Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Søvnforstyrrelser

Vil bruke kronobiologi mot psykiske lidelser (ROP.no)

Ill.foto: OSTILL, iStockphoto
Søvnvansker er vanlig hos personer med psykiske lidelser. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Forskere foreslår at tiltak rettet mot menneskers «indre klokke» – kronobiologi – kan forebygge og behandle psykiske lidelser. Tiltakene er aktuelle blant annet ved bipolar lidelse og schizofreni.

Kronobiologi er studiet av indre biologiske klokker hos alle levende organismer, på alle nivåer – fra sykluser i celler, til menstruasjonssyklus og livssykluser. Disse syklusene er kjent som biologiske rytmer, og en av de viktigste er døgnrytmen og søvnsyklus.

Siden 60-tallet har kronobiologien i stadig større grad blitt knyttet til psykiatri. På verdensbasis pågår det mye internasjonal forskning omkring kronobiologi og psykisk sykdom.

Kronobiologi og psykiatri

Forskergruppen ved Centre for Chronobiology i Basel, med Prof. Dr. Christian Cajocheni spissen, har så langt i år publisert åtte studier om ulike aspekter ved søvn og psykisk helse. Senteret er særlig opptatt av effekten av kronoterapi ved blant annet affektive lidelser.

Kronoterapeutiske tiltak kan være lysterapi eller manipulering av søvnmønster og døgnrytme.

Forskeren Anna Wirz-Justice mener i en artikkel at kronobiologi og kronoterapi er kommet så langt at kunnskapen bør tas inn i psykiatrisk praksis:

– Kronoterapeutiske tiltak har stort potensiale ved behandlingen av affektive lidelser, men tas lite i bruk. Den oppsamlede kunnskapen om effekten av lysterapi støtter en bredere bruk av kronoterapeutiske tiltak i psykiatrisk praksis, hevder hun.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

A-mennesker kan bli B-mennesker – og omvendt (Folkehelseinstituttet)

 Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
SOSIALT JETLAG: Det er mange som opplever det som belastende å være B-menneske i et samfunn som er tilrettelagt for A-mennesker. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Er du «B-menneske» og trodde du alltid ville ha problemer med å stå opp om morgenen? Da tok du kanskje feil. Ny forskning ved Folkehelseinstituttet viser at egenskapen «A-menneske» eller «B-menneske» kan endre seg over tid. Stikkord er alkohol, tobakk, barn og dagslys.

Rundt 40 % av befolkningen karakteriserer seg som enten A-mennesker eller B-mennesker (omtrent like mange av hver), mens 60 % mener de er et sted midt i mellom. A-mennesker foretrekker å stå opp tidlig om morgenen og gå til sengs tidlig på kvelden, mens B-mennesker foretrekker å stå opp relativt sent på morgenen og holde seg våkne sent på kvelden.

A-menneske/B-menneske er et relativt stabilt personlighetstrekk som ser ut til å henge tett sammen med vår indre «biologiske klokke». B-mennesker skiller for eksempel ut hormonet melatonin (natthormonet) på et senere tidspunkt om kvelden enn A-mennesker. Om en er A-menneske eller B-menneske er et resultat både av genetiske og miljømessige faktorer.

I denne studien undersøkte forskerne om livs- og arbeidssituasjon, symptomer på angst/depresjon, og livsstilsvaner som røyking, koffein- og alkoholbruk kunne forutsi endringer i personlighetstrekket A-menneske/B-menneske over tid.

Dagslys har mye å si for døgnrytmen

Resultatene viser at:

  • Høyere stillingsprosent fører til at en blir mer A-menneske over tid
  • Det å få barn (eller at barn flytter inn) fører til at en blir mer A-menneske over tid
  • Nattarbeid fører til at en blir mer B-menneske over tid
  • Det å begynne å røyke fører til at en blir mer B-menneske over tid
  • Høyere alkoholforbruk fører til at en blir mer B-menneske over tid
  • Angst og depresjon medførte ingen endringer i A- eller B-preferanse
  • Koffeinbruk medførte ingen endringer i A- eller B- preferanse

Les mer her: A- og B-mennesker kan endre seg

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Søvnmangel øker kaloriinntaket (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: heydenkaye, iStockphoto
Mange spiser mer når de er trøtte. Ill.foto: heydenkaye, iStockphoto

Søvnmangel gir økt forbrenning, men energiinntaket øker mer enn forbrenningen. Dette funnet kan forklare assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme.

I et nøye kontrollert laboratorieforsøk har forskere kartlagt mulige mekanismer bak assosiasjonen mellom søvnmangel og fedme. Etter en tilpasningsperiode på tre døgn i laboratoriet, med anledning til å sove inntil ni timer om natten, fikk halvparten av deltakerne begrenset søvnvarigheten til fem timer per natt i fem døgn, mens resten fortsatte med inntil ni timers søvn. Deretter skiftet gruppene søvnregime.

Søvnmangel økte energiforbruket, men kaloriinntaket økte enda mer, til tross for at blodkonsentrasjonene av leptin, ghrelin og peptid YY snarere burde ha ført til lavere matinntak. Andre mediatorer som kan ha stimulert appetitten, som tyroksin, CCK, GLP 1 og oreksin/hypokretin, ble ikke analysert. Det ekstra matinntaket besto først og fremst av fritt tilgjengelig snacks.

– Kortere søvnlengde øker energiforbruket, men i denne undersøkelsen øker altså energiinntaket mer enn forbruket, sier professor emeritus Per A. Brodal, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

– Økningen i kaloriinntaket vil medføre betydelig vektøkning over tid. Studien kan ikke si noe om årsaken til denne økningen, men forfatterne mener at psykologiske mekanismer mest sannsynlig overstyrer den hormonelle reguleringen.

Les mer her: Søvnmangel øker kaloriinntaket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her er de norske retningslinjene for narkolepsi (Helsedirektoratet.no)

Ill.foto: surabky, iStockphoto
Antall tilfeller av narkolepsi hos barn økte med vaksinasjonen mot svineinfluensa i 2009. Ill.foto: surabky, iStockphoto

For å sikre lik diagnostisering og behandling av narkolepsi, er det nå utarbeidet Retningslinjer for utredning og behandling av narkolepsi hos barn og unge.

Retningslinjene er utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, og finansiert av Helsedirektoratet.

Narkolepsi er en nevrologisk søvnsykdom som først og fremst kjennetegnes av sterk søvnighet og søvnanfall om dagen. I tillegg sees hos noen kortvarige anfall med tap av muskelspenning ved følelsesmessige påvirkninger.

Narkolepsi hos barn har tidligere vært ansett som en sjeldenhet. I tilknytning til vaksinasjonen mot svineinfluensa i 2009 inntraff det en økning i antall tilfeller av narkolepsi hos barn. De spesielle diagnostiske og behandlingsmessige utfordringene som narkolepsi kan medføre hos barn og unge, gjør at det er behov for standardiserte faglige retningslinjer.

Det finnes i dag ingen helbredende behandling av narkolepsi. Behandlingen tar sikte på å dempe symptomene og gi best mulig livskvalitet og psykososial tilpasning gjennom både medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak.

Les mer her: Retningslinjer for narkolepsi

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Unge sliter med kroniske søvnvansker (Folkehelseinstituttet)

Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.
Ungdom sover mindre enn det som er anbefalt på hverdager. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.

Mange ungdommer har kroniske søvnvansker, og det gjelder flere jenter enn gutter, viser ny forskning. – Dette er bekymringsfullt for vi vet at det kan påvirke skoleprestasjoner og psykisk helse, sier Børge Sivertsen ved Folkehelseinstituttet.

Mellom 14 og 24 prosent av ungdommene i den aktuelle studien hadde kroniske søvnvansker (insomni), avhengig av hvor strenge diagnosedefinisjoner som ble brukt.

Å ha insomni betyr å ha innsovningsvansker av lengre varighet, flere dager i uken og oppleve trøtthet dagen etter.

Funn fra studien

Studien viser at:

  • Unge mellom 16 og 19 år har et gjennomsnittlig søvnunderskudd på to timer på hverdager.
  • Det er store forskjeller i ungdommenes søvnvaner på helg og hverdager. De fleste forskyver leggetidspunkt og sover to timer lenger i helgen sammenlignet med ukedager.
  • Ungdom har lang innsovningstid. De fleste bruker mer enn en halvtime og mange over en time.
  • Mens jentene sliter mer med søvnløshet, utmerker guttene seg med kortere søvntid enn jentene.
  • Mellom 14 og 24 prosent av ungdommene i studien hadde insomni.

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Universitetet i Bergen og Folkehelseinstituttet. Dataene utgår fra en stor undersøkelse av alle ungdommer i alderen 16-18 år i Hordaland, i regi av RKBU.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Slipper å søke om melatonin (Dagens Medisin)

Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto
Brukes ved søvnvansker: Melatonin selges som kosttilskudd i mange land, men er i de fleste europeiske land, inkludert Norge, klassifisert som et legemiddel. Ill.foto: Spanishalex, iStockphoto

Leger slipper heretter å søke Legemiddelverket om godkjenningsfritak for melatonin, som brukes ved søvnforstyrrelser. Den nye ordningen skal lette utleveringen fra apotek.

Legemiddelverket arbeider med en endring av legemiddelforskriften § 2-5, slik at det ikke lenger skal være nødvendig å søke om godkjenningsfritak for produkter som melatonin, DHEA, VSL#3 og vitamin D.

Forskrift på trappene

I påvente av forskriftsendringen tillater Legemiddelverket inntil videre at disse produktene utleveres fra apotek uten forhåndsgodkjenning.

Utlevering fra apotek skal heretter skje på samme måten som for notifiserte legemidler, opplyser Legemiddelverket på sine nettsider.

Næringsmidler i utlandet

Stadig flere leger forskriver melatonin og andre produkter som regnes som legemidler i Norge, men som omsettes som næringsmidler i eksportlandet.

Praksisen har vært at legene må søke om godkjenningsfritak for slike produkter, og at Legemiddelverket må godkjenne søknadene før apotekene kan utlevere produktene. Dette har forsinket utleveringen av produktene, ifølge Legemiddelverket.

Les mer her: Slipper å søke om melatonin

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Placebo får deg til å sove (Sykepleien.no)

Ill.foto: Squaredpixels, iStockphoto
Vi trenger søvn for å holde oss friske. Ill.foto: Squaredpixels, iStockphoto

En studie publisert i British Medical Journal (BMJ), viser at mye av årsaken til at sovepiller fungerer, er placeboeffekten.

Amerikanske forskere har undersøkt effekten av såkalte z-hypnotika, og knyttet dette til placeboeffekten.

Funnene viser ut at sovemedisinene som ble undersøkt, fikk folk til å sovne raskere, men sammenlignet med placebopiller var forskjellene små.

Sovemedisin

Blant de spesifikke sovemidlene (hypnotika) som ble undersøkt finnes det to hovedgrupper:

– Benzodiazepinliknende preparater (z-hypnotika slik som Imovane, Zopiklone, Stilnoct)
– Benzodiazepiner (slik som Apodorm, Mogadon, Rohypnol)

Fordeler og ulemper

Forskerne mener at fordelen med å ta sovemedisin må veies opp mot risikoen for bivirkninger og avhengighet.

I metaanalysen inngår 13 kvalitetsstudier.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Krever lavere sovemedisin-dose (Dagens Medisin)

Bruken av zolpidem i Norge har økt de siste årene. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto
Bruken av zolpidem har økt i Norge de siste årene. Ill.foto: OSTILL, iStockphoto

Amerikanske FDA mener at anbefalt dose for sovemiddelet zolpidem er for høy, særlig for kvinner.

Food and Drug Administration (FDA) i USA viser til nye data som avdekker en høy risiko for at sovemedisinen zolpidem dagen etter bruk påvirker dagligaktiviteter som krever at man er våken og skjerpet.

Blodanalyser har vist at årsaken til kan være for høy dosering. Kvinner ser ut til å være spesielt utsatt, fordi de har langsommere metabolisering (nedbrytning) av stoffet enn menn.

Legemiddelet brukes av nesten 57.000 personer i Norge.

Bør velge laveste dose

Nå krever FDA at anbefalt dose for kvinner skal være 5 mg for kvinner, og ikke 5 og 10 mg som i dag.

FDA oppfordrer også leger til å vurdere å forskrive 5 mg for menn, selv om 10 mg også er anbefalt dose. Samtidig er legemiddelmyndigheten klar på at pasienter som har fått forskrevet 10 mg av lege, ikke skal bytte før de har snakket med legen sin.

Les mer her: Krever lavere sovemedisin-dose

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑