenttlige endringer i situasjonen for de ME-syke fra 2007 til 2010. Fastleger kan ikke diagnosekriteriene. Det er full forvirring om gjeldende behandling og diagnostisering. Situasjonen er prekær for barna og de alvorlig syke. Det er dyp uenighet om hvorvidt ME i det hele tatt er en sykdom. Denne rapporten kan vanskelig oversees.

At helse-Norge mangler vesentlig informasjon om ME er hovedbudskapet i denne nokså klare rapporten.

Ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, finnes altså et nasjonalt kompetansesenter. Resultatene fra rapporten viser at store deler av fastlegene ikke kjenner til diagnosekriteriene og mange mener at ME enten ikke eksisterer eller  «sitter i hodet». Dette er et syn og en viten som kompetansesenteret ikke står inne for og man kan spørre seg om fastlegene mener at kompetansesenteret ikke innehar kompetanse på feltet?

Les hele blogginnlegget her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Selvskading som smittsom praksis (Blogg: psykolog(i)virkeligheten)

Selvskading smitter. Men hvorfor? Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Selv om mange opplever selvskading som uforståelig, bissart eller avskyelig,  har mitt fokus alltid vært å forstå det og andre fenomener ut fra normalpsykologi før jeg henter frem de psykiatriske og psykopatologiske perspektivene.

Da jeg for noen år siden begynte å skrive det som ble den første læreboka om selvskading på norsk,  var det naturlig for meg å starte med mine pasientenes beskrivelser av hvorfor de skadet seg. Og de beskrev svært mange gode grunner. Så mange og så godt beskrevet at jeg etter hvert begynte å bli redd for at jeg var i ferd med å skrive en reklamebok for selvskading.

Jeg skal ikke her referere til beskrivelsene, men bare konstatere at selvskading er effektivt. På kort sikt. Og når du ikke vet hva annet du kan gjøre. De fleste som skader seg vet godt at det også finnes ulemper med selvskading, og at det ikke er effektivt på lang sikt. Men de overmannes av et intenst negativt ubehag samtidig med en opplevelse av at selvskading er det eneste botemiddelet som kan gi umiddelbar lindrende effekt.

Mange beskriver første gang de oppdager dette «botemiddelet» i nesten ekstatiske ordelag. Det kan ligne på hvordan nyfrelste kristne beskriver omvendelsen eller hvordan en rusmisbruker forteller om sine snarvisitter i «rushimmelen».

Les hele blogginnlegget her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Ukens engelske artikkel: Sykepleiere utsatt for traumatisk stress (Medscape.com)

Det snakkes lite om sykepleiere som utsettes for traumatisk stress. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

The effect of exposure to traumatic stress has been well recognized for 30 years, but only more recently has it been recognized that the results of trauma are felt beyond persons directly affected by it and may result in detrimental effects in significant others and caregivers.

This «cost of caring» for those who care for traumatized patients has been reported in social workers, child protection workers, clergy, and mental health professionals.

More limited research has examined this phenomenon in emergency department, hospice, oncology, forensic, and pediatric nurses. The purpose of this study was to review this literature in order to derive clinical implications for nurses at risk for secondary traumatic stress.

Les mer: The Cost of Caring in Nursing (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑