Søvnforstyrrelser Arkiver - Side 11 av 16 - PsykNytt - siste nytt for psykisk helse-feltet

Økt mortalitet hos benzodiazepinbrukere (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Benzodiazepiner kan være assosiert med tidlig død. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto

Pasienter som bruker benzodiazepiner eller sovemedisin, har økt risiko for tidlig død.

Benzodiazepiner og sovemedisiner forskrives hyppig i allmennpraksis. Det er kjent at bruk av slike medikamenter kan gi økt risiko for blant annet demens og infeksjoner. I en britisk studie er sammenhengen mellom bruk av disse medisinene og mortalitet undersøkt.

Studien omfattet over 100 000 pasienter fra 273 allmennlegekontorer. Median oppfølgingstid var 7,6 år. Aldersjustert hasardratio for død i løpet av oppfølgingsperioden var 3,46 (95 % KI 3,34 – 3,59) hos medisinbrukerne sammenliknet med pasienter som ikke brukte angstdempende medisin eller sovemedisin. Når det i tillegg ble justert for kjønn og en rekke somatiske og psykiske helseplager, var hasardratio for død i oppfølgingsperioden 3,32 (95 % KI 3,19 – 3,45). Det ble funnet dose-repons-assosiasjoner både for benzodiazepiner, z-hypnotika og andre typer sovemedisiner.

– Dette er et godt eksempel på forskning som bare kan gjøres om man har tilgang til et kvalitetsssikret pasientregister for allmennpraksis. Dette mangler vi fortsatt i Norge, sier Jørund Straand, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

– Det er viktig å understreke at «assosiert med» ikke betyr «årsak til». Ett av flere kriterier for å sannsynliggjøre kausalitet i epidemiologiske studier er at assosiasjonen skal passe med en biologisk plausibel forklaring. Bortsett fra at sedasjon er direkte farlig ved obstruktiv søvnapné og ellers forbundet med økt fallrisiko, er ikke jeg kjent med biologisk plausible forklaringer på at bruk av hypnotika i terapeutiske doser i seg selv gir økt dødelighet. Selv om man har korrigert for en lang rekke forhold, gjenstår det fortsatt en «black box» med mange mulige forhold man ikke har korrigert for.

Det er også viktig å merke seg at forskerne ikke hadde data om dødsårsaker. Konklusjonen er derfor at dette er en spennende studie som gir grunnlag for hypoteser og som må forfølges i videre forskning, sier Straand.

Økt mortalitet hos benzodiazepinbrukere – Tidsskrift for Den norske legeforening.

18. august 2014 0

Behandling av depresjon med søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Søvndeprivasjon virker raskere enn medisiner. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Søvndeprivasjonsterapi kan lindre depresjon. Virkningen er kortvarig, men kan forlenges med søvnfaseforskyvning, lysterapi eller medikasjon.

Vi er vant til å tenke på søvnforstyrrelser som symptomer på mani og depresjon. Men det er økende empirisk støtte for at søvnforstyrrelser kan være en årsak til disse lidelsene, og at manipulasjon av søvn kan brukes som behandling (Wehr & Sack, 1987). Antidepressiv virkning av søvndeprivasjon ble første gang meldt om i 1959, men de første eksperimentelle forsøkene for å teste den kliniske effekten ble ikke utført før i 1970-årene. Tyskerne Pflug og Tolle demonstrerte i 1971 at en natt med total søvndeprivasjon (TSD) kan gi en dramatisk reduksjon i depressive symptomer innen 24 timer (Benedetti 2012).

Formålet med denne artikkelen er å gi en kort gjennomgang av rasjonalet bak søvndeprivasjonsterapi og å vise hvordan man kan gjennomføre et behandlingsopplegg basert på intervensjoner med søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning. Gjennom et litteratursøk fant jeg 47 studier som indikerer at søvndeprivasjon SD kan gi rask klinisk lindring innen 24-48 timer hos alvorlig deprimerte pasienter. Fem av disse studiene er oppsummert og presentert i tabell 1.

En natt med total søvndeprivasjon kan gi en dramatisk reduksjon i depressive symptomer innen 24 timer.

Kronoterapi er et begrep som ofte brukes for å beskrive en kombinasjon av søvndeprivasjon, søvnfaseforskyvning, mørketerapi og lysterapi. Det er en terapimetode basert på en hypotese om at tidspunktet for når pasienten sovner og våkner, kan være en kritisk faktor i behandling av depresjon. Echizenya, Suda, Takeshima, Inomata og Shimizu (2012) konkluderer med at kronoterapi i form av søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning induserer rask forbedring av depressive symptomer hos medikamentresistente, alvorlig deprimerte pasienter. Meta-analyse av mange hundre deprimerte pasienter innenfor alle diagnostiske underkategorier viser en betydelig positiv respons dagen etter en natt med total søvndeprivasjon (Wirz-Justice og Hoofdaker, 1999). Hemmeter, Hemmeter-Spernal og Krieg 2010 hevder at søvndeprivasjon SD er en kraftig antidepressiv behandling som viser antidepressiv effekt innen noen timer og hos 40-60 % av deprimerte pasienter. Benedetti (2012) bemerker at kronoterapi har vist seg å være et effektivt klinisk instrument for behandling av depresjon i daglig klinisk praksis. Han hevder at den raske effekten og den nedsatte risikoen for at pasientene skal gå over til mani i forhold til hva tilgjengelige antidepressive legemidler kan vise til, gjør kronoterapi til et førstevalg for sykehusbehandling av bipolare pasienter som er i den depressive fasen. Tilbakefallet kan imidlertid forebygges ved at søvndeprivasjon kombineres med stemningsstabiliserende legemidler, søvnfaseforskyvning eller lysterapi (Benedetti, 2012; Hoofdakker, 1999).

Les mer: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Behandling av depresjon med søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning.

18. august 2014 0

Kognitiv terapi hjalp elleve MS-pasienter (Medscape)

MS-pasienter kan oppleve symptomer som fatigue, uforklarlig tretthet, depresjon, angst, smerter og kognitive problemer. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi kan redusere depresjon, søvnløshet og fatigue hos personer med MS, viser en liten, amerikansk studie.

Utmattelse, på engelsk fatigue, forekommer ofte hos personer som er rammet av multippel sklerose, og er ofte knyttet til søvnløshet. Mange har også symptomer på depresjon. En ny, liten studie fra USA viser at kognitiv atferdsterapi øker antall søvntimer og reduserer fatigue og depresjon hos MS-pasienter som lider av søvnløshet.

Forfatterne bak studien slår fast at funnene deres ikke viser om tiltaket først hadde effekt på depresjonen og dermed reduserte utmattelsen også, eller om det var omvendt:

– Vi vet ikke hva som kom først, om søvnproblemene oppstår som følge av depresjon eller som følge av fatigue. Kognitiv atferdsterapi ser uansett ut til å ha positiv effekt på både depresjon og fatigue hos disse personene, forteller lederen av forskergruppen bak den nye studien, Megan Clancy, PhD, til nettidsskriftet Medscape.

En nylig gjennomført spørreundersøkelse viste at over halvparten av de spurte, 7700 MS-pasienter, oppga at de hadde problemer med søvnen. – Tidligere forskning har vist at personer med MS har 26 til 51 prosent økt risiko for depresjon, sammenlignet med den øvrige befolkningen, sier Dr Clancy.

Den nye studien fra Clancy og hennes medforfattere er en retrospektiv analyse av elleve MS-pasienter som deltok i enten individuell terapi eller gruppeterapi. Forfatterne målte depresjon, fatigue og søvnløshet før og etter tiltaksperioden ved hjelp av en rekke skåringsverktøy.

Deltakerne fikk mellom fire til seks samlinger med kognitiv atferdsterapi. Tiltaket fokuserte på atferd og tanker knyttet til søvn.

Etter endt tiltak fant forfatterne at:

Alle deltakerne opplevde bedring på alle områder. 73 prosent fortalte at de sov mer, med en gjennomsnittsøkning på 1,25 søvntimer

Rundt 60 prosent av deltakerne opplevde at graden av fatigue ble mindre, men alle fortsatte å ha klinisk fatigue etter endt tiltak

Halvparten av pasientene oppga at de opplevde bedring av depresjonen

86 prosent rapporterte om bedring når det gjaldt søvnløshet

– Vi benyttet et skåringsverktøy for fatigue som bare målte om pasienten hadde klinisk fatigue eller ikke. Alle deltakerne opplevde at graden av utmattelse ble mindre, men de hadde fortsatt klinisk fatigue, ifølge skåringene. Tatt i betraktning at disse pasientene hadde MS, var ikke det overraskende, forklarer Dr Clancy.

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

18. august 2014 0

Behandling av depresjon med søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Søvnforstyrrelser kan være en årsak til depresjon. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Søvndeprivasjonsterapi kan lindre depresjon. Virkningen er kortvarig, men kan forlenges med søvnfaseforskyvning, lysterapi eller medikasjon.

Formålet med denne artikkelen er å gi en kort gjennomgang av rasjonalet bak søvndeprivasjonsterapi og å vise hvordan man kan gjennomføre et behandlingsopplegg basert på intervensjoner med søvndeprivasjon og søvnfaseforskyvning. Gjennom et litteratursøk fant jeg 47 studier som indikerer at søvndeprivasjon (SD) kan gi rask klinisk lindring innen 24-48 timer hos alvorlig deprimerte pasienter. Fem av disse studiene er oppsummert og presentert i tabell 1.

Hemmeter, Hemmeter-Spernal og Krieg (2010) hevder at søvndeprivasjon (SD) er en kraftig antidepressiv behandling som viser antidepressiv effekt innen noen timer og hos 40-60 % av deprimerte pasienter. Benedetti (2012) bemerker at kronoterapi har vist seg å være et effektivt klinisk instrument for behandling av depresjon i daglig klinisk praksis. Han hevder at den raske effekten og den nedsatte risikoen for at pasientene skal gå over til mani i forhold til hva tilgjengelige antidepressive legemidler kan vise til, gjør kronoterapi til et førstevalg for sykehusbehandling av bipolare pasienter som er I den depressive fasen. Tilbakefallet kan imidlertid forebygges ved at søvndeprivasjon kombineres med stemningsstabiliserende legemidler, søvnfaseforskyvning eller lysterapi (Benedetti, 2012; Hoofdakker, 1999).

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

16. juni 2014 0

Større risiko for selvmord etter midnatt (Medscape)

De fleste er mer sårbare for vanskelige tanker midt på natta. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.

Selvmord forekommer oftest etter midnatt og fram til de tidlige morgentimene, viser en en fersk studie. Funnene bekrefter at søvnforstyrrelser kan være risikofaktorer for suicidal atferd, mener forskerne bak studien.

– Søvnforstyrrelser som insomni og mareritt øker sannsynligheten for at en er våken på et tidspunkt da en er mest sårbar for suicidale tanker. Funnene våre forklarer hvorfor søvnforstyrrelser alltid går igjen som en risikofaktor i undersøkelser om selvmordsidealisering og suicidal atferd, sier lederen for forskergruppen, professor Michael Perlis, PhD, til Medscape Medical News.

Funnene til forskerne fra The Penn Behavioral Sleep Medicine Program ved Universitetet i Pennsylvania ble presentert ved konferansen SLEEP tidligere i måneden:

– Enda viktigere er det at studien vår antyder at tiltak rettet mot søvnforstyrrelser og mareritt kan redusere risikoen for suicidal atferd, understreker professor Perlis.

– Da vi analyserte data om selvmord i løpet av ett døgn, og tok med hvor mange i befolkningen som hadde sannsynlighet for å være våkne, fant vi at gjennomførte selvmord har langt større sannsynlighet for å skje om natta – i motsetning til den utbredte oppfatningen om at selvmord skjer på dag- eller kveldstid, forteller han.

Forfatterne analyserte data fra to ulike arkiver – fra det amerikanske, nasjonale rapporteringssystemet for brå og voldsom død, som oppga tidspunkt for dødsfallene, og fra en undersøkelse om amerikaneres tidsbruk, som oppga antall våketimer for befolkningen. 35 332 selvmord ble inkludert i analysen.

Analysen viste at den gjennomsnittlige forekomsten av selvmord per time var på ti prosent etter midnatt, med en topp på 16 prosent i timene mellom 02.00 og 11.59. Når forskerne undersøkte sekstimers blokker med tid, fant de at forekomsten av selvmord mellom midnatt og 05.59 om morgenen var 3,6 ganger høyere enn forventet.

– Det er på mange måter innlysende at selvmord forekommer oftere om natta. Delvis på grunn av fraværet av sosial kontroll og støtte fra andre mennesker, fortvilelsen over å ikke få sove, og lettere tilgang til alkohol, andre rusmidler og våpen. Delvis også på grunn av at det å være våken midt på natta, når en biologisk sett er forberedt på å sove, kan være en risikofaktor i seg selv – noe som kan bety at vi alle er særlig sårbare for katastrofetenkning og lav impulskontroll på denne tiden av døgnet, forklarer forskeren.

Professor Perlis mener funnene antyder at cirkadiske faktorer kan bidra til suicidalitet, og at dette kan forklare hvorfor søvnløshet også er en risikofaktor for suicidale tanker og atferd.

Les omtalen i Medscape her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

16. juni 2014 0

Disse personlighetstrekkene påvirker søvnvansker ved skiftarbeid (Sykepleien.no)

Skiftarbeid kan gi søvnforstyrrelser. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Liten grad av robusthet og lav toleranse for å være trett predikerer søvnproblemer hos sykepleiere som jobber skift.

Disse funnene er nylig publisert av forskere ved Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer. Hensikten med studien var å undersøke om personlighetsfaktorer hos sykepleierne predikerte søvnproblemer hos dem som jobbet i vaktturnus.

Et utvalg på 6000 sykepleiere som arbeidet i minimum 50 prosent stilling ble trukket tilfeldig ut fra medlemsregisteret til Norsk Sykepleierforbund. For å sørge for variasjon i arbeidserfaringen deres ble personene stratifiserte i fem grupper etter ulik lengde siden avsluttet sykepleierutdanning. Vinteren 2008/2009 fikk personene tilsendt forespørsel om å delta i studien og spørreskjemaet som ble brukt til datainnsamling. 38 prosent (2048) valgte å besvare spørreskjemaene. To år senere ble nye skjemaer sendt ut. Da besvarte 1533 (74,9 prosent) av dem som også svarte i 2008/2009. Data fra de 700 som arbeidet i tredelt turnus og som hadde deltatt begge gangene, utgjorde datamaterialet i denne studien.

Søvnproblemer ble målt ved hjelp av Bergen shift work sleep questionnaire (BSWSQ). Skjemaet kartlegger søvnløshet og søvnighet/tretthet ved arbeid ulike tider på døgnet (dag, kveld og natt) og på hviledager. I tillegg ble det kartlagt i hvilken grad deltakerne opplevede seg mest våkne om morgenen eller om kvelden, grad av generell hardførhet, i hvilken grad de var fleksible med hensyn til å sove ulike tider på døgnet og grad av toleranse for å være sliten.

Deltakerne som var mest våkne om morgenen rapporterte mindre søvnproblemer når de jobbet dagskift enn dem som var meste våkene om kvelden ved toårsoppfølgingen. Om man var mest våken om morgenen eller om kvelden var ikke relatert til søvnproblemer ved kvelds- eller nattskift. Mer robuste personer hadde mindre søvnproblemer ved alle skift, mens de som var mer fleksible med hensyn til å sove på ulike tider på døgnet rapporterte mindre søvnproblemer ved kveld og nattskift.

Les mer her: Personlighet og søvnproblemer ved skiftarbeid

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

19. mai 2014 0

Bokanmeldelse: Godt om søvn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Av J Grønli

Boken er rettet mot helsepersonell med interesse for søvn, og som diagnostiserer og behandler søvnsykdommer.

Redaktør Poul Jennum er overlege ved Dansk Center for Søvnmedicin på Glostrup Hospital og professor i nevrofysiologi ved Københavns Universitet. Søvnmedisin inkluderer mange ulike disipliner, og Jennum har invitert kapittelforfattere knyttet til forskjellige sykehus, spesialiserte sentre og universitetsmiljøer i Danmark og innen forskjellige interesseområder.

Til sammen er det 25 kapitler. Boken fungerer ypperlig som en håndbok om søvn. Kapitlene kan leses uavhengig av hverandre, har passe antall referanser og ender i en oppsummerende faktaboks. Bruken av medisinsk terminologi er beskjeden, og det forutsettes ikke spesiell bakgrunnskunnskap om søvn. Det er flere gode og praktiske tabeller og illustrasjoner. De fleste kapitlene er meget godt oppdaterte, gir praktiske råd om diagnostikk og behandling og er fornøyelige å lese.

Bidragsyterne begynner med en beskrivelse av normal søvn, metoder for bestemmelse av søvn og våkenhet og hjernens regulering av søvn. Døgnrytmeforstyrrelser beskriver de lett i kapitlet om biologien ved døgnrytmer, men det burde fått et eget kapittel. Kunnskap om og behandling av døgnrytmeforstyrrelser med lys og/eller melatonin er etterspurt av helsepersonell. Spesielt viktig er kunnskap om pasientens egen døgnrytme før start av behandling, noe som mangler. Hovedkategoriene av søvnsykdommer beskrives ellers godt.

Boken har en del skrivefeil og små mangler. En noe mer nøyaktig presisering og bruk av referanser kunne gjort den mer komplett. For eksempel mangler bruk av pulsoksymetri som supplerende polygrafisk mål til søvnregistrering. Kliniske verktøyer som ofte brukes, kunne vært grundigere gjennomgått og viet et eget kapittel. Eksempler er søvndagbok og instruksjon for bruk av denne, og hvilken informasjon rapporten etter en søvnregistrering vil gi. Råd om klinisk informasjon om søvnighet burde også inneholde informasjon om høneblunder (antall og varighet), om pasienten har samme søvnmønster i helgene, bruk av sovemedisin og koffeinholdige drikker.

Disse innvendingene til tross, dette er en bok som mange vil ha nytte av. Søvn er biologisk helt nødvendig. Mangel på søvn eller søvnforstyrrelser fører til svekket dagtidsfunksjon, mentale og fysiske endringer. Mangel på søvn eller søvnforstyrrelser fører til svekket dagtidsfunksjon, mentale og fysiske endringer. Søvnmedisin er et ungt fagfelt, og mange ulike disipliner er involvert i håndteringen av pasientene. Området er i betydelig utvikling. Forfatterne har med denne utgivelsen lyktes i å spre oppdatert kunnskap og forståelse av hvor viktig det er med god søvn for god helse.

Les hele anmeldelsen her

22. april 2014 0

«Usynlig» risiko for psykisk sykdom blant ungdommer (Dagens Medisin)

Mye stillesitting og lite søvn kan knyttes til uro og depresjon hos unge. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Ungdommer med høy mediebruk, lite søvn og lite fysisk aktivitet utgjør en «usynlig» risikogruppe som har høy forekomst av psykiatriske symptomer, viser ny studie.

12 000 tenåringer i 11 europeiske land har deltatt i studien, som ønsket å kartlegge hvilke ungdommer som var i risikogruppen for psykisk sykdom.

Under analysen av resultatene ble ungdommene delt inn i tre risikogrupper. Ungdommer som fikk høy poengsum på mange typer risikoatferd kom i høyrisikogruppen, dette utgjorde 13 prosent av ungdommene. Lavrisikogruppen (58 prosent) besto av ungdommer med svært lav forekomst av risikoatferd.

Lite søvn et faresignal

Men forskerne fant også en tredje risikogruppe, som har en «usynlig risiko». Dette var ungdommer med høy mediebruk, stillesittende livsstil og lite søvn. Denne typen oppførsel blir ikke så lett lagt merke til av voksne, og forbindes ikke nødvendigvis med psykisk sykdom.

Men disse ungdommene hadde like stor forekomst av selvmordstanker, uro og depresjon som høyrisikogruppen, ifølge en pressemelding fra Karolinska Institutet.

30% av ungdommene

– Nesten 30 prosent av tenåringene havnet i «usynlig risiko»-gruppen, som hadde et høyt nivå av psykopatologiske symptomer. Mens høyrisikogruppen lettere kan identifiseres gjennom risikoatferd som alkohol- og narkotikamisbruk, vet foreldre og lærere trolig ikke at ungdommene i den usynlige gruppen har problemer, sier førsteforfatter Vladimir Carli ved Karolinska Institutet i pressemeldingen.

Les mer her: «Usynlig» risiko for psykisk sykdom blant ungdommer

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

24. februar 2014 1

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori