Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Pasientinformasjon

Demonstrerer samvalg i praksis

Ill.foto: track5, iStockphoto
Samvalgsverktøy hjelper pasient og behandler  til å ta avgjørelser sammen. Ill.foto: track5, iStockphoto

Bond University i Australia har lagt ut legen France Légerés offentlige foredrag om samvalg (shared decision-making). Du kan se foredraget her

Samvalg er det norske ordet for shared decision-making – en kommunikasjonsform der pasient og helsepersonell sammen kommer fram til hva som er det beste valget. I en slik beslutningsprosess veier pasientens verdier og mål tungt, sammen med kunnskap om alternativene en skal ta stilling til. Modellen står i kontrast til det gamle lege-pasientforholdet, der legen anbefaler pasienten hva som er best behandling, basert på kunnskap og uten direkte å tematisere hva som er viktigst for pasienten.

I psykiatri fins en rekke problemstillinger der samvalg er viktig. Valg av langtidsbehandling er ett eksempel. Bruk av medisiner eller ikke er en vanlig problemstilling. Du finner en oversikt over hvilke temaer som egner seg særlig godt for samvalg her. Typisk for alle problemstillingene er at det ikke fins én behandling som er best for alle. I stedet er det snakk om et valg mellom alternativer som har ulike fordeler og ulemper, og der pasientens vurdering av fordelene og ulempene er avgjørende.

I den aktuelle videoen får legen inn en liten gutt i følge med moren sin. Moren mistenker at sønnen har mellomørebetennelse og vil gjerne at han skal få antibiotika. Legen forklarer at antibiotika får 80 prosent av pasientene til å føle seg bedre etter tre dager, men at hele 70 prosent av pasientene føler seg bedre uten medisin etter tre dager. Antibiotika hjelper altså én av ti pasienter med mellomørebetennelse. Samtidig har antibiotika en del potensielle bivirkninger. Legen forklarer at et av problemene med medisinsk kunnskap er at den beskriver en statistisk virkelighet og ikke den enkelte pasienten. Etter å ha gått gjennom de statistiske faktaene, tar moren avgjørelsen i samråd med legen.

Légére ville bygge på forskning for å få til samvalg i praksis. Hovedpunktene i forelesningen hennes var:

  • Hva er delt beslutningstaking?
  • Hva er beslutningsstøtteverktøy og hvordan er de forskjellige fra vanlig pasientinformasjon?
  • Hva er vanlige misforståelser og hva er viktige forskningsfunn om delt beslutningstaking?
  • Hvordan kan man implementere delt beslutningstaking (samvalg)?

Légaré gikk i foredraget gjennom de enkelte trinnene i samvalg og illustrerte med videoopptak av lege og pasient sammen. I foredraget beskrev hun disse trinnene:

  • Definer problemet
  • Presenter valgene
  • Diskuter potensiell nytte/risiko
  • Identifiser pasientens preferanser
  • Utforsk pasientens muligheter
  • Presenter anbefalinger
  • Sjekk om anbefalingene har blitt forstått
  • Ta eller utsett avgjørelsen, og bestem oppfølging

Légaré gikk gjennom egenskaper ved samvalgsverktøy («patient decision aids») og hvor effektive de kan være. Hun henviste til en Cochrane-oversikt fra 2013 (Stacey et al.)

Se hele foredraget

 

Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom (Sykepleien.no)

Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
En psykiatrisk institusjon kan også være et sted for læring. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Bakgrunn: Få studier har undersøkt pasienter og personalets opplevelse av behandlingsmiljøet på psykiatriske institusjoner ut fra et læringsperspektiv. Kunnskap om personlig læring gjennom terapi er spesielt viktig i en tid der det i økende grad blir satt spørsmålstegn ved nytten av institusjonsopphold.

Hensikt: Å undersøke pasienters og ansattes erfaringer og opplevelser med å være deltakende i sin egen læringsprosess i fellesskap med andre, og hvordan de ansatte og den omliggende kultur, kontekst og stedet bidrar til å fremme eller hindre at læring skjer.

Materiale og metode: I den første institusjonen ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 15 pasienter med ikke-psykotiske lidelser før og etter utskrivelse. Den andre institusjonen var en lukket sengeavdeling ved et distriktspsykiatrisk senter for pasienter med dobbeltdiagnoser. Her ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 20 pasienter og 24 ansatte. Ni av de ansatte ble også intervjuet en gang til etter et år. Studien har et kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design med en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming, og har sin teoretiske forankring i Illeris 2012 sin læringsmodell. Denne modellen ser læring som situert og vektlegger en sosiokulturell forståelse.

Resultater: Resultatene fra de fire artiklene er sammenfattet og drøftet i fem hovedtemaer; Omverden helende omgivelser, læringsklima som drivkraftsdimensjon, innsikt og mestring gjennom kunnskap og erfaringer, kollaborativ læring samspill, og spenninger i læringsklima barrierer mot læring.

Konklusjon: Stedsfenomenologien gir en utvidet forståelse av hvordan det er å være innlagt på en psykiatrisk institusjon. Læringsklima er en nøkkelfaktor for hvordan gode relasjoner og læringsprosesser kommer til uttrykk både hos de profesjonelle og pasienter i behandlingsmiljøet. Anvendelse av en enhetlig behandlingsmodell, som kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet, bidrar til målrettet og systematisk arbeid, og styrker det sosiokulturelle læringsmiljøet.

Les mer: Den psykiatriske institusjon som et sted for læring i tid og rom (Sykepleien.no).

Beslutningsstøtte øker pasienters kunnskap om behandlingsvalg (Sykepleien.no)

Ill.foto: kupicoo, iStockphoto
Involvering av pasienter øker pasientenes forståelse. Ill.foto: kupicoo, iStockphoto

Beslutningsstøtte til pasienter fremmer kunnskap og klargjør pasientens personlige verdier.

Slik støtte reduserer konflikt om behandlingsvalg og øker pasientens forståelse av de ulike behandlingsvalgene. Å inkludere pasienter og å gi dem en mer aktiv rolle forbedrer forståelsen av mulige risikoer ved behandlingen. Slik konkluderer forfatterne i en nylig oppdatert systematisk oversikt.

I en rekke situasjoner står pasienter overfor behandlingsvalg hvor «best» behandlingsform ikke nødvendigvis er åpenbar. Det finnes mange screeningsverktøy og behandlingsformer i helsetjenesten som har usikkert kunnskapsgrunnlag. Det finnes også gode behandlingsformer, som øker risiko for at pasienten opplever skader eller bivirkninger. Andre behandlingsformer kan være usikre i den forstand at få av dem som behandles oppnår en positiv effekt. I tillegg til vanlig rådgivning, finnes en rekke verktøy for helsepersonell som kalles beslutningsstøtte og som er ment å hjelpe pasienten i å delta i beslutningen om valg av behandlingsform eller screening. Med beslutningsstøtte menes en prosess der pasient og helsepersonell går gjennom beslutningen som må fattes i fellesskap. De går gjennom kunnskapsbasert informasjon om helsetilstanden og fordeler og ulemper ved de ulike behandlingsvalg. Valg om behandling fattes ut fra pasientens verdier og preferanser.

Les mer: Beslutningsstøtte øker pasienters kunnskap om behandlingsvalg – Sykepleien.no.

Depresjon: En stor, svart hund?

I had a black dog...
I had a black dog… (klikk på bildet, så får du se videoen)

 

God pasientinformasjon forklarer vanskelige ting på en lettfattelig måte. Samtidig bør den unngå å skremme folk.

Den engelskspråklige animasjonen om den store, sorte hunden forsøker å få til dette. Fortellerstemmen starter med «Jeg hadde en svart hund. Navnet hans var Depresjon…»Animasjonen tar fem minutter å se og illustrerer depresjon på en ny måte, både for behandlere og pasienter.

På Helsebibliotekets sider om depresjon har vi lenket til den beste pasientinformasjonen om depresjon hos voksne og barn, bipolar lidelse, samt fødselsdepresjon.

Der finner du blant annet pasientbrosjyrer fra BMJ Best Practice oversatt og tilpasset til norske forhold. Du finner også lenker til gjennomarbeidede Wikipedia-artikler og behandlingsprogrammet Moodgym. På siden ser du lenke til Folkehelseinstituttets faktaark om depresjon som inneholder interessant statistikk. Vi har også lagt ut en lenke til Helsefilms videoer om depresjon.

Vet du om nyttig pasientinformasjon som vi har utelatt, er vi takknemlige for tips.

Aktuelle lenker:

Den store, sorte hunden

Depresjon og mani (pasientinformasjon hos Helsebiblioteket)

 

«Samvalg» lansert som nytt norsk begrep (Kunnskapssenteret)

Samvalg eller shared decision-making innebærer at lege og pasient sammen bruker best tilgjengelig kunnskap for å bestemme pasientforløpet videre. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto

Simone Kienlin fortalte sin historie som kreftpasient, og fastslo at hun vil ha et ord med i laget om behandlingsbeslutninger som angår henne. Hun var en av foredragsholderne under et arrangement i Kunnskapssenteret om samvalg – et nytt uttrykk for brukerinvolvering.

Samvalg – shared decision-making – var temaet for den første kunnskapslunsjen i senteres ti-årige historie.

Samvalg tar kun et par minutter ekstra, ifølge Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna.

– Å involvere pasienter i beslutninger krever motivasjon, kompetanse og verktøy, men ikke mye tid, skriver han i sin blogg om dette på dagensmedisin.no dagen etter seminaret.

Vil bli samvalgsveileder

Temaet ble også belyst av allmennpraksis-professor og Cochrane-direktør Adrian Edwards ved Cardiff University og av Helsebibliotekets Øystein Eiring.

Ikke bare fastslo Kienlin at hun vil ha et ord med i laget om behandlingsbeslutninger som angår henne selv, hun er også villig til å hjelpe andre.

– Jeg håper å bli den første samvalgsveilederen i landet, konkluderte hun optimistisk.

Velger sammen

Simone Kienlin er brukerrepresentant i Helse Sør-Øst – og sykepleier. Sammen med Edwards, Eiring og aktive deltakere utdypet de ulike sider ved det i Norge nye uttrykket «samvalg» – eller «shared decision-making» som det omtales som internasjonalt.

I den ene ytterligheten bestemmer legen pasientens behandling, i den andre er beslutningen ene og alene pasientens – og midt imellom finner vi «samvalg», der pasient og lege sammen kommer frem til en god beslutning.

Deltakerne, som kom fra blant annet sykehus, helseforvaltningen, Kreftforeningen og Kunnskapssenteret, fikk en innføring i området gjennom blant annet eksempler fra teori og praksis. Flere stilte begrunnede spørsmål, og fikk fyldige svar i retur.

Les mer her: Pasient vil ha et ord med i laget

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Her finner du pasientbrosjyrer om personlighetsforstyrrelser

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos, som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill.foto: Artsiom, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon fra pålitelige kilder. Nedenfor finner du lenker til god pasientinformasjon om personlighetsforstyrrelser.

Pasientbrosjyrer kan være til stor nytte for pasienter og deres pårørende, men det er viktig at informasjonen er korrekt og ikke skaper unødig engstelse hos pasienter og pårørende. Helsedirektoratets pasientportal Helsenorge er generelt en god kilde for pasientinformasjon, men det finnes også andre troverdige kilder.

Du finner god pasientinformasjon om personlighetsforstyrrelser på disse stedene:

Det finnes flere typer personlighetsforstyrrelser, og Wikipedia-artikkelen om temaet gir en grei oversikt over de forskjellige typene.

Aktuelle lenker:

Helsenorge.no

Helsebiblioteket (liste over gode kilder)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

Brukerstyrte plasser kan gi kortere liggetid og mindre tvang

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Brukermedvirkning kan være økonomisk lønnsomt. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Brukerstyrte plasser i psykiatrien er et prioritert tiltak for Regjeringen. Hva vil brukerstyrte plasser si i praksis, og hvor viktig er brukermedvirkning i psykisk helsearbeid?

Brukerstyrte plasser innebærer at pasientene selv kan legge seg inn. Etter at brukeren har undertegnet en avtale med sykehus/DPS, kan pasientene legge seg inn uten å gå veien om primærlegen.

Brukerstyrte plasser for folk som er godt kjent av psykisk helsevern, har blitt testet ut ved Jæren DPS. To av de elleve sengeplassene på en post for rehabilitering av pasienter med schizofreni ble gjort om til kriseplasser som kunne disponeres av pasientene. Alle kunne legge seg inn for opptil fem dager av gangen, og det måtte gå minst 14 dager mellom hvert opphold.

Kortere liggetid og mindre tvang

Innleggelsesmønsteret ble endret ved at innleggelsene ble hyppigere, men den totale liggetiden ble redusert med en tredel.  Samlet liggetid for tvangsinnleggelser ble redusert til halvparten. I tillegg til fordelene for brukerne, kan det derfor også være god økonomi i brukerstyrte plasser. Utprøvingen er nærmere beskrevet i Tidsskrift for den norske legeforening.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har hatt et prosjekt de har kalt Brukerstyrte innleggelser – makten skifter eier.

Også ved UNN har de positive erfaringer med å la brukerne bestemme selv over en del av sengeplassene. 2 av enhetens 14 senger ble øremerket til brukerstyrte innleggelser slik at pasienter med avtale kunne legge seg inn selv, i kjente omgivelser. Dette ga forutsigbarhet og trygghet.

Trygghetsfølelsen brukerne fikk ved å ha tilgang til disse sengene så ut til å redusere behovet for sengene. UNN vant NFKH-prisen for arbeidet med brukerstyrte plasser. Prosjektet er nærmere beskrevet i en lysbilde-presentasjon.

Også i Oslo finnes det brukerstyrte plasser. Ved Josefinesgate DPS er seks av døgnplassene er forbeholdt avlastning, kriser eller brukerstyrte plasser. I Lier er én sengeplass brukerstyrt.

Krever medisinfritt tilbud

Pasientorganisasjonen Hvite ørn krevde i 2011 minst ett medisinfritt akuttilbud med brukerstyrte plasser. For dem var det viktig å få et trygt sted å være der man ikke behøvde være redd for tvangsmedisinering eller slitsomme overtalelsessamtaler om antipsykotika. Et av argumentene var at mange lar være å oppsøke hjelp når de blir psykotiske fordi de ikke ønsker tvangsmedisinering.

Det er ikke lett å finne forskning om brukerstyrte plasser, men Dina Benedicte Bøckman, student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skrev i 2010 en oppgave med tittel Hvordan er brukerstyrte plasser i døgnenheter ved distriktspsykiatriske sentre med på å fremme brukermedvirkning.

Det er også gjort noe forskning på avtaler mellom behandlere og pasienter om behovet for hjelp. I Italia har forskere undersøkt slike avtalers effekt i primærhelsetjenesten, og disse avtalene ga bedre resultater av behandlingen.

Aktuelle lenker:

Regjeringen ber helsevesenet prioritere brukerstyrte plasser, rusbehandling og mindre tvang Artikkel i PsykNytt

NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Patient participation Wikipedia

Brukerstyrte kriseinnleggelser ved alvorlig psykisk lidelse Artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening

 

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

Redd for skade på barna etter samlivsbrudd? Bruk samværsavtale!

Barn kan ta skade av stadig krangling. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto.

Klare avtaler vil ofte være en hjelp etter samlivsbrudd. I denne artikkelen finner du lenker til kunnskap om emnet, og samværsavtaler til fri bruk.

Det er en fordel for barn at foreldrene ikke ligger i stadig konflikt, og at de har kontakt med begge foreldrene. Alle barn har rett til to foreldre, og det er begge foreldrenes ansvar at denne retten oppfylles. Barn kan skades av konflikter mellom foreldrene, og Folkehelseinstituttet utgav i fjor kunnskapsoversikten Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt. Rapporten er basert på en systematisk gjennomgang av effektstudier og oppsummerer resultater fra studier av de fire vanligste metodene for å dempe foreldrekonflikt: Foreldrekurs etter skilsmisse (skilsmissekurs), mekling, samlivskurs og parterapi. En måte å dempe konflikten på er klare avtaler mellom foreldrene, ifølge denne oversikten.

Når man skal sette opp en avtale, kan det være greit å ha et mønster å gå ut fra, både for at man skal få med det viktigste, og for at ikke en av partene skal føle at den andre parten har utformet avtalen. Familievernkontoret i Søndre Vestfold og familevernkontoret i Grenland har lagt ut skjemaer for samværsavtaler. Det finnes også et privat nettsted, www.samværsavtalen.no. Flere advokatfirmaer har også lagt ut forslag til samværsavtaler på nettet. Du kan finne disse ved å google ordet samværsavtale.

En samværsavtale vil typisk inneholde

  • Barnets faste bosted
  • Samvær ukedager, helger, ferier, fridager, fødselsdager
  • Henting og bringing av barnet
  • Reiseutgifter
  • Hva skal skje når foreldre eller barn blir syke?

Aktuelle lenker:

Barneloven kap. 6

Lover og regler (Helsebiblioteket)

www.samværsavtalen.no

Avtaler hos Familevernkontoret i Grenland

Avtaler hos Familievernkontoret i Søndre Vestfold

Intervensjoner for å dempe foreldrekonflikt (Folkehelseinstituttet)

Barns erfaringer med konfliktfylte samlivsbrudd (Psykologtidsskriftet)

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑