Nettstedet Snakkomrus viser i praksis hvordan man kan gjennomføre vanskelige samtaler.
Det er vanskelig for barn å fortelle om vonde ting til fremmede. Men med enkle teknikker kan helsepersonell både komme igang med samtalen og gjennomføre den.
Videoene og e-læringskurset nedenfor kan hjelpe deg med å lære teknikkene. Ofte handler det om å bryte isen og vise at du lytter. Like viktig er det å opprette og beholde tillit.
Snakk med meg! er en veileder og film om det å snakke med barn. Veilederen er spesielt laget for ansatte i barnevernet, men både veilederen og filmen egner seg for alle som skal snakke med barn i jobben sin. Filmen lastes ned før den spilles av.
Barn som pårørende er et e-læringsprogram som handler om barn som pårørende. En vennlig fortellerstemme beretter om Line som har en mor med psykiske problemer.
Snakk om rus er et nettsted der helsepersonell kan lære hvordan de kan snakke med ungdom og voksne om rusproblemer. Filmene har ekspertkommentarer til viktige punkter i samtalene.
Helseinformasjon er lettere å forstå på morsmålet. Ill.foto: adl21, iStockphoto
God pasientinformasjon for fremmedspråklige i Norge kan være vanskelig å finne. Det er også krevende å lage og vedlikeholde slik informasjon fordi den norske fagekspertisen ofte mangler språkkunnskaper til å skrive og kvalitetssjekke slik informasjon.
Det finnes imidlertid en del informasjon tilgjengelig på offisielle norske nettsteder. Helsenorge, Mighealth og Helsebiblioteket er trolig de viktigste kildene her i landet.
Helsenorge.no har pasientbrosjyrer på arabisk, engelsk, somalisk, tamilsk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Temaene for brosjyrene varierer, men psykiske problemer, barn, svangerskapsdiabetes, vitamin D og rettigheter går igjen. For engelsk- eller spansktalende pasienter vil antakelig Medline Plus ha den beste tjenesten.
Mighealth har en god oversikt over brosjyrer om seksuell helse. De har også en stor oversikt over brosjyrer om diverse temaer. Der finner du blant annet brosjyrer om psykiske lidelser, vold mot kvinner, rus, småbarn og arbeidslivshelse.
Helsebiblioteket har en oversikt over språkverktøy for fremmedspråklige. Noen er kvalitetssjekket, men begrensede som for eksempel Språkpermen. Andre er svært omfattende, men har ikke noe offisielt godkjentstempel som Wikipedia eller Google Translate. Wikipedia har artikler om de fleste temaer, og de er alltid lenket opp til artikler på andre språk.
Depresjon er i ferd med å bli den ledende sykdom i den vestlige delen av verden. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om stemningslidelser. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la de understøtte muntlig informasjon til pasienter.
Stemningslidelser er psykiske lidelser som depresjon, bipolar lidelse og dystymi, blant annet. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning.
Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.
Hos Helsebiblioteket finner du disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:
Du finner også god informasjon om depresjon og bipolar lidelse hos Wikipedia. Helsebiblioteket har bidratt til disse artiklene. Pasienter vil også kunne ha nytte av Blue Pages, et nettsted som gir informasjon om depresjon til legfolk. Tjenesten er utviklet i Australia, men tilrettelagt for norske forhold av Universitetet i Tromsø. Sykehuset Innlandet har laget en brosjyre om behandling av bipolar lidelse.
Karen Glistrup: Snakk om angst og depresjon …med barn og voksne i alle aldre.
Av M Hafting
Forfatteren avslutter forordet med at «Ideen bak denne boken er å bidra til nye samtaler mellom barn og voksne om tanker og følelser, om psykiske lidelser, om glede og smerte og om det gode liv mellom mennesker».
Hun er opptatt av å bryte ned tabuene og fortielsene som fortsatt eksisterer rundt psykiske vansker som angst og depresjon, slik at barn får kjennskap til dette feltet. Dette er relevant kunnskap for alle barn fordi de kan ha venner som er berørt, og de kan oppleve psykisk sykdom selv eller i familien. Mange foreldre, ansatte i barnehage, SFO og på skolen – og ofte også helsepersonell som helsesøstre og fastleger – synes det er vanskelig å snakke med barn om disse temaene.
På vel 50 sider tar Karen Glistrup opp emner som angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), alkohol og stoff. I tillegg behandles emner av mer mentalhygienisk karakter, som hvordan det kan kjennes for barn når foreldre krangler eller når mor eller far har psykisk sykdom, hva barn kan gjøre for å holde seg sunne i kropp og sjel, og hva slags hjelp som finnes når psykisk sykdom oppstår.
Boken er lagt opp slik at målgruppen er både barn og voksne – fysisk ved at hver side er delt i en barnedel og en voksendel som behandler samme tema. Forfatteren oppfordrer til at boken skal ligge fremme slik at barn kan bla i den og lese. Jeg tviler på at den egner seg som bok for barn alene uten at voksne leser sammen med dem. Jeg tenker at dette først og fremst er en nyttig bok for voksne som skal snakke med barn. Barnedelen gir ord og vendinger som er tilpasset barn, og voksendelen gir nyttig bakgrunnskunnskap.
Diskriminering og fordommer kommer i tillegg til folks psykiske lidelser. Ill.foto: profeta, iStockphoto
En ny systematisk oversikt fra Cochrane Library viser at massemediekampanjer kan redusere fordommer mot mennesker med psykiske problemer, men effekten på diskriminering er usikker.
Av Therese Dalsbø
Forskerne ønsket å finne ut om kampanjer i massemedia kan redusere stigma mot mennesker med psykiske helseproblemer. Med stigma menes diskriminering – å behandle personer urettferdig på grunn av deres sykdom eller diagnose – og fordommer – negative holdninger og følelser overfor enkelte grupper med en sykdom eller diagnose. Personer med psykiske problemer opplever ofte stigma.
Massemedia brukes for å kommunisere med mange personer uten å bruke ansikt-til-ansikt kontakt. Eksempler på massemediekampanjer kan være informasjon i aviser, plakater, brosjyrer, DVD, TV, radio, kino og Internett. Slike kampanjer kan være dyre, så det er viktig å finne ut om bruk av massemediekampanjer kan redusere stigma.
Forskerne søkte etter studier om effekten av slike kampanjer, og de fant 22 studier som omfattet 4490 personer. Fem av disse studiene hadde data om diskriminering og 19 hadde data om fordommer. Forskerne fant ut at massemediekampanjer kan redusere fordommer mot personer som har psykiske problemer. Men de fant ingen sikker effekt på diskriminering, verken positiv eller negativ.
Legemiddelverket har fått beskjed om at produsenten ønsker å beholde Trilafon dekanoat på det norske markedet. Den planlagte avregistreringen er dermed avlyst.
Det ble i juni 2012 varslet om planlagt avregistrering av Trilafon dekanoat til injeksjon. Avregistreringen ville skje i 2. kvartal 2013. Dette vil altså ikke skje.
På bakgrunn av den tidligere usikre leveringssituasjonen anbefalte Legemiddelverket overgang til andre depotpreparater. I tillegg ble nedenstående utleveringsordning iverksatt. I tilfelle legen vurderer at pasienten fortsatt skal bruke Trilafon dekanoat kan norske apotek inntil videre kan levere ut perfenazin depotinjeksjon i utenlandske pakninger. Det er ikke nødvendig å søke om spesielt godkjenningsfritak.
Råd til leger
Overgang til andre depotpreparater bør vurderes.
Det kan ta noe tid før apotekene får inn utenlandske pakninger – legen bør eventuelt rådføre seg med apoteket.
Råd til pasienter
Vær nøye med å følge rådene fra lege og apotek.
Råd til apotek
Apotek som leverer ut utenlandske pakninger uten norsk pakningsvedlegg må være nøye med å informere kundene om hvorfor det utleveres en utenlandsk pakning.
Apotekene bør kopiere et norsk pakningsvedlegg for Trilafon dekanoat og gi det til kunden.
Apoteket bør skrive at det er byttet legemiddel på apoteketiketten.
iMindfulness kan minne deg om når du skal meditere.
Mobil-apper for oppmerksomt nærvær (mindfulness) var en stund kun tilgjengelige på engelsk, men den siste tiden har to apper blitt tilgjengelige på norsk.
Psykolog Ole Christer Finset Lund har lansert appen iMindfulness på norsk. Den finnes både for iPhone og Android-telefoner, og koster 14 kroner. iMindfulness er resultatet av et samarbeid med den danske psykologen Jeppe Budde og det danske firmaet iDeal Development. Øvelsene presenteres med en rolig, norsk mannsstemme. Bakgrunnsbildet er holdt i gråsjatteringer og viser ringer i sand. Denne appen har innebygd funksjonalitet for påminnelser. Når du er inne iMindfulness, kan du kjøpe flere tilleggsmoduler, som kroppsscanning og mindful walking.
Den andre appen som nå er tilgjengelig på norsk, er Mindfulness-appen NOR. Den hevder å være den mest populære helse-appen i Skandinavia, med over 200 000 nedlastinger. Mindfulness-appen koster også 14 kroner og er tilgjengelig for iPhone og Android. Øvelsene presenteres av en behagelig kvinnestemme. Bakgrunnsbildet er i blåtoner. I denne appen er både påminnelser og kroppsscanning inkludert.
Mindfulness er “oppmerksomt nærvær i øyeblikket” og har røtter i buddhistisk meditasjon. Teknikken blir stadig mer brukt i behandling av psykiske lidelser. Når mindfulness blir brukt i helsevesenet, er det løsrevet fra religion, slik at teknikken kan brukes på alle. I en systematisk oversikt fra the Campbell Collaboration ble mindfulness funnet å ha en moderat effekt på personer med milde til moderate psykiske problemer.
Det finnes etter hvert et ganske stort antall mobil-apper som tilbyr opplæring i mindfulness-teknikker. PsykNytt har tidligere beskrevet en engelskspråklig app, Mindfulness Meditation fra Mental Workout. Den er laget av forfatteren av Meditation for Dummies, Stephen Bodian. Denne appen koster 14 kr og er tilgjengelig for Android og iPhone.
De appene som vi har sett på, likner hverandre ganske mye på overflaten. Vi har ikke gjort noen dyptgående testing.
Alle mindfulness-appenehar meditasjonsprogrammer for noen få minutter, cirka et kvarter og rundt en halvtime. To av dem har innebygget funksjonalitet for påminnelser. Når du starter miniprogrammet, kommer et avslappende bilde til syne, og du får høre en rolig, behagelig, men overtalende stemme som forteller deg, for eksempel (hentet fra Mindfulness Meditation):
– Sitt avslappet rett opp og motstå fristelsen til å lene deg mot noe eller sovne. Lukk øynene og fold hendene komfortabelt i fanget og bli bevisst på kroppens kontakt med stolen. Vær oppmerksom på at du er her, i dette øyeblikket, tilstede og oppmerksom. Vend oppmerksomheten din mot pusten, hvordan luften kommer inn i, og forlater, kroppen. Legg merke til brystkassen som hever og senker seg. Legg merke til følelsen i neseborene når du puster inn og ut. La følelser komme og gå…
Slik fortsetter det i noen minutter, til stemmen ber deg forlate meditasjonstilstanden og komme tilbake til vanlig bevissthet.
PsykNytt har valgt disse appene som illustrerende eksempler og garanterer ikke for den faglige kvaliteten.
Brosjyrer om barn og psykisk helse finner du gjennom Helsebiblioteket. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om barns psykiske helse.
Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.
Hos Helsebiblioteket finner du blant annet brosjyrer om:
Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine. Nettstedet Mighealth.net har en oversikt over oversatt pasientinformasjon om en rekke forskjellige lidelser. De har også generelle brosjyrer om hvordan det er å ha barn i Norge. Foreldre vil finne informasjon om psykisk helsehjelp for barn og unge.
Barneombudet har en spørsmål- og svartjeneste som heter Klar melding. Barn og ungdom under 18 år kan sende inn hva de har på hjertet og få svar fra fagfolk. Det finnes også en samleside for nødtelefoner for barn og ungdom.
