Eit smart pedagogisk trekk er samandraget i kvart kapittel som gir ei god oppsummering.
Professor emeritus Erik Falkum stiller ambisiøse spørsmål: Kva var, er og vil psykiatri bli? Han angir ikkje målgruppa, men eg vil tilrå ein viss forkunnskap og erfaring i faget.
Anmeldt av Jeanette Bjørke
Språket er forståeleg, men innhaldet kan vere teoritungt og vanskeleg tilgjengeleg. Eit smart pedagogisk trekk er samandraget i kvart kapittel som gir ei god oppsummering. Det er nokre få illustrasjonar, men det kunne gjerne vore fleire.
I forordet står det at kvart kapittel kan lesast kvar for seg. Men hovudstyrken til boka er nettopp heilskapen og det overordna blikket. Oppstykka lesing er difor ikkje å anbefale.
Boka begynner med eit historisk tilbakeblikk på filosofi og samfunnsutvikling, som legg grunnlaget for dei andre ti kapitla. Forfattaren er innom store tema som forståinga av mental helse, diagnosar, den biopsykososiale forklaringsmodellen, makt, psykoterapi og livsmestring. Det refererast til oppdatert forsking innan til dømes genetikk, og forfattaren syner ei imponerande oversikt over eit variert fag.
En mental lidelse er karakterisert av signifikant forstyrrelse i individets tenkning, emosjonsregulering eller adferd, ifølge diagnosesystemene. Ill.foto: Colourbox.
To aktuelle debatter vitner om forvirring rundt begrepet psykiske lidelser, mener Sigmund Karterud. I dette essayet forsøker han å bidra til klargjøring.
Sigmund Karterud
Høsten 2023 ble offentligheten rammet av to debatter som vitnet om forvirring om begrepet psykiske lidelser. Først rykket styret i Norsk psykiatrisk forening ut og forsikret befolkningen om at psykiske «sykdommer» var på linje med andre kroppslige sykdommer, og at man derfor ikke hadde noe å skamme seg over når man tok piller mot dem (Lien et al., 2023). Altså ingen grunn til «pilleskam». Dernest hevdet forskere på data fra studentenes helse- og trivselsundersøkelser (Shot) at en tredjedel av norske studenter til enhver tid har en psykisk lidelse, og at rundt 50 % har hatt en slik lidelse siste år (Sivertsen et al., 2023). Disse oppsiktsvekkende påstandene fra psykiater- og forskerhold gjør det nødvendig med en ny drøftelse av hva psykiske lidelser er.
Definisjonen
Den offisielle definisjonen av psykisk lidelse finner vi i internasjonale diagnosesystemer. I de senere årene er det gjort betydelige anstrengelser for å harmonisere ICD- og DSM-systemene. I ICD-11 (WHO, 2023) og DSM-5 er definisjonene så å si identiske. DSM-5-definisjonen (APA, 2013) går slik: «En mental lidelse er et syndrom karakterisert av klinisk signifikant forstyrrelse i individets tenkning, emosjonsregulering eller adferd som reflekterer en dysfunksjon i de psykologiske, biologiske, eller utviklingsmessige prosessene som ligger til grunn for (underlying) mental fungering.»
Definisjonen er deskriptiv. Den sier noe om hva som karakteriserer psykiske lidelser. Den sier ingenting om årsaker, men har en vag formulering om at lidelsene reflekterer en dysfunksjon i prosesser. I definisjonene av hver enkelt psykisk lidelse er det heller ikke snakk om årsakssammenhenger. I stedet formuleres det sett av deskriptive kriterier som karakteriserer hver enkelt lidelse. Det dreier seg om å føle seg trist, nedstemt, håpløs, etc., i en viss mengde og over et visst tidsrom.
Psykiske lidelser er pragmatiske kategorier. Vi har dem fordi vi har nytte av dem. Det er uomtvistelig slik at folk kan bli deprimerte, angstfylte eller psykotiske. Vi trenger kategorier for dette som kan rettlede oss med hensyn til behandling, rettigheter og ansvarsforhold. Kategoriene kan gi rett til behandling, uføretrygd eller straffefritak.
At diagnostiske kategorier skal være nyttige, er et ukontroversielt standpunkt. Mer omstridt er i hvilken grad de forskjellige kategoriene refererer til noe substansielt. Handler det bare om sosiale konstruksjoner? Eller er det en blanding av substansielle fenomener og sosiale konstruksjoner?
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene for spiseforstyrrelser her.
Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Ill.foto: Colourbox.
RELIS har fått spørsmål om det finnes anbefalinger om valg av antidepressiva hos pasienter med long-covid-symptomer og depresjon. Kan fluvoksamin kan være spesielt fordelaktig i denne situasjonen?
Flere publikasjoner diskuterer mulige mekanismer for utvikling av depresjon ved long-covid, men årsakene er ikke fastslått. Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Det er generelt SSRI som omtales og det diskuteres om det er forskjeller på virkestoffene som kan ha betydning.
Evidens for valg av antidepressiva ved long-covid
Vi finner lite konkrete anbefalinger om hvilket antidepressivt middel som bør velges ved langvarig depresjon etter gjennomgått covid-infeksjon. Behandlingsanbefalingene i BMJ Best Practice for komplikasjoner etter covid-infeksjon kommenterer at det mangler evidens for farmakologisk behandling.
Retningslinjene fra WHO kommenterer at enkelte psykofarmaka kan forlenge QT-tiden og være problematiske hos pasienter med symptomer etter covid-infeksjon når det gjelder sedasjon, kardiovaskulær og respiratorisk funksjon, immunologiske forstyrrelser eller koagulasjonsforstyrrelser. Her anbefales i første rekke psykologisk støttebehandling, trening hvis mulig, og andre ikke-medikamentelle tiltak, men det står videre at antidepressiva (her nevnes amitriptylin og fluoksetin) kan vurderes ved depresjon etter en helhetsvurdering. Medikamentvalg er ikke kommentert nærmere.
Behandlingsanbefalingene i UpToDate kommenterer ikke valg av spesifikke antidepressiva i avsnittet om komplikasjoner etter covid-infeksjon, men viser videre til anbefalingene for angst, depresjon og PTSD. For PTSD og alvorlig depresjon foreslås primært et SSRI (her nevnes sertralin og citalopram/escitalopram), alternativt et SNRI eller et atypisk antidepressivt middel. Bivirkningsprofil, spesifikke symptomer, komorbiditet, øvrige medikamenter med mer må tas med i vurderingen ved valg av behandling. Valg av spesifikke virkestoffer ut fra antatt patofysiologi ved long-covid er ikke diskutert.
Polyanna-syndromet går også under betegnelsen «Positivity Bias». Ill.foto: Colourbox.
Kan psykologer bli så opptatt av de gode sidene ved mennesket at det kan være skadelig?
Maia Mack
I en tid med store utfordringer knyttet til krig, vold og overgrep kan moderne psykologi oppleves å mangle tilstrekkelige begreper for å kunne forstå og romme det mørke og ubehagelige i menneskene.
Må vi heller se til andre fagdisipliner for å finne språket som gir oss mulighet til å prøve å forstå eller holde ut de grusomhetene som skjer omkring oss? Psykiater Bogdan Latecki har uttrykt at han heller velger å se til filosofien. Han opplever at moderne psykologi er rammet av en form for «Pollyanna-syndrom».
Malign optimisme
Pollyanna er navnet på en roman fra 1913 skrevet av Eleanor H. Porter. Romanen handler om en liten pike som gjennom sin optimisme og ukuelige tro på andre menneskers gode hensikter får menneskene rundt seg til å tine opp. En slik tankegang omtales i dag ofte som Pollyanna-prinsippet eller Positivity Bias.
Pollyanna-syndromet beskrives som en form for benekting og en manglende evne til å forholde seg til virkeligheten. Professor i psykologi Sam Vaknin opererer med det beslektede begrepet malign optimisme.
Dette beskrives som en form for Pollyanna-forsvar av mennesker som har blitt ofre for narsissister og psykopater, og som innebærer et urealistisk, men også skadelig håp om endring eller bedring hos den andre.
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.
Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.
Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til mer enn 30 av dem. Her er lenken til samtlige søvntester.
En rekke undertemaer er dekket:
Søvnvansker hos barn og unge
Døgnrytme
Insomni (søvnløshet)
Parasomnier (mareritt og annet)
Søvnighet
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.
Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.
Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.
Se alle skåringsverktøy for schizofreni og psykose her.
Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.
BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.
CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.
HONOS– Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.
AUDITAlcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.
I media ble det hevdet nylig at en tredjedel av norske studenter hadde en psykisk sykdom. Ill.foto: Colourbox.
Det er viktig at de få som har alvorlig psykiatrisk sykdom får den hjelpen de trenger raskt. Da kan ikke tjenestene være oversvømmet av mennesker med lettere lidelser og vanlige livsproblemer.
Lars Lien, Solveig Klæbo Reitan
VI RISIKERER Å SKAPE en generasjon av ungdom som tror at de har dårlig psykisk helse gjennom stadige undersøkelser og overskrifter i media. Mange terapeuter står klare for å utnytte muligheten for å tilby behandling og bidra til «psykliggjøring» av livet. Vi anerkjenner at mange unge studenter sliter, men mener at mye kan ivaretas gjennom gode samtaler og egenmestring. Spesialistressursene må allokeres til de som faktisk er syke.
Hvert 4. år gjennomfører Folkehelseinstituttet på oppdrag fra studentsamskipnader Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHOT-undersøkelsen). Data fra den siste undersøkelsen gjennomført i 2022 er nå publisert og det er slått stort opp i ulike medier overskrifter om at «1 av 3 studenter melder at de har en psykisk lidelse» og det kreves at «regjeringen må ta studenters psykiske helse på alvor» og man melder at «dette er en varslet krise».
Dette høres dramatisk ut – om man ikke ser bak tallene – hva det egentlig dreier seg om og setter det i en sammenheng. Det er ikke uventet at noen studenter har psykiske lidelser da disse i stor grad rammer unge voksne, den gruppa studentene tilhører. Folkehelseinstituttet skriver at mellom 1/6 og 1/4 av befolkningen oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. En forekomst på 1/3 blant studenter er da ikke uventet.
SPØRRESKJEMA. At mennesker rapporterer psykiske plager i en spørreundersøkelse er imidlertid ikke synonymt med at de har en psykiatrisk sykdom, og i alle fall ikke en alvorlig og behandlingstrengende psykiatrisk sykdom. Spørreskjema om psykiske plager er et nyttig hjelpemiddel for å kunne sammenligne store grupper av mennesker i forskningsprosjekter – på gruppenivå. De samme spørreskjemaene brukes ofte som «huskelister» i klinisk arbeid med enkeltpasienter både når man skal finne ut hva pasienten lider av («stille en diagnose») og i arbeidet med å følge med på om pasienten blir bedre over tid. Skjemaene kan imidlertid aldri alene lede til en diagnose på en enkeltpasient.
