Søvnforstyrrelser Arkiver - Side 12 av 16 - PsykNytt - siste nytt for psykisk helse-feltet

Flere lider av søvnløshet (Dagens Medisin)

Bruken av sovemedisin i Norge øker. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Søvnforsker Ståle Pallesen er bekymret over at forekomsten av insomni øker blant nordmenn.

Professor Ståle Pallesen har sammen med kolleger ved Universitetet i Bergen undersøkt forekomsten av insomni og bruk av sovemedisin i Norge. Den første undersøkelsen ble gjort i 1999/2000, og ti år senere ble en tilsvarende spørreundersøkelse utført. 2000 personer svarte på studien hver gang.

Sammenligningene av resultatene viser en økning i antall personer som rapporterer om symptomer på insomni. I løpet av tiårsperioden har antall personer over 18 år som oppfyller kriteriene for insomni økt fra 12 til 16 prosent, det vil si at 160 000 flere personer er rammet.

Søvnvansker defineres som insomni dersom man bruker mer enn 30 minutter på innsovning, er våken 30 minutter i løpet av natten minst tre ganger i uken, samt opplever svekket dagtidsfunksjonering.

Studien viser at:

* Personer med innsovningsvansker økte fra 13 til 15 prosent.

* Andelen som var misfornøyd med søvnen økte fra 8 til 14 prosent.

* 19 prosent oppga at de hadde svekket dagtidsfunksjonering på grunn av dårlig søvn, en økning på 4 prosent.

* Bruk av sovemedisin økte fra 7 til 11 prosent.

– Vi har målt ulike symptomer på insomni, og finner at de fleste symptomene ser ut til å øke i befolkningen, sier professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen, som også er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

17. februar 2014 0

Her finner du retningslinjer for søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer på norsk, skandinaviske språk og engelsk innen psykisk helse-feltet. Her er retningslinjene for søvnforstyrrelser.

Søvnvansker kan arte seg forskjellig. Noen har problemer med at de ikke klarer å sovne, noen våkner for tidlig og andre har en tendens til å falle i søvn når som helst. Ofte er søvnvanskene et symptom på underliggende problemer. Søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker, så det er viktig med en grundig utredning før man starter behandling.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det kalles for SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Spesialiserte råd

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter engelskspråklige retningslinjer om søvnproblemer hos amerikanske Guidelines Clearinghouse. Der vil du finne mer spesialiserte råd.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

3. februar 2014 0

Vedvarande søvnvanskar aukar risikoen for dårleg helse (Folkehelseinstituttet)

Dårleg søvn aukar risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Vedvarande søvnvanskar aukar risikoen for både psykiske lidingar og kroppslege plager, viser ein ny studie frå Folkehelseinstituttet.

Vedvarande søvnvanskar, eller insomni, er å ha vanskar med å falle i søvn eller hyppige nattlege oppvakningar fleire dagar i veka over lengre tid. Ved insomni opplever ein også redusert funksjon på dagtid. Internasjonale studiar anslår at rundt 10 % av befolkninga slit med dette.

I denne studien har forskarar ved Folkehelseinstituttet, i samarbeid med ei rekke andre institutt, funne at insomni er assosiert med følgjande tilstandar/sjukdommar etter 11 år:

Mentale lidingar: angst og depresjon

Fysiske tilstandar: fibromyalgi, leddgikt, whiplash, beinskjørheit, hovudpine, astma, og hjarteinfarkt

Resultata støttar tidlegare studiar som har funne at dårleg søvn er assosiert med redusert helse, men denne studien er ei av dei første store undersøkingane som har undersøkt konsekvensane av insomni i eit så stort utval over så lang tid.

Les mer her: Vedvarande søvnvanskar aukar risikoen for dårleg helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

27. januar 2014 0

Søvnløse unge har åtte ganger høyere risiko for depresjon (Dagens Medisin)

15 til 20 prosent av ungdommer i aldersgruppen 16 til 18 år har insomni. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Ungdommer med insomni og som sover mindre enn seks timer har åtte ganger økt risiko for depresjon. – Viktig å ta søvnproblemene alvorlig, sier psykolog Børge Sivertsen.

Sammenhengen mellom depresjon og søvnproblemer hos unge er sterk, viser en ny befolkningsbasert studie. 10.220 ungdommer mellom 16 og 18 år i Hordaland deltok.

– Ungdommer med insomni har fire-fem ganger større risiko for å ha depresjon enn de som sover godt. Hvis de i tillegg sover mindre enn seks timer pr natt, er risikoen åtte ganger så stor, sier psykolog og førsteforfatter Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.

Ond sirkel

Tidligere studier har ifølge Sivertsen vist at depresjon over lengre tid kan føre til insomni, men det er like stor risiko for at insomni fører til depresjon.

– Sannsynligvis blir det en ond sirkel. Deprimerte ungdommer blir ofte liggende og bekymre seg, og det hindrer dem i å sovne. De mister også den dype søvnen, fordi de kan ha vanskeligheter med å sovne igjen hvis de våkner om natten, sier Sivertsen.

Disse søvnproblemene vil igjen kunne forsterke en depresjon.

– Søvnproblemene går ut over dagtidsfunksjonen. Du blir kanskje liggende på sofaen, og aktiverer deg mindre, og dermed blir du mer deprimert, sier Sivertsen.

Les mer her: Søvnløse unge har åtte ganger høyere risiko for depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

13. januar 2014 0

Mer sovemedisin til barn av foreldre som selv bruker hypnotika (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Flere gutter enn jenter får forskrevet sovemedisin. Ill.foto: olga_sweet, iStockphoto

Hvis foreldrene selv bruker hypnotika, får barna deres i større grad enn andre barn utskrevet antihistaminet alimemazin for søvnvansker.

Norske barn får relativt hyppig utskrevet antihistaminet alimemazin (Vallergan) mot søvnvansker. Det er uklart om midlet virkelig har effekt på søvnproblemer hos barn og om det er sikkert å gi til småbarn.

Forskere fra Senter for rus- og avhengighetsforskning har gjennomført en farmakoepidemiologisk studie av forskrivning av alimemazin til barn under tre år. Studien, som er basert på kobling av data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister, omfattet alle barn født i Norge i 2008 (nesten 60 000) og deres foreldre.

3 % av barna fikk forskrevet alimemazin før de fylte tre år, hyppigst når de var rundt 1,5 år. Flere gutter enn jenter fikk midlet. De fleste fikk bare én resept, men det var en tendens til at guttene fikk flere resepter enn jentene. De som fikk forskrevet alimemazin, fikk også hyppigere antibiotika, antiastmatika og dermatologiske steroidpreparater. Hvis foreldrene selv hadde fått forskrevet hypnotika året før barnet ble født, var det større sannsynlighet for at barnet fikk alimemazin – med oddsratio på henholdsvis 1,7 og 2,9 der mor eller begge foreldrene hadde fått forskrevet slike legemidler.

Det var også en sammenheng mellom forskrivning av alimemazin til barna og forskrivning av antidepressiver til foreldrene.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

9. desember 2013 0

Miljøterapi ved søvnforstyrrelser hos barn med kroniske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Søvnproblemer kan forverre grunnlidelsen og redusere livskvaliteten hos barn med kroniske lidelser. Ill.foto: DIGIcal, iStockphoto

Søvnforstyrrelser rammer i større grad barn med kroniske lidelser enn friske barn. Miljøterapi har vist bedre langtidseffekt enn hypnotika både hos friske barn og barn med kroniske lidelser. Likevel er det vårt inntrykk at hypnotika er førstevalget når foreldre oppsøker lege.

Utilstrekkelig søvn påvirker barns oppmerksomhet, hukommelse, aggressivitet, samhandling, evne til læring og livskvalitet generelt. Søvnproblemer rammer ikke bare barna, men hele familien, først og fremst mor.

Foreldre rapporterer at 60 – 86 % av barn med autisme har søvnforstyrrelser, det samme gjelder 28 % av barn med AD/HD og omtrent halvparten av barn med psykiske lidelser.

En forutsetning for god behandling av søvnforstyrrelser hos barn er at legen kjenner årsaken til problemet. Kartlegging kan gjøres ved samtale med foreldre og med søvnlogg. Behandlingen må rette seg mot årsaken.

Den problematiske søvnen

De vanligste former for søvnproblemer hos barn med kroniske lidelser er oppmerksomhetssøkende atferd ved legging, problemer med å sovne, nattlig oppvåkning og at barna våkner tidlig om morgenen. Barnet må være søvnig når det legges og det må lære å sovne på egen hånd. I løpet av en natt har barn vanligvis 4 – 5 oppvåkninger, og barn som kan sovne på egen hånd, sovner igjen og husker vanligvis ikke at de har vært våken neste morgen. Mange barn som ikke har lært å sovne på egen hånd, men har oppmerksomhetssøkende atferd før de sovner, klarer heller ikke å sovne igjen når de våkner om natten eller tidlig morgen. Ved innsovningsproblemer, nattlig og/eller tidlig morgenoppvåkning har miljøterapi bedre langtidseffekt enn medikamentell behandling. På tross av dette får barn ofte forskrevet sovemedisin. Bruk av hypnotika hos barn og unge har økt med 30 % i perioden 2004 – 11. Hypnotika har ofte bivirkninger, og søvnproblemene kommer gjerne tilbake ved seponering.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

2. desember 2013 0

Her er 35 norskspråklige tester for søvnvansker

Sovetabletter er en vanlig årsak til søvnløshet. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

25. november 2013 0

Bokanmeldelse: Kognitiv atferdsterapi i bokform – alternativ til medikamentell behandling ved søvnlidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bjørn Bjorvatn:
Bedre søvn
En håndbok til deg som sover dårlig

Av H Hrubos-Strøm

Første utgave kom i 2007. En nyskrevet prolog til andre utgave viser til en studie publisert i Scandinavian Journal of Psychology i 2011, hvor man dokumenterer bedring av kronisk insomni etter mottak av boken per post – sammenliknet med mottak av søvnhygieneråd.

Det ble omsatt hypnotika og sedativer for nær 186 millioner kroner i 2012. Slike medisiner fungerer dårlig ved kronisk insomni, og det er således et behov for behandlingsalternativer. Kronisk insomni, definert ved problemer med innsovning eller vedlikehold av søvn i mer enn én måned, rammer om lag 10% av den voksne befolkningen og er forbundet med sterk påvirkning på livskvalitet og risiko for depresjon. Sykdommen utgjør derfor et betydelig folkehelseproblem.

Boken er skrevet som en håndbok til pasienter som sover dårlig. Man følger læreren «Anna» som går gjennom utredning og behandling for kronisk insomni. Språket er lettfattelig og tilpasset lesere uten helsefaglig bakgrunn. Det er en fin balanse mellom pasienteksempler, faktabokser, illustrasjoner og fagtekst. Det jeg savner mest, er mer spesifikke henvisninger til utdypende litteratur.

Når innledning og vedlegg trekkes fra, er fagteksten i underkant av 150 sider, fordelt på seks kapitler. Alt innhold er oppdatert siden 2007, slik at også leger i klinisk praksis kan ha nytte av noen få timers selvstudie i komprimert søvnmedisin. Metoden «Stimuluskontroll og Søvnrestriksjonsbehandling» som forfatteren beskriver, er velprøvd ved både Bergen og Oslo Søvnsenter gjennom flere år. Den er hovedsakelig atferdsorientert og derfor mulig å implementere uten spesiell utdanning i kognitiv terapi. Forfatteren gir også et innblikk i mulige differensialdiagnoser i de første kapitlene og avslutningsvis der leseren møter andre eksempelpasienter.

Det finnes flere studier som viser at kognitiv atferdsterapi har bedre effekt enn medikamenter i denne pasientgruppen. Jeg mener derfor at leger som møter pasienter med søvnplager, bør lese – og dersom de finner det riktig – anbefale boken til pasienter som sover dårlig over tid.

Les hele anmeldelsen her

4. november 2013 0

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori